Aksel Nielsen Borch
1. Aksel Nielsen Borch (sønn av Niels Akselsen Borch og Grete Holgersdatter Danefær). Andre Hendelser og Egenskaper:
- Occupation: 1756
- Probate: 4 Aug 1756, Trondheim
Notater:
Occupation:
Styrmann
Probate:
Anno 1756 Den 4de Augustij ......
........ Skifte Retten sig .............
............. efter ......... Styrmand
Axel Nielsen Borch som .......
hans efterlevende hustrue Helechen
Berg sammestæds hendes Logerende, og
udi .................
..... Sön Niels Axelsen Borch
gl: paa 7de aar, og .........
..... Enken Helchen Berg
war nærværende tilligemed hendes
Laugværge Seig: Peder ......
..........................
Skifteregister for Trondheim by 1678-1810
Axel Nielsen Borch
Kilde:
https://media.digitalarkivet.no/view/25094/9
Protokollreferanse: 3A0019 (1758-1756)
Sde 6Aksel giftet seg med Helchen Pedersdatter Berg 26 Jul 1747, Domkirken, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Notater:
Gift:
Barn:
Copulationer i (Dom)Kirchen og Huusene Ao 1747
No12
Dend: 26. Jülii blev Hiemme i Huuset copulerede Unge Person Axel Nielsen
Borch og Demoiselle Helchen Peders Datter Berg efter frem........
Kongl: Bewilling, samt qwitteringer for consumtionen .....
...........................
Niels Moursund Otto Lauridtzon
Kilde:
https://media.digitalarkivet.no/view/16344/228
Ministerialbok nr. 602A01, Trondheim, Vår Frue sokn 1732 - 1774
Viede - Vår Frue sokn
Folio 403
2. Niels Akselsen Borch ble født 1674 (sønn av Axel Nielsen Moursund Borch og Kirsten Andersdatter Rist); døde 1719, Maursund, Troms. Andre Hendelser og Egenskaper:
- Probate: 30 Aug 1720, Maursund, Troms
Notater:
Probate:
Kongl: Maÿts: Soren-
skriver over Tromsö Fogderie
Asmus Rosenfeldt, ......
vitterlig at Anno=1720
d=30 Augustj, var hand
....................... for-
samlede udj Moursund,
.................................... at
holde Registrering, samt
skifte og deeling, efter dend
Nu Sal: Mand Niels Axel-
sen som der sammested
boede og döde; ...............
............................ hans
efterlevende Enche Grethe
Holgersdatter Danefær,
som ........................... og
efterladet sig barn Navnlig
Axel Nielsen af alder
6 Aar, Sisele Nielsdat-
ter, 5 aar gammel, og Kir-
sten Nielsdatter - 2 aar
gl. Paa disse? ......
..... var og tilstede wel-
agtbahr og welfornemme Sr.
Anders Andersen Rist, ....
............................................
.... Enchens fader
welagte Holger Danefær
.........................................
http://www.arkivverket.no/URN:sk_read
Tromsø sorenskriveri -1755
Skifteprotokoll 4, 21.05.1713 - 00.07.1751
Side 202-Niels giftet seg med Grete Holgersdatter Danefær. Grete (datter av Holger Jacobsen Dannefer og Sidsel Clemetsdatter Oderup) ble født , Hamnes, Troms; døde 1723, Maursund, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
3. Grete Holgersdatter Danefær ble født , Hamnes, Troms (datter av Holger Jacobsen Dannefer og Sidsel Clemetsdatter Oderup); døde 1723, Maursund, Troms. Andre Hendelser og Egenskaper:
- Probate: 8 Jun 1724, Maursund, Troms
Notater:
Fødsel:
født Havnnes, Skjervøy omkring 1695
Probate:
Kongl: Maÿts: Soren-skriver over Tromsöe Fogderie,
Asmus Rosenfeldt, Giör witter-
ligt, at Anno=1724 Dend
8de: Junÿ var hand tilligsmed
Bondelenßmanden Rasmus Cledend Danmand
Erich Hansen Ravelseide for-
samlede paa gaarden Moursund
udj Schervöe Tingbeliggende
for der at holde Registrering
for dend dannemand ........
