Morten Christensen Hegelund

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Event: 1526, Viborg, Danmark; det fantes ingen rådmann ved navn Morten Hegelund i Viborg i 1526. Som jeg skal komme tilbake til nedenfor, var den Morten (Christensen) Hegelund som på den tiden bodde i Viborg en ung mann, faktisk trolig 8-10 år yngre enn mester Morten i Ålborg (f. 1500-1505). Han ble tidligst rådmann i 1540-årene. Det er dermed utelukket at dette kan ha vært far og sønn. Kilde: En skisse av Randi Rostrup, juni 2007 Rådmann i Viborg Kilde: Personalhistoriske oplysninger om embeds- og bestillingsmænd i Viborg indtil aar 1875, side 819: Morten Christensen Hegelund, Søn af Offvens Pedersdatter Hegelund; 1) nævnes 1526, 2) 1537, 1542, 1) 1545, 3) 1548, 4) 1552 og 1559. 1) 1) Diplomatarium 2) Ursin (nævner ham her fejlagtig som Borgermester) og Kirkehistoriske Samlinger 1.Rk. 5. Bd. , Side 557 og 721. 3) Danske Kancelliregistranter og Danske Magasin 4. Rk. 2. Bd. Side 81. 4) Samme, Side 114, og Diplomatarium.
• Event: 1537, Viborg, Danmark; Offvenss (?) Pedersdatter Hegelunds Sønner, Morten Hegelund Raadmand, Peder Hegelund Borger i Viborg, Jens Hegelund Borger i Ribe, og Søren Hegelund 1537 gav noget Jord liggendes Østen til Bastue Jord, som kalles Alle Helgens Boder, som Jess Matthissen Sochfod, hennes Morfader, gav til Messers Opholdelse for Alle Helgens Alter i Viborg Domkirke (S. 49 i Fortegnelsen over Domkirkens Altre).
• Occupation: 1545, Viborg, Danmark; Rådmann
• Event: 1559, Viborg, Danmark; Viborg Landsting Dom ......... ...... oc Morten Hegelund dømbdt hauffuer Aar 1559 mellom ....... Kilde: Udvalg af gamle danske Domme, afsagte paa Kongens Retterting og paa Landsting, Volum 1, s 266 Viborg landsting 1559 uden dag ....... ..... och Morthenn Heggelundt (12) dømt haffuer åe Mdlix emellom ..... (12) Morten Christensen Hegelund, nævnes 1526-59 som rådmand i Viborg Kilde: Danske Domme 1375-1662. De private domssamlinger, s 199-200 Det fantes ingen rådmann ved navn Morten Hegelund i Viborg i 1526. ....... den Morten (Christensen) Hegelund som på den tiden bodde i Viborg en ung mann, faktisk trolig 8-10 år yngre enn mester Morten i Ålborg (f. 1500-1505). Han ble tidligst rådmann i 1540-årene. Det er dermed utelukket at dette kan ha vært far og sønn. Kilde: En skisse av Randi Rostrup, juni 2007

Notater:

Fødsel:
Morten Christensen Hegelund født 1500-1505
Foreldre: Christen (Hegelund?) udokumentert g.m. Offven Pedersdatter (Hegelund)
Kilde:
En skisse av Randi Rostrup, juni 2007

Død:
Morten Hegelund var heller ikke rådmann i 1537. Den 3.-5. mai samme år møter nemlig Morten Hegelund på rettertinget i Viborg. Han opptrer da som fullmektig for hospitalet i Viborg i to saker, og i en tredje sak som fullmektig for en Christen Sørensen. Han kalles verken borger eller rådmann. Morten Hegelund er første gang nevnt som rådmann i Viborg i 1545 da han fikk kongebrev på en gård kalt Hafgård og et øde byggested kalt Polsgård, og siden flere ganger det samme frem til sin død 15. juli 1574.
Kilde:
En skisse av Randi Rostrup, juni 2007

Familie/Ektefelle/partner: Marine Mortensdatter. Marine døde 29 Nov 1567, Ebeltoft, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Viborg, Danmark
• Occupation: 13 Okt 1593, Viborg, Danmark; Kjeld Mogensen tiltalte ...... Viborrig landsting 13. okto. 1583 ...... for en dom afsagt mellen ham og Søren Mortenssøn Hegelund, rådmann i Viborrig ......

