Hodne

 

bauta
JO VEDLO HODNE 1718 BANEMANN ÅT KARL-XII

En desembernatt (11.12) i 1718 ble Karl XII skutt i en løpegrav utenfor Fredriksten festning i Fredrikshald (Halden). Den skjebnesvangre kulen satte et ettertrykkelig punktum for heltekongens liv og Sveriges storhetstid. De karlolinske krigere som hadde streifet over Europas slagmarker marsjerte ut av historien og en ny tid opprant.  Men i karolinernes missnøyde rekker murret spørsmålet som har satt grå hår i hode på historikerne: Var den skjebnesvangre kulen som snudde opp ned på historien norsk eller svensk?

106 vestlendinger var utvalgt til å forsvare Fredriksten festning, blant disse var 15 fra kompaniet som Jon Jonson Hodne tilhørte. Det er ikke funnet navnelister og skriftlige bevis for at Jon var blant de utvalgte. Men Jon selv har bekreftet det, og det er lite sannsynlig at han har løyet om det. Han har selv hevdet at han drepte Karl XII, ingen har greid å bevise at dette kan utelukkes. Det er også mulig han ble drept av en granat kardeskule fra Overberget. Hvem som drepte Karl XII får vi nok aldri vite, men kulen kom trolig fra norsk side. Det er useriøst av NRK å latterliggjøre vestlendingene som kjempet i fremste rekke.
Det finnes ikke navnelister som viser hvor den enkelte soldat ble plassert. Det er mulig han ble plassert ved Overberget. Det ligger nærmere skyttergravene, og passer godt med at Jon så kongen og greide å treffe. Dette er ikke bevist men heller ikke motbevist. Jon kunne neppe se om det var kongen eller en annen person, men senere fikk han vite hvordan kongen døde, og da kan han ha blitt redd for at han hadde drept kongen.

Jon Jonson Hodne ble kalt Jo på Vedlo, trolig fordi han bodde på Vedlo, en voll (flate) et lite stykke fra sjøen. Det er funnet rester etter et lite hus der som kan ha vært hans. Han livnærte seg trolig av jakt, fiske og fikk i 1720 bygsel på 18 mrk. sm. 1/4 får på Brekko bruk nr. 4 på Hodne.
Ifølge min mor Mathilde Hodne var Jo Hodne på Fredriksten festning i 1718, om kvelden hadde han vakt på brystvernet på den siden som vendte mot de svenske løpegravene. Jo så kongen kikke over kanten på en løpegrav, han siktet og skjøt kongen som falt.
Jo var redd for å bli straffet hvis han fortalte at han hadde drept kongen, derfor sa han ikke noe før lenge etter at han kom hjem. Ifølge min mor var han på båttur med en nabo og ble overrasket av et voldsomt uvær. Han trodde sin siste time var kommet, og ville bekjenne for naboen at han hadde drept kongen. Siden kan denne naboen ha fortalt dette til andre. På dødsleiet skal Jo på Vedlo igjen ha fortalt at han hadde drept kongen. Ikke mindre enn 12 mann skal ha stått rundt sengen og hørt beretningen.
I 1926 reiste et nystiftet ungdomslag en bautastein til minne om Jo Hodne Karl XII’s banemann og de andre vestlendingene som forsvarte Fredriksten festning.

Det er skrevet mange bøker om Karl XII’s død, men det meste er feil på grunn av unøyaktig grunnlagsmateriale. F. eks. bygger det meste på usikre kart over løpegravene. Noen hevder at hullet i kongens hode er for stort til å komme fra et vanlig norsk håndvåpen, men Jo Hodne hadde med eget våpen og kan ha brukt egne hjemmelagde kuler. Det er også mulig at han brukte et våpen tatt fra svenskene tidligere (se nedenfor).
Jo på Vedlo hadde plikt til å holde en lang bøsse med stort løp. (les om legdeordningen og Christian Vs lov av 1687 nedenfor). Det er ingen grunn til å tvile på at han hadde med seg dette våpenet og at han var vant til å bruke det. Det er mulig at han brukte hjemmelagde kuler. Noen hevder at hullet på inngangssiden er større enn på utgangssiden fordi han brukte filthatt, andre hevder han ikke hadde hatt.
Carl XII’s plassering og kulehullet tyder på at skuddet kom fra festningen. Fra festningen ble det kastet ut brennende bekkranser og lyskuler for å lyse opp området der løpegravene ble anlagt. De ville neppe lyse opp et område 200m unna. Det tyder på at avstanden til løpegravene var kortere enn 200m som flere hevder. Hver natt ble det skutt mange svensker som arbeidet med å lage løpegravene, det tyder på at det ikke var helt mørkt.
Alt dette styrker teorien om at Karl XII kan ha blitt drept av en kule fra en norske soldat på hovedfestningen eller Overberget.

KONKLUSJON: 
Påstanden at Jo på Vedlo ikke kan være Karl XII’s banemann mangler bevis.
Men det er mulig at Jo på Vedlo var Karl XII’s banemann, selv om heller ikke det er bevist.

