Figenschou, Fügenschuh, Figenschow

Samlet og redigert av Arnulf Strømsnes

Jeg har forsøkt å finne ut hvor vi kommer fra og hvem vi nedstammer fra. Det viser seg at vi nedstammer fra mange ulike slekter langt tilbake, både på mor- og far-siden. Nå har jeg laget eget kapittel for noen grener i slektstreet vårt. Enkelte personer går så langt tilbake at de tilhører velkjente slekter, grundig beskrevet av andre, noen omtalt i historiebøker. De har vi bare med i databasen.
Vi har en papir-utgave av denne nettsiden, med bedre layout og sidetall.
Klikk på en person (med link) for å komme til databasen vår, der finnes det flere detaljer og kilder.

Navnet skrives på mange ulike måter: Fiigenschou, Figenschow, Fiegenschou, Fügenschuh, Fugenschou, Vegenshoeck (i Nederland) …..
Klikk på navn som er farget så kommer dere til databasen vår som har flere opplysninger og kilder.
Vi har laget en papirutgave med bedre layout og sidetall. Nettsiden under mangler noe.

Hindelang i Allgäu,
Foto: Bladet «Hindelang» Ausgabe 2000/2001

H. F. S. = Hans Fügenschuh (skomaker?)
Fügenschuh = mach den Schuh passend = få skoen til å passe
Fügen = føye , schuh = sko
Fügenschuh = skoen som føyer seg til foten

Dette ser ikke ut til å være et våpenskjold, og Hans (Johann) Fügenschuh og faren Mathias Fügenschuh er ikke nevnt som adelige. Trolig er dette merket et skomaker-reklameskilt.

Slekten er kjent tilbake til Mathias Fügenschuh, født ca. 1540, han drev et berømt stutteri i Hindelang i Allgäu (øst for Bregenz) i Syd-Tyskland. Jeg har ikke funnet noen med dette navnet eldre enn Mathias Fügenschuh, det kan tyde på at hans far brukte et annet etternavn.

Hans Fügenschuh fortsatte driften av stutteriet og var viden kjent som sadelmaker, trolig var han også skomaker. Han flyttet til Bregenz og deretter til København hvor han ble hoff-sadelmaker. Elias, sønn til Hans, var maler og flyttet til Norge.

Markus Fügenschuh var maler fra Kienzen i Østerrike øst for Hindelang. Han hadde to barnebarn som også var malere, Josef Ignaz Fügenschuh og Christian Fügenschuh. Begge brødrene var også fra Kiezen. Josej Ignaz ble gift 1770 og Christian 1770.

Jacob Fügenschuh drev med handel og døde før 8. november 1638. Hans sønn Peter Sebastian studerte jus, etter studiene begynte han en karriere innen administrasjon, i 1668 var han bydommer i Wien, og 1674-1677 var han borgermester i Wien. Han døde i et hus på Lugeck (Wiens 1. distrikt), han ble et av ofrene for pest-epidemien som rammet Wien 1679.

Johann-Baptist Fiegenschuh 1634-1681. Domherr i St. Stefan i Wien. Apostolisk pronotar og konsistorisk rådmann.

Ursula Fiegenschuch nevnt i testament 1656 i Wien.

Et stort maleri av Hans Jacob Fügenschuh, signert og dater 1734, befinner seg på hjemsteds-museet i Reutte i Østerrike (øst for Hindelang i Tyskland).

Georg Fiegenschuh var borgermester i Reutte 1881-1894

Eier av et sadelmaker-firma kan sammenlignes med nåtidens bil-fabrikant. Hans Fügenschuh utsmykket sadler og ridetøy med gull- og sølvsmed-arbeid, juveler og perler, stoppet elegante ekvipasjer osv. for hoff og herregårder, for konger og adelsmenn, og navnet Fügenschuh hadde klang over hele Europa. Etterkommerne spredt seg til ulike steder i Europa. Hans Fügenschuh skal bl.a. ha laget en praktsadel til den danske dronningen, denne sadelen skal i dag finnes på museum i København.

Mathias Fügenschuh, vår stamfar,født ca. 1540, må ha vært en rik mann. I Allgäu i Hindelang (øst for Bregenz) drev han et stutteri. Ca. 1570 eide han 4 hus i sentrum av Hindelang, 3 av dem står fortsatt der og er byens eldste. Han solgte husene ca. 1572/73 til grev Max Fugger som fortsatte driften av stutteriet. Omkring 1652 solgte Fugger husene til Sigismund biskop av Augsburg. Biskopen rev helt ned hovedhuset. Et jaktslott ble bygget der og det er nå rådhus i Hindelang.

