Notater
Treff 46,301 til 46,350 av 48,863
# | Notater | Linket til |
---|---|---|
46301 | Usikre foreldre, født ca 1504. Mads Hegelund, sogneprest i Vorning Om mester Morten Jensens Hegelunds bror Mads (Jensen) Hegelund er ikke mye kjent, men Mads Hegelund fra Viborg ble immatrikulert ved universitetet i Wittenberg den 4. juni 1525: «Matthias Hegeluth de Wyburg».18 Han var således fra Viborg, født ca. 1504, og var dermed 10-12 år yngre enn broren mag. Morten i Ålborg. Hans alder er ikke uten betydning, for også på denne tiden var aldersgrensen for å bli prest 25 år, (tror jeg, har ikke undersøkt nøyaktig ennå). Om fødselsåret er riktig estimert, kan han dermed ikke ha blitt prest i Vorning før tidligst i 1529, som antydet ovenfor. I 1555 og 1559 er han nevnt som prost i Sønderlyng herred.19 Han er siste gang nevnt som sogneprest i en presteliste for Viborg stift datert 9. april 1568: «Mads Hegelund i Vorning».20 Hans etterfølger Hans Mortensen Hegelund er første gang nevnt som sogneprest til Vorning, Kvorning og Hammershøj den 11. juni 1571. Da går han til sak for å få tilbake rettigheten til prestegården i annekset Kvorning, som ble fratatt hans forgjenger i embetet under reformasjonen. Det tyder på at han nylig var kommet til embetet, noe som indikerer at hr. Mads døde i tiden 1568-1570. Dette stemmer imidlertid dårlig med at hr. Mads’ sønn Christen i 1571 forteller at hans far var prest i Vorning i 27 eller 28 år. Kilde: En skisse av Randi Rostrup, juni 2007 Om Mester Morten Hegelund i Aalborg. For det første bemærkes da, at han ikke maa forvexles med den Mester Morten Hegelund, som 1525 og flg. Aar oppebar Kongeskatten i en Del af Viborg Stift; denne var nemlig kongelig Sekretær, og hans fulde Navn var Morten Jensen Hegelund. medens Reformatoren hed Morten Mortensen Hegelund. Den sidste begyndte, som allerede Worm har oplyst, sin præstelige Virksomhed som Sognepræst i Vorning, Kvorning og Hammershøj i Viborg Stift. »Derefter blev han kaldet til Aalborg, hvor han 1527 begyndte at prædike Evangelium i Budolphi Kirke« x). i Vorning fik han, som Adjunkt Heise i det foregaaende har oplyst, sin ligesindede Broder Mads Hegelund til Efterfølger. Kilde: NY KIRKEHISTORISKE SAMLINGER, femte bind, s 793- | Jensen Hegelund, Mads (Matts / Matthias) (I4206)
|
46302 | Usikre foreldre, født ca 1618 Manntallet for 1663-66 er vanskelig å tyde, men ser ut til å vise at Otte var 49 år i 1666: «Garde: 2. Reensøens Eide - 1½ W. Opsiddere: Jon Finn sh: ½ W er 37 Aar. Henrich Ellingßen sh: 1 pd. er 71 Aar. Otte Otteßen 49(?) Aar sh: 1 pd. Thrine paa Kalfsøen bruger til græsleige 1 pd.» | Ottesen Lorch, Otte (I3889)
|
46303 | usikre foreldre, født omkring 1645 | Nielsdatter Harboe, Sara (I24918)
|
46304 | usikre foreldre, født trolig 1629-1630 | Sampson, Abraham (I37749)
|
46305 | usikre foreldre, ifølge Snorre datter av Burislaw | von Venden, Gunhild (I2270)
|
