Morten Christensen Heggelund^[1]

• Navn	Morten Christensen Heggelund
  Fødsel	Ebeltoft, Danmark
  omk 1600
  Kjønn	Mann
  Occupation	Troms   [1]
  Fogd i Troms
  Residence	Elvevoll, Troms
  Død	Elvevoll, Ringvassøya, Troms   [2]
  1650-1660
  Person ID	I1947	My Genealogy
  Sist endret	18 Feb 2023

  
  

  Far	Christen Sørensen Hegelund,   f. Ebeltoft, Danmark d. 1644
  Mor	Margrethe Henriksdatter
  Famile ID	F811	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Synnøve Hansdatter   d. Elvevoll, Troms
  Residence	Elvevoll, Ringvassøya, Troms
  Barn	1. Christen Mortensen Heggelund,   f. Elvevoll, Troms d. 1696, Helgöy, Troms   2. Hans Mortensen Heggelund,   f. Elvevoll, Troms   3. Søren Mortensen Hegelund,   f. Elvevoll, Troms d. Grunnfjord, Ringvassøya, Troms
  Famile ID	F810	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	25 Jan 2018

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - - Ebeltoft, Danmark Occupation - - Troms Residence - - Elvevoll, Troms Død - - Elvevoll, Ringvassøya, Troms Residence - - Elvevoll, Ringvassøya, Troms  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Morten Christensen Heggelund Fogd. Født omkring 1600. Levde fra 1635 til 1658 på Elvevoll (Skipvik, Hansnes), Ringvassøy, Karlsøy. Han døde 1658 eller 1660. Chr. Brokkenheuser skriver i 1939 om personer og forhold i Viborg. Om Christen, borgermester i Viborg omkring 1620, skriver han at "med ham ophørte, saa vidt det kan ses, den mannlige Gren af Slægten at bo i Byen - hans to Sønner rejste til Norge - og denne var derefter kun repræsenteret paa Spindesiden." Selv om alt tyder på at Morten kom fra Viborg, er det en innførsel i Bergen Borgerbok av 15.08.1661 der en Christen Michelsen Heggelund har oppgitt Ebeltoft i Jylland som fødested. En gren av slekten må i alle fall ha bodd der. "Karlsøy og Helgøy Bygdebok" har en anførsel om at fogden Heggelund kom fra Ebeltoft, dog uten kildeangivelse. EMBETSMENN I MIDT-NORGE I TIDEN 1660-1700: Morten bodde 1629-34 på gården Yttre Hernes i Bodin, og drev gården til 1652/59 ved hjelp av gårdsfolk. Trolig var han gårdsfogd på Bodøgård i denne tiden. Han eide 1650 2 våg i Indre Hernes og 2 våg i Rønvik i Salten. Ifølge "Bodin bygdebok" bodde Morten på Ytter-Hærnes i Bodø i flere år, og giftet seg der før han reiste videre nordover. De eide eller leide jord på de fleste av gårdene i Kirkegrenda. Vi vet ellers lite om fogden Morten Hegelund på Elvevoll. Mye tyder på at han drev handel og jektebruk, noe som ble fortsatt av hans enke i 1660-årene. Han ble far til 3 av de mest velstående jekteskippere og handelsmenn i prestegjeldet ved slutten av 1600-tallet. Det var en velstående slekt, som videreførte tradisjonene innen handel og jektebruk til inn på 1800-tallet. Karsøy og Helgøy hørte i sin helhet til det store Helgøy tinglag, som var ett av de 3 tinglag i Tromen len i 1609. Lenet dekket da området mellom Malangen og Finnmarks grense. De to øvrige tinglag var Skjervøy og Hillesøy. Lenet utgjorde også et fogderi og et sorenskriveri. I forbindelse med de store utenrikspolitiske problem i landsdele mot slutten av 1500-tallet, ble lokalstyringen lagt om i 1598. De mange smålen ble for det meste slått sammen til ett hovedlen, Nordlenene, med lensherre bosatt på Bodøgård eller omegn. Samtidig fikk Finnmark lensin lensherre bosatt på Vardøhus. Dermed kunne sentraladministrasonen i Kjøbenhavn bedre følge med i det som foregikk i Nord-Norge, og dessuten øve større kontroll med