Steffen Tommesen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Reinvoll, Reinøya, Troms

Notater:

Nevnes med Reinvoll som borgerleie i 1710-25, men etablerte seg en god del tidligere. Steffen ble den siste borger i hele prestegjeldet.

Occupation:
Steffen Tommesen , uten tvil sønn av Tomas Hansen. Han nevnes med Reinvoll som borgerleie i tiden 1710-25, men etablerte seg trolig en god del tidligere. Steffen ble den siste borger i hele prestegjeldet.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Possessions: 6 Jul 1700; Trondheim

Notater:

Possessions:
Leide ca. 1660-62 hus hos faren i Trondheim, men hadde seinere eget hus med sjøbrygge, beliggende til Sjøgata og Gautbekkveita. Enda i 1697 nevnes han som kreditor i et bo i Karlsøy.
Henry Berg: Trondheim før Cicignon, side 367:
6. juli 1700 selger Thomas Hansen Skytt til Peder Mogensen den nedre part av sin gård med påstående stuehus og den halve part av sin sjøbrygge. Beliggende til Sjøgata og Gautbeckveita, nest venster til Anders Graagården. Eiendommen svarer til nåværende Fjordgt. 23.

Thomas Hansens Skiöde til Peder Mogensön.
Kiendes Jeg under Skreffne Thommas Hanssön Skÿtt
Borger og indvonner udj Trundhiem og hermed giör
witterligt at Jeg af frj villit og .................. samt med min
kiere? hustrues ..........................
.................................................................. selger skiöder
og afhender, for mig og mine arvinger, til Erliagte
og wellfor........ Mand Peder Mogensen, Borgerlig
indvonner her sammesteds, samt hans Kiere?
hustrue og deris Arvinger, den? Nederste? Part af min
gaards? grund, med ....................................................... , Item
halfes parten udj min Söebrögge og desen halfes grund
Beliggendes herudj Bÿens ......... quarter til Söegaden
og Gutbeckvijten, nest vester til Anders i Graagaardens
grund og vonnig, ..................................................................
....... , Datum udj Trundhiem Dend 6 July Ao. 1700
Thomas Hanson Skÿtt ...................

http://www.arkivverket.no/URN:tl_read
Pantebok
Trondheim by 2a (1700-1709)
Folio 45-

Død:
+ etter 6. juli 1700

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Possessions: Karlsøy
• Probate: 1 Jan 1674, Trondheim

Notater:

Possessions:
1666-67, Trondheimsborger med hus på Karlsøy

Død:
+ ved årskifte 1673/1674

Gravlagt:
Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. Bind XXIII, s 226:
Utdrag av Trondheims skifteprotokoll nr, 4 ved byrettsjustitiarius Kjeld Bugge.
30/6 1699, + Birgitte Calsd., Sal. Mentz Staalsens, B(arn): Carl 13 og Staalenius 8 år.
Birgittes søster gift skredder Hans Gundelach. Mentz's søster Birgitte, Hans Thomesen Skjøts.

Notater:

Tomas Jensen Skjøtter.

Nevnt på Bratsberg 1610-28, og var en velstående mann, med høy leidang.
På 1600-tallet møter vi et helt dynasti borgere "Skjøttslekta". Det mest intersante er at denne borgerslekta synes å ha hatt basis i Langesund, med Tomas Jensen Skjøtter på Bratberg som stamfar.
Han var trolig innflytter. Hans far kan ha vært en etterkommer etter borgeren Joen Skotte som er nevnt i Trondhjem og Bergen. Hans virksomhet, navn, alder og stand passer bra. Mange borgere i denne landsdelen hadde på den tiden tilknyttning til Trondhjem / Bergen. Navnene Tomas, Jon, Joen, Jens, Hans = (Jo)hannes finnes i flere generasjoner (1300 - 1700).


Diplomatarium Norvegicum, bind XII, nr 57, side 707.
Trondheim?, 1537:
Tomes Skotte er nevt i fortegnelse over noen av Erkebiskop Olaf Enelbrektssøns folk, av hvilke i allefall en del skulle bli på Steinsvikholms Slott, da Erkebispen forlot landet.
Her er også nevnt Oluff Teisthe og k p Henrik Tysk.
Tomas Skotte er muligens en av forfedrene til Tomas Jensen Skjøtter.

NORSKE LENSREKNESKAPSBØKER 1548-1567, utgitt av Riksarkivet, bind V,
REKNESKAP FOR BERGENHUS LEN 1566-67, Oslo 1943:
Leidinngenn aff Thromssenn anno 1567, side 176:
Side 184, Houigenn, Thomis skott ij lobber).
Side 185 aff Thoshenn (Torsken): Dauytth shott j vog f.
Side 177 Beiornøø (Beiarn): Jacob shott 1/2 vog f.
Side 179 Vandestoffue: Anders shott 1/2 vog f.
Side 185 Leidinngenn aff Denienn leen aff 1567:
Side 185 aff Grollefiord thinnsthe: Mathias shott j pd. f.
Side 185 aff Thoshenn: Dauytth shott j vog f.