46306 | Usikre foreldre, se kommentar. Olav Sollied: Det kan tenkes at Fridrich von Merls første hustru het Wibiche Lydersdatter og at hun, Catharina Lyders og Anne Lydersdatter har vært søstre og så har Catharina tatt til seg de to søsterdøtre (Anna von Merl og Else Messing). Anna Fridrichdatter Merl oppholdt seg i 1683 hos Trenche Ludde (= Catharina Lyders) som var gift med Hillebrant von Dyren. Anne von Merls og Else Messings barn var testamentariske arvinger etter Catharina Lyders. En mulig forklaring på det er at Else Messing var datter av Didrich Clausen Messing og Anne Lydersdatter, og Anne von Merls mor kan ha vært Wibiche Lydersdatter og (Anna von Merl og Else Messing) ikke er søstre av Catharina Lyder og da sistnevnte er uten barn tok hun disse to søsterdøtre til seg (Anna von Merl og Else Messing). Sollied presiserer: "Vet ikke med sikkerhet hvem Else Messing var datter av." G. Harmens: Stamtavle over Familjen Harmens: "Trolig datter av en Hildebrand von Dyren fra Dortmund i Westphalen." Testamentet etter Hillebrant von Dyren og Catharina Lyders tyder på at de var barnløse og tok til seg Anne von Merl og Else Messing, Catharinas søsterdøtre? Hun (Else) ble iblant kalt Hilldebrandsdatter og det er ikke urimelig fordi hun vokste opp i huset til Hillebrandt. | Messing, Else (I10815)
|
46307 | Usikre foreldre. Frode Ulvund: Drengar innflytta til Bergen 1671-1760 Digitalpensjonatet, Digitalarkivet Id: 598 Førenamn: Joost Etternamn: Wormkeshusen: Alder: 16 Fødestad: Bremen Far: Johan W Far stilling: Knivsmed Tent hos: Rickleff Peksen Når komen: 1676 Vorjahr Skipper: Hinrich Portner Innført: 1676 Gard: Holmegården http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=WebDreng | Worminghusen, Jost (Joost Wormkeshusen?) (I6773)
|
46308 | Usikre foreldre. Født ca 1325 Mjälle, Frösö, Östersund, Jämtland. Muligens etterkommer av Nils Hallsteinsen. Se Skanke ätten side 26 | (Skanke) Nilsson, Peder (I2068)
|
46309 | Usikre foreldre. Født ca 1360 Hackås, Jämtland, Sverige. Muligens etterkommer av Nils Hallsteinsen Se Skanke ätten side 15, 26-27 | (Skanke) Pedersson, Karl (I1998)
|
46310 | Usikre foreldre. Født ca 1783 (58 da ha døde) Her kalles han for Johannes Andersen Kiil: Döpte 1817 Karlsøy Octobr: 12 .......................... " ægte B: HiemmeDaab - For: Johannes Andersen Kiil og Vivica Catr. Figenschow Berg (Barn:) Inger Elisabeth Test: Hr. A. Heggelund, Helgøe - Hans Hegg: Lands? - Hans Joensen ..... - Ane Catr. ..... - Ane Margreth .... - Fredrica Anderdr. .... Kilde: https://media.digitalarkivet.no/view/9722/46296/220 Skannede kirkebøker Troms Karlsøy: 1775-1823, Ministerialbok Kronologisk liste 1817 (332-333) Side 339 Navnet Johannes Andersen Kiil viser at hans far var en Anders, men Johannes kan ha fått etternavnet Kiil fra faren, moren eller andre. O. K. Berg hevdet alt i 1937 at gårdbruker Anders Kiil i Djupvig var far til Johannes Andersen Kiil. Bare i en primærkilde har jeg funnet Johannes kalt Johannes Andersen Kiil, det er ved dåpen til datteren Inger Elisabeth. Ved dåpen til de andre barna kalles han bare Johannes Andersen. Noen hevder at Johannes sine foreldre var Anders Sørensen Kiil Gamst og Malene Stabrun, de ble gift i 1793. For begge var det deres første ekteskap og de kan ikke ha vært foreldre til Johannes Andersen Kiil født ca 1783 (58 år da han døde). I 1783 var Anders 15 år og Malene 12 år. I "Ekstraskatten Senja