............. Sören Jör-
gensen Falch, efter hans
Nu Sal: qvinde Grethe Hol-
gersen Danefær, som
hafer efterladt sig börn
Sc: Axsel Nierlsen paa 9de
aar, Sisele Nielsdatter paa
7de aar, og Niels som N:
1/2 aar gammel. .........
Kilde:
http://www.arkivverket.no/URN:sk_read
Troms
Tromsø sorenskriveri -1755
Skifteprotokoll 4, 21.05.1713 - 00.07.1751
Side 231Barn:
- 1. Aksel Nielsen Borch
- Cecilie (Zidzelle\Sissel) Nilsdatter Borch ble født 1716; døde 3 Aug 1795, Aarøyholmen, Lyngen, Troms.
- Kirsten Nilsdatter Borch døde 1758.
Generasjon: 3
4. Axel Nielsen Moursund Borch ble født 1634 (sønn av Niels Pedersen Borch og Karen Andersdatter). Andre Hendelser og Egenskaper:
- Occupation: Maursund, Troms
Notater:
Folketellingen 1702: Axel Nielsen fra Moursund 68 år, postbonde, tilstanden ringe med næring af søen.
Fødsel:
usikre foreldre
Occupation:
Jektleie i Moursund. Postbonde
Død:
etter 1710Axel giftet seg med Kirsten Andersdatter Rist. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
5. Kirsten Andersdatter Rist (datter av Anders Rist). Barn:
- 2. Niels Akselsen Borch ble født 1674; døde 1719, Maursund, Troms.
- Anders Axelsen Moursund Borch ble født 1687.
- Tomas Axelsen Moursund Borch ble født 1689.
- Ole Axelsen Moursund Borch ble født 1694.
6. Holger Jacobsen Dannefer ble født , Møen, Danmark (sønn av Jacob Nielsen (Danefærd \ Dannefehr) Dannefer og Mette Holstein). Andre Hendelser og Egenskaper:
- Occupation: 1710
Notater:
Dannefer = Danefer=Danefær=Danifær=Danefjær I matrikkelen av 1723 er Holger oppsitter på Aarø i Lyngen (Årøyholmen). Det er imidlertid neppe riktig at han var beboer av stedet, høyst trolig var han bare bruker av det. Fra ting holdt Skjervøy i 1732 heter det ifølge protokollasjonen at "Rebekka Elisabet Mühlen-port, sal, Mikkel Heggelunds enke, indstevnet Holger Danifer, Havnnes, som ikke har betalt presten hans rettigheter av Årøholmen, som Holger hadde brugt til græssgang i 41 aar."
Holger Dannefer bodde (ifølge en opptegnelse i Aastrups Kirkebog på Falster) 120 mil nord for Trondhjem, men hvilken stilling han hadde der, meldes ikke.
Fødsel:
Møen omkring 1666?
Residence:
Hamnes
Residence:
bodde fra 1723 som bruker på Aarøen
Kilde:
S. 277:
Holger Danifær bruker Aarøen, finnerydning, eier Baron de Petersen
S. 280:
1723
Den tidligere danske embetsmannen Holger Danefær brukte finnerydningen Årøyholmen.
Occupation:
Lensmann
Kilde:
Anno=1710 d=30 Juny,
var Kongl: Maÿts. SorenSkrifer
Asmund Rosenfeldt, Tvende lenß-
mænder Holger Danefær; og
................... Nielsen Moursund, for-
samlede udj Niche?bÿe udj Skifte
forRetning efter efter Nu Sal: Peder
Sörensen Gams, som samested be-
boede, og Nu ved Paasketider,
u=lÿcheligen paa Söen bortkom,
hans efterladte Ejendeeler
der at .............................
Kilde:
http://www.arkivverket.no/URN:sk_read
Troms
Tromsø sorenskriveri -1755
Skifteprotokoll 3 1690 - 1713
Folio 143b
Død:
1743? 1754?Holger giftet seg med Sidsel Clemetsdatter Oderup. Sidsel (datter av Clemment Rasmussen Oderup og Grethe Knudsdatter) ble født 1670. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
7. Sidsel Clemetsdatter Oderup ble født 1670 (datter av Clemment Rasmussen Oderup og Grethe Knudsdatter). Barn:
- 3. Grete Holgersdatter Danefær ble født , Hamnes, Troms; døde 1723, Maursund, Troms.
