Brügger, Brücker, Brugger, Brucker Samlet og redigert av Arnulf Strømsnes
INNLEDNING Jeg har forsøkt å finne ut hvor vi kommer fra og hvem vi nedstammer fra. Det viser seg at vi nedstammer fra mange ulike slekter langt tilbake, både på mor- og far-siden. Nå har jeg laget egetkapittel for noen grener i slektstreet vårt. Enkelte personer går så langt tilbake at de tilhører velkjente slekter, grundig beskrevet av andre, noen omtalt i historiebøker. De har vi bare med i databasen. Vi har en papir-utgave av denne nettsiden, med bedre layout og sidetall. Klikk på en person (med link) for å komme til databasen vår, der finnes det flere detaljer og kilder.Jan Strømsnes er webansvarlig, og jeg har konsentrert meg om slektsgransking. Andre slekts-granskere har vært til stor hjelp. Michael Berger har gitt meg opplysninger fra Sveits. Til begynne med søkte jeg manuelt i norske kirkebøker, nå er de digitalisert og søkbare. I Europa er nå mange dokument-samlinger (Urkunden) også digitalisert og søkbare. Det har gjort slektsgransking mye lettere.
INNHOLD Brügger, Brücker, Brugger, Brucker …….……………………………………………2 Hvor kommer Brügger/Brücker slekten fra? …. …………………… …….18 Stammer Andreas von (Brücker) Brügger fra en «de Ponte» slekt ………..27 Et eksempel på hvor land bakover vi kan finne aner til Andreas von Brügger …..30 Kilder ……………………………………………………………………………….…36
Brügger, Brücker, Brugger, Brucker
Den adelige slekten von Brügger nedstammer fra ridderen oberst Andreas von (Brücker) Brügger (1588-1653) i Sveits. Sveitsiske kilder har tidligere hevdet at den mannlige linjen av slekten døde ut med Herkules Ulysses von Brügger i 1806, det har de konkludert med uten å undersøke når og hvor Andreas von (Brücker) Brügger´s barnebarn Andreas Brügger døde. Det finnes mange etterkommere av Andreas Brügger som døde senest 1711 i Norge, hans enke Maria bodde da i Halden. Denne Andreas Brügger må være den Andreas Brügger som er født 1666 i Sveits. Jeg har søkt i dokument-samlinger (urkunden) etter Brügger i hele Europa i mange 10-år. Andreas Brügger var trolig en av flere offiserer, som på den tiden, ble rekruttert til Fredrikstad og Halden til forsvaret mot Sverige. Sønnen Andreas Andreasen Brügger (ca. 1697-1753) var offiser i Norge, det samme var noen av hans etterkommere. Mange av hans forfedre i Sveits var også offiserer, og noen hadde militærtjeneste i andre land. Jeg og Willy Brugger nedstammer begge fra offiseren Andreas Andreasen Brügger (ca. 1697-1753), Willy Brugger har en ubrutt mannlig linje tilbake til Andreas Andreasen Brügger (ca. 1697-1753). En Y-DNA test fra Willy Brugger tyder på at slekten vår kommer fra Nord-Frankrike
Halden (Fredrikshald) med festningen Foto: Axel Lindahl ca 1890
Ekstraskatt 1711 for Halden (Fredrikshald): Maria Sl: Anders Brÿggers (Sl = Salig = velsignet dvs død) En TienestePige Nyder Aarlig 2? ………………. – » – (3)-2-16 Kilde 4.
Michael Berger er en slektsforsker fra Sveits, som også mener at Andreas Brügger (født 1666 i Sveits) er far til Andreas Andreasen Brügger (født ca. 1697 i Norge). Han sendte meg denne meldingen: «Mit der Familie Brügger von Maienfeld habe ich mich vor einiger Zeit beschäftigt. Meine Aussage, dass Andreas Brügger, geboren am 22. März 1666 in Maienfeld, ein Sohn von Johann Friedrich Brügger ist, gründet in einem Eintrag in einem Rechnungsbuch, das von Johann Friedrich Brügger persönlich stammt und in welchem er seine Kinder aufgeführt hat. Das Buch befindet sich unter der Signatur PBS HE2, Nummer 30069 im Familiearchiv von Sprecher zu Maienfeld. Freundlichen Grüssen, Michael Berger, Salez» (Mor til Michael Berger er født Brügger.)
Andreas Andreasen Brügger var Capitaine des Armes, det betyr at han hadde ansvar for våpen, spesielt tyngre våpen. Senere ble Capitaine des Armes kalt underoffiser. En vervingskommisjon dro i 1657 til Holland for å skaffe erfarne offiserer til regimentene. Ved siden av Amsterdam og Maastricht var Utrecht et sentrum for avansert bøssemaker-håndverk på Kontinentet.
Andreas Andreasen Brügger ihjelstak 25. mai 1732 sin Premier Løytnant Georg Blomenberg i gjestgivergården Tross i Holmedal. Ved krigsrettdom 3. juli 1732 dømt til døden. Ved kongelig resolusjon 24. desember s. å. benådet, skal inntil videre innsettes på Munkholmen. Vaktmester Løytnant reforme ved Bergens festning 16. august 1733. Kapteins grad 12. mars 1750. Avskjed 15. september 1753. Fikk da avstå sin Vaktmester Løytnant plass til sin sønn Hans Andreas Brügger. Kilde 1.
Andreas Andreasen Brügger, født i Fredrikshald (Halden) i 1694, kom i tjeneste ved Bergenhus i 1713. Var underoffiser ved Bergenhus nasj. infanteri regiment til 1718. Var Capitain des Armes i 2 år. Tittelen tyder på at han var fyrverker (Feuerwerker) som sønnen Hans. Senere ble han Ltn. ved 1. Bergenhusiske nasjonale infanteri regiment. Sønfjordske kompani 15/8-1718.Redusert 1. november1720. Stod siden på vartpenger. Gift i 1724 og hadde 3 barn (senere i krigsrettsdommen 1732 er det nevnt at han da hadde 5 små barn). Opplysninger i kirkebøkene tyder på flere barn. Kilde 2, 3.
Brygger, reducirter Second Lieutenant, der mit wart-Geld bey Capitain Schreuders Compagnie von den ersten Bergenhusischen Regiment stehet, in Friderichshald gebohren, und 35 Jahr alt ist, 18 Jahr gedienet, und 5 kleinen Kinder hat …….» Kilde 1. Dette viser at Andreas Andreasen Brügger ble født i Fredrikshald (Halden) ca. 1697. Jeg har bare funnet en familie Brugger i Halden på den tiden, ogY-DNA test fra Willy Brugger viser at forfedrene kommer fra Nord-Frankrike. Andreas Brügger (født 1666 i Sveits, døde senest 1711 i Norge) må derfor høyst sannsynlig være far til Andreas Andreasen Brügger, født i Halden omkring 1697.
Slottet og Fæstningen Bergenhus Ao 1765 Johan Joachim Reichborn tegning av Bergenhus. Slottet og Fæstningen Bergenhus. Fra arkivet etter De eligerte menn. Hilbrandt Meyers samling. Kilde 25. 1. Komandantens Hus 2. Den saakaldede gamle Kirche (Håkonshallen) 3 Tårnet (Walkendorfs-tårnet) 6. Ahlenfelts Batterie (med dansk flagg) 9. Slotts-Fæstnings-Porten som vender til byen 10. Svensborg eller Sverrisborg (i dag kalt Sverresborg)
Hans Andreas Brügger (sønn til Andreas Andreasen Brügger) var gift med Karen Marie Tuchsen, sønnedatter til Generalmajor Johan Friedrich Tuchsen, som var kommandant på Bergenhus festning før General Hans Jørgen Weinmann ble neste kommandat der i 1731.Weinmann ble gift 1. gang 1706 med Juliane von Brueneck, 2. gang 1711 med Dorothea von Rubens i Flandern. Skilt ved dom i Brügge 1724 da hun ikke gav han barn.3. gang giftet Weinmann seg med Dorothea Amalie Tuchsen, datter til Johan Friedrich Tuchsen. De fikk heller ikke barn, så det var nok Weinmann som ikke kunne få barn. Kilde 5.
Hans Jørgen Weinmann hadde 1694 i Danmark blitt dømt fredløs for å ha deltatt i mordet på Christoffer Lachmann. Weinmann dro til Nederland og etter en rask militær karriere ble han benådet 1699.Det er rimelig å tro at Weinmann har anbefalt kongen å beholde Brügger som offiser. Og det ble julefred og glede for familiene Brügger, Tuchsen og Weinmann da Andreas Andreasen Brügger ved kongelig resulosjon ble benådet 24. desember 1732.
Johan Friedrich Tuchsen ble døpt 26. desember 1660 i Sankt Marien Domkirche, Kolobrzeg (Kolberg), Polen. Fra 1685 var han sjef for garnisonskompaniet på Bergenhus , ble 1709 interimskommandant på festningen etter von Heinen. Han var 22. november 1688 fadder i Sankt Marien Domkirche, Kolobrzeg (Kolberg), Polen. Og 8. september 1712 ble han kommandant på Bergenhus. Kilde 6, 7.
Flere av de sveitsiske forfedrene til Andreas Brügger (født 1666, død senest 1711) var offiserer, noen med militær-tjeneste i et annet land som Frankrike, Italia, Nederland og Sverige. Også noen av etterkommerne til Andreas Brügger var offiserer. Som stamfar for slekten Brügger oppgir mange Engelhard Brücker eller Brügger, Landammann fra Churwalden 1510. Vi tar med hans far og farfar (noe usikre). Kilde 8. Det finnes flere ulike slekter Brügger/Brücker oppkalt etter ulike broer (Brücke).