Bildene med informasjon har jeg fått fra Ulrich Fügenschuh og turistmateriell (bladet Hindelang. Ausgabe 2000/2001).

Tegningen over viser hvor de ulike bygningene på gården lå:
Nr. 1: Jaktslott, senere vertshus, nå rådhus
Nr. 2: Stallen, med plass til 5 hingster, 16 hopper og 35 føll.
Nr. 3: Her omtrent stod hestebadet
Nr. 4: Meieri senere bolighus
Nr. 5: Stallbygning ,1760-65 revet
Nr. 6: Bolighus for forvalter og stallmester
Nr. 7: Stall med høy takstol for storfe, 1840 revet
Nr. 8: Fjøs for griser og okser, revet 1834
Nr. 9: Stall for herskapshester, senere tollhus
Nr. 10: Omtrent her stod inntil 1640 det gamle skole- og «Mesnerhaus»
Nr. 11: Gårdsplassen
Nr. 12: Brønnen
Nr. 13: Kirke

Hans (Johann) Fügenschuh
Trolig født der hans foreldre bodde, i Hindelang, Allgäu i Syd-Tyskland øst for Bregenz – en egn som ble kallet «døren til Italia» og var omgitt av høye fjell. Faren hadde et stutteri på gården der. På fronten til Fügenschuh’s hus kan du ennå se utydelige rester av Fügeschuh’s merke (tre fjell med furuskog) og Fugger’s våpen.
Hans (Johann) Fügenschuh innvandret til København – med kone og barna i desember 1599 – på innbydelse fra Kong Christian IV – ettersom han var berømt for sine prakt-sadler. Han oppgir da at hans siste oppholdssted var Bregenz og at hans foreldre er Mathias og Catharina Fügenschuh.
Hoff sadelmaker Hans (Johann) Fügenschuh skal i København ha forandret skrivemåten av sitt etternavn til Fiigenschouf / Fiigenschow. Men navnet staves forskjellig i etterlatte dokumenter, og her kalles han Hans Fiegenschou:
Sadelmagerlavet i København: Historiske oplysninger samlede i anledning af lavets 450 aars jubilaeum, side 40.
I Kongens gate 34 nær Nicolaj-kirken i København ligger i dag et litt ombygget hus. Dette huset kjøpte hoff-sadelmakeren Hans (Johann) Fügenschuh januar 1600.

St. Nikolaj kirke, København. Utdrag av St. Nikolaj Kirkes begravelsesprotololl:
Sadelmager Hans Figenschu, begr. 21. sept. 1629, hans to datterbørn.
Hans svigersønn Hans Boem, 22. oktober 1641.
Hieronimus Figenschous barn 1649 – han selv 12. dc. 1652.
Hans Figenschou’s enke – nov. 1657 i hendes 89. år.
Hans Figenschou eiede gravstedet i 1673.
Sadelmager Nikolai Figenschu begr. 30. april 1682.

Fügenschou-våpen 1674

Hans Fiigenschou flyttet i 1599 til København fra Memmingen (nord for Bregenz).

Et bryllups-notat funnet i de Dansk-Norske Registranter omhandler hoff salmakerens sønnesønn – sadelmaker Niclas Jeremiassen Fiigenschow som i 3. generasjon i København fortsatte som sadelmaker i firmaet som farfaren grunnla her. Forfedrene hadde drevet dette håndverket i flere generasjoner.

Utdrag fra St. Nikolaj Kirke København, begravelses-protokoll:
Sadelmager Hans Figenschou begr. 21. sept. 1629, hans to datterbarn.

Elias Fiigenschou
Elias var sønn av sadelmaker Hans Fiigenschou som flyttet fra Bregenz i desember 1599 til København etter invitasjon fra kong Christian IV. Elias er født mellom 1595 og 1599 og han døde i 1660. I norsk kunsthistorie er han kjent som den mest betydningsfulle representant for Nederlands inspirert barokk malerkunst. Under danske-tiden ble norsk språk og kunst sett på som lite pent. Maleren Elias Fiigenschou ble ikke nevnt i danske-tiden.

