Hegelund / Heggelund
Samlet og redigert av Arnulf Strømsnes
Jeg har forsøkt å finne ut hvor vi kommer fra og hvem vi nedstammer fra. Det viser seg at vi nedstammer fra mange ulike slekter langt tilbake, både på mor- og far-siden. Nå har jeg laget eget kapittel for noen grener i slektstreet vårt. Enkelte personer går så langt tilbake at de tilhører velkjente slekter, grundig beskrevet av andre, noen omtalt i historiebøker. De har vi bare med i databasen.
Vi har en papir-utgave av denne nettsiden, med bedre layout og sidetall.
Klikk på en person (med link) for å komme til databasen vår, der finnes det flere detaljer og kilder.
Gården Hegelund i Salling
Det finnes bare ett sted i Danmark med navnet Hegelund, og det ligger i Nørre herred i Viborg amt, i sognet Torum (i Junget og Torum pastorat) i Salling.
Salling er en stor halvøy i Limfjorden, like øst for øya Mors og nordvest for Viborg. Det er ikke urimelig å tro at slekten Hegelund opprinnelig kan ha sitt opphav her.
Det finnes nevnt mange personer med slektsnavnet Hegelund i Jylland. Men på en pålitelig måte å samle alle disse i en slekt synes svært vanskelig kanskje umulig. Flere har samme fornavn og mangler farsnavn, det gjør det ofte vanskelig å knytte dem til et slektstre. Reformatoren Morten Hegelund, som flyttet fra Viborg til Ålborg omkring 1527, kalles av mange for Morten Mortensen Hegelund, men jeg har ikke sett at han er kalt Mortensen i noen primer-kilde. Kjente historie-forskere som Wiberg og A. Heise har også brukt farsnavnet Mortensen uten primærkilder. Feilen har blitt gjentatt av flere bl.a. av Vilhelm Adolf Secher i hans bok om slekten Secher. Det er derfor ikke rart at feilen florerer blant amatør slekts-granskere. Reformatoren het trolig Morten Jensen Hegelund (se mer nedefor).
En skisse av Randi Rostrup, juni 2007:
En mye sitert kilde er et dokument av 1537, gjengitt av A. Heise i Diplomatarium Vibergense. Denne boka består av tre deler: Selve diplomsamlingen (Breve og Aktstykker) og deretter tre tillegg hvorav det andre består av korte notat fra nå tapte dokument. Dette tillegget kan således betraktes som en sekundærkilde. Det er i denne delen det nevnte dokumentet finnes:
Offvenß(?) Pedersdaatter Hegelunds Sønner, Morten Hegelund Raadmand, Peder Hegelund Borger i Viborg, Jens Hegelund Borger i Ribe, og Søren Hegelund 1537 gav noget Jord liggendes Østen til Bastue Jord, som kalledes Alle Helgens Boder, som Jess Mattissøn Sochfod, hendes Morfader, gav til Messers Opholdelse for Alle Helgens Alter i Viborg Domkirke.
Dette er et notat som stammer fra Mag. Christen Erichsen (1639-1711), prest i Viborg og historiker. Han hadde på begynnelsen av 1700-tallet dels skrevet av og dels referert en rekke brev som en forberedelse til større historiske arbeider.
Originalene gikk siden tapt og det er nå kun Mag. Christen Erichsens (og et par andres) arbeider som er bevart. Hans historiske arbeider er blitt kritisert av
mange, dels fordi hans avskrifter kunne være unøyaktige, men også fordi han hadde en tendens til å legge mer inn i kildene enn det strengt tatt var belegg for. «Han er meget ukritisk», står det til og med i Dansk Biografisk Lexikon, et verk der man ellers vanligvis utelater de omtalte personers mindre heldige
sider og egenskaper. Opplysninger fra Christen Erichsen må derfor brukes med forsiktighet. Også det ovenfor gjengitte sitatet er uklart på flere måter. Det er altså et referat av et nå tapt dokument og det er uvisst hva som egentlig har stått i originalen. Det kan derfor ikke uten videre betraktes som en primærkilde.
At Offvens Pedersdatters sønner i 1537 antakelig har bekreftet at hennes morfar hadde gitt jordeiendommer til Alle Helgens Alter i Viborg for «Messers Opholdelse» er nok riktig. Men på det tidspunkt var reformasjonen innført og praksisen med gaver til «Messers Opholdelse» var for lengst opphørt. Gaven må derfor være gitt på et mye tidligere tidspunkt enn 1537, trolig på 1400-tallet, siden det dreier seg om Offvens Pedersdatters morfar og hun selv på det tidspunkt må ha vært godt over midtveis i livet.