Baptista Brügger, sønn av oberst Andreas Brügger, var «Rittmeister» i det kongelige svenske militær tjeneste i 30-års krigen (1618-1648). Det er sannsynlig at oberst Andreas von (Brücker) Brügger‘s barnebarn Andreas Brügger også søkte militær tjeneste I utlandet. Da Andreas Brügger ikke returnerte til Sveits, er det naturligvis vanskelig å finne opplysninger om han i sveitsiske kilder. Det er usannsynlig at en sønn av Baptista Brügger kom fra Sverige til Norge, fordi på den tiden kjempet Norge mot Sverige, som var alliert med Frankrike, og Norge var under Danmark alliert med Nederland. Baptista Brügger dro tilbake til Sveits hvor han I føge noen kilder døde ugift. Andre kilder sier at han hadde en sønn Herkules Brügger. Kilde 9.
Det er sannsynlig at far til offiseren Andreas Andreasen Brügger var en offiser som var rekruttert til Norge for å styrke forsvaret mot Sverige. Mye tyder på at Andreas Brügger (født 20. mars 1666, døde senest 1711), sønn av Johann (Hans) Friedrich Brügger og Elisabeth von Salis-Grüsch, og barnebarn til oberst Andreas von Brügger (1588-1653/1656?). Navn, stilling, rang, sted og tid passer godt. Det er riktig at Hercules Ulysses von Brügger ikke hadde mannlige arvinger, Hans eneste sønn Johann Friedrich døde 2 år gammel, men det er feil at den mannlige grenen av Brügger family I Maienfeld døde ut 1806. Årsaken til antagelsen om at slekte døde ut i 1806 har oppstått fordi man ikke har hatt kunnskap om at Andreas Brügger (barnebarn av oberst Andreas von (Brücker) Brügger) hadde reist til Norge og har stor etterslekt.
Forholdet mellom magistratfamilien i Grisons, som var naturalisert og velstående i Chur fra 1200-tallet til 1418 (1244 Petrus de Ponte) til Walser-familien Brügger i Arosa (1434 Junker Hans Brügger, eier av Heuberge am Brüggerhorn) og Churwalden er ikke påvist. Landammann og Podestat Engelhard Brücker eller Brügger (første halvdel av 1500-tallet) regnes som stamfaderen til Churwalden-familiene representert i en rekke kommuner og kontorer til «Zehngerichtenbunds». Churwalden ligger litt syd for Chur. Kilde 67. This Petrus de Ponte may be identical to the Petrus de Ponte mentioned on 18 May 1244 as a witness in Oberengadin. Source 34.
Chur in 1642, engraving by Matthäus Merian Kilde 76.
DAS DOMSTIFT CHUR DIE DIGNITÄRE DES CHURER DOMKAPITELS DOMPRÖPSTE: Ulrich Brügger, 1888-1893. von Churwalden født 1812. Og 1832/33 ved Collegium SJ Brig1, 1838 ordinert i Rom, lic. theol., 1838-1850 professor ved den katolske kanton-skolen, 1856-1873 prest i Galgenen. 1866 can., Scholaster, 14.7.1888 prov. Propst, 24.9.1888 installer, døde 27.8.18933. Kilde 11.
1398 «Hans Brugger av Brettengø (=Prätigau nord-øst for Chur) ….. Til “Maiger” of Chur ……. 5. desember 1398, Margaretha og Fya, døtre av skredderen Ruedi Langenower, solgte havparten av huset med gårdsplass, kjeller og «kematli» (= oppvarmet bygning for overnatting og forsyninger, Romansh caminada) til skomakeren Hans Brugger, fordi Brugger’s sønn ønsket å gifte seg med deres søster Elsa. …. Ukjent om denne Hans Brugger er i slekt med Brygger/Brügger i Churwalden. Kilde 10.
Hans Brügger. «Junkers Hans» i Arosa, den dokumenterte eieren av det tidligere Heuberge på det legendariske Brüggerhorn (anno 1434, Ürk. i byarkivet) a) Christian Brügger
Christian Brügger. Formann for det frie Walser-samfunnet, som var mye større på den tiden (dokument fra 1448 i Brienz-arkivet). a) Engelhard (Brücker) Brügger. b) Jos Brügger, 1581 Landammann i Churwalden.
Engelhard Brücker eller Brügger, 1510 Landammann Churwalden. Han var 20 år Ammann i Churwalden, og 6 år Potestat til Tiran. (Tiran = Tirano i Italia). (PS: Tiran også kalt Traona Provinsen Sondrio, Italia, nær nordenden av Comosjøen) Kilde 1: Chronologisches Verzeichniss der Landammänner von Churwalden während vierJahrhunderten (1450-1850). Band 10. Heft 5, s 103- Kilde 2: Wahrhafte und kurzvergriffene Beschreibung etlicher Herrlicher und Hochvernambter Personen in alter Freyer Rhetia von Johann Ardüser Ao: 1598. S. 114….. Han ble valgt til Podesta i Traona Kilde 3: Hans Jacob Leu: Allgemeines Helvetisches, Eydgenenøsches oder Schweitzerisches Lexicon. XVIII. Theil T. U. und V. Side 255 Engelhard Brücker (Brügger) var nevø til den kjente prins-abbeden av Disentis Johannnes Brugger (1497-1512) og kaniken og prior av Churwalden Sigismund Brugger (1488). I to århundrer (1244-1418) vises denne familien i dokumenter som bosatt i Chur og som naturalisert, og som eiendomsbesittere på «Bruggerwisun» frem til 1406. Kilde 21. a) Jos Brügger b) Andreas Brügger, Landamann von Churwalden.
The Traveller’s Guide Through Switzerland. Volum 2 viser Veltlina-dalen med Worms (Bormio), Tirano og Traona (nord-vest for Morbergno). Worms/Wormbs er det tyske navnet på stedet som i dag kalles Bormio (Italiensk). Det tyske navnet tyder på tysk påvirkning tidligere. Engelhard Brücker eller Brügger (trolig tyske aner) var «Podestat zu Worms». Landammänner von Churwalden: 1510 Engelhard Brücker oder Brügger, seßhaft zu Churwalden (Pradavens), wird als der lezte von der Abtei Churwalden ernannte Ammann bezeichnet (Häberlin Annal.Churw. Msc.), er war auch Podestat zu Worms 1525, zu Trahona 1537.
Landammänner von Churwalden: 1510 Engelhard Brücker eller Brügger, bosatt i Churwalden (Pradavens), … (første gang) 1533 Engelhart Prügger eller Brügger, nevnt ovenfor 1540 Engelhart Brügger, nevnt ovenfor, nå for tredje gang 1549 Engelhard Brügger, nevnt ovenfor, nå for fjerde gang 157? Andreas Brügger von Churwalden (sønn av den Landammann Engelhart, …….. Kilde 81.
Gravplate 96×200 for Engelhart Brügger født ca. 1552 – gravlagt 17. Januar 1636 Kirche St. Anna i Parpan. Inschrift: Im Jahr 1636 17. Tag Hornung ist in Gott seelig entschlaffen der hoch wolgeachtete edel vest Herr Engelhart Brugger gewester Comissarius der Grafschaft Cleven Alters 84 Jahr Gott verleiche ihm eine sanfte Ruhe und frøliche Aufersthehung zum ewigen Leben Amen Kilde 24.
Kirken i Parpan. Etter en pennetegning av Christian Fr. Conradin (1875—1917) Kilde 35.
Urkundenbuch von Parpan, i urkunde nr. 9, fra 21. juni 1636, angående kirketårn og klokker i Parpan: ….. enige om å bygge et kirketårn med en klokke ……… Hanß Antoni Buoi var ordfører i Churwalden på den tiden, sammen med sine brødre, som alene ga rundt 250 K., det samme gjorde vel-edle greven, oberst Andereß Brugger, han har gitt hundre kroner, samtidig …… Dette ble påbegynt den 6. juni 1633, og ble ved Guds hjelp fullført i 1636. …. Deretter følger våpenskjoldet (15) til oberst Andreas von Brügger, grunnleggeren av Maienfeld-linjen, ifølge hans franske ridder og adelskap, som er datert oktober 1628. Hans far, Engelhart Brügger, født i 1552, borgermester i Churwalden og kommissær i Cläven, døde 17. februar 1636 og gravlagt i Parpan, hans gravplate har det gamle våpenskjoldet til Brügger fra Churwalden(16). (15) Beskrivelse av våpenskjoldet til Brügger-Maienfeld: firkantet; Felt I og IV: av gult med rødt skjoldhode, dekket med tre gylne liljer; Felt II og III: blått med krysset gyllen pil og gyllent sverd. (16) Beskrivelse av Brügger-våpenet (fra Churwalden): firkantet, felt I og IV i rødt, tre gylne liljer (1,1,1); Felt II og III: en pil og et krysset sverd i blått. Kilde 82. Samme Brügger våpen-skjold i Maienfeld, Bern og Gelterfingen syd for Bern. Kilde 83.
Engelhart Brügger, født 1552, «Landammann» til Churwalden og kommisjonær til Cläven, døde 17. februar 1636 og begravet i Parpan, på gravsteinen står fremdeles det gamle våpenet til Brugger fra Churwalden (16). (16) Utforming av våpenet til Brugger (fra Churwalden): Firedelt, felt I og IV i rødt tre liljer i gull (1.1.1) Felt II og III: i blått en pil og et sverd i kryss Øverst pansret stående mann som holder sverd og pil i kryss over hode. Kilde 1: Ein Schmid-v. Meiss Allianzwappenstein von 1617: Seite 231 Kilde 2: Allgemeines Helvetisches, Eydgenössisches Oder Schweitzerisches …, Volume 4. Seite 330 PS: Chiavenna eller Cleven, tysk: Cläven eller Kleven er en kommune eller provins i Sondrio i den italienske regionen Lombardia. Kilde 24. a) Andreas von (Brücker) Brügger Andreas von Brügger etter et oljemaleri av ukjent maler, gift 2. gang med Maria Ursina von Salis-Soglio. Kilde 69.