Notater:

Nevnt som rådmann i Viborg 10.11.1582, 15.01.1585, og 16.07.1595 Se: Viborg diverse dokumenter, bl.a.: Diplomatarium Vibergense. Kongens Rettertingsdomme. Dessuten Chr. Erichsen og Samling af Meddelelser om Personer og Familier af Navnet Hvass.

Fødsel:
før 1540

Occupation:
Rådmann i Viborg
Kilde:
Personalhistoriske oplysninger om embeds- og bestillingsmænd i Viborg indtil aar 1875, side 820:
Søren Mortensen Hegelund
nævnes 10/11 1581, 15/1 1585 1) og 16/7 1595; 2) + 23/7 1600.
G. m. Maren Christensdatter, + 25/9 .....
1) Viborg div. Dokumenter.
2) Kongens Rettertingsdomme. Desuden Chr. Erichsen og Samling af Meddelelser om Personer og Familier af Navnet Hvass.

Død:
Peder Hansen Resens: Atlas Danicus, VI, B:
VIBORG BISPEDØMME
I dansk oversettælse ved Chr.. Behrend
Udgivet af Gunnar Knudsen
København MCMXXXIV
Side 40:
Viborg Domkirke.
Her ligger begravet Erlig og Velagte Mand Søren Mortensen Hegelund, var Raad Mand her i Viborg og døde den 23. Julij anno 1600, med sin kiere Hustru Maren Lauritz Datter, som døde 25. Sept. anno 1602. Gud give dem en glædelig Opstandelse.

Familie/Ektefelle/partner: Bolde. Bolde døde, Viborg, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Maren (Lauritsdatter?) Christensdatter. Maren døde 1602; ble begravet 25 Sep 1602. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Viborg, Danmark; Borgermester i Viborg før han døde 1570.
• Education: 1561, Wittenberg, Germany; Immatrikulert ved universitetet i Wittenberg 6. januar 1561 .

Notater:

06. 01.1561 blev Christianus Høgelius, Danus immatrikulert ved Univeritetet i Wittenberg. Kirkehistoriske samlinger, 2.rk. I, side 475. 12/6-1567 fikk han ekspektancebrev på det første ledige kannikedømme ved Århus domkirke. Kancelliets brevbøger indre forhold (1566-70), side 209. 30/11-1570 fikk han forleningsbrev på et kannikdømme ved Viborg domkirke, dog således at det tidligere ekspektancebrev på kannikedømme i Århus bortfalt. Han må være død forholdsvis kort tid etter 1570. Kb.smst. side 646.

Død:
kort tid etter 1570.

Familie/Ektefelle/partner: Peder Trane Hegelund. Peder (sønn av Peder Christensen Hegelund og Karen Pedersdatter Trane) døde 10 Jul 1587, Viborg, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Morten Hvass. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Lauritsen Trane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: 1614, Viborg, Danmark

Notater:

Ifølge Bygdebok for Karlsøy og Helgøy I side 332 var han fogd 1619-1620. Enken etter fogden Margrethe Henriksdatter bodde på Brattrein 1620-1624, se samme bygdebok side 417. Viborg Kjøbstads Historie (s 799) angir ham under borgermestre 1614-1622. Borgmester 1614 etter Morten Hvass og med Gunde Skriver til 1619 og deretter med Peder Sørensen. Bue Kaae: Peder Hegelunds Almanakoptegnelser, bind II, side 127.

Fødsel:
omk 1570

Occupation:
Borgermester i Viborg 1614-1622
Kilde:
Personalhistoriske oplysninger om embeds- og bestillingsmænd i Viborg indtil aar 1875, side 799:
Borgermestre
Christen Sørensen Hegelund, 1614-1622.
Søn af Raadmand Søren Hegelund i Viborg og Maren Christensdatter; Borgermester etter Morten Hvass og med Gunde Skriver til 1619 og derefter med Peder Sørensen.
G. m. 1. Borgermester Gunde Skrivers Datter.
G. m. 2. Karen Jensdatter,

