Da Ole Olsen Håtuft døde i 1860 gikk det tilbake med Håtuftgården. Enken Anna Harboe Olde måtte se seg om etter en mann som kunne drifte gården. Hun fant da en som var kjent på gården og hadde vært til god hjelp tidligere. Han var ungkar Johannes Knutsen Håtuft født 9. april 1829. For å binde han fastere til gårdsdriften i en vanskelig situasjon som Anna Harboe var, med 5 ukonfirmerte barn, giftet hun seg opp igjen 1. oktober 1861 med han Johans Håtuft som han ble kalt. De fikk datteren Olina født 24. novemver 1864, men hun døde ung.  Han Johans Håtuft var en flink mann på mange felt: Bygningsmann, snekker, smed og bonde. Han var også på fiske ved Herdlevær om vinteren.

Det ble trangt om plassen i det nye våningshuset. De hadde tjeneste jente, dreng og ekstra hjelp i onnearbeidet. Og dette var grunnen til at den kloke Anna Harboe Olde satte Johans Håtuft til å bygge seg et kårhus. Men hun ble boende i hovedhuset til hun ble senge liggende. Da ble hun flyttet ned i Johans-stova for å få ro og bedre stell. Der døde hun 8. mars 1894.

Johans-stova

I folketellingen for 1875 står det: Johannes Knutsen Håtuft, husfader, driver gården sammen med selveier Anna Harboe Olde, husmor. Denne klausulen ble ikke endret da hun samme året gav fra seg gården til sin eldste sønn Andreas Olai Olsen Håtuft født 1845 og gift med Oline Olsdatter Gaustad født 1851. De hadde 6 barn.

Etter at Anna Harboe døde ble Johans Håtuft gående som dreng på gården, og fikk bo oppe på et loftsrom i det nye våningshuset. Han var en mann med små krav, og hadde alltid glede av å hjelpe andre.

Datter til Andreas Olai Håtuft og Oline Olsdatter Gaustad, Anna Andreasdatter Håtuft giftet seg i 1899 med Ole Martin Strømsnes, og de flyttet inn i Johans-stova.  Han var komt til Meland som lærer for Myrtveit og Gaustad skole. I 1909 kjøpte han en liten gård, Midtsundet på Litlebergen, og de flyttet dit.
5 av barna deres ble født på Håtuft, deriblant min far Anton Strømsnes født 5. desember 1905.