Obersten Andreas von (Brücker) Brügger kalles minst en gang for Brügger von Salis-Soglo. Det må være fordi han var gift med Maria Ursina von Salis-Soglio.
Andreas von (Brücker) Brügger, født 1588, døde 1653. Oberst. Han fikk 1628 et ridder- og adelsdiplom. Våpenet finnes på den største klokken i klokketårnet i Parpan Gift 1. gang 1526 med Ursula von Menhardt, døde 1630 Gift 2. gang 1530 med Maria Ursina von Salis-Soglio, døde 1663 a) Barbara Dorothea Brügger b) Johann (Hans) Friedrich Brügger, født 1636, døde 1705 c) Baptista Brügger, døde 1691 d) Engelhard Brügger, døde 1692 Andreas von Brügger var fra 1613 offiser i fransk tjeneste. Så 1624 ble han oberst og eier av et regiment (kalt Brügger-regimentet) i fransk kongelig tjeneste. På slutten av 1624 lå dette regimentet på St. Luzisteig for å beskytte mot Østerrike, marsjerte derfra til Cläven. Oberst Brügger returnerte deretter til tjeneste i Frankrike. Kom tilbake og mottok et fransk diplom for ridderskap og adel i oktober 1628. I 1631 var han utsending til Frankrike for å få deres hjelp til å gjenerobre Valtellina. Et nytt Brügger-regiment (og to til) ble opprettet, og de kjempet hederlig i Rohans felttog i Valtellina fra 1632 til 1635, inntil de keiserlige styrkene ble tvunget til å evakuere Valtellina etter Rohans seire. Brügger trakk seg deretter fra tjenesten, vendte hjem og døde 4. juni 1653 i Zuoz.
Andreas Brügger fra Churwalden som i året 1624 «den Gotteshaus- und X Gerichten-Bund die Summe von 20.000 Gl. vorgeschlossen hatte, womit der endliche Abzug der østerischen Truppen erkauft werden musste».
I året 1625. Under Oberst Andreas Brücker tjente 1000 mann og 9. kompani kapteiner var ….. Kilde 49. 1631 August 21. Obligation der Stadt Chur für fl. 1766.28 an Oberst Brügger.
Den 23. august 1631, ordrebrev fra «der Drei Bünde» for oberst Brügger som «Landvogt» i Maienfeld med fullmakt til å betale renter på hans krav (20 000 floriner) av inntekten. Kilde 79.
Oktober 1631 hadde rådet for III. Bünde, som møttes i Maienfeld, nettopp besluttet å utnevne Andreas Brügger fra Churwalden til utsending til den franske kongen, for han var like innflydelsrik ved det franske hoff som i Bünden (de sveitsiske forbund). Kilde: Ostrhätische Studien zur Geschichte des Badelebens: insbesondere der Curorte … side 46
Den 2. oktober 1631 brev fra oberst Andreas til oberst Baptista von Salis angående hans utnevnelse som utsending for «der Drei Bünde» til Frankrike, og hans ekteskap med Baptistas datter Ursina von Salis Kilde 70.
Das Brüggerhaus (1929) kalte Sprecherhaus etter 1806. Kilde 36.
Brüggerhaus står sør for kirken i Maienfeld. Opprinnelig kjernebygning fra 1594 i nordfløyen som ble ombygd i 1680. Vinklet hovedfløy bygget i 1643 for oberstridder Andreas von Brügger. Omfattende oppussing etter bybrannen i 1720. I anledning oppussingen i 1871 ble inngang og trapp omformet og arkadene mot torget murt opp. Utvendig renovering 1979.
Brüggerhaus forble i familien til «alt Bundes-Landammann» Hercules Ulysses (Ulisses) von Brügger døde i 1806. Datteren hans Margaretha Katharina von Brügger var gift med Anton Hercules Sprecher von Bernegg, og dermed gikk huset over til Sprecher-familien. … … Kilde 71.
Colonel Andreas Brügger, born in 1588, in the French service, knight, builder of the Brüggerhaus (now Sprecherhaus) in Maienfeld. He initially had a Swiss Guard company and was then by Louis XIII. appointed colonel of the regiment, was in Bünden 1624-27, served again under Rohan in the thirty years war. After the regiments were disbanded, he settled in Maienfeld and managed the bailiwick (Landvogtei) for several years.
Brüggerhaus 2003. Kilde 28. Huset ble renovert i 1979. Legg merke til fontenen som er bevart.
The Brügger family also owned the small castle (Schlösschen) Rebstein, south of Bodensee, East of St. Gallen.
Rebstein formerly the castle of the Lords of Ems, destroyed in the 14th century. 1395 Mentioned as a ruin. Around 1418 new building by Hugo von Watt from St. Gallen. Around 1585, expansion into today’s «Haus zur Burg» by Daniel and Christoph Studer. Came in 1661 to Colonel Brügger von Salis-Soglio. 1923 Donation to the Bishop of St Gallen to establish a girls’ educational institution. Renovated in 1949. Kilde 32, 33. PS: Colonel Brügger died in 1653 or 1665 according to “Mémoires de Henri duc de Rohan”. His death took place in 1665: My desire is for the Lord God. Kilde 45. Colonel Brügger´s sønn Johann (Hans) Friedrich Brügger var også oberst. En av dem tok over Rebstein in 1661.
Borgen Rebstein. Rebstein ligger syd for Bodensee og øst for St. Gallen.
«To grønnglaserte ovner med relieffsmykker, den mindre fra 1560. den største fra 1595, den siste med alliansevåpenet til den franske obersten Andreas Brügger og Ursula von Salis (1660); fra Schlösschent Rebstein St. Gallent … Kilde 77, 78.
Oberst Andreas von Brügger var gift med Ursina, hennes far var oberst Baptista von Salis-Siglio, Hans palass i Siglio, innredet med fyrstelig prakt, ble fullstendig ødelagt November 21, 1621. Her var det også praktfulle glaserte ovner.
07.03.1673 St. Gallen D VII A Nr. 83 Spittelmeister Lorentz Kunckler fra St. Gallen selger et stykke vingård mellom Marbach og Rebstein til delstatsguvernøren (Landeshauptmann) Johann (Hans) Friedrich Brügger von Rebstein, som bor i Maienfeld, for 500 gulden.
Utskåret kvinnelig lysestake med ti-takket hjort og Brügger-von Salis alliansevåpen, 1662, fra slottet Rebstein. Anzeiger für schweizerische Altertumskunde = Indicateur d’antiquités suisses, page 52
Ehemal Burg der Herren von Ems im 14. Jahrhundert zerstört. 1395 Als Ruine erwähnt Um 1418 Neubau durch Hugo von Watt aus St. Gallen. Um 1585 Ausbau zum heutigen «Haus zur Burg» durch Daniel und Christoph Studer. Kam 1661 (error See PS) an Oberst Brügger von Salis-Soglio. 1923 Schenkung an den Bischof von St Gallen zur Errichtung einer Mädchenerziehungsanstalt. 1949 Renoviert. PS: Flere kilder oppgir at Oberst Brügger døde i 1653, det tyder på at året 1661 må enten være feil eller det må være en annen Brügger (hans sønn Johann (Hans) Friedrich Brügger? Men neste kilde oppgir at han døde 1665 (se Bind 2) og 1653 (se Bind 3).
Andreas Brügger kalles i franske kilder for André Brugger/Brucker: «Le chevalier André Brugger ou Brucker, gentilhomme de la ligue Dix Jurisditions, capitaine au regimente des Gardes-Souisses du roi Louis XIII, leva 1635 un regiment Grison de son nom pou l’expédition de la Valteline, sous de duc Rohan. Il mourut 1665.» Kilde: Memoires et lettres de Henri duc de Rohan, sur la guerre de la Valteline. Bind 2, side 338
André Brugger ou Brucker. L’un & l’autre de ces colonels avoint des compagnies au regiment des Gardes Suisses, Ulisse de Salis, depuis 1628,& Brucker, depuis 1617, ce dernier mourut a Zuz, le 4 Juin 1653, age de 65 ans.Hist. milit. des Suisses, tom. I. p. 311 & 317 Kilde: Mémoires et lettres de Henri duc de Rohan, sur la guerre de la Valteline. Bind 3 side 324
Johann (Hans) Friedrich Brügger, født 1636, døde 1705 Han var flere ganger Stadtvogt i Maienfeld, Sveits. 1680 var han Bunds-Landammann i X. Bünde. Kilde: Allge, Heinricusmeines Eydgenössisches oder Schweitzerisches Lexicon […], Volum 20. Side 57 Gift med Elisabeth von Salis-Grüsch, født 1640, døde 1714 a) Ursina Brügger, født 1663 b) Hercules Brügger c) Anders Brügger, født 1666 Maienfeld i Sveits, døde senest 1711 i Halden, Norge d) Elisabeth von Salis Brügger, født 1666, døde 1722 e) Rudolph Brügger von Planta
Baptista Brügger, sønn til oberst Andreas Brügger var Rittmester i kongelig svensk militær-tjenste i 30-års-krigen (1618-1648). At oberst Andreas Brügger sitt barnebarn Andreas Brügger har tatt militær-tjeneste i Norge er derfor ikke usannsynlig. Da Andreas Brügger ikke kom tilbake til Sveits er det naturlig nok vanskelig å finne noe mer om oppholdet i Norge i sveitsiske kilder. Det er usannsynlig at en sønn av Baptista Brüggerkom fra Sverige til Norge, fordi på den tiden kjempet Norge mot Sverige som var alliert med Frankrike, og Norge var under Danmark alliert med Holland. Dessuten reiste Baptista Brügger tilbake til Sveits hvor han døde ugift ifølge noen kilder. Andre kilder sier han hadde en sønn Herkules Brügger. Det er sannsynlig at far til offiseren Andreas Andreasen Brügger, var en offiser som Norge vervet for å styrke forsvaret mot Sverige. Mye tyder på at det kan være Andreas Brügger (født 20. mars 1666 og døde senest 1711) sønn av Johann (Hans) Friedrich Brügger og Elisabeth von Salis-Grüsch, og barnebarn til oberst Andreas von Brügger (1588-1653). Navn, stilling, stand, sted og tid passer godt. Det er riktig at Hercules Ulysses von Brügger ikke hadde mannlige arvinger, hans eneste sønn Johann Friedrich døde 2 år gammel, men det er feil at den mannlige grenen av Maienfeld Brügger-familien døde ut i 1806. Åraken til påstanden er at man ikke kjente til at Andreas Brügger (barnebarn til oberst Andreas Brügger) hadde reist til Norge og har mange etterkommere.