Familie/Ektefelle/partner: Gundesdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karen Jensdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Henriksdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Mortenssøn. Anders døde 1593. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Brotmand. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Pedersen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Event: 22 Feb 1599, Viborg, Danmark; Christen Pedersen Hegelund drepte 1599 Jens Viskum. Christen Pedersen Hegelund rømte straks etter men ble dømt fredløs. Kom først tilbake til Viborg 1605 da dommen ble opphevet. 1606 dro han til Ribe for å besøke slektninger, men der ble han drept av Jens Nielsen.
• Event: 1606, Ribe, Danmark; Før han ble drepte 1606, perpetuerede (skjenket?) han 100 rigsdaler til fattige skolebarn, hvorav de i Viborg Skole skulle ha renten av 50 Rdl. årlig, og de i Ribe Skole skulle ha renten av 50 Rdl. årlig.

Familie/Ektefelle/partner: Niels Lauritsen Trane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Troms
• Residence: Elvevoll, Troms

Notater:

Morten Christensen Heggelund

Fogd. Født omkring 1600. Levde fra 1635 til 1658 på Elvevoll (Skipvik, Hansnes), Ringvassøy, Karlsøy. Han døde 1658 eller 1660.
Chr. Brokkenheuser skriver i 1939 om personer og forhold i Viborg.
Om Christen, borgermester i Viborg omkring 1620, skriver han at
"med ham ophørte, saa vidt det kan ses, den mannlige Gren af Slægten at bo i Byen - hans to Sønner rejste til Norge -
og denne var derefter kun repræsenteret paa Spindesiden."

Selv om alt tyder på at Morten kom fra Viborg, er det en innførsel i Bergen Borgerbok av 15.08.1661 der en Christen Michelsen Heggelund har oppgitt Ebeltoft i Jylland som fødested. En gren av slekten må i alle fall ha bodd der.
"Karlsøy og Helgøy Bygdebok" har en anførsel om at fogden Heggelund kom fra Ebeltoft, dog uten kildeangivelse.
EMBETSMENN I MIDT-NORGE I TIDEN 1660-1700: Morten bodde 1629-34 på gården Yttre Hernes i Bodin, og drev gården til 1652/59 ved hjelp av gårdsfolk. Trolig var han gårdsfogd på Bodøgård i denne tiden. Han eide 1650 2 våg i Indre Hernes og 2 våg i Rønvik i Salten.

Ifølge "Bodin bygdebok" bodde Morten på Ytter-Hærnes i Bodø i flere år, og giftet seg der før han reiste videre nordover. De eide eller leide jord på de fleste av gårdene i Kirkegrenda.
Vi vet ellers lite om fogden Morten Hegelund på Elvevoll. Mye tyder på at han drev handel og jektebruk, noe som ble fortsatt av hans enke i 1660-årene. Han ble far til 3 av de mest velstående jekteskippere og handelsmenn i prestegjeldet ved slutten av 1600-tallet. Det var en velstående slekt, som videreførte tradisjonene innen handel og jektebruk til inn på 1800-tallet.
Karsøy og Helgøy hørte i sin helhet til det store Helgøy tinglag, som var ett av de 3 tinglag i Tromen len i 1609. Lenet dekket da området mellom Malangen og Finnmarks grense. De to øvrige tinglag var Skjervøy og Hillesøy. Lenet utgjorde også et fogderi og et sorenskriveri. I forbindelse med de store utenrikspolitiske problem i landsdele mot slutten av 1500-tallet, ble lokalstyringen lagt om i 1598. De mange smålen ble for det meste slått sammen til ett hovedlen, Nordlenene, med lensherre bosatt på Bodøgård eller omegn. Samtidig fikk Finnmark lensin lensherre bosatt på Vardøhus. Dermed kunne sentraladministrasonen i Kjøbenhavn bedre følge med i det som foregikk i Nord-Norge, og dessuten øve større kontroll med fogdene. De viktigste forvaltningsoppgavene lokalt var konsentrert rundt bygdetinget som omfattet hele tinglag, og ble holdt 2 ganger årlig. Her var alle voksne menn pliktig til å møte. På tinget foregikk skatteinnkrevingen, her ble ogsXX ført straffesaker og sivile saker. En viss del av almuen ble av fogden utpekt til lagrette, som skulle dømme i saker som kom opp, avgi bevitnelser, og ellers bekrefte det som foregikk på tinget.Lagrettemennene skulle edsfestes av lagmannen pXX Steigen, som var øverste sjef for rettsvesenet i Nord-Norge.
Fra 1590-årene ble det ansatt en egen embetsmann, en edsvoren skriver eller "sorenskriver", som skulle være lovkyndig, og ha til oppgave å hjelpe lagretten med å utforme dommene. Etterhvert ble det sorenskriveren som ble den egentlige dommer, og lagretten ble redusert til å være rettsvitner. Skriverens distrikt omfattet hele lenet eller fogderiet, som da ble identisk med sorenskriveriet.
Fra ca. 1600 var det fogd og skriver som i felleskap sto for den lokale forvaltning, men med ulike gjøremål. Fogden styrte tingmøtet, krevde skatter og virket som anklager, Skriveren assisterte i lagretten i rettssaker og førte retts- eller tingprotokollene. I tillegg finner vi en såkalt bondelensmann, som var en slags medhjelper for fogden, en bestilling eller et tillitsverv uten særlig godtgjørelse.

