JO VEDLO HODNE 1718 BANEMANN ÅT KARL-XII
En desembernatt (11.12) i 1718 ble Karl XII skutt i en løpegrav utenfor Fredriksten festning i Fredrikshald (Halden). Den skjebnesvangre kulen satte et ettertrykkelig punktum for heltekongens liv og Sveriges storhetstid. De karlolinske krigere som hadde streifet over Europas slagmarker marsjerte ut av historien og en ny tid opprant. Men i karolinernes missnøyde rekker murret spørsmålet som har satt grå hår i hode på historikerne: Var den skjebnesvangre kulen som snudde opp ned på historien norsk eller svensk?
106 vestlendinger var utvalgt til å forsvare Fredriksten festning, blant disse var 15 fra kompaniet som Jon Hodne tilhørte. Det er ikke funnet navnelister og skriftlige bevis for at Jon var blant de 15 utvalgte i kompaniet. Men Jon selv har bekreftet det, og det er lite sannsynlig at han har løyet om det. Han har selv hevdet at han drepte Karl XII, ingen har greid å bevise at dette kan utelukkes. Det er også mulig han ble drept av en granat kardeskule fra Overberget. Hvem som drepte Karl XII får vi nok aldri vite, men kulen kom trolig fra norsk side. Det var useriøst av NRK i 2007 å latterliggjøre vestlendingene som kjempet i fremste rekke.
Jon kunne neppe se om det var kongen eller en annen person, men senere fikk han vite hvordan kongen døde, og da kan han ha blitt redd for at han hadde drept kongen. Først mange år etter at han kom hjem fortalte han at han hadde drept Karl 12.
Jon Hodne ble kalt Jo på Vedlo, trolig fordi han bodde på Vedlo, en voll (flate) et stykke fra sjøen. Det er funnet rester etter et lite hus der som kan ha vært hans. Han livnærte seg trolig av jakt, fiske.
Ifølge min mor Mathilde Hodne var Jo Hodne på Fredriksten festning i 1718, om kvelden hadde han vakt på brystvernet på den siden som vendte mot de svenske løpegravene. Jo så kongen kikke over kanten på en løpegrav, han siktet og skjøt kongen som falt.
Jo var redd for å bli straffet hvis han fortalte at han hadde drept kongen, derfor sa han ikke noe før lenge etter at han kom hjem. Ifølge min mor var han på båttur med en nabo og ble overrasket av et voldsomt uvær. Han trodde sin siste time var kommet, og ville bekjenne for naboen at han hadde drept kongen. Siden kan denne naboen ha fortalt dette til andre. På dødsleiet skal Jo på Vedlo igjen ha fortalt at han hadde drept kongen. Ikke mindre enn 12 mann skal ha stått rundt sengen og hørt beretningen.
I 1926 reiste et nystiftet ungdomslag en bautastein til minne om Jo Hodne Karl XII’s banemann og de andre vestlendingene som forsvarte Fredriksten festning.
Det er skrevet mange bøker om Karl XII’s død, men det meste er feil på grunn av unøyaktig grunnlagsmateriale. F. eks. bygger det meste på usikre kart over løpegravene. Noen hevder at hullet i kongens hode er for stort til å komme fra et vanlig norsk håndvåpen, men Jo Hodne hadde med eget våpen og kan ha brukt egne hjemmelagde kuler. Det er også mulig at han brukte et våpen tatt fra svenskene tidligere (se nedenfor).
Jo på Vedlo hadde plikt til å holde en lang bøsse med stort løp. (les om legdeordningen og Christian Vs lov av 1687 nedenfor). Det er ingen grunn til å tvile på at han hadde med seg dette våpenet og at han var vant til å bruke det. Noen hevder at hullet på inngangssiden er større enn på utgangssiden fordi han brukte filthatt, andre hevder han ikke hadde hatt.
Carl XII’s plassering og kulehullet tyder på at skuddet kom fra festningen. Fra festningen ble det kastet ut brennende bekkranser og lyskuler for å lyse opp området der løpegravene ble anlagt. De ville neppe lyse opp et område 200m unna. Det tyder på at avstanden til løpegravene var kortere enn 200m som flere hevder. Hver natt ble det skutt mange svensker som arbeidet med å lage løpegravene, det tyder på at det ikke var helt mørkt.
Alt dette styrker teorien om at Karl XII kan ha blitt drept av en kule fra en norske soldat på hovedfestningen eller Overberget.
Det er lett å spå at sagnet om Jo på Vedlo, Karl XII’s banemann, fortsatt kommer til å bli fortalt til nye generasjoner, og at Karl XII’s død fortsatt kommer til å bli omtalt både skriftlig og muntlig.
Jo på Vedlo er identisk med Joen Joensen Myching, sønn av Joen Andersen på Myking. Etter krigen fikk han bygsel på et bruk på Hodne. Siden blir han i skriftlige kilder kalt Jo(en) Hodne, av sambygdingene ble han kalt Jo på Vedlo. Først stod han som soldat i 87. legd i Nordhordlenske 1. reservekompani, Han møtte ikke under kompletteringen i juni 1713, og ble notert som «deserteret». Trolig hadde han en god grunn, for da Erik Hansen Dahle på liknande vis var borte da han skulle innskrives til tjeneste fra 17. legd i november samme år, ble Joen Joensen tatt inn i hans sted. Joen var med kompaniet helt fram til omorganiseringen i 1719, da ble han plassert som soldat i legd 36 i Nye Mellem Nordhordlenske kompani. Han stod som soldat ved dette kompaniet til det dro hjem 30. september 1719.