Elias Fiigenschou flyttet til Bergen, og her virket han som «kontrafeyer» (potrett-maler). 
Han malte sogneprest Jens Christensen Bloch og hustru Maren Hansdatter Blix prestefolk på Hamarøy, antagelig malt i slutten av 1630-årene. Nå i Hassel kirke i Vesterålen.
Halsøy kloster, Norges eldste landskapsmaleri, er malt av Elias Figenschow.
Elias skal også ha malt sokneprest Thomas Uro med familie i Ulvik kirke. 
Kilde:
Hans Nerhus: NORGES ELDSTE LANDSKAPSMALERI og mesteren Elias Fiigenschoug. Side 59 og 63

I København ble faren Hans Fügenschuh også kalt Fiigenschouf / Fiigenschow i gamle dokumenter. Men han ble ikke kalt Fiigenschoug. Blant kunstmalere og i leksikon blir maleren fortsatt feilaktig kalt Elias Fiigenschoug

Kilde: Norges eldste landskapsmaleri og mesteren Elias Figenschoug av Hans Nerhus

Sogneprest Jens Christensen Bloch og hustru Maren Hansdatter Blix, prestefolk på Hamarøy da blidet ble malt, antagelig i slutten av 1630-årene. Nå i Hassel kirke i Vesterålen.
Kilde:
Hans Nerhus: NORGES ELDSTE LANDSKAPSMALERI og mesteren Elias Fiigenschoug. Side 63

Sokneprest Thomas Uro med familie i Ulvik kirke. Kilde:
Hans Nerhus: NORGES ELDSTE LANDSKAPSMALERI og mesteren Elias Fiigenschoug. Side 59

Ingen trodde at en norsk maler kunne ha malt så fine bilder. Det var B. E. Bendiksen som først oppdaget E. F. på altertavlen i Ølve kirke i Sunnhordland og antok signaturen skrev seg fra flamsk-italienske Enrico Fiamingo. Dette publisertes i 1895. Etterpå dukket det stadig fram nye kunstverker med de karakteristiske initialene EF. I 1916 ble «Halsenøy Kloster», det berømte landskaps-maleriet fra kunstnerens hånd oppdaget i Skokloster slotts samlinger utenfor Stockholm. Og omtrent samtidig oppdaget lektor Joh. E. Brodahl i et kirkeboks-notat fra 1716 å ha sett at en etterkommer (etter hans tyding) bli kalt Fiigenschoug. Denne skrivemåten har dessverre malerens navn siden fått i norsk kunsthistorie. 
Jeg har funnet mange etterkommere i kirkebøkene og ser at noen ganger kan siste bokstav i slekts-navnet være utydelig. Noen ganger skrives navnet med 2 i-er. Men Elias sin sønn Jeremias ble kalt Figenschou ved begravelsen på Karlsøy 5. mars 1735. Han gav en lysekrone til Karlsøy Kirke, nå i Sørfjord kirke Sjursnes (Ullsfjord) med innskriften:
«Anno 1706 er denne Krone forærit til Karlsøe Kirche af Jeremias Eliassøn Figenschow og Maren Taagersdatter»

Da Elias døde ca 1660 giftet giftet enken Anne Bloch seg opp igjen med styrmann Otte Ottesen Lorch fra Trondheim, sønn av Otte Lorch.

I 1629 kjente man til 14 av Elias sine malerier, de fleste med bibelsk motiv og noen portretter.

På Voss finnes et maleri av korsfestelse, og det yngste «Hellig tre Konger» i Mariakirken i Bergen en kopi av Rubens (nå i Bergen Museun).
Rådmann i Bergen Christen Hansen lot i 1644 oppføre en praktfull altertavle i Ølve kirke med Christi oppstandelse, malt av Elias Figenschou.
Kilder

1. Hans Nerhus: Norges eldste landskapsmaleri og mesteren Elias Figenschou
2. Christine Undset Svarstad: Elias Fiigenschoug
3. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 9, side 43

Jeremias Eliassen Figenschou
Jeremias begravet 1735 i Karlsøy kirke i Troms, 60 år gammel. Han var en velholden handelsmann og jekteskipper på Kvitnes, med handel og kreditt fra Bergen.
Etter at han døde ble handelen og jektebruket på Kvitnes fortsatt av enkefru Margrethe (hans 3. kone) i flere år inntil sønnen Hans Juul Figenschou overtok driften.
Jeremias bodde på Kvitnes, Vannøy (Vanna) i Troms. 
Han gav en lysekrone til Karlsøy, nå i Sørfjord kirke Sjursnes (Ullsfjord kirke?) med innskriften:
«Anno 1706 er denne Krone forærit til Karlsøe Kirche af Jeremias Eliassøn Figenschow og Maren Taagersdatter»

