Hodne

 

bauta
JO VEDLO HODNE 1718 BANEMANN ÅT KARL-XII

En desembernatt i 1718 ble Karl XII. skutt i en løpegrav utenfor Fredriksten festning ved Fredrikshald (Halden). Den skjebnesvangre kulen satte et ettertrykkelig punktum for heltekongens liv og Sveriges storhetstid. De karlolinske krigere som hadde streifet over Europas slagmarker marsjerte ut av historien og en ny tid opprant.  Men i karolinernes missnøyde rekker murret spørsmålet som har satt grå hår i hode på historikerne: Var den skjebnesvangre kulen som snudde opp ned på historien norsk eller svensk?


Jon Jonson Hodne bodde på Hodne, Myking i Lindås utenfor Bergen. Han ble kalt Jo på Vedlo, trolig fordi han bodde på Vedlo, en voll (flate) nede ved sjøen, han livnærte seg trolig av jakt, fiske og fra 1720 av et lite gårdsbruk (se note 1 nedenfor).
Ifølge et sagn var Jo Vedlo på Fredriksten festning i 1718, om kvelden hadde han vakt på brystvernet på den siden som vendte mot de svenske løpegravene. Månen kom fram og Jo så en svensk offiser som kikket over kanten på en løpegrav, han siktet og skjøt personen som falt. Siden fikk han høre at kongen var skutt og var overbevist om at det var han som hadde drept kongen. Jo Hodne var redd for å bli straffet hvis han fortalte at han hadde drept kongen, derfor sa han ikke noe før lenge etter at han kom hjem.
I 1928 reiste et nystiftet ungdomslag en bautastein til minne om Jo Hodne Karl XII’s banemann. Men var det virkelig Jo Hodne som drepte Karl XII. og stoppet svenskekongens krigføring?

Det er skrevet mange bøker om Karl XII.’s død, men det meste bygger på unøyaktig grunnlagsmateriale, f. eks. usikre kart over løpegravene.
106 nordmenn på festningen sto mot ca. 40000 svensker. Jo på Vedlo var trolig blant de 106 som var uttatt til forsvaret av festningen. Hullet i kongens hode er for stort til å komme fra et vanlig norsk håndvåpen, men Jo Hodne kan ha hatt med eget våpen og egen ammunisjon. Det er også mulig at han brukte et våpen tatt fra svenskene tidligere (se note 2 nedenfor).
Fra festningen ble det kastet ut brennende bekkranser og lyskuler for å lyse opp området der løpegraver ble anlagt. Det tyder på at avstanden til løpegravene var mye kortere enn 200m som flere hevder, bekkranser og lyskuler ville neppe lyse opp et område 200m unna. Hver natt ble det skutt mange svensker som arbeidet med å lage løpegravene, det tyder på at det ikke var helt mørkt og at avstanden var mindre enn 200m.
KONKLUSJON:
1. P
åstanden «Jo Hodne var ikke Karl XII.’s banemann» mangler bevis.
2. Selv om det er mulig han drepte Karl XII. så er nok det umulig å bevise.

Bergensposten nr. 2, september 2007, 10. årgang.Yngve Nedrebø: «Banemann åt Karl XII»:
I «Kongens Tjenste» (1996), ser vi at Joen Joensen Myching først står som soldat i 87. legd i Nordhordlenske 1. reservekompani. Han skulle ha møtt under kompletteringen i juni 1713, men var «desertert». Kanskje hadde han en god grunn, for de fant han og etter at Erik Hansen Dahle på liknende vis var borte da han skulle skrives ut til tjeneste fra 17. legd i november 1713, ble Joen Joensen tatt inn i hans sted. Joen var med kompaniet helt fram til omorganiseringen i 1719, da han ble plassert i 36. legd i det nye Mellem-Nordhordlenske kompani. Han stod i dette kompaniet til det returnerte hjem 30. september 1719. Da ble Joen dimitteert, og så seg om etter et gårdsbruk. Joen fant et ledig på Hodne.
Da Joen Joensen ble hentet til Nordhordlenske 1. reservekompani lå det i Østfold, og der hadde det vært siden 1711. Da svenskene innvaderte høsten 1718 var det kompanisjefen for dette kompaniet, kaptein Frans Butler, som 17. november 1718 fikk ansvaret for styrken på Fredriksten under den svenske beleiringen. Fra norsk side har en nok regnet med at faren var stor for at den norske styrken på Fredriksten ville bli utslettet, og styrken på 106 mann ble satt sammen av kontingenten fra ni ulike kompani i Bergenhusiske regiment:
14 fra Faste Nordhordlenske,
12 fra Faste Sunnfjordske,
12 fra Faste Sunnhordlenske,
13 fra Faste Indre Sognske,
14 fra Faste Nordre Sunnhordlenske,
13 fra Faste Nordfjordske,
15 fra Butlers eget Nordhordlenske 1. res. komp.,
8 fra Nordre Sunnfjordke 1. res. komp.,
5 fra Nordre Sunnmørske 1. res. komp.
Det er ikke funnet lister med navn på disse soldatene, men bortsett fra en avgang på to mann mellom 3. og 11. desember 1718, synes hele kompaniet å ha overlevd beleiringen. Siden det ikke er lister å finne over de soldatene som gjorde teneste på Fredriksten under beleiringe, kan vi ikke slå fast sikkert om Joen Joensen var mellom de 106, men siden kompaniet hans var der kan vi ikke utelukke det.

 

Enkelte frikjenner Jo Vedlo Hodne for drapet på Karl XII. pga det store kulehullet, og mener derfor at teksten på bautasteinen frå 1926 er feil. Men Jo Hodne kan ha brukt eget våpen eller et våpen tatt fra svenskene tidligere. Påstanden «Jo Hodne var ikke Karl XII.’s banemann» mangler bevis.

Det er mulig at Jo Hodne drepte Karl XII. men det kan ikke bevises. V estlendingene som kjempet tappert for fedrelandet under denne krigen fortjener en bautastein. Deres innsats stanset en okkupasjon av landet.
Det er lett å spå at sagnet om Jo på Vedlo, Karl XII.’s banemann, fortsatt kommer til å bli fortalt til nye generasjoner, og at Karl XII.’s død fortsatt kommer til å bli omtalt både skriftlig og muntlig.

Note 1:
Joen Joensen (Jon Jonson) fikk bøgsel på bruk 4 i Hodne fra Hofmand på 18 mrk. sm. 1/4 får.
Bygselsetelen er datert 17. april 1720.

Note 2:
Eksempel på at det var tatt våpen fra svenskene:
Under Karl XII. sitt felttog mot Norge i 1716.
Den svenske styrke i Moss var forholdsvis liten, 300 mann, et detachement av Bohuslens dragoner under kommando av Major Ludvig von Thesmar, samt en del av  Dalslands innrullerte bønder. De skulle beskytte et magasin opprettet i byen samt en del syke og sårede.
Fra den norske kaptein Hans Otto Steens rapport etter at Depechementet var tatt ved et kupp:
«26. mars 1716 kl. 07.00 om morgenen kom kommandant og Major Thesmar med sine officerer og ba om pardon og overgav  seg som krigsfanger, overleverte meg (Hans Otto Steen) deres korder, og underofficerer med deres menige nedla deres gevær, hvilket jeg straks bemektiget med tilstrekkelig vakt.»

Translate »