- Clemet Holgersen Danefer
- Mette Holgersdatter Danefer
- Kirsten Holgersdatter Dannefær døde 1769.
- Sofie Amalie Holgersdatter Dannefer
- Abel Catrine Holgersdatter Danefer døde 1754.
Generasjon: 4
8. Niels Pedersen Borch (sønn av Peder Ivarssøn Borch og Mette Jacobsdatter); ble begravet 26 Jul 1653, Trondheim. Andre Hendelser og Egenskaper:
- Probate: 1653, Trondheim
Notater:
Fødsel:
født omk 1607 (usikre foreldre)
Peder Iversen Borch var lektor ved Trondhjem Katedralskole.
Magdalena ble skilt i 1605 fra Peder Iversen Borch, da det kom frem at hun hadde et forhold til rektoren ved skolen, Mogens Pedersen.
Hvis Niels Pedersen Borch ble født etter skilsmissen er trolig Mette Jacobsdatter hans mor.
Occupation:
Klokker ved Domkirken i TrondheimNiels giftet seg med Karen Andersdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
9. Karen Andersdatter Notater:
Fødsel:
ca 1610
Død:
etter 1653Barn:
- 4. Axel Nielsen Moursund Borch ble født 1634.
- Anders Nielsen Moursund døde 1700, Trondheim; ble begravet 17 Nov 1700, Trondheim.
- Peder Nielsen (Morsund) Moursund døde, Mefjord, Troms.
10. Anders Rist Notater:
Fødsel:
omkring 1610Barn:
12. Jacob Nielsen (Danefærd \ Dannefehr) Dannefer ble født , Møen, Danmark; døde, Wismar, Germany. Andre Hendelser og Egenskaper:
- Possessions: Stege, Danmark
- Residence: Nygård, Danmark
- Probate: 5 Mar 1680
Notater:
Dansk Biografisk Leksikon V, side 377:
Jacob Danefer Nielsen ca. 1630-76, officer. Født ca. 1630 på Møen, vistnok i landsbyen Damme nær Grønsund, døde februar 1676 nær Wismar. Foreldre ukjent. Gift med Mette Holstein (Holtstein) som levde enda 1681.
Jacob Danefer menes å ha hatt ansettelse ved fægevæsenet mellom Møen og Falster. Han lot seg tidlig verve som Rytter, og hans soldatnavn har muligens vært Jacob Nielsen Damefehr (Dammefærge), senere forandret til Danefehr.
Han var i slutten av 1655 med i kampene i Polen som Korporal og Kvartermester i den polske konges livregiment. Da det trakk opp til krig mellom Danmark og Sverige, vendte han i foråret 1657 hjem og lot seg verve som Enspænder (menig Rytter) i Ditlev Ahlefeldts Regiment under Josias Breide Rantzau. Han forfremedes ved sin raskhet og pålitelighet til Adjutant, men da hans avdeling oppløstes, innlemmedes han i det korps på 2000 ryttere, som ved freden i Roskilde 1658 avstodes til den svenske konge.
Få måneder etter ble han livknekt hos den svenske hærs nestkommanderende, Rigsadmiral K. G. Wrangel. Da krigen igjen brøt ut, opphørte i virkeligheten de 2000 rytteres pliktforhold til den svenske konge, men da denne følte seg som herre over landet gjorde han ingen forandring i forholdet.
Etter Kronborgs erobring i september 1658 skulle en del danske krigsfanger føres til Pommern, og med det dertil utrustede skip sendte Wrangel samtidig en del gods og bytte til sin gemalinde og husstand. Danefer, en svensk fører og noen soldater kommandertes til å ha tilsyn med de 120 fangene, godset og skipet "St. Johannes" som førte seksten små kanoner. Det skulle konvojeres gjennom sundet av en svensk orlogsgaliot. Under ventetiden på Helsingørs red før vinden føyde seg avtalte Danefer med ti av de beste fangene å gjøre et forsøk på å ta skipet fra svenskene, og under seilasen gjennom sundet, den 1. eller 2. oktober 1658, ble planen satt i verk. Selv overmanet Danefer den svenske føreren og tvang skipperen og rorgjengeren til å styre mot København mens hans feller overfaldt den svenske besetningen og tok den til fange. En tid ble "St. Johannes" forfulgt og beskutt av galioten, men denne oppgav forfølgelsen da København var nær.