Av en annen innskrift fremgår det at denne lysekronen allerede i 1652 hadde vært gitt av tre hanseatiske kjøpmenn til en gård på Tyskebryggen i Bergen, hvor den har blitt reddet ved brannen i 1702, og så har Jeremias Figenschou kjøpt den og forært den Karlsøy kirke 1706
rike knapen på Kvitnes Jeremias Eliassen Figenschou og hustru Maren Torgerdatter til innvielsen av kirken (Elverhøy) i 1714.»På altertavlen i Karlsøy kirke blir han kalt FIGENSCOW.Altertavla har to felt og fotstykke. Det nederste feltet viser innstiftelse av nattverden og det øverste korsfestelsen.

Fotstykket har inskripsjonen SOLI DEO GLORIA (Gud alene æren) JEREMIAS ELIASSEN FIGENSCOW. MARGARETA PEDERSDATTER ANNO 1728 D 30 OCTOBER. Stilen er en overgang fra barokk til rokokko.
Jeremias ble begravet 1735:
«nedsenket i koret i Karlsøy kirke
Die 5 Martii

Blev Sl: Jeremias Eliæs: Figenschou
begraven inde i choret af alder 60 aar
4 maaneder 4 dage, og holdet liigprædigen
2 Søndag i Faste
Kirketieneste i Carlsøe holde af
Hr Hans Kaurin
absol og comm: 14Han skjenket også en lysekrone til Tromøysund kirke (nå i Elverhøy)

Tromsø bys historie. Første bind., side 69: «….. en svær tiarmet lysekrone ble skenket av den 

Jeremias var gift tre ganger
1. Anne Høyer
2. Maren (Marie) Torgersdatter
3. Margrethe Pedersdatter, døde 1751, 72 år gammel

Soveroms-interør fra Kvitnesstua (Kvitnes nord for Karlsøy).
Foto: Håvard Dahl Bratrein /Tromsø Museum 1974

Den minste stua vi vet om, var 2 x 2 m i firkant, 1,70 fra golv til tak, med et lite loft-rom over, og ei tilbygd sval. Den største og beste stua var Kvitnesstua, som var 10 x 5 m, bygd av svært Nordreisa-tømmer, delvis panelt og malt utenpå. Den hadde foruten kjøkken med grue og stue med jern-ovn, et lite spiskammers, gang og sovekammers, og dessuten 2 soverom over. Opprinnelig bygget som våningshus på 1700-tallet. Fra 1825 fungerte stua som kirkestue for familien Figenschou fra Kvitnes, og fra 1905 fungerte den som strandsitterstue. 
I Kvitnesstua stod f.eks. kammerset møblert og avlåst til bruk for sjøfolk i helgene. Dette er den aller siste kirkestue som var i bruk til helgelosji, til ca. 1920-22.

PEM-FIG-R00683 Våningshuset på Kvitnes
Bildet er tatt på Kvitnes i 1924, det er fra «Kvitnesalbumet». Albumet har trolig tilhørt Kristine Figenschou som var bosatt på handelsstedet 
Bildet er tatt på Kvitnes i 1924, det er fra «Kvitnesalbumet». 
Foto: Ukjent fotograf

Kvitnesgården ligger på handelsstedet Kvitnes på Vanna (Vannøy) i Karlsøy. Våningshuset på Kvitnes ble bygget i 1826 av Hans Jeremiassen Figenschou, og det ble flyttet til Troms Folkemuseum i 1968. På slutten av 1600-tallet kom Jeremias Eliassen Figenschou til Kvitnes, bosatte seg der og bygde hus. Det fortelles at første huset han bodde i, ikke var større enn at han lå med hodet i ene veggen og føttene i den andre. 
Han var død før 1740, og enken fortsatte da med handelen og jektebruket i lengere tid. Sønnen Hans Figenschou (fra hans 3. ekteskap) hadde hatt jektebruket en tid, og utførte bl.a. en av de hurtigste seilaser vi kjenner fra Bergen til Tromsø. Han skal ha brukt 6 døgn på turen, men frasagn om slike raske reiser har gått på folkemunne og kan være usikre.