Et annet viktig spørsmål er om Offvens Pedersdatter virkelig var skrevet med navnet Hegelund i originalen, eller om kan det ha stått «Hegelunds», altså enke etter en med navnet Hegelund. Eller det kan være Chr. Erichsen selv som tillegger henne ektemannens navn, en navnepraksis som så vidt var begynt å komme i bruk i hans tid. Man kan også lure på om hennes sønner hadde tatt hennes slektsnavn.
Vi merker oss også at ingen av sønnene er nevnt med farsnavn. Til nå har jeg heller ingen steder funnet noen av disse nevnt med farsnavn i noen primærkilde, (men jeg er da heller ikke på langt nær ferdig med å undersøke alt om disse). Hvor dette navnet egentlig stammer fra, har jeg ikke funnet ut ennå, men ser ikke bort ifra at det kan stamme fra Christen Erichsens notater (som jeg skal undersøke nærmere neste gang jeg er i København). Det er allikevel ikke usannsynlig at farsnavnet kan ha vært Christensen, ettersom flere av barna hadde sønner med navnet Christen. Noen Christen Hegelund i eller i nærheten av Viborg er imidlertid ikke dokumentert på begynnelsen av 1500-tallet. Sønnenes far Christen må imidlertid være død i 1537, siden det er Offven Pedersdatters sønner og ikke hennes ektemann som sørger for bekreftelsen. Det neste problemet er når det dokumentet Erichsen refererer egentlig stammer fra. Sønnenes stilling stemmer nemlig ikke med deres posisjon i 1537. At Jens Hegelund ikke var borger i Ribe i 1537 kommer frem i et kongebrev av 6. mars 1538. Da fikk «Jens Heggelund, Borger i Viborgh» kongelig livsbrev for seg, sin hustru og ett barn på å bruke gården Bøgild (Lysgård herred, Viborg amt og stift) samt en eng under Karup prestegård som grenset til Bøgilds mark, mot å gi 1 tønne smør årlig til Silkeborg. Brevet var undertegnet av Jørgen Pedersen, rentemester. Dette må uten tvil være Jens Christensen Hegelund, på dette tidspunkt fortsatt bosatt i Viborg, som siden ble borger, rådmann og borgermester i Ribe. Hans sønn, biskop Peder Hegelund, skriver i sin dagbok den 23. november 1569 at faren hadde vært på Bøgild. Det ene barnet nevnt i brevet må ha vært hans (trolig) eldste sønn Christen, som overtok denne gården etter sin fars død den 18. mars 1571 og ble boende der resten av sitt liv. (Rentemester Jørgen Pedersen i Ribe skal ha vært gift med Jens’ søster Anne.)
En skisse av Randi Rostrup, juni 2007:
De eldste kjente ledd av slekten Hegelund fra Viborgtrakten
1. Jens (Hegelund?) udokumentert
a) Morten Jensen Hegelund (ca 1493-1568), prest i Ålborg, g.m. Maren
2 (3?) sønner, Povel sogneprest i Åby og Bjergsted (Kjær hrd.)
? Hans (f ca 1539), sogneprest i Vorning, g.m. Gjertrud
b) Mads Jensen Hegelund (f ca 1504) sogneprest i Vorning fra ca 1530
en sønn Christen Madsen n 1571
c) Niels Jensen Hegelund n 1541
en sønn Niels eller datter g.m. Niels udokumentert. Herfra: Niels Jensen Hegelund sogneprest i Sønderhå m. Sønn Jens
d) sønn eller datter Hegelund hypotetisk. Herfra: Jens Andersen f. før 1535 n 1570-77
En annen gren Hegelund:
1. Christen (Hegelund?) udokumentert g.m. Offven Pedersdatter (Hegelund)
a) Morten Christensen Hegelund, rådmann i Viborg f ca 1500-1505
b) Peder Christensen Hegelund, borgermester i Viborg
c) Jens Christensen Hegelund, borgermester Ribe
flere barn bl.a. Peder Hensen Hegelund (1542-1614), biskop i Ribe
d) Søren Christensen Hegelund rådmann i Viborg det som finnes i notatene.
e) Anne Christensdatter Hegelund, gift i Ribe
«Familien Hegelund i Viborg» ved Vilhelm Bang, i Samlinger til jydsk historie og topografi 1888, side 105-111:
Vilhelm Bang har brukt Mag. Christen Erichsens notater, men er klar over svakhetene med kilde og at det er en sekunder kilde. Erichsen nedstammer fra Hegelund, og Bang mener derfor at det som omhandler Hegelund trolig er best studert og mest pålitelig av det som finnes i notatene. Bang har funnet at flere i slekten Hegelund var voldelig.