Anders Brügger, født 1666 Maienfeld i Sveits, døde senest 1711 i Halden, Norge Gift med Maria NN Ekstraskatt 1711 for Halden (Fredrikshald): Maria Sl: Anders Brÿggers (Sl=Salig=velsignet dvs død) En TienestePige Nyder Aarlig2? ……. – » – (3)-2-16PS: Kilde 4. a) Andreas Andreasen Brügger, født ca. 1697 i Norge, gravlagt 1753 i Bergen
Andreas Andreasen Brügger, født i Fredrikshald (Halden) i ca. 1697. Han ble gravlagt 25. oktober 1753 inne i «Nykirken» i Bergen, under stolene. Han ble begravet inne i kirken til tross for at han tidligere var dømt til døden for drap, det viser at han kom fra en vel ansett slekt med innflytelserike kontakter. Den 2. juli 1752 i Nykirken i Bergen: «Capit: Broggers Frue på Schantzen begravet i Kirchen under Stolene om Morgenen kl. 7». Skansen er et strøk i Bergen i bydelen Bergenhus, som ligger i Fjellsidens nordlige del like øst for byens sentrum. Det grenser til strøkene Eidemarken i nord, Fjellet i vest og Kalfaret i sør. Mesteparten av bebyggelsen består av villaområder. Hovedveiene er Fjellveien, Skansebakken og Skansemyrsveien. Hans hustru er trolig «Else Kierstine Leuten: Brügger’s» som nevnes som fadder 1740 i Nykirken, Bergen (Brügger’s betyr Brügger’s kone). Slekten Brügger nevnt flere ganger i Nykirken. Elen Dorothea Brügger var fadder i Korskirken i 1747 og 1748 og kan være datter til Andreas Andreasen Brügger. Hans barnebarn Elen Dorothea Brügger er født 1776 og hun døde 1852. Anna Harboe Frimann fikk i 1832 arv etter Anne Harboe Frimann som var gift med Michael (Severin Sundt) Tuchsen, hans halvsøster Karen Marie (de) Tuchsen var gift med Hans Andreas Brügger (sønn til Andreas Andreasen Brügger). Frue Else Kierstine Leuten: Brÿggers var fadder i Nykirken (Bergen) 1740. Hun kan ha vært datter til offiseren Christian Harbou som døde 1722 i Stryn og etterlot mange barn. 1720 var Andreas Andreasen Brügger 2. løytnant ved Søndre Sundfjordske Kompani, han hadde da tjent i dette kompaniet i 6 og ½ år. Andreas Andresen Brügger skal under sin tjeneste i Sunnfjord ha bodd på gården Birkeland i Bygstad sogn (idag Gaular) i deler av tiden sin i Sunnfjordske kompani, og der mangler det kirkebøker helt opp til 1775 så intet kan finnes der om Brügger og hans kone. Her nevnes han i pantebok 1727-1731, «Lenet», folio 437, da han 12. desember 1731 fikk bygslet 21 merker smørs leie i Birkeland av prosten Otto Finde. Andreas Brÿgger nevnes i matrikkelkassaboken på Birkeland også før dette tidspunktet. Christian Harbou oppnådde den 2. juli 1714 å få Nordfjords (eller Stryns) Kompagni ved Bergenhusiske Infanteri- regiment) og bodde på gården Tonning i Nordfjord, hvor en brann oppsto mens han var fraværende med familie og tjenere. Brannen frarøvet ham alle hans eiendeler; senere holdt han til i Stryn, hvor han døde den 29. juni 1722, og etterlot «en heel fattig Enke» Sophie Amalie Friderichs «og mange Børn». Andreas Andreasen Brügger løytnant i Sunnfjordse kompani og Christian Harbou i Nordfjordske kompani, det er liten avstand mellom Nordfjord og Sunnfjord og de må ha kjent til hverandre bl. a. på grunn av felles yrke. Det var vanlig at offiserer giftet seg med datter av en annen offiser. Og da Christian Harbou døde 1722 så var det nok naturlig for Andreas Andreasen Brügger å gifte seg med datter av Christian Harbou. Det er en reell mulighet for at Andreas Andreasen Brügger´s kone var Else Kierstine Harbou. Else Kierstine Harbou sin søster Karen Sophie Harbou giftet seg med Ditlev Johan Reusch 30. januar 1726. Han var sjef for Nordfjordske Kompani 1723. Christian Harbou og hans brødre var offiserer, Niels og Jørgen Henrik var fyrverkere som Andreas Andreasen Brügger. Optegnelser om Slægten Hardbou eller Hardebou, side 54. Gift med Else Kierstine Harbou (usikker) a) Martha Marie Brügger, døde 1758 b) Johanna Elisabeth Brügger c) Elen Dorothea d) Hans Andreas Brügger, døde 1792 i Bergen, 1750 Fyrverker ved Kristiansand Artillerikompani e) Anna Johanne Brügger?
Hans Andreas Brügger, døde 1793 Gift med Karen Marie (de) Tuchsen, født 1735, døde 1823 a) Dorthea Sophia Scharlotte Brügger, født 1755, Bergen, begravet 23. januar 1837 Bergen b) Johan Friderich Weinmann Brügger, født 1756 Bergen c) Christina Mathea Brügger,døpt 6. januar 1757 Nykirken, Bergen 6 Jan 1757, Nykirken, 1802, Mongstad, Lindås d) Andreas Wilhelm Brügger, født 1758 Bergen e) Johanne Spohie Amalie Brügger, født 1759 Fredriksberg,Bergen, døde 12. juni 1845 Grotle, Bremanger f) Hans Christian Brügger, født 1760 Gravdal, Laksevåg, Bergen g) Karen Maria Brügger, født 1766 Lillefosse, Strandebarm, døde 29. juli 1837, Bergen h) Christian Brügger, født 1669 Lillefosse, Strandebarm, døde 16. desember 1825 Masfjorden i) Marthe Marie Brügger, født 1711 Sandnes (nå kalt Masfjordnes), Masfjorden, døde 12. mai 1831 Frøyset, Masfjorden j) Johanne Elisabeth (Lisbet) Brügger, født 1773 Sundsbø, Lindås, døde 1855 Bergen k) Michael Sundt Tuchsen Brügger, født 1774 Sundsbø, Lindås, døde 8. juli 1856 Gyldenpris, Bergen l) Elen Dorothea Brügger, født 1776 Sundsbø, Lindås, døde 1882 Blomvåg, Øygarden
Elen Dorothea Brügger, født 1776 Sundsbø, Lindås, døde 1882 Blomvåg, Øygarden Gift med Knut Anders (Andreas) Knutsen Olde, født ca 1763, døde 16. september 1829 Blomvåg, Øygarden a) NN Olde, født 1813 Bergen, døde 1813 Bergen b) Catharina (Trine) Elisabeth Olde, født 21. april 1814 Blomvåg, Øygarden, døde 1873 Gyldenpris, Bergen c) Anna Harboe Frimann Olde, født 24. oktober 1819 Bergen, døde 8. februar 1894 Håtuft, Meland, Vestland
Ole Olse Haatuft, født 25. januar 1820 Håtuft, Meland, døde januar 1860 Bergen Gift med Anna Harboe Frimann Olde, født 24. oktober 1819 Bergen, døde 8. februar 1894 Håtuft, Meland a) Andreas (Anders) Olai Håtuft, født 1. mars 1847 Håtuft, døde 1933 b) Mons Håtuft, født 3. april 1847 Håtuft, Meland, døde 1925 c) Knud Håtuft, født 28. desember 1849 Håtuft d) Ole Olsen Håtuft, født 16. mai 1851 Håtuft, Meland, døde 1938 e) Inger Olsdatter Håtuft, døde 6. desember 1919 Meland
En adelig slekt i det «X. Gerichten Bund», som oppholdt seg i Maienfeld, opprinnelig fra Churwalden, hvor i det 16. hundretall Andreas Brügger var «Landammann» i nevnte «X. Gerichten Bund». Dennes sønn Engelhart (Brügger) var også «Landammann i dette «Gericht» og 1605 kommissarius til Cleven, og 1588 fikk sønnen Andreas ( Brügger) som gikk i fransk krigs-tjeneste, og med tiden fikk et kompani i Sveisergarden. Kong Ludovicus utnevnte han til oberst …. Og 1628 opphøyde den franske kongen Andreas Brügger i adelstanden. PS: Chiavenna eller Cleven, tysk: Cläven eller Kleven er en kommune eller provins i Sondrio i den italienske regionen Lombardia. Kilde 1: Allgemeines, helvetisches, eydgenössisches oder schweizerisches Lexicon . IV. Seite 330
Brücker er en gammel slekt fra kantonet Uri. Walter Brücker, i Schächental, i landsbyen Heiibrechtingen. Walter stiftet 29. mars 1290 en årlig gave på 3 Schillig til den nye sognekirken i Spiringen og plasserer dette legatet på hans «laveste jorde i dalen nedenfor Egge». Heinrich var den 24. April 1365 medlem av en voldgiftsdomstol, Hans 1482 og 1490 som representant for sitt hjemsted Spiringen ved den 15. domstol, likeså 1500 Walter Brücker. Sistnevnte fungerte som guvernør i Bollenz fra 1506 til 1508, og var 1518 på den pavelige Milano Pensionenrodel med 15 Florin. Hans sønn Landesfähnrich Heinrich, falt 1515 i slaget i Marignano; en yngre sønn, fra ekteskapet med Margreth Spengler, Hans (Johannes Brücker), var 1520 – 1523 Landvogt til Livinen, 1529 Pannerherr, 1535 Landesstathalter. 1537, 38, 39, 44, 45, 57 og 58 Landammann og representerte 1529-1561 Uri ofte på daglige møter og konferanser. Som Pannerherr var han 1531 en anfører for Uri-folket i slaget ved Kappel og «kjempet som en løve». Fra1554 var han som ridder medlem av det hemmelige eller krigsrådet og 1545 til 1568 som «Zusätzer» (dommer?) ved rettsdagene mellom konføderasjonene og den franske kongen. Og 1534 ble han ubetalt (gratis) borger i Zug. Selv om han var gift to ganger, med Anna Nell og Dorothea Nell, døde han barnløs etter den 12. deszember 1568, men før den 19. Juni 1569. Hans bosted var Altdorf, men 1540-1560 eide og solgte han gods (Güter) i Spiringen. Kilde 80.