Han ble i 1825 gift med Martha Margrethe Heggelund, datter av hans søskenbarn Mikal Heggelund på Oldervik. Året etter 1826 ble den nye hovedbygningen reist på Kvitnes. Hans Figenschou fikk gjestgiverbevilling 29. juli 1836 og fortsatte med stor handel på stedet. Hans døde i 1879 som en gammel mann.
Stedet gikk da for en tid over til hans eldre sønner Jeremias og Søren Figenschou. Men Jeremias døde i 1886 og broren Søren Martin noen år senere, og den yngre broren Albert Martin Figenschou overtok da Kvitnes. Han var gift med Marie Sogge og hadde tre barn, blant dem sønnen Hans Figenschou, som var siste eieren av Kvitnes i slekten Figenschou.

Handelsstedet Kvitnes ble etablert av Jeremias Figenschou i 1685, og her har slekten Figenschou bodd i 245 år og ledet her en handelsvirksomhet som ble avsluttet i 1930.

De siste som bodde i det gamle huset var Hans Figenschou og Martha Margrethe, som hadde drevet videre den lange familietradisjonen på Kvitnes. De hadde ikke egne barn, og da Hans døde 1929 ble gården solgt. Hovedhuset holdt på å ende opp som ved, før Troms Folkemuseum kjøpte og flyttet det i 1966 til Friluftsmuseet i Folkeparken, Tromsø. Her ble det demonterte huset liggende i nesten 10 år, før det ble satt opp igjen, delvis på dugnad. På Troms Folkemuseum ble kvitnesgården skadet ved brann, i 2016 ble det bevilget kr 39100 til restaurering. Heldigvis finnes bilder som viser hvordan huset var både utvendig og innvendig.

Perspektivmuset – Flickr, har flere bilder fra Kvitnesgården, her er noen:

PEM-FIG-R00692 Dagligstuen på Kvitnesgården – Bildet er fra «Kvitnesalbumet»
Foto: Ukjent fotograf.

PEM-FIG-R00688 Spisestuen på Kvitnesgården – Bildet er fra «Kvitnesalbumet»
Foto: Ukjent fotograf.

PEM-FIG-R00651 Hagen og våningshuset på KvitnesBildet er fra «Kvitnesalbumet». Foto: Ukjent fotograf

Minnebok eller stamblader fra Kvitnes fra 1850-årene

Barokk-kiste fra Kvitnes fra 1600-tallet
Foto: Olga Kvalheim / Tromsø Museum
Trolig er dette kisten som ble funnet på en aksjon i Bergen, og inneholdt notater/brev med underskriftene til 
Reinert Wormenkhusen datert 30. oktober 1677 og sønnen Jan Wormhuus datert 16. april 1617 
Jan (Johan) Wormhuus var gift med Catharina Jeremiasdatter Figenschou født på Kvitnes. Hun var datter av handelsmann og jekteskipper Jeremias Eliassen Figenschou




Jeremias Eliassen Figenschou var en velholden handelsmann og jekteskipper på Kvitnes, med handel og kreditt fra Bergen. Etter at han døde ble handelen og jektebruket på Kvitnes fortsatt av enkefru Margrethe i flere år inntil sønnen fra hans andre ekteskap Hans Juul Figenschou (1720-1756) overtok driften. Hans var gift med Rebecca Mortensdatter Heggelund, og deres sønn Jeremias Figenschou !1753-1793) var gift med Anna Rebekka Muhlenphort. Det er bevart en postill etter dem:
Postillen fra Kvitnes: «En samling af Prædikener» ….. 1771, var eid av Jeremias Figenschou (1753-1793). Her er ført inn notat om datteren Rebecca og sønnen Hans og deres faddere fra 1785-87. Nå på Troms Folkemuseum.

Peder Hansen Figenschou eide i årene 1797-1805 jekten «Haabet» på 31og 1/2 lest, og for som skipper på Bergen med varer for seg selv og andre. Peder Hansen Figenschou hadde hus i Tromsø omtrent der dr. Dybwad-Holmboes gård (Svaneapoteket) nå ligger. Borgerskap som kjøpmann i Tromsø.

Nordlandsjekter seiler inn til Bergen med fisk (vårstemna). Bergenhus festning midt på bildet.