Peder Christensen Hegelund borgermester i Viborg
gift med Karen Pedersdatter, datter av Peder Jensen Trane, rådmann i Viborg
a) Jacob Pedersen Hegelund, drept 1575 av Diderik von Altan
b) Peder Trane Hegelund, drept 10. juli 1587 av Christen Henriksen gift med Mette Sørensdatter, Mette gift 2. gang med borgermester Morten Hvass
i) datteren Maren Pedersdatter Hegelund gift med Peder Pedersen sogneprest ved Sortebrødre Kirke Viborg
Marens datterdatter Anna gift med Mag. Christen Erichsen prest i Sortebrødre Kirke. Hans avskrifter «Viborg Bys Beskrivelse»
ii) Anne (datter til Peder Trane Hegelund) gift med Hans Christensen Skriver, borger i Viborg
iii) Christen Pedersen Hegelund (sønn av Peder Trane Hegelund), født 1578, drepte 22. februar 1599 Jens Viskum,
Christen selv ble drept 1606 i Ribe av Jens Nielsen som betalte 100 Rdl. i bot
c) Anne Pedersdatter Hegelund gift med Laurids Nielsen
i) datteren Anne gift med Jens Viskum som ble drept 22. februar 1599 av Christen Pedersen Hegelund
d) Margrethe Pedersdatter Hegelund, gift 1. gang med Iver Pedersen Skriver i Viborg, 2. gang med Niels Andersen rådmann i Viborg. Hun levde fredelig men etter hennes død begynte en uhyggelig familie-prosess om arven.
På Viborg Byting 22. august 1605 ble det lyst «Kongens fred» over Christen Pedersen Hegelund, etter at svigerfaren borgermester Morte Hvass (med slekt og venner) hadde betalt «fuld Mandebod til Jens Viskums etterlatte. På denne tid var Jørgen Sørensen Hegelund byfogd i Viborg. Christen Pedersen Hegelund besøkte da Viborg for første gang etter drapet, derfra dro han 1606 til Ribe sammen med Jens Nielsen. De feiret trolig at Christen endelig var fri igjen, og det er rimelig å tro at de hadde drukket alkohol, for Jens fyrte av et skudd mot Vognen, uheldigvis traff han Christen som døde. For dette vådeskuddet måtte Jens betale 100 Rdl. i bot. Trolig er det disse 100 Rdl. som ble gitt til fattige skolebarn i Ribe og Viborg 1606 i Christen Pedersen Hegelunds navn. Renten av 50 Rdl. til fattige skolebarn i Viborg, og renten av 50 Rdl. til fattige skolebarn i Ribe.
Mag. Christen Erichsen beskriver de våpen som voldte så mange ulykker i på den tiden. Det var vanlig å bære håndvåpen og alkohol var lett tilgjengelig, det førte altfor ofte til at en krangel endte med alvorlig vold.
Noen personer fra Hegelund:
1469: Item ett landstingdom at Iep Fusill aff Hegelund vepner haffuer skøt paa landsting her Michel Iensszen officialis paa biscop Knuds vegne i Viburg enn broderdell i fyre garde i Salling, enn som heder Morgenstrup gard, enn andenn i Tustrup (enn) i Hiercke, enn i Brønddum sogenn.
Datum medixix then (lø)ffuerdag next epter Katilli-dag.
Kilde: De aeldste danske arkivregistraturer, Volum 2, s 358.
Dansk Atlas 4, 739. Ældste Arkivreg. 2, 354 ff. Væbner «Jep Pusel af Hegelund» havde 1469 tilskjødet Bispedømmet en Del Gods i Salling (a. St. 358); 1486 gav Lars Pusel Stadfæstelse paa alt det Gods, hans Forældre havde givet til Sjele Alter i Viborg Domkirke (smstds. S. 346). 1569, 31 Aug. Døde «vir honestus Lau in Hegelund» og blev begraven paa Torum Kirkegaard.
Kilde: slaegtsbibliotek.dk
KIRKEHISTORISKE SAMLINGER
Væbner Jep Pusel af Hegelund tilskødede 1469 Vib. Bispedømme en Del Gods i
Salling; 1486 gav Lars Pusel Stadfæstelse paa alt det Gods, hans Forældre havde
givet til Sjælemesser i Vib. Domkirke (se Kirkeh. Saml. II S. 561).