Jo på Vedlo og de andre vestlendingene som kjempet tappert for fedrelandet i 1718 fortjener en bautastein. Deres innsats stanset en okkupasjon av landet. Der er useriøst av NRK å latterliggjøre deres innsats.

Det er lett å spå at sagnet om Jo på Vedlo, Karl XII’s banemann, fortsatt kommer til å bli fortalt til nye generasjoner, og at Karl XII’s død fortsatt kommer til å bli omtalt både skriftlig og muntlig.

Bergensposten nr. 2, september 2007, 10. årgang.Yngve Nedrebø: «Banemann åt Karl XII»:
I «Kongens Tjenste» (1996), ser vi at Joen Joensen Myching først står som soldat i 87. legd i Nordhordlenske 1. reservekompani. Han skulle ha møtt under kompletteringen i juni 1713, men var «desertert». Kanskje hadde han en god grunn, for de fant han og etter at Erik Hansen Dahle på liknende vis var borte da han skulle skrives ut til tjeneste fra 17. legd i november 1713, ble Joen Joensen tatt inn i hans sted.

Min kommentar: Det ser ut til at Joen hadde en god grunn til ikke å møte.
Under den «store  nordiske krig» ble norske soldater utplassert nær grensen mot Sverige fra og med 1709. Det var dødsstraff for desertering i krigstid.. Hvis Jo på Vedlo virkelig hadde desertert i 1713 så hadde han blitt strengt straffet, trolig henrettet. Men jeg kan ikke se at han fikk noen straff, han fikk fortsette som soldat samme år. Han kan derfor ikke ha dessertert, han må ha hatt en god grunn for ikke å møte.

KONKLUSJON:
Det er ikke ført bevis for at Jo på Vedlo var dessertør. Og det var useriøst av NRK i et underholdningsprogram å hevde at han var dessertør. Han og de andre vestlendingene kjempet for landet i fremste rekke.

Peder Hofmands udgifne bøxelseddel til Haldor Ivers/øn Hodne paa ½ løb Smør og ½ faar udi Hodne og leilendingens derpaa gifne revers til ejeren begge af dato Sandvigen den 16 Februarij 1720.
Ditoes …………………………………..
Ditoes udgifne bøxelbrev til Joen Jonsøn Hodne paa 18 merker Smør og ¼ faar udi Hodne og leilendingens derhos fulte revers af dato Sandvigen d/en 17 Aprilis 1720.

Eksempel på at det var tatt våpen fra svenskene:
Under Karl XII sitt felttog mot Norge i 1716.
Den svenske styrke i Moss var forholdsvis liten, 300 mann, et detachement av Bohuslens dragoner under kommando av Major Ludvig von Thesmar, samt en del av  Dalslands innrullerte bønder. De skulle beskytte et magasin opprettet i byen samt en del syke og sårede.
Fra den norske kaptein Hans Otto Steens rapport etter at Depechementet var tatt ved et kupp:
«26. mars 1716 kl. 07.00 om morgenen kom kommandant og Major Thesmar med sine officerer og ba om pardon og overgav  seg som krigsfanger, overleverte meg (Hans Otto Steen) deres korder, og underofficerer med deres menige nedla deres gevær, hvilket jeg straks bemektiget med tilstrekkelig vakt.»

23.april 1716 startet det andre av to blodige slag om Moss. Svenskene tapte og mistet i løpet av de to slagene over tusen mann, de fleste tatt som fanger. Det var i Norge manko på våpen og utstyr, det er derfor lite sansynlig at alle våpen ble dumpet i sjøen.

Jo på Vedlo var Soldat og hadde eget våpen:
Hærordningen av 1628 baserte seg på utskriving av mannskaper fra bygdene: Fire gårder hadde ansvaret for å holde én soldat med kost og utstyr, og ordningen ble av den grunn gjerne kalt en legdshær; fire gårder utgjorde en legd.
Kilde:
https://snl.no/H%C3%A6rens_historie

Kong Christian den Fjerdes Norske Lovbog af 1604.
Om vaaben huer bör at eye, cap. XI, side 32:
Hver odelsbonde, eller leilending, som boer paa en fuld redsels gaard: hand skal haffue en lang bösse, met fyerlaas for, oc nödtörftig krud og lod, en teszack, oc en öxe.
Den leilending, som sidder paa en halff redsels gaard, skal haffue en lang bösse, oc en tesack.
………..
Hver strandsidder, som haffuer god formue, skal haffue en lang
bösse, met tilbehöring, oc en teszack.
………..

Kong Christian den Femtes Norske lov af 15. April 1687, side 546-
Om Vaaben som hver bör at eje og om Ved-Varder, 1. Art.:
Hver Bonde, som boer paa Gaard, skal have en dygtig lang Bösse med stort Löb. og nödtörftig Krud og Lod, og en god Kaarde og en Øxe;
Untagen de, som sidde paa Fierdelings-Gaarde, eller öde Gaarde, hvilke om de ikke have Bösse, skulde holde en god halvpik, eller Spyd med Jernskinner paa og en god Kaarde.
Strandsiddere, som kunde det formaa, skulle have saa som de Bönder, der sidder paa Gaarde; …….

Translate »