Nordlandsjekt på vei til Bergen
fiskelasten er stablet rundt masten 
og beskyttet med tre-flak.

Kvitnesjekta
Foto: Olga Kvalheim / Tromsø Museum

Hans Jeremiassen Figenschou (1787-1879) fra Kvitnes skal i 1810, med sin jekt på 23 ½ kom.lester, ha seilt fra Bergen til Troms på 6 døgn. Men frasagn om slike raske reiser har gått på folkemunne og kan være usikre. Vanligvis var reisetiden en vei 2-3 uker avhengig av været. Noen ganger måtte båtene søke ly for uvær underveis. Det hendte de at de måtte vente med hjemreise på grunn av dårlig vær. Mange hadde slektninger i Bergen hvor de kunne vente på bedre vær.
Mange nordlands-jekter greide å ta to turer til Bergen i året, men Skjervøy-jekta greide bare en tur. 

Paul Hansen Figenschau startet i 1864 manufaktur og kolonialhandel i Sjøgata 16. Han overtok da etter Henriksen og spesialiserte seg snart på turisthandel i sommersesongen, i likhet med sin nabo Claus Andersen i nr. 8-10. Paul Figenschau var ugift og da han døde 1906 ble forretningen overtatt av hans førstemann i forretningen, Haakon Johansen, som drev den videre som ”Paul Figenschous Efterfølger”. Paul Figenschous Eftf. A/S, pelsvarer og turistartikler flyttet til Sjøgata 2 i 1925. Etter Johansens død i 1925 tok enken, Johanna Johansen, over driften. Firmaet flyttet til Storgt. 64 i 1954. Den nederlandske dronningen besøkte pelsforretningen, det var sikkert god reklame for Figenschau. I tillegg til salg i butikken hadde han eksport og post.

Poul Figenschou nevnt da Roald Amundsen kjøpte jakten Gjøa 1901: 
Kjøbekontrakt
Undertegnede Kaptein H. C. Johannessen og Kaptein Roald Amundsen erklærer at have indgaaet saadan kontrakt …… Kjøbesum af Kr. 9750 …………. ved hr. Amundsens ankomst til Tromsø og ved skibets overtagelse, restbeøb Kr. 5000 – fem tusind kroner – betales til hr. Poul Figenschou med Kr. 1000 per aar …….

Paul Figenschaus Eftf. i Sjøgata 2, Tromsø
Foto: Foto: Marie B. Øien.