Kilde: runeberg.org
Adel i Viborg
Gammel Jens Pusel
1. im Seelmessenvers
2. af Hegelund (Nørre h. Salling)
Kilde: Hansische Geslechlech Blatter, Volum 96-97 s. 102
På et retterting i Viborg den 26. april 1541 la Oluf Munck frem et brev fra Harre herredsting (i nærheten av Torum), utstedt av herredsfogden Anders Jensen m.fl., der en rekke menn var innstevnet, deriblant «Niels Ienssen y Hegelundh», med begrunnelsen: «baadhe fore hoffuittgieldtt oc faldzmaall, for the haffue slagitt mett pulswadh emodh k. Mats. Breff oc befalling etc». Denne Niels Jensen i Hegelund må ha vært en voksen mann i 1541 og kan gjerne ha vært jevngammel jevngammel med Morten og Mads Jenssønner Hegelund. Det er fristende å gjette på at det kan ha vært en bror av dem. Likeledes er det fristende å gjette på at han kan ha hatt en sønn Niels eller en datter gift med en Niels, som igjen hadde sønnen Niels Nielsen Hegelund (ca. 1571-1631), sogneprest i Sønderhå i Hassing herred i Tisted amt. Han har flere etterkommere, hvorav (minst) en i Norge.
Den 31. august 1569 døde ærlig mann Laurits i Hegelund og ble gravlagt på Torum kirkegård i Salling den 1 september. (1569: «Anno eodem, vltimo die
Augusti , obit honestus vir Lau in Hegelund ac sepultus die Septembris in ccemiterio Thorum in Salingia.” Uten farsnavn er det vanskelig å knytte ham til de andre Hegelundene.
Kilde: En skisse av Randi Rostrup, juni 2007
Peder Jensen Hegelund
Ukjent kunstner. Den Antikvariske Samling, Ribe.
Peder Jensen Hegelund, biskop i Ribe 1595-1614.
Kilde: commons.wikimedia
Peder Jensen Hegelund er født 9. juni 1542 i Ribe, gravlagt 18. februar 1614 i Domkirken i Ribe, Danmark. I Ribe Domkirkes sydlige korsfløy finnes en innmurt gravstein over biskop Hegelund og hans 3 hustruer.
Han var rektor ved Ribe katedralskole 15. november 1569 – 14. juli 1580. Og 12. mai 1580 ble han i hard konkurranse med Anders Sørensen Vedel utnevnt til lektor i teologi i Ribe. Til dette var også knyttet sogne-prestekallet i vestre Vested, og 8. mars ble Peder Hegelund utnevnt til sogneprest ved Ribe Domkirke, og 30. mars 1595 ble han etter en besværlig prosess valgt til biskop over Ribe stift, Anders Sørensen Vedel ble vraket.
Nesten daglig skrev han notater på små almanakk-ark. Han var gift 3 ganger, og om sine kjærlighets-historier skrev han på latin og gresk slik at få skulle forstå hva han skrev. Men 1976 utgav Historisk Samfund for Ribe Amt «Peder Hegelunds almanakkoptegnelsr» etter Bue Kaaes manuskrift. Alt oversatt til dagens språk, det er to bind hver på omkring 1000 sider, den siste inneholder kommentarer.
Peder Hegelunds far var Jens Christensen Hegelund, født etter 1505 i Viborg, døde 18. mars 1571 i Ribe, oksehandler og 1554-1571 borgermester i Ribe. Vi nedstammer trolig fra Jens sin bror Morten Christensen Hegelund, født 1505 Viborg, døde 15. juli 1574. Se nedenfor.
1. Christen (Hegelund?), født 1470-75. Borger i Viborg.
Gift med Offven Pedersdatter, hennes morfar var Jens (Jess) Mattissøn Sochfod.
a) Jens Christensen Sochfoed Hegelund, født 1500 Viborg, døde 18. mars 1571 Ribe. Borgermester i Ribe 1554-1570, han kalles også Jens Christensen Sochfoed Hegelund gift med Anne (Marine) Pedersdatter Ibsen, Ribe. Kilde: ribewiki
b) Morten Christensen Hegelund, født 1505 Viborg, døde (1565?) 15. juli 1574 Viborg, Danmark. Rådmann i Viborg.