NORSKE LENSREKNESKAPSBØKER 1548-1567, utgitt av Riksarkivet, bind IV,
REKNESKAP FOR BERGENHUS LEN 1566-67, Oslo 1941.
Kronenns och stijgtens sageffaldt aff Bergenbye anno 1567:
Side 21: Store Jonn skotte for hann belaa einn piige for einn hand bleiff adtskild mett sinn qinde for cappiteeitt, vij daler.
Side 22: Jonn skotte j Harbache for hannd løp thuo gannger aff byenn j forbuud och forsømede koningenns vegt tree gannger som hannd opeborit penninge fore. iiij daler

NORSKE LENSREKNESKAPSBØKER 1548-1567, utgitt av Riksarkivet, bind V,
REKNESKAP FOR BERGENHUS LEN 1566-67, Oslo 1943:
Kronnenns sager aff Anndennes 1567:
Side 225: Thommis skottis quinde for fier melld j daler

Peder Hegelunds Almanakoptegnelser II, s.7:
David Skotter bodde i Ribe, gift med Dorethe. Rbt 1577, s.29, 32r.:

Diplomatarium Norvegicum, bind VIII, side 119, 3. Novbr. 1337, Bergen:
Biskop Haakon af Bergen takker Bjarne Erlingssøn for bevist Venskap og Godhet, forklarer Grunden til, at han reiste hjem uden at oppebie hans Ankomst til Tunsberg, samt omtaler Falkene, som Thomas Skotte skulde havt.
Klde: Eft. Afskr. bl. Apogr. Arn. Magn. (Trykt i Saml. til det norske Folks Språk og Historie V.S. 102-4.)
Diplomatarium Norvegicum, bind IX, side 142-143, 23. Februar 1341, Bergen:
(Biskop Haakon) anbefaler Jon Skotte, Skrædder i Bergen, til at erholde Hjelp af Biskop Eirik af Stavanger for at faa Ret over Sira Snare Gunnarssøn, der sidder inde med hans Hustrues Gods.
Kilde: Efter Afskr. bl. Apogr. Magn. i Univ. Bibl. i Kbhvn.

Det har vært flere Thomas Skott.
Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI, side 186:
Herr Jørgen Thomesen må ganske sikkert være sønn av nordlandshandler i Trondhjem, Thomas Skott. Det fremgår av Trondhjems overformynderiprotokoll nr. 1 15. nov. 1638. Den der nevnte "Schott Giertrud" er nemelig herr Jørgens mor. Hun skjøtet sin del i Skottegården 29. des. 1638 med samtykke av bl. a. svigersønnen Lauritz Pedersen til Christen Jensen (Seest) som tok til seg hennes samme sted nevnte dattersønn, Hans Lauritzen, som senere kom til sin morbror, herr Jørgen.
Lauritz Pedersen og (broren?) Chridtopher Pedersen nevnes 28. nov. 1637 som verger for Arne Olufsens barn.

Henry Berg: Trondheim før Cicignon, side 220-221:
Gården strakte seg mellom Søndre gate og Krambugata, den har altså ligget på Krambugatas vestside, og svarer nå visstnok til Søndre gt. 13. Gården kaltes Skottegården etter en tidligere eier, nordlandshandler Thomas Skott, som i 1611 sees å eie en jekt, og hvis gård i 1625 hadde stolestad i Domkirken. 29. desember 1638 skjøter Giertrud Christoffersdatter sl: Thomas Skottis med samtykke av sin (sviger-)sønn Lauritz Pedersen og svoger Henrich Hermanndtzen og med overformynderne Christoffer Biørnnsens og Anders Jensenn Hellekanndes consent, til Christen Jennsenn (Seest) og hans hustru Thrine Hendrichsdatter, sin halvpart grunn i Schottegården, beliggende i veiten tvers ovenfor rådmann Henrich Sommerschjells nå iboende gård. Samtidig tok den nye eier Christen Jensen til seg Skott Giertruds dattersønn Hans Lauritzen og lovet å sørge for hans skolegang, Hans ble sendt til sin morbror Jørgen Thomassen, sogneprest i Kvinesdal.
Giertrud sl: Thomes Oelsøns levde ennå i mange år, hun nevnes 1645 blant arbeidsfolk og ble begravet 2. mars 1658.

Nevnt på Bratsberg 1610-28, og var en velstående mann, med høy leidang. Tomas Skotte i Trondheim (1537) er trolig en av hans forfedre. Store Jonn skotte i Bergen 1567.

Fødsel:
NB! meget usikre foreldre