Under de fortvilede forhold i den beleirede hovedstaden vakte Danefers komme med skip, bytte og frigjorte fanger stor jubel, også da han bragte meddelelse om den hollandske hjelpeflåtes nærforestående ankomst.
Kongen utnevnte Danefer straks til Ritmester (i Ulrik Christian Gyldenløves regiment) og skenket ham en del spredt bøndergods på Møn, således Nygård (hvorav det senere Marienborg menes å ha sin opprinnelse). Det fortelles at kongen samtidig gav ham æresnavnet "Danefærd", men allerede i rytterstamrullen for Ahlefeldts regiment 1657 nævnes han som "Jacob Nielsen Danefehr". Etter Gyldenløves død fikk Danefer et rytterkompani i Kongens, senere i Dronningens regiment og gjorde god fyldest både under Københavns beliring og under krigens videre forløp i åpen mark; hans avdeling måtte en tid beordres ut på landet for å få folkene utvilet og hestebestanden bragt på fote.
Danefer var en lydig soldat, men han kom dog i strid med oberstløitnant G. Rauch og dømtes for "insubordination" til å miste sitt kompani. Fredrik III. holdt dog hånden over ham og lot ham igjen i januar 1661 antage som ritmester med 400 rdl. i ventepenge.
Neste år (1662) gav Kongen ham embete som toller i Stege; 1671 avgav han med kgl. tilladelse dette embete til Lorentz Eriksen "Holtstein", sikkert en fjern slektning av Jacob Danefers hustru.
(Immanuel Barfod: Familien Dannefer i "Den falsterske Gejstligheds Personalhistorie", 1. Del, tillæg B:
Lorents Erichsen, der kalder sig «Holtstein» og upaatvivlelig var en nærpaarørende af D.s Hustru, Mette Holstein)
Under den Skånske feide søkte og fikk han tjeneste på ny, og 1675 avanserte han til Stallmester ved artilleriet og samme år til Generalvognmester (chef for Trænet) ved Hovedhæren, der under kongens egen anførsel drog inn i Mechlenburg og Pommern. Jacob Danefer var med ved erobringen av Wismar og døde mens hæren lå i kanoement i og omkring byen. Stedet hvor han er begravet kjennes ikke. Han etterlot seg enke og åtte barn.
Boet ble gjort opp 1680 og viste ingen velstand. Ved Kong Christian V.'s velvilje ble en gård, som var utlagt for en forfallen kausjon, tilbakegitt enken med varm anerkjennelse av Jacob Danefer's gode Tjeneste.
http://www.eremit.dk/ebog/bkh/2/bkh2_2.html
Kjøbenhavn - kap. II
Kbhvn., Thiele, 1890
Carl Bruun (1846-99)
Side 307:
Den 2den Oktober (1659?) om Aftenen seilede en svensk Fregat "Johannes" ind i Havnen med Danebrog paa Toppen; paa Seiladsen til Stockholm havde Jakob Dannefer (en dansk Mand i svensk Tjeneste) og nogle sjællandske Bønderkarle overrumplet Besætningen og tvunget Styrmanden til at sætte Kursen til Kjøbenhavn. Naturligvis modtoges Dannefer med aabne Arme og Taknemmelighed; Kongen gjorde ham til Ritmester og skjænkede ham Gods paa Møen; Bønderne, som vare Vornede, fik deres Frihed.
KILDER:
Dansk magasin, 3. rekke, VI, 1860, side 173-178.
Årsberetning fra geheimearkiv VI, 1876, side 256 f.
Slægten Danefer i Immanuel Barod: Den falsterke geijstlighedspersonalhistorie I, 1851, X-XV.
Minerva III, 1838, side 63-72.
S. A. Sørensen i Historisk Tidsskrift, 6. rekke, III, 1892, side 474-476.
F. Bojsen: Af Møns historie, VI, 1921, side 106-120.
Fødsel:
Jacob Nielsen (Danefærd / Dannefehr) Danefer skal være født i Koster på nordsiden av Møn eller i landsbyen Dame nær Grønsund på Møen.