c) Peder Christensen Hegelund,, født 1510, døde 1590. Borger i Viborg
d) Søren Christensen Hegelund, født i Viborg
e) Anne Christensdatter Hegelund, døde 7. oktober 1578 København
Diplomatarium Vibergense: Breve og aktstykker fra ældre viborgske arkiver til Viborg bys og stifts historie 1200-1559, side 360:
Offenss (?) Pedersdatter Hegelunds Sønner, Morten Hegelund Raadmand, Peder Hegelund Borger i Viborg, Jens Hegelund Borger i Ribe og Søren Hegelund 1537 gav noget Jord Beliggendes Østen til Bastue Jord, som kalledes Alle Helgens Boder, som Jess Mattissøn Sochfod, hendes Morfader, gav til Messers Opholdelse over Komkirke (S 49 i Fortegnelsen over Domkirkens Altere)
slaegtsbibliotek dk:
Bue Kaae: Biskop Peder Jensen Hegelund, side 11:
Peder Jensen Hegelunds fader, Jens Kristensen Hegelund, var udgået fra en anset Viborg-familie som søn af Kristen Hegelund, borger i Viborg, og dennes hustru Ovens Pedersdatter; han har muligvis været en broder til Morten Hegelund, der var så virksom ved reformationens gennemførelse i Viborg. (2)
Kristen Hegelund havde foruden Jens Kristensen Hegelund sønnerne Morten Kristensen Hegelund (død 1574), der blev rådmand i sin fødeby, Peder Kristensen Hegelund, der var borgmester smst. 1550-89, og Søren Kristensen Hegelund, borger i Viborg.
Kristen Hegelund havde desuden datteren Anne Kristensdatter, der blev gift med Iver Stub, borger i Ribe, ……
(2) Om Jens Kristensen Hegelunds familie forhold, se Heg. alm.II, register og kommentar.
2. Morten Christensen Hegelund, født 1505 Viborg, døde (1565?) 15. juli 1574 Viborg, Danmark. Rådmann i Viborg.
Gift NN
a) Søren Mortensen Hegelund, født Viborg, døde 23. juli 1600 Viborg Danmark
b) Christen Mortensen Hegelund. Immatrikulert ved universitetet i Wittenberg 6. januar 1561
Borgermester i Viborg før 1570.
3. Søren Mortensen Hegelund, født før 1540, døde 23. juli 1600 Viborg. Rådmann i Viborg
Gift 2. gang Maren (Laurutsdatter?) Christensdatter, døde 1602
a) Mette Sørensdatter Hegelund, døde 1625
b) Christen Sørensen Hegelund, født Ebeltoft, Danmark, døde 1644
c) Karine Sørensdatter Hegelund
4. Christen Sørensen Hegelund, født omkring 1570 Ebeltoft, Danmark, døde 1644. Borgermester i Viborg 1614-1622.
Gift 3. gang med Margrethe Henriksdatter
a) Morten Christensen Hegelund, født Ebeltoft, Danmark, døde Trondheim
b) Michel Christensdatter Heggelund, født Ebeltoft, Danmark, døde Trondheim
5. Morten Christensen Hegelund, født omkring 1600 Ebeltoft, Danmark, døde 1650-1660 Grunnfjord, Ringvassøya, Troms. Fogd i Troms.
Gift med Synnøve Hansdatter, døde Elvevoll, Troms
a) Christen Mortensen Heggelund, , født Elvevoll, Troms, døde 1696 Helgøy, Troms
b) Hans Mortensen Heggelund, født Elvevoll. 1666 var han student i København. Rik handelsmann og jekteskipper.
Farsgården på Elvevoll ble flyttet til Elvenes også kalt Hansnes, trolig etter Hans.
c) Søren Mortensen Heggelund, født Elvevoll, Troms, døde Grunnfjord, Ringvassøya, Troms
Skifte etter Christen Mortensen Heggelund og Catharina 30. juni 1696 viste aktiva på rdl. 651-0-4 pluss utestående fordringer på rdl. 78-2-0, mens passiva utgjorde rdl. 502-1-8 med tillegg av de rdl. 78-2-0 som var utestående. Spesielt nevnes en sølvkanne som omtales av Solvang i Håløygminne VI 437 og nå befinner seg i Oslo Kunstindustrimuseum. Av buskap hadde de 11 kyr, 6 førstekalvs-kviger, og på gården synes det å ha vært mange hus.
Skifte 1752 viser at Morten Sørensen Heggelund (sønn til Søren Mortensen Heggelund) eide en sølvkanne.
På sølvkannen er det inngravert:
Morten Sørensen Heggelund og Inger Christensdatter Lorch 1709.
Denne kannen, laget av Johannes Reimers d.y. i Bergen, har etter inskripsjon på lokket tilhørt Christen Mortensen Heggelund på Helgøy i Troms. Det er etter alt å dømme samme kanne som på skiftet etter eieren i 1696 er taksert til vel 39 riksdaler
Inskripsjonen på lokket til sølvkannen:
«Christen Mortensen Hegelund, Catrine Christen Hegelund 1680»
Foto: Kunstindustrimuseet, Oslo.