Når vi møter lensadministrasjonen i kildene fra ca. 1610, er det med Karlsøy som sentrum. Her bodde da både sorenskriver og fogd, og det ser ut til at dette var det vanlige utover resten av 1600-tallet. Det virker som om fogdene ble utskiftet hyppig, og vi kjenner fra de 10-12 årene i perioden 1609-21 følgende:
1610: Nils Paulsen.
1610: Nils Nilsen.
1611-12: Lauge Jonsen.
1612-18: Thomas Rostorp.
1619-20: Christen Sørensen.
1620-24: Søren Nilsen.
Noen embetsgård fantes ikke, så fogdene og skriverne var som andre avhengige av å bygsle jord i distriktet. Vi finner også flere av fogdene igjen i sognet utover selve embetsperioden, noe som antagelig betyr at de i tillegg til fogdestillingen drev handel, jektebruk og utredning. Av gårder som ble bygslet av fogden eller forhenværende fogder i denne tiden, finner vi Reinsvold.Skattøra, Brattrein, Hattøy, Jegervatn og Nord-Lenangen.
I 1620 hadde enka etter Christen Sørensen Hegelund, Margrethe Henriksdatter, bygslet både Bratrein, Skipvik (Elvevoll, senere Hansnes) og fra 1623 Hessfjord.
Elvevoll ble brukt av Morten Hegelund fra ca. 1635 til 1658. Han hadde også Hessfjord som underbruk.
I 1667 satt hans enke Synnøve her, og drev handel og jektefiske. Gården ble senre bebodd av Hegelundslekten fram til Hoelslekten kom inn her ca. 1885. At gården igjen skiften navn til Hansnes, skyldes trolig flytting av huset til neset, der hovedgården senere sto. Dette skjedde muligens da Hans Hegelund overtik ca. 1672.
Hegelundslekten holdt til på Elvevoll til 1862, med inngifte av bl.a. Oderup og Kiil.

Bopel: Elvevold (Hansnes) i Langsund. Bygslet også Hessfjord i Langesund.
Fogd og biskop i Troms ca. 1634-ca. 1660.
Morten og broren Mikkel sier H. Figenschou er trolig de første av slekten
Heggelund som kom til Norge.
Mikkel som prest i Trondheim.
Skattmanntallet 1645 fører opp at han bodde i Helgøy og brtalte skatt for
seg, kona, datteren og de 3 sønnene.

Fødsel:
omk 1600

Occupation:
Fogd i Troms

Død:
1650-1660

Familie/Ektefelle/partner: Synnøve Hansdatter. Synnøve (datter av Hans Oluffsen Soop og Kjersten NN) døde, Elvevoll, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Ebeltoft, Danmark

Notater:

Morten og broren Mikkel sier H. Figenschou er trolig de første av slekten Hegelund som kom til Norge. Mikkel som prest i Trondheim.Skattmanntallet 1645 fører opp at han bodde i Hel (Mickel Christenson Hegelund.)

Fødsel:
omkring 1600

Occupation:
Prest i Ebeltoft på Jylland

Occupation:
senere prest i Trondheim?

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]