Elias Fiigenschou var sønn av sadelmaker Hans Fiigenschou som flyttet fra Bregenz i Østerrike desember 1599 til København etter invitasjon fra kong Christian IV. Elias er født mellom 1595 og 1599 og han døde i 1660. I norsk kunsthistorie er han kjent som den mest betydningsfulle representant for Nederland inspirert barokk malerkunst. Under danske tiden ble norsk språk og kunst sett på som lite pent. Maleren Elias Fiigenschou ble ikke nevnt i danske tiden.

Sogneprest Jens Christensen Bloch og hustru Maren Hansdatter Blix, prestefolk på Hamarøy da blidet ble malt, antagelig i slutten av 1630-årene. Nå i Hassel kirke i Vesterålen.
Kilde:
Hans Nerhus: NORGES ELDSTE LANDSKAPSMALERI og mesteren Elias Fiigenschoug. Side 63

Sokneprest Thomas Uro med familie i Ulvik kirke. Kilde:
Hans Nerhus: NORGES ELDSTE LANDSKAPSMALERI og mesteren Elias Fiigenschoug. Side 59

Halsøy kloster Norges eldste landskapsmaleri malt av Elias Figenschow.

Ingen trodde at en norsk maler kunne laget så fine malerier. Det var antikvar Bendixen som først oppdaget signaturen på alter tavlen i Ølve kirke i Sunnhordland. Han antok signaturen skrev seg fra flamsk italiener Enrico Fiamingo. Dette ble publisert i 1895, etterpå dukket det stadig opp nye kunst verk med de karakteristiske initialene.
1916 ble «Halsnøy Kloster» –  det berømte landskap maleriet fra kunstnerens hånd – oppdaget i Skokloster slotts samlinger utenfor Stockholm. Omtrent samtidig fant Joh. E. Brodal i et kirkebok notat fra 1716 – over en av malerens etterkommere at navnet av A. E. Eriksen var feil lest. Det skulle være Fiigenschoug. Siden har maleren blitt kalt Fiigenschoug i norsk kunsthistorie.
I København ble faren Hans Fügenschuh også kalt Fiigenschouf / Fiigenschow i gamle dokumenter. Men han ble ikke kalt Fiigenschoug.

Feilen er ikke rettet. Blant kunstmalere og i leksikon blir maleren fortsatt feilaktig kalt Elias Fiigenschoug.