Christen var først byborger i Trondheim, fra 1673 handelsmann på Helgøy.
Elvevoll
Foto: Widerøes Flyselskap A/S 1953
På farsgården på Elvevoll etablerte Hans Mortensen Heggelund seg ca. 1670 med jekt, trolig overtok han morens jekt. Gården ble flyttet fra Elvevoll til Neset som senere kalles Hansneset, trolig etter Hans. I 1666 var han «studiosius» i Kjøpenhavn, han var da 35 år. I 1673 bygslet han også Skattøra. Da han døde i 1700 var han den rikeste mann i prestegjeld. Hans enke fortsatte handel og jektebruket med 4 drenger og 3 hjemmeværende sønner.
6. Søren Mortensen Heggelund, født omkring 1640 Elvevoll, Ringvassøya døde omkring 1717 Grunnfjord. Handelsmann og lensmann.
Gift med Margrethe Andersdatter Nideros, født Trondheim, døde 1751Grunnfjord, Ringvassøya
a) Morten Sørensen Hegelund, født 1660, døde 1732 Bakkeby, Lyngen, Troms.
b) Anders Sørensen Hegelund, født 1673 Grunnfjord, Ringvassøya, Troms, døde 1714
c) Aasel (Trine) Sørensdatter Heggelund
d) Cathrine Sørensdatter Heggelund
e) Tørre Sørensen Heggelund, født 1673
f) Søren Sørensdatter Heggelund, født 1674
g) Christen Sørensdatter Heggelund, født 1677 Grunnfjord, Ringvassøya, Troms., døde 1714 Grunnfjord, Ringvassøya,
h) Anna (Hanna) Sørensdatter, født 1682, døde 1750
i) Trine Sørensdatter Heggelund
7. Morten Sørensen Hegelund, født 1660, døde 1732 Bakkeby, Lyngen, Troms
Gift med Inger Christensdatter Lorch, født Reinvoll, reinøya døde 1748. Foreldre: Christen Knudsen og Alet Madsdatter Lorch
a) Anne Margrethe Mortensdatter Heggelund, født 1694 Bakkeby, Lyngen, døde 1765 Jægervatn, Lyngen
b) Christen Mortensen Heggelund, født 1696
c) Morten Mortensen Heggelund, døde 1751
d) Søren Mortensen Heggelund, født 1702 Bakkeby, Lyngen, døde 1734
e) Alet Mortensen Heggelund født 1703 Bakkeby , døde 1788 alder 85
8. Morten Hansen Heggelund Horsens
Gift med Anne Margrethe Mortensdatter Heggelund, født 1694 Bakkeby, Lyngen, døde 1765 Jægervatn, Lyngen
a) Inger Margrethe Mortensdatter Heggelund født 1719 d 1778 alder 59 år
b) Rebecca Mortensdatter Heggelund født 18.04.1722 Brattrein, Stakkvik, døde 1788
c) Alet Mortensdatter Heggelund døde 1788
d) Anna Mortensdatter Heggelund født 1730 døde 1787 alder 57 år. Skifte 5. desember 1788.