og Troms" står det: Dÿbvigen, Anders Kiil af Reist in Jünj 1763. Denne Anders Kiil kan ikke være den Anders Kiil (født 1768) som ble gift med Malena Stabrun. Men han kan være far til Johannes Andersen Kiil. O. K. Bergs slektshefte fra 1937 side 10: Wivikke Catharina Eliasdatter Figenschow født på Svendsby............... gift i Karlsø 1813 27/12 (26/12 1812?) med Johannes Andersen Kiil, død på Svendsby 1841 23 /4, begr. i Karlsø 8/5, 58 år gl. (Sønn av Anders Kiil, Djupvik, Lyngen), Gårdbruker på Svendsby. | Andersen Kiil, Johannes (I86)
|
46311 | Usikre foreldre. Meget usikkert om han er født på Isle of Man, England | Torleivsson, Hallstein (I2002)
|
46312 | Usikre foreldre. Nils var muligens født på Egge i Nord-Trøndelag ca 1300 (eller Hackås, Jämtland, Sverige?) | Hallsteinsson, Nils (I2001)
|
46313 | Usikre foreldre. På et retterting i Viborg den 26. april 1541 la Oluf Munck frem et brev fra Harre herredsting (i nærheten av Torum), utstedt av herredsfogden Anders Jensen m.fl., der en rekke menn var innstevnet, deriblant «Niels Ienssen y Hegelundh», med begrunnelsen: «baadhe fore hoffuittgieldtt oc faldzmaall, for the haffue slagitt mett pulswadh emodh k. mats. breff oc befalling etc.»49 Denne Niels Jensen i Hegelund må ha vært en voksen mann i 1541 og kan gjerne ha vært jevngammel med Morten og Mads Jenssønner Hegelund. Det er fristende å gjette på at det kan ha vært en bror av dem. Likeledes er det fristende å gjette på at han kan ha hatt en sønn Niels eller en datter gift med en Niels, som igjen hadde sønnen Niels Nielsen Hegelund (ca. 1571-1631), sogneprest i Sønderhå i Hassing herred i Tisted amt. Han har flere etterkommere, hvorav (minst) en i Norge. Den 31. august 1569 døde ærlig mann Laurits i Hegelund og ble gravlagt på Torum kirkegård i Salling den 1 september. (1569: «Anno eodem, vltimo die Augusti, obiit honestus vir Lau in Hegelund ac sepultus primo die Septembris in cœmiterio Thorum in Salingia.»)50 Uten farsnavn er det vanskelig å knytte ham til de andre Hegelundene. Kilde: En skisse av Randi Rostrup, juni 2007 | Jensen Hegelund, Niels (I41845)
|
46314 | Usikre foreldre. Riksarkivar Asgaut Steinnes har kommet til at Torolv på Stange i Spangereid har vært gift med en søster til Didrick (Dirick) Friis, handelsmann og rådmann i Bergen. | (Fries) Friis, NN (I41485)
|
46315 | Usikre foreldre. Trolig i slekt med Caspar Bokbinder i Trondheim: Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) b.XII s.653 Sammendrag: Erkebiskop Olaf af Trondhjem takker Esge Bilde, Hövedsmand paa Ber- genhus, for Brev og Gave, erklærer intet at have imod Biskop Olaf af Bergen i Anledning af sidste Feide, at have eftergivet Kaspar Bogbinder 100 Mark for Esges Böns Skyld og anholder om senere at faa den af Esge omskrevne Beretning om Forholdet mellem Keiseren og Tyrken, som han hidtil ikke har modtaget; han har af Esges Tjener Nils Ibssön kjöbt det Skib, som blev frataget Kanniken Olaf Reidarssön, for 450 Bergensgylden, hvilke han har anmodet Morten Prang om at udbetale, og takker for de til Kapitlet oversendte Messesager. Kilde: Efter Orig. p. Papir i danske Geheimearkiv (Norge, Afd. 1, fasc. 7. a. No. 12. a og b).Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet. Nummer: 540. Dato: 25 Marts 1533. Sted: Stenviksholm. Caspar Casparsen blir tillagt tilnavnet Gamshart, men Tønder, i sin bok over prestene i Trøndelag, tillegger hans datter Margrete tilnavnet Hvitmand | Caspersen (Gamshard?), Caspar (I37679)