Occupation:
Ritmester. Generalvognmester
Kilder:
http://runeberg.org/dbl/4/0178.html
http://www.eremit.dk/ebog/bkh/2/bkh2_2.html
Den 2den Oktober om Aftenen seilede en svensk Fregat "Johannes" ind i Havnen med Danebrog paa Toppen; paa Seiladsen til Stockholm havde Jakob Dannefer (en dansk Mand i svensk Tjeneste) og nogle sjællandske Bønderkarle overrumplet Besætningen og tvunget Styrmanden til at sætte Kursen til Kjøbenhavn. Naturligvis modtoges Dannefer med aabne Arme og Taknemmelighed; Kongen gjorde ham til Ritmester og skjænkede ham Gods paa Møen; Bønderne, som vare Vornede, fik deres Frihed.
Possessions:
5 gårder i Stege sogn
Kilde:
Forsøg til en antiqvarisk, historisk, statistik og geographisk. Anden Del.
S. 135:
Præstegaarden, forhen Søegaard kaldet, som Lehnsmand Anders Bille har eiet, og Ritmester Dannefer siden været benaadet med, ......
S. 339-340:
Skovene til alle Dannefers 5 Benaadnings-Gaarde ....... De samme 5 Gaarde, som alle laae i Stege Sogn, finnes også nævnede i den føromtalte Commissionsforretning af 8 Marts 1661, som skjænkede til Dannefer; ..... men denne herlighet hat ikke været stor; thi .....
Residence:
Forsøg til en antiqvarisk, historisk, statistik og geographisk. Anden Del. S. 160:
I Aaret 1645 laae, hvor Marienborg nu er, to Fæstegaarde, som kaldtes Nyegaarde. Disse bleve Aar 1660, tilligemed mere Gods på Øen. af Kong Fredrik den Tredie skjenkede Ritmester Jacob Dannefer.
http://books.google.com/books?id=xqcwAAAAYAAJ&pg=RA1-PA160&dq=Jacob+Dannefer&lr=&as_drrb_is=q&as_minm_is=0&as_miny_is=&as_maxm_is=0&as_maxy_is=&as_brr=3&ei=uXMbS9ajI5zuygTwkdGeDA&hl=no#v=onepage&q=Jacob%20Dannefer&f=false
http://da.wikipedia.org/wiki/Marienborg_(M%C3%B8n)
I 1668 gav Frederik 3. en del gods på Møn, bl.a. gården Nygård, som belønning til ritmester Jacob Nielsen Danefer (eller Danefærd, efter hvem Jakob Danefærds Vej på Frederiksberg har navn) for at have erobret et svensk skib og bragt dette med gods og danske krigsfanger til København. Han beholdt tilsyneladende kun stedet kort tid. Senere blev der opført og indrettet en hovedbygning.
http://www.mortenhals.no/anitas/pafn21.htm
Herregarden Marienborg, hvortil også hører nabogarden Egelykke, ligger ca. 7 kilometer sydvest for Stege, omtrent lige langt fra frærge stederne ved Ulvsund og Grønsund. En gammel elmetræs alle med 4 rækker træer fører fra landevejen forbi gårdens teglværk op til avlsgårdens smukke indgangsport, der er prydet med det grevelige Moltkeske våben.
I midten af 17. århundrede lå, hvor Marienborg nu ligger, 2 af kronens fæstegårde, som kaldtes Nygaarde; lagt sammen og forøget med flere andre bøndergårde og bolsteder på øen udgjorde de den ejendom, som Frederik III 1658 skrækede mønboen Jacob Nielsen som len til belønning for hans heltemodige bedrifter under krigen med Sverige. Jacob NieIsen var oprindelig færgekarl ved Koster. Efter freden i Roskilde 1658 hørte han til de 2000 ryttere, der blev overgivet til Carl X Gustav. Han fik senere lejlighed til at udføre en smuk dåd ved at føre et svensk krigsskib med gods og danske krigsfanger til København, hvorefter han udnævntes til ritmester under navnet Danefer, samtidig med at han forlenedes med Nygaarde, hvis bønder for fremtiden skulle betale "Skyld, Landgilde og al anden Rettighed", som de hidtil havde ydet kronen, til ritmester Danefer. Skove, jagt og fiskeri fik han dog ikke radighed over.