e) Margrethe Mortensdatter Heggelund døpt 1733, døde 1702 alder 59 år
f) Morten Mortensen Heggelund født 1735 døde 02.07.1776 alder 41
g) Hans Mortensen Heggelund født 1738 døde 21.04.1747 Skjervøy alder 9 år
Jægervatn
Foto Brittemor May Hagerup 3. august 2020, Troms i bilder
9. Morten Sørensen Heggelund født 1731
Gift med Anna Mortensdatter Heggelund født 1730 døde 1787 alder 57 år
a) Hans Mortensen Heggelund døpt 29.10.1752 Karlsøy døde 1752
b) Søren Mortensen Heggelund født 1753 Bakkeby døde 1811 Jægervatn, Lyngenalder 50 år
c) Inger Margrethe Heggelund født 1756 Bakkeby døde 1758 alder 2 år
d) Hans Mortensen Heggelund født 1758 Bakkeby døde 1812 alder 54 år
e) Inger Margrete Mortensdatter Heggelund, født 1761 Bakkeby, Lyngen, døde 1806 Berg, Lyngen
d) Morten Mortensen Heggelund døpt 14.10.1764
e) Robert (Rubert) Christian Mortensen Heggelund født 1767 Bakkeby døde 1817 Selnes
10. Elias Figenschou Lorch født 1754 Lyngen, døde 1816 alder 62 år
Gift med Inger Margrete Mortensdatter Heggelund, døpt 2.08.761 Bakkeby, Lyngen døde 1806 Berg, Lyngen
a) Morten Heggelund Eliassen Figenschow født 1789 Berg, Lyngen , døde 1789
b) Andreas Heggelund Eliassen Figenschow født 1790
c) Hans Heggelund Eliassen Figenschow født 1792 døde 1792
d) Wiveke Catharina Figenschow Lorch, født 1793 Svendsby døpt 28.07.1793 Svendsby, Lyngen døde 11.05.1864 Svendsby, Lyngen alder 71 år
e Ane Heggelund Eliasdatter Figenschow døpt 25.12.1795 Karlsøy døde 4.01.1873 Gamnes, Ringvass øya
f) Johan Peter Eliassen Figenschow født 1798 gravlagt 28.09.1800 Karlsøy
g) Rebecca Margrete Eliasdatter Lorch født 1801 Svendsby, Lyngen døde 22.07.1882 alder 81 år
Svensby (bilfergen ved kaien) med Lyngsalpene
Foto: Arnulf Strømsnes 2011
11. Johannes Andersen Kiil
Gift med Wiveke Catharina Figenschow Lorch
a) Inger Margrethe Andrea Johansdatter født 1814 Berg, Lyngen
b) Erich Johan Johannessen Berg født 1815 Svensby, Lyngen – døde 27.08.1875
c) Inger Elisabeth Johannesdatter født 1817 Berg, Lyngen – døde 21.12.1856 Svensby, Lyngen
d) Mortine Mathilde (Johannesdatter) Heggelund født 10.09.1820 Svensby – døde 30.11.1877
e) Ane Grethe (Johannesdatyter Øderup) Oderup Berg født 06.06.1823 Svensby – døde 1902 Svensby
f) Søren Andreas Johannessen Berg født 24.08.1826 Berg, Lyngen – døde 18.06.1871 Svensby, Lyngen
g) Morten Hans Heggelund Johannessen født 11.11.1830 Svensby, Lyngen – døde 13.07.1831
h) Hans Martin Johannessen Berg født 14.05.1834 Svensby, Lyngen – døde 15.03.1900 Tromsø sykehus
12. Mortine Mathilde (Johannesdatter) Heggelund, født 10.09.1820 Svensby – døde 30.11.1877
Gift med Ole (Olaus) Eriksen, døde 1852
a) Johanna Andrea Eriksen, født 6.05.1848, døde 23.12.1927
b) Vivike (vikka) Eriksen, født 31. juni 1850, døde 1850 Berg, Lyngen
c) Oleanna Mathilde Olsdatter, født 3.12.1852 Dåfjord, Ringvassøya, Troms, døde 12.02.1935 Hodne, Lindås. Hun var min mormor.
13. Niels Knudsen født 11. juni 1846 Karmøy, Rogaland, døpt 23. juli 1846 Avaldsnes, Rogaland,
døde 6. desember 1927 Sandviken, Bergen, gravlagt 12. desember 1927 Sandviken kirke; Bergen. Bødkersvend.
Gift med Oleanna Mathilde Olsdatter, født 3. oktober 1852 Dåfjord, Ringvassøy, Troms, døpt. 16 mai 1853,
døde 12. februar 1935 Hodne, Lindås, Vestland, gravlagt 19. februar 1935 Myking, Lindås, Vestland
Ved folketellingen 1900 bodde hun og Nils Knudsen og deres sønn Valdemar i Gørbitz´s gate 9 i Bergen.
a) Anna Mathilde Knudsen, født 4. desember 1876 Kjosen, Lyngen, døpt 7. januar 1877, døde 15. desember 1955 Hodne, Lindås, Vestland
b) Johanna Marte Knudsen, født 10. januar 1879 Hamnvik, Ibestad, døpt 1. april 1879 Ibestad kirke, Troms, døde 1958 Bergen
c) Knut Harald Knudsen, født 14. januar 1881 Hamnvik, Ibestad, døpt 4. oktober s. å. Ibestad kirke, døde 1913 Hedly B.C. Canada
d) Sofie Oline Knudsen, født 27. januar 1883 Hamnvik, Ibestad, døpt 13 mai 1883 Ibestad kirke, døde Santa Monica Hospital, Los Angeles, California
e) Dagfind Waldemar Knudsen, født 11. august 1885 Hamnvik, døpt 25. oktober 1885 Ibestad kirke, Troms, døde Kellogg, Shoshone, Idaho, USA
14. Karl Bertin Amundsen Hodne, født 1. januar 1870 Hodne, Lindås, døpt 29. januar s. å.,
døde 10. august 1925 Hodne Lindås
Gift med Anna Mathilde Knudsen, født 4. desember 1876 Kjosen, Lyngen, døpt 7. januar 1877
a) Karl Bertin Hodne, født 8. februar 1900 Bergen, døpt 11. mars s. å. Sandviken kirke.