Her er en forenklet slekts-rekke som viser at vi nedstammer fra Mathias Fügenschuh. Klikk på en person (med link) for å komme til databasen, der finnes flere opplysninger om personer, slektskap og kilder: 1. Fügenschuh, Mathias, født omkring 1540 i Hindelang Gift med Catharina NN a) Hans Fügenschuh, født i Hindelang, gravlagt 29. september 1629 København,      hoffsadelmaker b) Elias Fügenschuh, godseier c) Jeremias Fügenschuh d) Catharina Fügenschuh 2. Hans Fügenschuh, født i Hindelang, gravlagt 29. september 1629 København,  hoffsadelmaker Gift med Ermegard NN, født 1568 Bregenz, begravet november 1657 i hennes 89. år i København a) Ermegard Fügenschuh b) Mathias Fügenschuh c) Hans Fügenschuh d) Jeremias Fügenschuh e) Elias Fügenschuh, født ca. 1599, døde tidligst 1674     (sønnen Jeremias født omkring 1675) f) Catharina Fügenschuh 3. Elias Fügenschuh Gift med Anne Christensdatter Bloch, datter til Christen Jenssøn Bloch fogd i Salten a) Jeremias Eliassen Figenschou, født ca. 1675 (Bergen?), gravlagt 5. mars 1735      Karlsøy b) Catharina Eliasdatter Figenschou c) Ermegard Eliasdatter Figenschou d) Hans Eliassen Figenschou f) Elias Eliassen Figenschou 4. Jeremias Eliassen Figenschou, født ca. 1675 (Bergen?), gravlagt 5. mars 1735 Karlsøy Gift med Maren (Marie) Torgersdatter   (hans 2. kone) a) Torgeir Figenschou, født 1687 b) Catharina Jeremiasdatter Figenschou, født på Kvitnes, døde 1766 Kjosen i Lyngen c) Anne Jeremiasdatter (Juul) Figenschou d) Hans Jeremiasdatter Figenschou, født 1691 Jeremias Eliassen Figenschou var en velholden handelsmann og jekteskipper på Kvitnes, med handel og kreditt fra Bergen. Etter at han døde, ble handelen og jektebruket på Kvitnes fortsatt av enkefru Margrethe i flere år inntil hans sønn Hans Juul Figenschow (1720-1756) overtok driften. Hans Juul Figenschow og Peder Jeremiassen Figenschow som forliste 1756 er fra Jeremias sitt tredje ekteskap med Margrethe Pedersdatter. Jægervatn Foto: Brittemor May Hagerup juni  2020 En fin dag på sjøen utenfor Djupvik Bildene over på forrige side viser hvor idyllisk og fin naturen er i Lyngen. Men vinteren kunne være vanskelig med mye snø og mørketid, uvant for de som kom hit fra Bergen og Danmark. Det var noen små gårdsbruk, men fiske, handel og sjøtransport var viktigere. Det var ikke værmeldinger på den tiden og mange ble overrasket av storm mens det var ute og fisket eller transporterte fisk til Bergen. Den 3. april 1756 på sjøen utenfor nordre Vannvog druknet 7 menn, deriblant de to brødrene Peder Jeremiassen Figenschow (40 år) og Hans Juul Figenschow 36 år): Ministerialbok nr. 1, Tromsø prgj., Helgøy sokn, Karlsøy sokn, Lyngen sokn, Skjervøy sokn, Tromsø so709 – 1771 Kronologisk liste – Tromsø, Lyngen, Karlsøy, Helgøy, Skjervøy sokn.  Side 148: Lørdag d: 3 April holdt her i Carlsøe Menig- hed …… sörgeli tildragelse med 7 Mennesker som alle paa en baad omkom paa Söen i nordre Vanvog; iblant disse forulökede være ………… bekiendte …… mænd, och skippere: Peder Figenschow og hans Broder Hans Juul Figenschow och andre være 2 Drenger fra H. Figenschow Peder Peders: den yngre i Kvitnæss Amund Ols: 2 af Helgøe Sogn næmlig Jørgen Christian Hans: Falk en Kind? Lars 1 af Tromsøe Sogn Christen Haagens: Deres Liig bleve alle funden   Sisde 149: Begravede 1756 Karlsøy Söndagen d: 21 April blev di 2de Brödre Peder Figenschow og Hans Juul Figenschow, som blev paa Söen i nordre Wandvog Lig ……..  i Carlsöe Kirke. Peder Figenschow var 40 aar gamel, Hans Figenschow 36 aar. Samme dag holdt Hr. Frederik Adrian Bödtker Liigtale over Hr. Peder Figenschow dagen efter den 22 April : holdte jeg Liigtaleover Hr, Hans Juul Figenschow Kilde: Digitalarkivet:  Hans Juul Figenschow, var handelsmann og jekteskipper Kvitnes. Han drev først jektebruk i Vannvåg som han hadde overtatt etter broren Peder da denne flyttet til Nord-Grunnfjord. Moren drev fremdeles handel på Kvitnes, men etter hennes død i 1751 flyttet Hans Juul Figenschou til Kvitnes, og satt en tid med begge gårdene og drev både handel og jektebruk, det siste sammen med broren Peder. Begge brødrene omkom sammen med 5 andre den 3. april 1756 på sjøen utenfor nordre Vannvog. Peder og Hans var sønner av Jermias Eliassen Figenschou i hans tredje ekteskap med Margrethe Pedersdatter. Bildet under viser hvor farlig det kunne være på sjøen når det ble uvær. Båten på neste side ser ut til å være lastet med tørrfisk på vei trolig til Bergen.  