Jacob Danefer kom dog ikke til at bo længe pa sit gods Krigen hærgede Møn, der halvvejs blev lagt øde. Danefer blev 1662 tolder i Stege og forlod øen 1673 Hans enke Mette Holstein vedblev til sin død at få pension fra Møn.
Død:
+ Nær Wismar, Mechlenburg etter 26 feb 1676?
Kilde:
Frede BOJSEN's bok om Mön's historie:
Hustruen var enke 1678 og dödsboet blev skiftet 1680.- Han efterlod sig enken Mette Holstein og 8 börn
Ritmester Jacob Dannefer døde den 5te Marts 1682, han var gift med Mette Holstein, som overlevde ham. Hans Børn arvede en Del av det Gods, som kong Fredrik havde skjænket Faderen.
Kilde:
Danske magazin indeholdende Bidrag til den danske Historie og det danske Sprogs Oplysning. Tredie Række. Femte Bind.Jacob giftet seg med Mette Holstein. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
13. Mette Holstein (datter av Anne Margrethe Eriksdatter Holstein). Notater:
Dansk Biografisk Leksikon V, side 377:
Mette Holstein (Holtstein) levde enda i 1681. I 1662 gav kong Fredrik III Jacob Danefehr embete som toller i Stege; 1671 avgav Jacob Danefer med kongelig tillatelse dette embete til Lorentz Erichsen "Holtstein", trolig en slektning av J.D.s Hustru.
Immanuel Barfod: Familien Dannefer i "Den falsterske Gejstligheds Personalhistorie", 1. Del, tillæg B:
Lorents Erichsen, der kalder sig «Holtstein» og upaatvivlelig var en nærpaarørende af D.s Hustru, Mette Holstein
Fødsel:
omk 1645
Død:
etter 1681Notater:
Gift:
omk 1660Barn:
- Sophie Amalie (Danefær) Dannefer ble født 5 Apr 1661 , Meldorf, Germany; døde 23 Jul 1722, Valløe, Danmark.
- 6. Holger Jacobsen Dannefer ble født , Møen, Danmark.
- Erich (Erik) Dannefer døde, Karleby, Danmark; ble begravet , Karleby, Danmark.
- Jacob Dannefer døde 1725, Nykøbing, Danmark; ble begravet 23 Mai 1725, Nykøbing, Danmark.
14. Clemment Rasmussen Oderup ble født , Odense, Fyn (sønn av Rasmus Oderup). Andre Hendelser og Egenskaper:
- Occupation: Bergen, Norway
- Occupation: 1665, Skjervøy, Troms
Notater:
Clemment Rasmussen Oderup
Også i Skjervøy tingsted var det enkelte innflyttede slekter som vesentlig rekruterte skipperyrket. I annen halvdel av 1600-tallet brukte bergensborgeren Clemmet Rasmussen Oderup Follesøyene med Uløy og var lensmann og jekteskipper. Hans sønner fortsatte jektebruket på den gamle finnerydningen Rotsund sammen med svigersønnen Holger Danefær, sønn av den danske sjøhelten Jacob Danefær.
Han bodde på Hamnnes. Her ble bygdefarbruk senere drevet av slektene Lorch og Blix.
Bodde på Follesøy i Skjervøy ifølge folketellingen av 1665.
Clemment Rasmussen Oderup flyttet i 1672 til Hamnes og virket som lensmann i Skjervøy 1665-1693.
Fødsel:
omkring 1625
http://troms-slekt.com/cgi-bin/anyboard.cgi/jan2001?cmd=rA&cG=1068
Occupation:
Bergensborger
I annen halvdel av 1600-tallet brukte bergensborgeren Clemmet Rasmussen Oderup Follesøyene med Uløy og var lensmann og jekteskipper. Hans sønner fortsatte jektebruket på den gamle finnerydningen Rotsund sammen med svigersønnen Holger Danefær, sønn av den danske sjøhelten Jacob Danefær. Han bodde på Hamnes.
Occupation:
jekteskipper
Occupation:
lensmann i Skjervøy 1665-1693
Død:
tidligst 1693Clemment giftet seg med Grethe Knudsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
15. Grethe Knudsdatter (datter av Knud Hansen og Cathrine (Trine) Henrichdatter Hofnagel). Barn:
- 7. Sidsel Clemetsdatter Oderup ble født 1670.