fogdene. De viktigste forvaltningsoppgavene lokalt var konsentrert rundt bygdetinget som omfattet hele tinglag, og ble holdt 2 ganger årlig. Her var alle voksne menn pliktig til å møte. På tinget foregikk skatteinnkrevingen, her ble ogsXX ført straffesaker og sivile saker. En viss del av almuen ble av fogden utpekt til lagrette, som skulle dømme i saker som kom opp, avgi bevitnelser, og ellers bekrefte det som foregikk på tinget.Lagrettemennene skulle edsfestes av lagmannen pXX Steigen, som var øverste sjef for rettsvesenet i Nord-Norge. Fra 1590-årene ble det ansatt en egen embetsmann, en edsvoren skriver eller "sorenskriver", som skulle være lovkyndig, og ha til oppgave å hjelpe lagretten med å utforme dommene. Etterhvert ble det sorenskriveren som ble den egentlige dommer, og lagretten ble redusert til å være rettsvitner. Skriverens distrikt omfattet hele lenet eller fogderiet, som da ble identisk med sorenskriveriet. Fra ca. 1600 var det fogd og skriver som i felleskap sto for den lokale forvaltning, men med ulike gjøremål. Fogden styrte tingmøtet, krevde skatter og virket som anklager, Skriveren assisterte i lagretten i rettssaker og førte retts- eller tingprotokollene. I tillegg finner vi en såkalt bondelensmann, som var en slags medhjelper for fogden, en bestilling eller et tillitsverv uten særlig godtgjørelse. Når vi møter lensadministrasjonen i kildene fra ca. 1610, er det med Karlsøy som sentrum. Her bodde da både sorenskriver og fogd, og det ser ut til at dette var det vanlige utover resten av 1600-tallet. Det virker som om fogdene ble utskiftet hyppig, og vi kjenner fra de 10-12 årene i perioden 1609-21 følgende: 1610: Nils Paulsen. 1610: Nils Nilsen. 1611-12: Lauge Jonsen. 1612-18: Thomas Rostorp. 1619-20: Christen Sørensen. 1620-24: Søren Nilsen. Noen embetsgård fantes ikke, så fogdene og skriverne var som andre avhengige av å bygsle jord i distriktet. Vi finner også flere av fogdene igjen i sognet utover selve embetsperioden, noe som antagelig betyr at de i tillegg til fogdestillingen drev handel, jektebruk og utredning. Av gårder som ble bygslet av fogden eller forhenværende fogder i denne tiden, finner vi Reinsvold.Skattøra, Brattrein, Hattøy, Jegervatn og Nord-Lenangen. I 1620 hadde enka etter Christen Sørensen Hegelund, Margrethe Henriksdatter, bygslet både Bratrein, Skipvik (Elvevoll, senere Hansnes) og fra 1623 Hessfjord. Elvevoll ble brukt av Morten Hegelund fra ca. 1635 til 1658. Han hadde også Hessfjord som underbruk. I 1667 satt hans enke Synnøve her, og drev handel og jektefiske. Gården ble senre bebodd av Hegelundslekten fram til Hoelslekten kom inn her ca. 1885. At gården igjen skiften navn til Hansnes, skyldes trolig flytting av huset til neset, der hovedgården senere sto. Dette skjedde muligens da Hans Hegelund overtik ca. 1672. Hegelundslekten holdt til på Elvevoll til 1862, med inngifte av bl.a. Oderup og Kiil. Bopel: Elvevold (Hansnes) i Langsund. Bygslet også Hessfjord i Langesund. Fogd og biskop i Troms ca. 1634-ca. 1660. Morten og broren Mikkel sier H. Figenschou er trolig de første av slekten Heggelund som kom til Norge. Mikkel som prest i Trondheim. Skattmanntallet 1645 fører opp at han bodde i Helgøy og brtalte skatt for seg, kona, datteren og de 3 sønnene.

  
  

• Kilder

  [S10] Hulda Sigfrida Figenschou, Slekten Figenschou, (1987), 22, 180 (Troverdighet: 2). [S136] Svein Tore Dahl, EMBETSMENN I MIDT-NORGE I TIDEN 1660-1700, (Trondheim 1999) (Troverdighet: 2).