|
46316 | Usikre foreldre. Isak Jørgensen var lensmann, og levde i Rødland der han er nevnt i årene 1651 til 1644, senere på Øvre Egeland. Han kjøpte Rødland av sogneprest Peder Sørensen Godtzen, og var en av de rikeste kvinesdøler en kjenner. Ved skiftet i 1677 ble boet oppgjort til 5891 riksdaler og 15 skilling, og det jordiske godset han etterlot seg var: ........ | Jørgensen, Isak (I7319)
|
46317 | Usikre foreldre. Nordvik på Herø, Nordland 1693-1700? | Hansen, Ole (I4223)
|
46318 | Usikre foreldre: En Bartholomæus von Thermouw var 1571—72 Hofsinde hos Frederik II og (hans Søn?) Otto von Thermo blev 1627 ansat i samme Egenskab ved Christian IV’s Hof; 1630 blev han Jægermester og som saadan afgiftsfrit forlenet med Lyse-Kloster (i Sdr. Bergenhus Amt); 1632 ægtede han Berthe Vind, Datter af Jacob Vind til Grundet og Fru Else Høeg, og døde 1640 efterladende 2 Døttre | von Thermo, Otto (I34293)
|
46319 | usikre freldre | Hansdatter Gamst, Abel Catharina (I37044)
|
46320 | usikre freldre | Hansdatter Gamst, Marthe (I37045)
|
46321 | Utdrag fra St. Nikolaj Kirke København, begravelsesprotokoll : Sadelmager Hans Figenschou begr. 21. sept. 1629, hans to datterbarn. Hans svigersønn Hans Boem, 22. oktober 1641. Hieronimus Figenschous barn 1649 – han selv 12.dec. 1652. Hans Figenschou´s enke – nov. 1657 i hendes 89. år. Hans Figenschou eide gravstedet i 1673. Sadelmager Nikolai Figenschou begr. 30. april 1682. | NN, Ermegard (I4542)
|
46322 | uteliggerborger i Nordland | Olsen, Tor(s)ten (I4214)
|
46323 | uten barn Ægteviet 1780 Domkirken (No) 16 d: 12 eju Hilbrandt Harmens Ekmd Kiöbmd d: (Julij) i Husset og Jomfr Marie Elisabeth Holm Kilde: https://media.digitalarkivet.no/view/8640/51?indexing= Vigde i Bergen 1663-1816 Ministerialbok nr. A 7, Domkirken prgj., Domkirken sokn, Strusshamn (Askøy) sokn 1725 - 1826 | Familie: Hillebrand Harmens / Maria Elisabeth Holm (F4914)
|
46324 | uten barn | Familie: Henrich Henrichsen Hofnagel / Karen Larsdatter (F2881)
|
46325 | uten barn | Familie: Hans Hansen Wulff / Karen Solgaard (F3648)
|
46326 | uten barn | Familie: Fedder Moritz Tüchsen / Maren Blegen (F3967)
|
46327 | uten barn, søsken arvet. | Schacht, Daniel (I10871)
|
46328 | uten barn, søskenbarn arvet. | Dyring, Jacob (I11084)
|
46329 | uten forlovelse og lysning | Familie: Edvard Peterssøn Røring / Karen Arctander (F2723)
|
46330 | Uten tvil bondesøn. Var 1599 elev ved Stavanger latinskole. Sammen med sine søsken eide Hr. Lauritz i 1624 gods i Tengesdal, Fuglestad, Tysland og Egeland, alt i Birkrem skibrede. Sin første hustru giftet han seg med før 1607 og hadde med henne flere barn. | Birkrem, Lauritz Lauritzsøn (Bjerkreim) (I3647)
|
46331 | utenlands | Dreyer, Hans Thiessøn (I10071)
|
46332 | Utenlands ved farens skifte 12. juli 1679 | Staalsen, Mentz (Menss) (I7457)
|