b) Mathilde Nikoline Hodne, født 1. juni 1901 Hodne, døpt 7. juni s. å. Myking kirkec) Nils Amund Hodne, 23. november 1902 Hodne, Lindås, døpt 28. november s. å. Myking kirke.
d) Jacob Dagfinn Hodne, 27. februar 1905 Hope, Lindås, døpt 14. mai s. å. Masfjord kirke
e) Oscar Adolf Hodne, 30. oktober 1906 Hodne Lindås, døpt 10. februar 1907 Myking kirke.
f) Harald Ansgar Hodne, 4. januar 1911 Hodne, Lindås, døpt 12. mars s. å. Myking kirke.
g) Sigurd Hodne, 20. mars 1913 Hodne, Lindås, døpt 4. mai s. å. Myking kirke.
e) Valborg Hodne, født 20. mars 1913 Hodne, Lindås, døpt 12. mai s. å. Myking kirke.
f) Martha (født Hodne) Sande, født 21. januar 1915 Hodne
15. Anton Martin Strømsnes, født 5. desember 1905 Håtuft, Meland, Vestland.
Gift med Mathilde Nikoline Hodne født 1. juni 1901 Hodne, Lindås, Vestland
En Heggelund som har satt spor etter seg:
Christen Michelsen Heggelund ble født 1625 i Ebeltoft i Jylland og døde 1694. Skifte ble holdt 18/2 1695. Skifte ble holdt 18/2 1695.
15/8 1661 tok han borgerskap i Bergen, men alt fra samme år hadde han borgerleie på Skjervøy, hvor han var handelsmann og snart ble kalt «Skjervøykongen». Han drev stor handelsvirksomhet og ble en velstående og mektig mann. Ikke bare allmuen, også selve presten, Hr. Cornelius Hansen, sto i gjeld til ham. Etter prestens innsamling av kollekt i kirken skal han ha tatt kollekten, med ord om at han tok det presten skylte ham, så nå kunne presten selv gi et tilsvarene beløp. Dette har versert på folkemunn og er omtalt av Petter Dass, men er ikke fra en sikker kilde, derfor kan det kun betraktes som en myte. Det samme gjelder myten om at han gjemte en bøtte med sølvmynter i en fjellsprekk i Strussnesfjellet. Mange har søkt etter skatten uten å finne noe.
Men selv om han ikke var nådig mot presten, skjenket han 1664 en altertavle og i 1670 en lysekrone til Skjervøy kirke. Og i 1678 gav han til kirken et epitafi av seg selv, sine to hustruer Karen Andersdatter og Maren Jørgensdatter Castens og barna:
1. Christian – 2. Michel – 3. Anders – 4. Jørgen – 5. Christian – 6. Else – 7. Anne
Skiftet etter han den 18/2 1695 viste en aktiva på rdl. 3769-4-8, og passiva rdl. 337-0-4, netto rdl. 3441-4-4
en svær sum i de tider.
Av sølvsaker registretes på skiftet 1695 var bl.a. 5 sølvkanner til 52, 33, 31, 21 8 rdl., 1 brennevinskanne, 79 skjeer (tilsammen 281 lodd), 1 sølvkrusifiks med kjede, 1 hvit ekte perlekrone, 1 krus med sølvlokk, 5 lodd sølv i knapper m.m.
Skjervøy med Strussnesfjellet til høyre
Foto: Knud Knudsen, Universitetsbiblioteket Bergen
Dørhelle
Kilde: skjervoy.kommune
Under gravearbeid på slutten av 1840-tallet ble det funnet en steinhelle med Heggelunds initialer og årstallet 1662. Dørhellen er trolig fra da hovedbygningen ble reist. Under hellen ble det funnet en slangeforimet gullring merket CHL og MJD, trolig Christen Heggelund og Maren Jørgensdatter, hans andre kone.
Kilde: skjervoy.kommune
Kopi av gullringen selges nå bl.a. av Skjervøy Gull & Ur
1664 skjenket han en altertavle til Skjervøy kirke
Skjervøy fotografert i perioden 1880–1890. Foto: Axel Lindahl
Skjervøy kirke
Foto: Arnulf Strømsnes 2011