Landammänner von Churwalden: 1510 Engelhard Brücker 2) eller Brügger, bosatt i Churwalden (Pradavens), blir kalt den siste Ammann fra klosteret i Churwalden (Häberlin Annal. Churw. Msc.), han var også Podestat til Worms 1525, til Trahona 1537 (se kart lenger ned). 2). Han var først borger i Churwalden; han var barnebarn til Hans Brügger „Junkers Hans» i Arosa, dokumentert (urkundlich) eier av Heuberge på legendariske Brüggerhorn (anno l434, Ürk. im Stadt-Archiv), og sønn av Christian Brügger, formann i det da mye større frie Walser-samfunnet (Urk. 1448 i Archiv Brienz), samtidig nevø til de kjente Fürst-Abts fra Disentis Johannnes Brugger (1497—1512) og Chorherrn og Priors von Churwalden Sigismund Brugger (1488), Tidligere i tohundre år inntil 1406 som godsbesittere på „Bruggerwisun». Kilde 21.
Ifølge denne kilden var denne Engelhard Brücker (Landammann 1510) barnebarn til „Junkers Hans» i Arosa, og sønn av Christian formann i det da mye større Walser-samfunnet. Ifølge neste kilde hadde Engelhard Brücker (Landammann 1510) sønnen Andreas Brügger, denne Andreas hadde sønnen Engelhart Brügger (1614 Comissari von Cleven), og denne Engelhart var far til oberst Andreas von Brügger.
Landammänner von Churwalden: 1510 Engelhard Brücker eller Brügger, bosatt i Churwalden (Pradavens), … (første gang) 1533 Engelhart Prügger eller Brügger, nevnt over 1540 Engelhart Brügger, nevnt over, for tredje gang 1549 Engelhard Brügger, nevnt over, for fjerde gang ….. 157?. Andreas Brügger fra Churwalden (sønn av den ovenfor nevnte) Landammanns Engelhart, far til den følgende Comissari Engelhart. …. 1614 Engelhart Brügger fra Churwalden og Parpan, (har vært Comissari von Cläven 1605- 7, Far til den kjente oberst og ridder Andreas ( von Brügger)til Maienfeld og Christians, stamfar til den fortsatt eksisterene katolske linje, og nært beslektet med den protestantiske grenen i Churwalden (siden 1680- 90); døde februar 1636 i Parpan. Kilde: Chronologisches Verzeichniss der Landammänner von Churwalden während vierJahrhunderten (1450-1850. Band 10. Heft 5, s 10
Abbed i Disentis Nikolaus von Marmels (1439—1448) var fra det lokale området. Så fulgte tre schwabiske abbeder Johann Ußenprecht, Johann Schnagg og Johannes Brugger. Deretter ble igjen en lokal valgt, disentineren Andreas de Falera (1512—28). Abbeden Johann Brugger døde 28. eller 29. mars 1512. Med ham slutter perioden med schwabiske abbeder. Kilde: Iso Müller: Abt Johannnes Brugger 1497-1512 [Schluss], side 287
Abbed Johannes Brugger 1497-1512. Navnet på abbeden gjengis ganske ensartet: Joanne de Brucher eller Joannes Brugger eller Johannes Brukker die Brucker, Brugker, Prüg osv. er tross alt en innvandrerfamilie, sannsynligvis fra Schwaben. Det ville være nok et nytt bidrag til intensiteten av schwabisk immigrasjon i Rhaetia. Abbedens forgjengere, abbed Johann Ussenport og Johannes Schnagg, kom fra Sør-Tyskland. Kilde: Abt Johannes Brugger 1497-1512 Iso Müller 1941 https://web.archive.org/web/20220104034605/https://www.e-periodica.ch/cntmng?pid=bmb-001:1941:0::377
Iso Müller skriver at med abbeden Johannnes Brugger slutter perioden med schwabiske abbeder, men Anton Puset skriver at skriver at abbeden Johan Brügger er født i Rätien. Kilde: Studien und Mitteilungen zur Geschichte des …, Volumer 18-19, side 67)
Iso Müller er grundig og troverdig. Notatet under viser at abbeden Johannes Brügger hadde kontakter i Koblenz, det er naturlig for en som var fra det området. Notatet styrker Iso Müller´s utsagn om at abbeden Johannes Brügger var fra Schwaben.
Im Tavetsch waren sich wohl zwei Disentiser Patres als Pfarrer gefolgt, Oswald Gabler und Martin Calbiert. Als dieser letztere gestorben war, prasentierte Abt Johannnes Brugger am 2. Februar 1508 den Konstanzer Kleriker Johann Giger dem Churer Bischof Paulus , indem er freilich bemerkte , die Pfarrei sei inkorporiert » . So wenig wurde offenbar der Passus der Inkorporationsbullen , daß … Kilde: Revue d´histoire ecclesiastique suisse. Volum 34, side 255
Walter Brücker, i Schächental i landsbyen Heiibrechtingen (nord for Disentis, øst for Altdorf), stiftet 1290 en årlig gave til den nye sognekirken i Spiringen. Kom han hit etter valg som abbeden Johannnes Brugger.
Brügger er en gammel familie som stammer fra Chur i Sveits, herfra spredte den seg til Arosa, Churwalden, Maienfeld og Malans. Våpenskjold: Firedelt, i 1. og 3. felt tre lilje-blomster i sølv, i 2. og 4. felt er asur-blå og har et sverd og en gullpil i kors. I 1244 nevnes Petrus De Ponte som vitne og Ulricus De Ponte i 1281, Hans Brogger med kallenavnet Spruntz gav eiendom i Schabfigg som len i 1395 og 1401 til Klosteret Saint-Luiz (Madalens ved Chur). 1. Sigismund Brugger, «Chanoine» i Premontres, Churwalden. Nevnt 1461 og 1488. («Chanoine» = religiøs leder) 2. Johannn Brugger, 56. abbed i Disentis 1497, døde 29. mars 1512 3. Engelhart Brügger, Landammamann i Churwalden 1533 4. Engelhard Brügger, sønn av nr. 3, flere ganger Landammamann i Churwalden, Commissaire i Chiavenna 1605-1607. 5. Andreas von Brügger, sønn av nr, 4, født 1588, offiser i fransk tjeneste 1613. Kilde: biblio unibe ch, s. 512
Engelhard Brücker eller Brügger. var Landammann von Churwalden 1510 Han hadde nevøene Fürst-Abts von Disentis Johannnes Brugger (1497-1512) og Chorherr og Priors fra Churwalden Sigismund Brugger (1488).1474 – april 10, Churwalden.
1474 – april 10, Churwalden. Ludwig, Abt u. konvent des Premonstrstenserkloster Churwalden, Churer bistums, gibt dem Hr. Sigismund Brugger konventualen des. gen. Klosters, der die frühmesspfründe in Weinfelden inne hatte, die Erlaubnis, diese gegen Sicherung einer Pension einem andern Priester zu übertragen, die 10. mens. apr. -Konszeptbuch K fol. 218 Konst, Stadtarch. – vil 1474 PS: Weinfelden ligger syd for Konstanz.
Die Kaplaneipfründe in Marstetten (Ad. S. Wendelinum) Sigismund Brugger, Prämonstr. 1463. Ref 1492. Fr. Arch. Kilde: Thurgotia Sacra. Geschichte der katholischen Stiftungen des Kantons Thurgau. PS: Kanton Thurgau grenser mot Tyskland, Marstetten ligger syd for Konstanz.
Abbeden Johannnes Brugger kom trolig fra Schwaben som ligger i Syd-Tyskland helt syd til Lindau (øst for Konstanz). Informasjonen over viser at også Sigismund Brugger i Churwalden hadde forbindelse med område nær Konstanz. Og oberst Andreas von Brügger eide borgen Rebstein i Sveits sydøst for Konstanz (sydvest for Bregenz). Søkte han tilbake til røttene sine? Språket i Churwalden tyder på tysk invandring.
