Anfinn Soop

• Navn	Anfinn Soop
  	Som navnet viser tilhørte han den av Absalon Pederssøn for første gang omtalte sognske adelsfamilie Soop. (Historisk-topografiske skrifter, ved G. Storm, s 70). Navnet skrives også slep, på latin Sophius, Soepus, Sæpus Sophius. Kilde: Den norske kirkes geistlighed i reformations-aarhundredet ... - Side 337 Anton Christian Bang · 1897 https://www.google.no/books/edition/Den_norske_kirkes_geistlighed_i_reformat/zdBAAAAAYAAJ?hl=no&gbpv=1&dq=%22Olufsson+Soop%22&pg=PA337&printsec=frontcover
  Fødsel	Anfinn Soop født ca 1420. Både den svenske og den danske slekten Soop har et helt anderledes våpenskjold enn de norske Soop. Det er folk som heter Soop/Stoop i flere land, i Nederland finner vi mange. 1. 1604 Burgermeesteren en Schepen tot Hoorn, Staat Cornelis Cornelisz. Soop. Kilde: Chronyk Van Hoorn. By Jacob Duyn 1740 2. Cornelis Cornelisz. Soop, Burgemeester van Hoorn 13 ganger fra 1581 til 1613. Kilde: 50. BURGEMEESTERS VAN HOORN 1572 – 1795 3. 1593 de Edelen Heeren .... van Hoorn, Cornelis Cornelisz. Stoop. Kilde: Register van Holland en Westrvriesland van den jaare 1593 en 1594 4. I 1654 malte Rembrandt den velstående Amsterdammeren Floris Stoop i skytteruniform (schutterij-tenue). Kilde: 68. Wat weten we over de Vaandeldrager van Rembrandt van Rijn? 5. Fanebæreren (Floris Soop), 1654. Olje på lerret, 140 x 115 cm i Metropolitan Museum of Art, New York. Maleriet var den femti år gamle Floris Soop (1604–1657), en velstående ungkar og fenrik, eller fanebærer, i et borgerlig gardekompani i sitt fødested Amsterdam. ...... (1604–1657) Floris Soops foreldre, Jan Hendricksz. Soop og Barbara Carel. Kilder: a) The Dutch Paintings in The Metropolitan Museum of Art. b) Portrait of Floris Soop by Rembrandt Canvas Oil Painting ... Dette er ett av flere bevis på at Soop og Stopp er samme slekt. Se fotokopi av seglet til Jehan Stop. Stoop er en drikkekanne/volummål (2,4–2,5 liter, avhengig av regionen) som tidligere ble brukt i Nederland/Belgia. På norsk ble det kalt staup. Kannegieter er en person som laget kanner i tinn eller annet metall. I Nederland var dette et yrke med høy status. Selv om de sjelden ble kalt Stoopmacher, kan navnet Stoop ha blitt gitt til familier som laget eller handlet med slike kanner (stopen), og slekten Stoop/Soop har dem i familie-våpenet sitt. På norsk kalles Kannegieter kannestøper. Stoopmacher/Kuiper er noen som lager trekanner. Den svenske Soop-slekten har et helt ulikt slektsvåpen. Det norske slektsvåpenet ligner på seglet til Jehan Stop borger Bergues (nord-Frankrike) 1308. Se bilde. Slekten Soop nevnes av Absalon Pederssøn Beyer (1528-75) i hans «Om Norgis Rige» som en av de gamle adelsætter i Sogn: Der haffuer boet oc endnu boer aff de oxeföders adel, som er en af den elste adel, item Soop, Beyere etc. En fjordarm av Sognefjorden fører inn til Flåm. På vestsiden ligger Undredal, og på østsiden ligger Skirdal (Skjerdal) hvor Absalon Pederssøn Beyer ble født 1528. Andfind Sop bodde i Undredal 1522 og døde ca 1552. De var naboer og Absalon Pederssøn Beyers uttalelser må regnes som en primærkilde.
  Kjønn	Mann
  Person ID	I42073	My Genealogy
  Sist endret	29 Apr 2026

  
  

  Familie
  Barn	+ 1. Anders Anfinnson (Arnfinnson) Soop
  Famile ID	F16938	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	10 Des 2025

  
  

• Bilder » Lysbildefremvisning		Våpenskjold for den norske slekten Soop Våpenskjoldet er fra et privat arkiv i Nasjonal-biblioteket med tittel "Insignia quædam virorum illustrium in Norvegia quodam habitantium", Tegnet og redigert av Iver Nielssøn Hirtzholm 1635-1693. Han må ha tegnet dette før han døde 1693 Side no 142 Sopper Side no 143 Våpenskjoldet (Sopper) Blomstene kan tyde på religør tilhørighet, og liljer kan symbolisere Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd. Dette stemmer bra med den norske slekten Soop fra Sogn, noen av dem var pester. Seglet til borger i Bergues (nord-Frankrike) 1308 Jehan Stop viser en kanne med lokk. Jeg har funnet flere Stoop/Soop våpenskjold. 1 med kanne og ankerkors 1 med kanne og svinehode 1 med to kanner 1 med tre kanner, svinehode og pyntet med perler (Jan Hendricksz. Soop produserte glass og perler), endringene viser tilhørighet, makt, rikdom og inngift i andre slekter. Jeg har funnet enda flere våpenskjold for slekten Soop/Stoop, alle har en, to eller tre kanner.
  		Etterligning av våpenskjoldet til de norske Soop Slektsvåpnet til Soop brukt som dekorasjon i kirke
  		Etterligning av Soopvåpenet Soopvåpenet brukt som dekorasjon på rosemalt vegg i Undredal kirke.
  		Lysekrone i Undredal kirke Lysekronen er skåret av lindetre med fem messinglysarmer. Kronen avsluttes med en naken kvinne på en liten klode med vinger. Det er fru Fortuna som står og holder et smalt skipssegl som spenner seg over hodet og bak ryggen. Hun er lykkens gudinne og symbol for hell, handel og sjøfart. I Undredal topper hun fem utskårede hjortehoder med ekte gevir. Lysekronen minner om en type lysstell som kalles Leuchterweibchen eller Lüsterweibchen, med religiøse eller mytologiske skulpturer og horn i kombinasjon. De har eksistert siden middelalderen og nådde et høydepunkt på 1800-tallet. Særlig populære var de i sør-Tyskland, Østerike og Sveits. Hvordan lysekronen kom til Undredal er enda ikke oppklart...
  		Undredal Kirke I en liten fjordbygd i Aurland kommune ligger Undredal kirke, Norges minste stavkirke som fortsatt er i bruk som sognekirke. I kirken finnes spor etter slekten Soop. Les mer om Undredal kirke her: https://norgeskirker.no/wiki/Undredal_kyrkje
  		Soop våpenskjoldet på prekestolen i Vangen kirke i Aurland Soop-slekten bodde i Undredal hvor kirken var et anneks under Vangen kirke i Aurland. Vangen kirke ble restaurert i 1920-årene, og fargene på våpenskjoldet ble da mer lik de orginale fargene.
  		Seglet til Jehan Stop 1308 Seal of Jehans Stop 1308 STOP/STOOP – IA(HN), N eller HN vises ikke for seglet er litt skadet. Det er 22 mm. På fransk: "Un pot ou aiguière" En kanne eller mugge. Også kalt "Un pot à anse et à couvercle" En kanne med hank og lokk. Seglet er festet til et dokument, og der finnes navnet og opplysning om at han sammen med en til fra Bergues (i Frankrike) er uttatt til å forhandle om fred mellom Flandern og kongen av Frankrike.