46333 | utga en håndbok i kjemisk | Tychsen, Nicolai (Tÿchsen) (I24466)
|
46334 | Utgav en slektsbok over avkommet etter Christjern Nielsen, en borgermester i Varde, som levde omkring 1500, og fra hvem han selv nedstammet. Han utgav 17 slektshefter men de ble ikke avsluttet. | Vahl, Jens (I8924)
|
46335 | Utliggerborger i Selsøyvik | Storch, Ole Nielsen (I30506)
|
46336 | Utliggerborger Senja | Røst, Cornelius Hansen Bramsted (I7355)
|
46337 | utlært dreier hos en mester i Horsens | Mørup, Gerth Jensen (I32085)
|
46338 | Utnevnt som Gen.vegmester Nordenfjelds http://www.riksarkivet.no/bergen/publikasjoner/artiklar/arkiv/generalvegm.html Peter Dreyer utnevnt som Generalvegmester Nordenfjelds. Gitt i bestalling 30. oktober 1700. | Dreyer, Peter (I9753)
|
46339 | utnevnt til Assessor ved Landsretten i Øvelgönne (Grevskapet Oldenburg) | Jessen, Martin Lorentz (I23188)
|
46340 | utnevnt til biskop i Christiania | Glostrup, Nils Simonssøn (I24392)
|
46341 | utnevnt til byskriver i Stavanger | Pedersen, Søren (I32378)
|
46342 | Utnevnt til drottsete 17/6 1308 av Håkon V. Høvedsmann på Tønsberghus 1310. Ikke nevt etter 1314. Kalles i Aschehougs og Gyldendals leksikon for Assur Jonsson Stumpe. Nevnes her som eier av Tomb i 1309. Stumpe er norsk adelsætt, mange opprinnelig fra Borgarsyssel. Stumpe er en gren fra Smørætten. DN V s 136 nr 177, 31.03.1345, Vestby: Gudrun Eiriksdatter og sønnen Assur Jonssøn solgte ..... | Jonson, Assur (I2149)
|
46343 | utnevnt til Garnisjonsprest til Christiansborg i Guinea | Rasch, Johannes (I37174)
|
46344 | utnevnt til kommandant i Apen i Oldenburg | Hausmann, Caspar Herman (Housmann) (I24568)
|
46345 | utnevnt til Kommissær og Agent i Køln | Dose, Justus (Dotz) (I24501)
|
46346 | utnevnt til konsul i Allgier Kilde: Danske Gesandter og Gesandtskabspersonale intil 1914, s 444: Andreas Holsten, Kaptajnløjtnant af Søetaten. 1815 18. Dec. udnævnt til Konsul i Algier fra 1. Jan. 1816 at regne. 1816 5. Jan. Beatalling. 1816 12 Jan. Rejse- og Ekviperingspenge, 1817 17. Jan. Erstatning for Tab ved den engelske Flaades Angreb paa Algier i August 1816. 1821 31. Jan. Titel som Generalkonsul. + 1822 i Begynnelsen af Juli af Pest. s 446: .... Efterretning om Generalkonsul Holstens Død i Algier. ..... | Holsten, Andreas (I24437)
|
46347 | utnevnt til Kronprins Fredriks Overkammersekretær Kilde: Personalhistorisk Tidsskrift 2.rekke 4.bind, s 7: Utdrag af St. Petri Kirkes Begravelsesregnskaper for Aarene 1667-1725. 4 Nov. 1706 Hr. Ober-Secretair (11) L. K. - Ab. 11) Ernst Ulrich Dose, Overkammersekr. (udn. 11/9 1694 til Kronpr. Fredriks Kmsekr., Sj. Reg. 38, 292). Hans og Hustru Margrethe Elisabeth Mohrs | Dose, Ernst Ulrich (I22184)
|
46348 | Utnevnt til overkonge i 893 av sin far Harald Hårfagre. | Blodøks, Eirik (I2037)
|
46349 | utnevnt til prest Avaldsnes | Christensen Hegelund, Anders (I34118)
|
46350 | utnevnt til prest i Amiens | Rue, Anthonie La (I4036)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5 , skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2020.
Stromsnes.info - redigert av Arnulf Strømsnes Copyright © 2000-2020 All rights reserved. | Retningslinjer for personvern.