1604 Hans Brugger fra bispedømme Constanz, en vever. Kilde: Fortführung Der Basel-Chronick. Drittes Buch. Basel 1779.
Brügger i Churwalden, Disentis og Schachental hadde forbindelser med grense-område mellom Sveits og Tyskland.
Urner Landesstatthalter Johannes Brücker var utsending (Gesandter) flere ganger 1537-1560 til Baden (nord-vest for Zürich). Kilde: Amtliche Sammlung der ältern eidgenössischen Abschiede
Hans Stadler 2003: Johannes Brücker, født ca. 1495, døde 1569 sannsynligvis Altdorf, Landmann fra Uri og borger fra Zug. Sønn til Walter Brücker, Landvogts. 1. gang gift med Anna Nell, 2. gang med Dorothea Nell. Johannes Brücker bodde i Grossutzingen (Gemeinde Altdorf), eide flere eiendommer i Spiringen og Gersau og drev kornhandel. 1520-1523 Landvogt i Leventina. 1529 Pannerherr, 1531 anfører for folk fra Uri i den andre Kappelerkrieg. 1535 Landesstatthalter i Uri, 1537-1540, 1544-1546 og 1557-1559 Landammann. 1529-1563 gjentatte ganger Tagsatzungs-gesandter (utsending). Assessor ved de sveits-franske rettsdagene i Payerne (ca. 1545-1568). Ridder av «Heiligen Grabes». Kilde: hls dhs dss ch de
Spittelmeister Lorentz Kunckler fra St. Gallen selger et stykke vingård mellom Marbach og Rebstein til delstatsguvernøren Johann (Hans) Friedrich Brügger von Rebstein, som bor i Maienfeld, for 500 gylden. – Samtidsregister på baksiden. – 03.07.1673 Kilde: Festschrift zur Feier des dreihundertjährigen Bestehens, 1629-1929, side 50 PS: Dette må være Johann (Hans) Friedrich Brügger (1636-1705) sønn av Andreas von (Brücker) Brügger (1588-1653). Maienfeld ligger nord for Chur, og Marbach og Rebstein ligger nord for Maienfeld og øst for St. Gallen. Hadde Brügger slekt her?
Andreas von (Brücker) Brügger und der Ursula von Salis ( 1660 ) ; aus dem Schlösschen Rebstein , Kt . St. Gallen . ….. Kilde: Das Bürgerhaus in der Schweiz – Volum 29 – S. xxxiv
1721. Johannes Rosner von Rebstein hatte an Stadtvogt Brügger von Mayenfeld einige Güter als „ frei zu Lehengut “ unter der Bedingung verkauft , daß der Käufer ihn , den Verkäufer , als seinen Lehenmann nach rheinthalischen Gewohnheiten lebenslänglich haben solle … Kilde: Amtliche Sammlung der ältern Eidgenosseischen Abschied, s 859
Brucker, forskjellige slekter. Johann Brugger, 1365 fogd i Schopfheim (nord-øst for Basel), fikk 1367 fra Markgrafen gods (Gut) som tidligere hadde tilhørt Walter von Eies. Ulrich Brugger, Ek., 1367 hjelper (Helfer) i byen Freiburg (am Breisgau), førte i skjoldet en Ring med stein. Wernher Brugger, 1434 borger i Endingen, nevnt 1353 med sin sønn Wernli. Heinrich Brugger, Bürger i Endingen, 1414 belent fra Herren von Hewen; hans sønner Heinrich og Hans nevnt 1414 og 1430.
Nr. 27, alt Nr. 229, zum Weitnau.Als Eigentümer erscheint schon frühe das Domstift, als beliehen das Kloster Klingenthal; …….Später wird das Besitz geteilt, und im 14. Jahrhundert gehört das halbe Gesesse zu Witenow dem Conrad Cotmos; von dessen Schwester Mechtild, der Conrad Brugger zu Laufenburg Ehefrau, wird es 1359 an St. Blasien verkauft ….. Kilde: Beiträge zur geschichtlichen Topographie von Klein-Basel, s 251PS: Laufenburg liegt an der Grenze zwischen Deutschland und der Schweiz
Conrad Brugger, ein Schwiegersohn Peter Rienolts , war in den Jahren 1384, 91, 93 im Rath, 1392 Bürgermeister ; er besaß außer den Häusern in der Stadt auch den Widdumshof und Kirchensatz zu Lindenberg. Die Familie verließ um die Mitte des 14. Jahrhunderts Lindau
Conrad Brügger (Brugger), Plukkmester i buntmakerlauget (Zumpfmeister der Kürschnerzunft) i Konstanz 1421. Gottfried von Stauffer solgte 1336 møllen i Stauffen til Kloster St. Trudepert (syd for Freiburg), som en gang hadde tilhørt brødrene Rudolf, Konrad und Peter Brugger. Johans der Brugger eide 1359 et gods (Gut) i Stauffen, Her Cunrat der Brugger var vitne. Kilde: Oberbadisches Geschlechterbuch, Erster Band, side 162
Jakob Brücker falt som Vorfähnrich i Marignano, Anna var gift med Hans Dietlin, Landammann 1518, 19, 26, 27, 28, og Barbara med Andreas Furrer zu Erstfeld. Kilde: Schweizerisches Geschlechterbuch, s 105
Samtidig med Landammannen Hans Brücker, levde i Unterschächen Hans Brücker i Gut Brunnen, i dag kalt Talbach und Blackenhofstatt, gift med Verena Megnet. Hans sønn Andreas var gift med Elisabetha Scherrer og Verena Dürst, datteren Brigitta med Landesstatthalter Hans Kuon og Margreth mit Joder Kempf Kirchenvogt til Unterschächen. Kilde: Schweizerisches Geschlechterbuch, s 105
Johannes Brücker, Landammann 1537-1540, 1544 og 1557 Slekten Brücker i Schächental forekommer i gamle dokumentsamlinger (urkunden) først 1290. Våpen: i rødt eller blått, svart eller gull husmerke (maleri fra 1620 i kapellet Witterschwanden i Spiringen), så i blått eller gult husmerke med gull-stjerner. Yngre våpen: Firedelt 1 og 4 i blått med gull halvmåne, med 2 gull-stjerner. I det 2. og 3. felt gull med rød rosegren og 2 blader (Allianz-Wappenscheibe Brücker-Arnold von 1679 in Historischen Museum in Uri, und Plastik am Portal des Frauenklosters Altdorf). Eltern: Landvogt Walter und Margareth Spengler. Født ca. 1495, +1569. Kone: Anna Neil. Hans datter Brigitta gift med Statthalter Hans Kuon. Brücker bodde i Altdorf og mottok 1534 også æresborgerskap i Zug, var landsfogd i Livinen 1520—1523, mottok verdigheten verdigheten ridder av den hellige grav, og 1535 jene des Landesstatthalters. Siden 1529 Pannerherr, var en av Uri-lederne i den såkalte Kappelerkrieg, og representant ved fredsslutningen 1531. Konferanse-delegat 1529-1568 (i Baden nord-vest for Zürich) Kilde: Gisler, Friedrich:Wappen und Siegel der Landammänner von Uri Zeitschrift: Schweizerisches Archiv für Heraldik
Brügger er en gammel familie som stammer fra Schächental og Graubünden, opplysningene over tyder på tyske røtter. De holdt til i tysktalende områder. Fra Chur spredte slekten seg til Arosa, Churwalden, Maienfeld og Malans. Andreas von (Brücker) Brügger sin mormor Barbara von Meiss var fra ridderhuset Rubikon i Zürich. Barbaras far Hans (der Lange) Meiß var «Statthalter des Johanniterhauses Bubikon» 1589-1608. Og Barbaras mor Dorothea von Ulm hadde tyske røtter. Abbeden Johannes Brugger (1497-1512) kom etter å ha blitt valgt direkte fra Schwaben til Disentis. Det finnes opplysninger om Brügger (Brücker) tidligere i Schächental og Chur, det tyder på tidligere innvandring. En av forfedrene til Andreas von (Brücker) Brügger (på forsiden) var Rudolf Graf von Bregenz, født ca. 1081 (se slektstre nederst). Rudolf var greve av Bregenz, Chur og Nedre Raetia (syd for Chur) fra 1097 til hans død i 1160. Han kan godt hevdes å være den første herskeren over et forent Vorarlberg. Det viser at Chur lenge har hatt bånd til Bregenz.
20. august 1512. Løytnant Walter Brucker av Uri, sokneprest i Val Blenio (syd for Disentis). I slekt med abbeden?
Her er noe av det vi har funnet: Saras, eldgammel familie av Pontresina (i Sveits, grenser til Italia) 1139. Bosetningen Saraz, Saracin nær en bro. 1244, 1291, 1296, 1303 ministerfamilie de Ponte Zarisino (de Ponte Sarraceno, de Ponte Sarracino).
Petrus de Ponte Nevnt 18. mai 1244 som vitne i Oberengadin i Sveits (mellom Davos i Sveits og Sondrio i Italia).
Guibertus eller Wilbertus Grassus, sønn av Petrus de Ponte fra Chiavenna, er den best dokumenterte personligheten i Ukunden (dokumenter) fra Chiavenna på 1100-tallet. Han var Consul i Cleven (Chiavenna) åtte ganger og representerte sin kommune blant andre sammen med Mainfredus de Landranio fra en annen familie i konsul-aristokratiet i Chiavenna. 1189? Testamente di Guiberto Grasso di Chiavenna ……. sønn av avdøde Petri de Ponte …….. Engelhart Brügger nevnt i Chiavenna (= Clavenna = Cleven). Men de fleste de Ponte her har fornavn som ikke ligner på det vi finner hos slekten Brügger i Churwalden.
Klosterarkivet i Hauterive viser et betydelig antall dokumenter med personer fra familien de Ponte in Ogo. Ved en akt 1137, året for grunnlegging av det nettopp nevnte kloster, er en donasjon gitt til deres fordel av Dominik de Ponte. 1142 var en Peter de Ponte Domherr von Lausanne og Kanzler for biskopene.
