Friman

Navnet skrives på mange måter: Frimann, Vriman, Vrijman, Fryman, Frimand, Friemann ….… Men ikke alle har samme opphav. 
Den eldre Gulatingslov inndeler Frimænd i leilending, bonde og hølder eller odalborin, tilsvarende i eldre Frostatingslov. Frimand Peder Hansen ble insatt som landsdommer på Bornholm 1574, han fikk sitt gods frtt som andre Frimænd.
Friman har blitt bruk som standsnavn, noen har brukte det som slektsnavn

TYSKLAND
Ved slutten på 12-hundretallet kjenner man fra St. Gereon (Køln) Dietrich Friman med sin sønn Wolfram. Dietrich Friman var Ministeriale i St. Gereon.
1316 Ulrich kjent som Vryman borgermester i Geseke øst for Dortmund.
1344 Everhard von Aldenburchem kjent som Vryman von Gynnincvelde.
Familien Friemann fra Langendreer (i dag kalt Bochum-Langendreer) er nevnt i urkunden langt tilbake.
1357-1380 blir Evert og Wynemar Vryman nevnt som vitner og Schøffen (dommere) i dokumentene til Freigerichte (frie domstoler.
1391-1444 er Johan Vryman den eldre av Dreyre nevnt i flere dokumenter fra Freigerichte i Brünninghausen, Oespel, Herbede og Herdecke som fogd, medarbeider og vitne.
1414 Zeugen (vidner): Hans dey Vryman, Henneke Vryman, ...
Prämonstratenserinnen-kloster Dortmund
1396 Ludolfus Vryman de Luneburg (Lüneburg?)immatrikulert ved det jur. fakultet universitetet i Praha
1421 domino Ludolfo Vryman Bardewik (Bardowick?)
1439 ble sønnen, Johan Fryman den unge, utnevnt til Freigraf.
1453 ble han utnevnte til Freigerichte i Krumme Grafschaft. Han er nevnt her til 1471 selv om han ble offisielt fjernet fra dette i 1456. 
1486 i skattboken «der Mark» blir Berthold Vrymann nevnt som eier av Friemannshof. 
1542 og 1598 i Türkensteuerlisten (skattelister)nevnes Johann Frymann og Johann Freiman.

SVEITS
1441 Albrecht Fryman (Vrymann) von Lauffenburg i Sveits nevnes i en arvestrid. Han nevnes 1442 i Wollishofen, Sveits.  

NEDERLAND
1355 instalerte Willem Vrijman nytt orgel i Hofkapellet i Haag, Nederland. Hans far Willem Vryman fra Delft var også orgelmaker. 

DANMARK
Gerhard Fryman fra Visby, Gottland, døde 1185
1182 Gerr (Gert? Gerhard?) Friman Visby, Gottland, utnevnt til rådsmann i Lübeck
1202 var Gerhard Vriman gesandt (utsending) på slottet Wordingborg, Danmark.
1204 fikk Gerhard Vriman privilegium i Lübeck av kong Waldemar. 
Henrik Dringenberg var blitt myntmester, fogd og toller i Malmø, samtidig var han kongens gullsmed. Han hadde da bolig i Mamø, men oppgav ikke sine interesser i København, hans «Formynder og Procurator» dvs fullmektig ved kjøp og forretninger, var gullsmeden Hans Pedersen Frijman, som fikk gården i København til bolig. Han var en ansett borger, og siden har kvarteret blitt kalt «Frimands Kvarter», hvor han var rodemester i mange år. 
1497 var Henrik Dringenberg en gammel mann og han hadde allerede oppgitt sitt embede som kongens myntmester, og 4. mai 1497 overdro han sin grunn matr. nr. 39 til Hans Friman og bygde et stenhus til ham her, idet han måtte flytte fra det gamle stenhuset på nærværende grunn, som Henrik Dringenberg nå hadde overlatt til sin sønn Johan.

Henrik Dringenberg skal ha vært den første av slekten i Danmark, navnet tyder på at han kom fra Dringenberg øst for Dortmund. Det var mange Friman i dette området og begge var gullsmed.

NORGE
Johan Friman(d) skal være født i København, døde 1706 i Bergen. 
Han begynte sin karriere som sekretær hos "Rigets Raad og Ridder", Christopher Urne, og ble omkring 1660 sendt til Norge for å styre dronning Amalie Sophies godser i Sunnhordaland. De gikk under fellesnavnet Halsnøy klostergods. Han ble utstyrt med juridisk myndighet og fikk titelen "amtmann over Hardanger og kongelig forvalter over Halsnøe og Utstein klostergodser". Utstein, som besto av 139 gårder og endel grunn i Stavanger, ble i 1665 av kong Frederik III solgt til Herlof Trolle, og omkring 1700 kjøpte så Johan Frimann disse eiendommer. Han hadde krav på en hemmelig sum hos de gravenstedske arvinger i Lübeck 1704.
Hans far var Claus Friman, «sprogmester» i København, muligens den Claus Frimand som 1633 var skredder og bodde i det «Frimandske Kvarter» i Køvenhavn. Dette kvarteret hadde fått navn etter rodemester Hans Pedersen Friman, han var gullsmed, rådmann og kemmerer i København.

Friman
Stikkord:                     

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Translate »