Joen kan ikke ha vært dessertør i juni 1713, for han fikk fortsette som soldat, og ble innskrevet allerede i november samme år. Norge var i krig med Sverige og en dessertører fikk streng straff / dødsstraff. Joen fikk ikke straff, og etter krigen fikk han som takk for krigsinnsatsen førsterett på bygsel av et bruk i Brekko på Hodne. Han må derfor hatt god grunn for ikke å møte og kan ikke ha vært dessertør.
Det er lite trolig at han er identisk med Johannes Olson Hodne nevnt i «Bygdebok for Lindås» side 617:
I dei militære rullane for 1712 under lægd i Lindås: Johans Olson Hodne 18 år. Dyktig. Dette må være fra liste over «ungt mannskap», det er liste over unge menn som kan kalles inn senere. Han finnes ikke i de militære rullene som er lister over de som virkelig ble innskrevet i et kompani.
KONKLUSJON:
Påstanden at Jo Hodne på Vedlo ikke kan være Karl XII’s banemann mangler bevis.
Men det er mulig at han var Karl XII’s banemann, selv om heller ikke det er bevist.
Jo på Vedlo og de andre vestlendingene som kjempet tappert for fedrelandet i 1718 fortjener en bautastein. Deres innsats stanset en okkupasjon av landet. Der var useriøst av NRK i 2007 å latterliggjøre deres innsats.
Vedlegg 1:
Peder Hofmands udgifne bøxelseddel til Haldor Iversøn Hodne paa ½ løb Smør og ½ faar udi Hodne og leilendingens derpaa gifne revers til ejeren begge af dato Sandvigen den 16 Februarij 1720.
Ditoes …………………………………..
Ditoes udgifne bøxelbrev til Joen Jonsøn Hodne paa 18 merker Smør og ¼ faar udi Hodne og leilendingens derhos fulte revers af dato Sandvigen d/en 17 Aprilis 1720.
Vedlegg 2:
Eksempel på at det var tatt våpen fra svenskene:
Under Karl XII sitt felttog mot Norge i 1716.
Den svenske styrke i Moss var forholdsvis liten, 300 mann, et detachement av Bohuslens dragoner under kommando av Major Ludvig von Thesmar, samt en del av Dalslands innrullerte bønder. De skulle beskytte et magasin opprettet i byen samt en del syke og sårede.
Fra den norske kaptein Hans Otto Steens rapport etter at Depechementet var tatt ved et kupp:
«26. mars 1716 kl. 07.00 om morgenen kom kommandant og Major Thesmar med sine officerer og ba om pardon og overgav seg som krigsfanger, overleverte meg (Hans Otto Steen) deres korder, og underofficerer med deres menige nedla deres gevær, hvilket jeg straks bemektiget med tilstrekkelig vakt.»
23.april 1716 startet det andre av to blodige slag om Moss. Svenskene tapte og mistet i løpet av de to slagene over tusen mann, de fleste tatt som fanger. Det var i Norge manko på våpen og utstyr, det er derfor lite sansynlig at alle våpen ble dumpet i sjøen.
Vedlegg 3:
Jo på Vedlo var Soldat og hadde eget våpen:
Hærordningen av 1628 baserte seg på utskriving av mannskaper fra bygdene: Fire gårder hadde ansvaret for å holde én soldat med kost og utstyr, og ordningen ble av den grunn gjerne kalt en legdshær; fire gårder utgjorde en legd.
Kilde:
https://snl.no/H%C3%A6rens_historie
Vedlegg 4:
Kong Christian den Fjerdes Norske Lovbog af 1604.
Om vaaben huer bör at eye, cap. XI, side 32:
Hver odelsbonde, eller leilending, som boer paa en fuld redsels gaard: hand skal haffue en lang bösse, met fyerlaas for, oc nödtörftig krud og lod, en teszack, oc en öxe.
Den leilending, som sidder paa en halff redsels gaard, skal haffue en lang bösse, oc en tesack.
………..
Hver strandsidder, som haffuer god formue, skal haffue en lang
bösse, met tilbehöring, oc en teszack.
………..
Vedlegg 5:
Kong Christian den Femtes Norske lov af 15. April 1687, side 546-
Om Vaaben som hver bör at eje og om Ved-Varder, 1. Art.:
Hver Bonde, som boer paa Gaard, skal have en dygtig lang Bösse med stort Löb. og nödtörftig Krud og Lod, og en god Kaarde og en Øxe;
Untagen de, som sidde paa Fierdelings-Gaarde, eller öde Gaarde, hvilke om de ikke have Bösse, skulde holde en god halvpik, eller Spyd med Jernskinner paa og en god Kaarde.
Strandsiddere, som kunde det formaa, skulle have saa som de Bönder, der sidder paa Gaarde; …….