Donasjoner av herredømmene de Ponte i Ogo, gitt til Peter av Savoy, av de fem herrene de Ponte, og deres gjenbosetting av de nevnte herredømmene. 1250, juli 23. ved Rotundum Montem.
Herredømmet gitt til Peter av Savoy, av herrene de Ponte i Ogo, eller deler av deres rettigheter, i borgen Ponte i Ogo, og i tilbehøret til det samme slottet, som ……… Vidner, ….. 1. Willelmi de Ponte i Ogo 2. Jacobi de Ponte 3. Petrus de Ponte i Ogo, benåder Pedro de Sabaudia hans tildeling i nevnte borgen Ponte, og leiegårdene til Albergiamenta i Orceneus, hvorav Petrus de Sabaudia tildeler Rodolphe sønn av nevnte Peter de Ponte. 4. Josselini de Ponte, donasjon og gjeninnføring 5. Peter og Jocelini, donasjon og gjeninnføring Kilde: Peter der Zweite, Graf von Savoyen, Markgraf von Italien, …. PS: Ogo = Hogo nord-øst for Lausanne.
Borgen Pont (Castell / Chatelle) i Ogo var var i begynnelsen av det 13. århundre et befestet slott, men har vært en ruin i flere hundre år. Dette område var styrt av greven av Savoyen. Andreas von Brügger holdt til i Maienfeld / Churwalden og Rebstein hvor språket viser tysk påvirkning. Og samme Brügger-våpen i Maienfeld, Bern og Gelterfingen syd for Bern (ifølge: «Der schweizerische heraldische Webkatalog»). Det tyder på at forfedrene kom fra nordlige deler av Sveits, og kan ha komt dit fra Tyskland.
Karte: Walliser Geschichte, Bd. 1+2, Arthur Fibicher Migrasjonen til Walser-folket. Tidsrammen og årsakene til emigrasjone fra Valais: På sløutten av 1100-tallet og krysset de første gruppene av øvre Valaus-innbyggere passene for å bosette seg i de nærliggende fjelldalene. Emigrasjonen nådde sitt høydepunkt på 1200-tallet og tok slutt rundt midten av 1300-tallet. Det kan ikke med sikkerhet svares på hvorfor disse bøndene og gjeterne forlot «Goms» (Øvre Valais), særlig mot sør og øst, og på denne måten endret seg fra «Wallisers» til «Walsern». Var det det store antallet barn som forårsaket overbefolkning? Var det naturkatastrofer, klimaendringer eller pesten? Var det tørrheten i det varme klimaet for 700 år siden som forårsaket nød i Valais? Eller bare eventyrlyst?
Udatert illustrasjon av såkalte Walser-vandring over Alpene. Kilde: blog nationalmuseum ch, auswanderung-der-walser Omkring 1150 til 1450 emigrerte mange til det tøffe høylandet i Alpene for å bosette seg og dyrke de udyrkede beite-markene der. Det var en av de siste store folkevandringene i middelalderen. Arven etter Walser-oppfinnsomhet er fortsatt av stor betydning i sveitsisk kultur ….
Johannes Schnag døde 11. Juli 1497. Hans etterfølger som abbed i Disentis var Fürst-Abts Johannn Brugger (1497-1512). Johann Brugger og hans to forgjengerne var valgt og kom trolig fra Schwaben i Tyskland. Andre Brügger/Brücker kan ha komt på lignende måte. F. eks. Walter Brücker, i Schächental i landsbyen Heiibrechtingen, som stiftet 29. mars 1290 en årlig gave på 3 Schillig til den nye sognekirken i Spiringen. Flere hadde kontakt med grense-området Sveits/Tyskland, og språket viser også tilknytning til Tyskland.
Johannes Bruckers 433: In den zürichen Obmannts.Urkunden heiszt es:«1504, 21 aug., ,,,,,,,,,,,,,,,dem Meister Johannes Brucker von Villingen (Nord-Vest von Konstanz).
En Y-DNA test fra Willy Brugger tyder på at slekten vår kommer fra Nord-Frankrike. Det finnes mange Brügger/Brücker/Brücke i grenseområdet Frankrike/Tyskland/Sveits. Fürst-Abts i Disentis Johann Brugger (1497-1512) kom fra Syd-Tyskland, urkunden (dokumentsamlinger) derfra inneholder kanskje flere opplysninger om slekten.
Vi nedstammer fra Andreas von Brügger og hans andre hustru Maria Ursina von Salis-Soglio. Andreas von Brügger sin far og bestefar er bra dokumentert, men så er det mer usikkert. Det er mye lettere å finne anene til Andreas von Brüggers kone, Maria Ursina von Salis-Soglio, hun nedstammer fra slekter som kan følges langt tilbake. Her er en slekts-rekke som tyder på at vi nedstammer fra Karl I. den store. Flere av disse personene er godt beskrevet av andre og derfor kort nevnt her.
4. Berengar I. Født ca. 845, død 7. april 924, var markgreve av Friuli fra 874, konge av Italia fra 887, og fra 915 og til sin død den siste tysk-romerske keiser. Gift med Bertha (Bertila) van Spoleto, døde 915 a) Gisela von Italien, nevnt 853, døde 868
11. Wulfhilde von Bayern, født 1113 Gift ca. 1128 med Rudolf Graf von Bregenz, født ca. 1081-ca. 1160. Rudolf var greve av Bregenz, greve av Chur og greve av Nedre Raetia fra 1097 til hans død i 1150/60. Han kan godt hevdes som den første herskeren over et forent Vorarlberg. Rudolf grev av Bregenz og Kellmünz døde i 1150/60 og etterlot seg en eneste datter Elisabeth, som giftet seg med grev Palatine Hugi II av Tübingen i 1156, og dermed ga ham grevskapet Bregenz og Kellmünz og gjorde ham til en av de mektigste herrene i Schwaben. a) Elisabeth von Bregenz, født ca. 1130, alene-arving etter foreldrene
Breitenlandenberg slott nær Turbenthal. Fjærpenn-tegning av Hans Conrad Nözli, limt inn i Johann Konrad Vogelis håndskrevne historie om Zürich fra 1812–1826 (Zürich sentralbibliotek, Ms. W 65, s. 421b) Kilde 67. PS: Turbenthal ligger syd for Konstanz
25.Hans (der Lange) Meiß, født 1541 Zürich, Schweiz, døde 1608 Bubikon, Sveits. Dommer i Teufen, Freienstein, Rorbas, Nürensdorf og Berg, rådmann 1571-1587, fogd i Wollishofen, fogd i Grüningen 1584, guvernør i Johanniterhaus Bubikon 1589. Gift med Dorothea von Ulm, født 1552, døde 1607. Datter til Barbara von Hinwil og Hans von Ulm, Gerichtsherr (dommer) i Teufen og Berg (syd for Konstanz). a) Barbara von Meiss, fra ridderhuset Bubikon i Zürich.
Hans (der Lange) Meiß og Dorothea von Ulm
26. Barbara von Meiss Gift med Baptista von Salis-Soglio som er født 1570, døde 1638 Soglio, Bregaglia, Sveits. Ritter vom goldenen Sporn. Landeshauptmann des Veltlin (Valtellina). Bundesoberst des Gotteshausbundes. a) Maria Ursina von Salis-Soglio, døde 1663 Maienfeld, Sveits.
Baptista von Salis-Soglio og Barbara von Meiss gift 1594
En av våre forfedre Baptista von Salis-Siglio er far til Maria Ursina von Salis-Soglio. Han varBundesoberst des Gotteshausbundes, ridderer av «goldenen Sporn» og Commissaire til Cleven. Her er noe som beskriver den vanskelige tiden de levde i.
I oktober 1621, dro en østerriks bataljon inn i nedre Engadine med en arme av 8000 mann, og Erhard von Brion med en annen avdeling av østerikske soldater fra Montafun i Prättigau. Alle som var, eller var mistenkt for å være pro-Venetiansk, flyktet i all hast med koner, barn, sekker og eiendeler, ……. til de protestantiske konføderasjonene ………
Cläfen falt i hendene på hertugen, som forlot hyttefolkets hus for å bli plyndret, mens Salis led verst og knapt beholdt taket.
En av våre forfedre Baptista von Salis-Siglio er far til Maria Ursina von Salis-Soglio. Han varBundesoberst des Gotteshausbundes, ridderer av «goldenen Sporn» og Commissaire til Cleven. Her er noe som beskriver den vanskelige tiden de levde i.
I oktober 1621, dro en østerriks bataljon inn i nedre Engadine med en arme av 8000 mann, og Erhard von Brion med en annen avdeling av østerikske soldater fra Montafun i Prättigau. Alle som var, eller var mistenkt for å være pro-Venetiansk, flyktet i all hast med koner, barn, sekker og eiendeler, ……. til de protestantiske konføderasjonene ………
Cläfen falt i hendene på hertugen, som forlot hyttefolkets hus for å bli plyndret, mens Salis led verst og knapt beholdt taket.
Colonel Baptista von Salis-Siglio, commander of the fortress at Cläven, had lost it, supported by Ulysses and Gusbert von Salis, and tried to hold off the advance of the Spanish army for as long as possible – but in vain! He managed to escape with his family just in time during a violent storm over the mountains to Avers and from there to Switzerland, where he settled in Zurich, his wife’s hometown, for the duration of his exile.His palace on Soglio, furnished with princely splendor, was completely destroyed on November 21, 1621. Ulysses von Salis hastily went to Soglio to bring his sister Claudia, married von Postalozza, who had given birth to a son only two days before, to safety. He put her and the newborn on his horse ……..
og de dro sammen med noen få andre slektninger gjennom natt og tåke til Casaccia, derfra over fjellene til Avers og deretter til Sveits, hvor brødrene til Ulysses også flyktet med familien sin og mange venetianske flyktninger. For å legge til alle de andre ulykkene, det var den uvennlige mottakelsen som flyktningene fikk i de protestantiske byene Zürich, Bern og St. Gallen. Kilde 68.