Iblant forliste slike båter, tapet av båt og last var stort for skipper og distriktet den kom fra.  Vestfjorden (Se fargekopi: digitaltmuseum/011023120181/litografi) Druknet mannen var det som ruin for enken som ofte hadde flere yngre barn å forsørge, derfor forsøkte hun så snart som mulig å gifte seg opp igjen. Det var liten forståelse å få hos dem som krevde inn gjeld. Men enkelte har hatt en godt forholdt til folk i Bergen. Da Peder Figenschou druknet i 1756, uttalte Friedrich Ehlers: Peder var min besynderlige (særlige) venn.  Fra en avregning som Harmen Schrøder i 1763 sendte Hans Andersen i Breivik, ser vi at Hans ble tiltalt som Gode Ven , …… og brevet ble avsluttet med følgende P.S. Jeg takker kjærligst for meg tilsendte våg lenger (lange), forsmå ikke den tilbakesendte 2 buteljer (flasker) akevitt.  Lev vel.  Her ble det altså utvekslet vennegaver! I 1780 sendte Hildebrand Harmens et privat brev til Jeremias Figenschou  for å meddele at han hadde fått ny handelsforvalter. Samtidig berettet  han om eksport- og markedsforhold og melpriser i Bergen, og bad  Jeremias sende tiende om fisket i Karlsøy. 5. Catharina Jeremiasdatter Figenschou, født på Kvitnes, døde 1766 Kjosen i Lyngen Gift med Johan (Jan) Reinertsen Wormhuus a) Maren (Figenschou) Wormhus født 1709, døde 1754 b) Agnete Jansdatter Wormhus født 11. juni1711, døde 10. august 1779 Bergen c) Ingeborg Johansdatter Wormhuus født 1716 , døde 1801 d) Wiveke Johansdatter Wormhuus født ca. 1717, døde 1762 Karlsøy, Troms e) Lisbeth Johansdatter Wormhuus født 1721 Rødgammen, Troms, døde 1766 Lyngen,  f) Anne Elisabeth Wormhuus født 1721, døde 1787 g) Catharina Johansdatter Wormhuus, født 1722 Karlsøy, Troms, døde 1741 Karlsøy h) Reinert Jansen Wormhuus 6. Erich Johansen Lorch Berg, døde ca. 1781 Svensby, Lyngen Gift med Wiveke Johansdatter Wormhuus, født ca. 1717, døde 1762 Karlsøy, Troms a) Elias Figenschou Lorch, født 1754, Lyngen, Troms Nils og Erich var sønner av Johan «Svenske» Nilsen Berg som ble kalt «Gammel-Jahn», av svensk herkomst, og kom fra Lyngen gjennom Koppangsdalen. Foruten Gammel-Jahn beretter tradisjonen om en Inger, som bodde på Berg og rådet over all jord, fra Bergan i syd til Ullsnes i Nord. Denne Inger skal ha vært en myndig kvinne. I nærheten av Ingers hjemmebruk bodde mange sjølapper. Disse sjølappene var Inger stadig forarget på, men hun hadde ikke blitt kvitt dem. Så en søndag, mens alle var reist til kirken på Karsøy, satte Inger fyr på alle lappe-gammene og svidde av rubb og stubb. Da lappene kom hjem fra kirken fant de bare rykende ruiner, og da flyttet de derfra og kom ikke tilbake.  7. Elias Figenschou Lorch, født 1754, Lyngen, Troms Gift med Inger Margrete Mortensdatter Heggelund, født 1761 Bakkeby, Lyngen, Trom   a) Wiveke Catharina Figenschou Lorch, 28. juli 1793 Svensby, døde 11. mai 1884 Svensby, Lyngen    8. Wiveke Catharina Figenschou Lorch Gift med Johannes Andersen Kiil, døde 23. april 1841 Svensby, Lyngen a) Mortine Mathilde (Johannesdatter) Heggelund, født 10. september 1820 Svensby, døde 30.november 1870 Solli, Lyngen 9. Mortine Mathilde (Johannesdatter) Heggelund Gift med Ole (Olaus) Eriksen, døde 1852 a) Oleanna Mathilde Olsdatter, født 3. oktober 1852, Dåfjord, Ringvassøy, Troms 10. Oleanna Mathilde Olsdatter  Gift med Niels Knudsen, født 11. juni 1846, Karmøy, Rogaland a) Anna Mathilde Knudsen Fire av barna til Niles og Oleanna er født i Hamnvik. Niels var fiskeoppkjøper for sin bror Jacob Knudsen Kvalvik i Bergen.  Jacob hadde lager, røkeri og eksport av fisk, hans største båt ble torpedert under første verdenskrig og han tapte alt da båten ikke var assurert. 11. Anna Mathilde Knudsen Gift med Karl Bertin Amundsen Hodne, født 1. januar 1870 Hodne, Lindås, Vestland a) Mathilde Nicoline Strømsnes (født Hodne), født 1. juni 1901, døde 29. mai 1998 Frekhaug, Meland, Vestland.

https://amundsen.mia.no/expeditions/gjoa-ekspedisjonen