Friis / Fries
Samlet og redigert av Arnulf Strømsnes
Jeg har forsøkt å finne ut hvor vi kommer fra og hvem vi nedstammer fra. Det viser seg at vi nedstammer fra mange ulike slekter langt tilbake, både på mor- og far-siden. Nå har jeg laget eget kapittel for noen grener i slektstreet vårt. Enkelte personer går så langt tilbake at de tilhører velkjente slekter, grundig beskrevet av andre, noen omtalt i historiebøker. De har vi bare med i databasen.
Vi har en papir-utgave av denne nettsiden, med bedre layout og sidetall.
Klikk på en person (med link) for å komme til databasen vår, der finnes det flere detaljer og kilder.
Det finnes flere slekter Friis/Fries, ukjent om de er i sekt med hverandre, kanskje har de alle en stamfar fra Friesland. Min mor og min far kommer fra to ulike slekter Friis/Fries.
Her er noe av det jeg har funnet om min mor sine forfedre:
Didrick (Dirick) Friis var handelsmann og rådmann i Bergen og bodde i Hollendergaten. Magdalenagangen, passasje mellom Korskirkeveiten og Hollendergaten, oppkalt 1993 etter en kvinne som hadde en datter av samme navn, og som bodde i et hus kalt Magdalenas gård på vestsiden av passasjen, bl.a. omtalt av Absalon Pederssøn Beyer som et av de «skøne huss». Hennes mann, Didrik Friis, eide både nabohuset i vest (Hollendergaten 10/12) og gården langs østsiden av Dyvekegangen. Eiendomsregistret 1687 nevner huset Høgenborg (tidligere kalt Hogenborg) som beliggende der Magdalenas gård lå, kanskje et steinhus. Det ble revet i 1880-årene. Alle trehus her brant i den store bybrannen 1702.
Absalon Pederssøns dagbok 1552-1572, under 29/12 1564 er omtalkt to kvinner ved navn Magdalena:
den yngre gift med sogneprest til korskirken Herr Jens,
en eldre, enke etter Didrik Friis, «Magdalena den gamle» var søster til Jon Tommesson klerk. Asgaut Steinnes antar (B.h.f. skr. nr. 67 s. 46 ) at de to datter og mor, begge av « Jon Tommesson klerkis folck». «Magdalena den gamle» har vært enke da hun ble gift med Didrik Friis, og den yngre Magdalena har vært datter i hennes tidligere ekteskap.
Didrick (Dirick) Friis ble 2. gang gift med Magdalenea (den eldre) Thomasdatter Klerck. Hennes bror Jon Tommesson Klerck var også handelsmann og rådmann i Bergen. Didrick Friis døde ca 1521 i Bergen, og “Jon Tommesson klerck raadmand udi Bergen” døde 6. januar 1564 i Bergen. 14. De tre nederlandske utsendingene var M. Joest Aensom van Busch, Gert Mulert og Cornelius Banninck. Sistnevnte var en av de to rentemestrene i Amsterdam som i 1529 tok kontakt med Olav Engelbrektssøn og tilbød han part i skip for trafikk mellom Trondheim, Bergen og Holland. Samtidig kunne han ta kontakt med deres representant Giert Dirxsøn Friis i Bergen. DN XII, 429
Brødre til Dirick Friis: Wlffert (Vlffert/Ulfert) Friis og Hande Friis (Ffries), begge nederlendere med handel i Bergen.
Wollbrandt Claussøn i Amsterdam skrev våren 1526 til Oluff Erkebiskop at en Mester Giert var hans knekt, DN VII nr 619, datert Amsterdam 15260316 (1526 mars 26). Dette kan være Gerit Dirxsøn, den representanten som Allert Boelssøn og Cornelius Bannjink hadde liggende i Bergen (DN XII nr 429, datert Amsterdam 15290409 (1529 april 9)). Trolig er det snakk om Gerit Dirxsøn Friis
Mye tyder på at slekten Friis kom til Bergen i Norge fra Amsterdam eller et sted i nærheten.
Didrick (Dirick) Friis
Gift med Magdalenea (den eldre) Thomasdatter Klerck, barn:
a) Karine Didrichdatter Friis gift med Jon Simonsen
b) Giert (Gert) Dircxssøn Friis (Fries)
c) Anna Didrichdatter Friis
d) Agnes Didrichdatter Friis
e) Aseline Didrichdatter Friis gift med Berent Koweren og Skell Claus
Peder Clausen Friis var sogneprest i Sør-Audnedal og prost over Lister prosti. Han var i en lang årrekke medlem av Stavanger domkapel. I Undal kirke hang på veggen i sakrestiet et bilde av Peter Clausen Friis.