But the Austrian forces met resistance. Andreas von (Brücker) Brügger fought honorably in Rohan’s war battles in Valtellina from 1632 to 1635, until the Imperial forces were forced to evacuate Valtellina after Rohan’s victories.
Noen av forfedrene til Andreas von Brügger sin kone Maria Ursina von Salis-Soglio:
KILDER
1. Forsvaret, Generalauditøren, generalauditoriatet, Tingbok VII A 7 (RA/RAFA-1772/F/Fg/Fga/L0007), 1731-1734, oppb: Riksarkivet. http://arkivverket.no/URN:rg_read/38980/91/ 2. Carl Benemann: Vestlandske Personalia fra det 18. Aarhundrede, side 125. 3. Vestlandske Personalia i det 18. Aarhundrede, side 124-125 og Olav Sollieds arkiv. 4. ErIend Eriksen: «Extra tax 1711 for Halden (Fredrikshald)» page 11. 5. «Personalhistorisk tidsskrift 1892» by Poul Steen, Arne Julin, page 223, 298. 6. Kirchenbuck St. Marien Kirche, Kolberg, Pommern 7. Olai Ovenstad: den norske hærs officerer : fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. II, p. 508 8. Hans Jacob Leu: Allgemeines helvetisches, eydgenenøsches oder schweitzerisches Lexicon 9. Hans Jacob Leu: Allgemeines, helvetisches, eydgenössisches oder schweizerisches Lexicon . IV. Theil. Seite 330 10. Ur- und Frühgeschichte des Feldkircher Raumes – Side 137-138 11. Texte zur Durfgeschichte von Untervaz. Liste der Bischöfe und Domherren von Chur. Page 93 (545) 12: Handschriften aus Privatbesitz im Staatsarchiv Graubünden, bearb. und hrsg. von Rudolf Jenny (Chur 1974), 251-252. 13: Maria-Alto-Minster Sive Templum & Monasterium S. Altonis In Bavaria …, (1730), 12-13. Von Jacob Scheckh 14: Chronologisches Verzeichniss der Landammänner von Churwalden während vier Jahrhunderten (1450-1850. Band 10. Heft 5, s 104 15: Wahrhafte und kurzvergriffene Beschreibung etlicher Herrlicher und Hochvernambter Personen in alter Freyer Rhetia von Johann Ardüser Ao: 1598. S. 114 16: Hans Jacob Leu: Allgemeines Helvetisches, Eydgenenøsches oder Schweitzerisches Lexicon. XVIII. Theil T. U. und V. Page 255 17: Ostrhätische Studien zur Geschichte des Badelebens, insbesondere der Curorte. Bormio und St. Moritz. Seite 46 18: Geschichte des Collegium Germanium Hungaricum in Rom. Zweiter Band, (Freiburg im Breisgau 1895), von Cardinal Andreas Steinhuber, page 458, 507. 19: Rhetische Cronica, oder kurtze und warhaffte Beschreibung Rhetischer Kriegs und Regiments Sachen. Seite 360- 20: Ostrhätische Studien zur Geschichte des Badelebens:insbesondere der Curorte Bormio und St. Moritz, page 46. 21: Bündnerisches Monatsblatt. Neunter Jahrgang, p 103 22: Allgemeines Helvetisches, Eydgenenøsches oder Schweitzerisches Lexicon. XVIII. Theil T. U. und V. Page 255 23: Ein Schmid-v. Meiss Allianzwappenstein von 1617: Seite 231 24: Brunner, Martin: Heraldisches aus Parpan Zeitschrift: Archives héraldiques suisses = Schweizerisches Archiv für Heraldik = Archivio araldico Svizzero, 47 (1933). Vol. 1, p. 43. 25: https://foto.bergen.kommune.no 26: Epitaph XII für Engelhart Brügger 1552-1636 27: Landesschriften zur Geschichte Graubündens von 1607 bis 1680.Band 1. 28: https://de.wikipedia.org/wiki/Maienfeld 29: Document No. 9 in the Urkundenbuch von Parpan 21 June 1636, regarding the bell tower and bell. 30: Allgemeines Eydgenössisches oder Schweitzerisches Lexicon […], Volum 20. Side 57 31: Ostrhätische Studien zur Geschichte des Badelebens: in particular der Curorte … p. 46 32: https://www.burgenseite.ch/schloss-rebstein.html 33: Burgen und Schløsser der Schweiz: St. Gallen, Appenzell Fürstentum Lichtenstein, p. 72 34: Codex Diplomaticus ad Historiam Reaticam. Samnung der Urkunden zu Geschichte. Cur-Rätiens und der Repiblik Graubünden, page 220. 35: Robert Mader: Ein Schmid-v. Meiss Allianzwappenstein von 1617. Heft 8-9 36: Peter Walser: Das Sprecherhaus in Maienfeld, page 115 37: Archiv v. Salis-Seewis, Urkunden Schloss Bothmar, Malans 38: Festschrift zur Feier des dreihundertjährigen Bestehens, 1629-1929, page 50 39: Staatsarchiv Graubünden, Archiv v. Salis-Seewis, Urkunden Schloss Bothmar 40: The community center in Switzerland – Volume 29 – p. xxxiv 41: Annual Report – Swiss National Museum Zurich, side 58. 07.03.1673 St. Gallen D VII A Nr. 83 42: Das Bürgerhaus in der Schweiz – Volum 29 – S. xxxiv 43: Amtliche Sammlung der ältern Eidgenosseischen Abschied, s 859 44: Anzeiger für schweizerische Altertumskunde = Indicateur d’antiquités suisses, page 52 45: Zürcher Taschenbuch auf das Jahr 1903. Neue Folge. Dechsundzwanzigster Jahrgang. Zürich 1903, side 189. 46: Mémoires et lettres de Henri duc de Rohan, Tome 2, page 338 47: Mémoires et lettres de Henri duc de Rohan, Tome 3, page 324. 48: Briefwisseling uitg Vol. 8 of Hugo Grotius, Bernard Lambert, Meulenbroek, Paula P. Witkam, Philip Christiaan Molhuysen, 1971, page 811, 819 49: Fortunati Sprechers von Berneck … Historische Beschreibung von denen … pag. 604 50: Schweizerisches Geschlechterbuch. Vierter Jahrgang. Basel 1913, page 104-105. 51: Allgemeines, helvetisches, eydgenössisches oder schweizerisches Lexicon . IV. S 330 52: Chronologisches Verzeichniss der Landammänner von Churwalden während vierJahrhunderten (1450-1850. Band 10. Heft 5, p 10 53: Iso Müller: Abbot Johannnes Brugger 1497-1512 [Schluss], page 287 54: Studien und Mitteilungen zur Geschichte des …, Volumer 18-19, page 67) 55: Revue d´histoire ecclesiastique suisse. Volum 34, page 255 56: Schloss Rebstein, https://www.burgenseite.ch/schloss-rebstein.html 57: Records of the Clan Hardbou or Hardebou, page 54. 58: biblio unibe ch, s. 512 59: Gothaisches genealogisches Taschenbuch der freiherrlichen Häuser, s 633- 60: Amtliche Sammlung der ältern eidgenössischen Abschiede 61: https://hls-dhs-dss.ch/de/articles/015503/2003-01-08/ 62: Thurgotia Sacra. Geschichte der katholischen Stiftungen des Kantons Thurgau 63: Beiträge zur geschichtlichen Topographie von Klein-Basel 64: Oberbadisches Geschlechterbuch, Erster Band, page 162 65: Peter der Zweite, Graf von Savoyen, Markgraf von Italien, …. 66: Blog nationalmuseum ch, auswanderung-der-walser. 67: Historisches Lexikon der Schweiz HLS 68: Die Familie von Salis Gedenkblätter aus Geschichte des ehemaligen Freistaates der drei Bünde in Hohenrhätien (Graubünden) von P. Nicolaus von Salis-soglio. Lindau 1. B. 1891 69: Universitätsbibliothek Bern UB 70: Landesakten der Drei Bünde Bd. II, von 1600 bis 1639, page 290. 71: Kantonsbibliothek Graubünden 72: Fortführung Der Basel-Chronick. Drittes Buch. Basel 1779. 73: Gisler, Friedrich:Wappen und Siegel der Landammänner von Uri Zeitschrift: Schweizerisches Archiv für Heraldik. 74: Jahr-buch der Gesellschaft für lothringische Geschichte und Altertumskunde, page 22 75: Statistische Mitteilungen über Elsass-Lotharingen, Volum 30. Seite 180 76: Wikipedia 77: Kommunesenteret i Sveits – Bind 29 – s. xxxiv 78: Årsrapport – Swiss National Museum Zürich, side 58 79: Landesakten der Drei Bünde Bd. II, von 1600 bis 1639, side 287 80: Schweizerisches Geschlechterbuch, s 104 81: Chronologisches Verzeichniss der Landamänner von Churwalden während vier Jahrhunderten (1450-1850). Band 10. Heft 5, s 104 82: Urkunde nr. 9 i Urkundenbuch von Parpan 21. juni 1636, angående klokketårn og klokke. 83: Der schweizerische heraldische Webkatalog
Gravplate 96×200 for Engelhart Brügger født ca. 1552 – gravlagt 17. Januar 1636 Kirche St. Anna i Parpan. 
Kirken i Parpan. Etter en pennetegning av Christian Fr. Conradin (1875—1917) 