Peder Clausen Friis, født 1. april 1545 i Egersund, hadde flere barn, bl.a. Anna som var gift med lensmann Einar Kristensen Underø. Einar var lensmann 1604 til sin død 1619. Anna ble født ca 1566 prestegården i Undal sogn.
Peders far het Claus eller Nicolaus Thorolvson (Thorolfsson), og var sogneprest i Undal sør i Audnedal. Her voks Peder opp, gikk på skole i Stavanger, og overtok farens prestestilling i Undal, bare 21 år gammel. Samme år ble han valgt til prost over Lista prosti.
Niculaus (Claus) Torolvsson Friis, ble født 1510 i Stokke, Spangereid, og var sogneprest i Undal 1552 til sin død 1566. Seglet fra 1557 viser at faren het Torolv Gunnulfson (Gunnulvsson) på Stokke, han og hans forfedre kalles ikke Friis. Slektsnavnet Friis kan Niculaus (Claus) Torolvsson Friis derfor ha etter sin mor.
Mange har fundert på hvorfor Niculaus (Claus) Torolvsson har blitt kalt Friis. Riksarkivar Asgaut Steinnes har kommet til at Torolv Gunnulfson kan ha vært gift med en søster til Didrick (Dirick) Friis, handelsmann og rådmann i Bergen.
Olav Njerve: Spangereid: folk i bygda gjennom tidene (1600-1900) – Side 137. Her står det:
«Denne Torolv G. må ha vore gift med ei datter til Ulfart Friis» (bror til Dirick Friis?).
En tredje mulighet er at Claus Thorolvsson Friis var gift med en datter til Dirick Friis og Magdalena Clerck (Anna eller Angelina?)
1. Torolv Gunnulfson (Gunnulvsson), hans far Gunnulf Torolvsson kjøpte Stokke 1497
Gift med NN Friis
a) Niculaus (Claus) Torolvsson Friis, født 1510 i Spangereid,
2. Niculaus (Claus) Torolvsson Friis, født 1510 Spangereid, sogneprest i Undal fra 1552 til han døde1566 i Spangereid
Gift med NN
a) Peder Clausen Friis, fød1. april 1545 Egersund, døde 15. oktober 1614 Valle, Audnedal
Peder Clausson Sogneprest i Undal og Prost over Lista prosti til han døde 1614
Først utarbeidet han en Stavangers beskrivelse (1609), og senere samlet han sine iakttagelser og opptegnelser til Norriges Beskrivelse (1613).
Han var den første som oversatte Snorres kongesaga til norsk: «Norske kongers Chronica». Den ble også utgitt etter hans død, i 1633. Det var i 1599 han fikk en oppfordring fra stattholderen Axel Gyldenstjerne som gjorde at han tok fatt på en oversettelse av Snorre Sturlasons kongesagaer.
Byste av Peder Clausen Friis laget av Gustav Vigeland.
Peder Claussøn var som sin biskop strengt kirkelig og luthersk. Han sørget for å utrydde restene etter katolske kirkeskikker. Bysten viser Peder som kaster en katolsk skulptur i elven ved Valle Kirke. Fortellingen om at han kastet katolske gjenstander i elven er et sagn som har blitt overlevert på folkemunn.
Da stiftet i 1605 fikk ny biskop, Laurids Scavenius, utviklet det seg et nært vennskap mellom Peder Claussøn og den nye biskopen. Peder Claussøn, som allerede 1591 hadde vært kapitelets fullmektig ved Christian IV’s hylding i Oslo, var også til stede ved hertug Christians hylding i Oslo 1610. Han døde i sitt 70. år på sin prestegård. Han etterlot seg en sønn, Claus, som ble hans ettermann, samt flere døtre, som ble gift med bønder.
Biskopen i Stavanger, Jørgen Eriksen, hadde lært å kjenne Peder Claussøn på sin første visitas i 1572, og han knyttet ham allerede 1575 til stiftets geistlige styrelse ved å gjøre ham til kannik i Stavanger og noen år senere til kapitelets viseformann (erkediakon).Det er grunn til å tro at Jon Simonssøn har hatt større betydning for Peders lærdomsvirksomhet enn tidligere antatt. Jon var utdannet i Trondheim, men hadde virket i mange år i Bergen før han ble lagmann i Agder.
Peder Clausen Friis var sogneprest i Undal 1566-1614.
Biskopen i Stavanger, Jørgen Eriksen, hadde lært å kjenne Peder Claussøn på sin første visitas i 1572, og han knyttet ham allerede 1575 til stiftets geistlige styrelse ved å gjøre ham til kannik i Stavanger og noen år senere til kapitelets viseformann (erkediakon).Det er grunn til å tro at Jon Simonssøn har hatt større betydning for Peders lærdomsvirksomhet enn tidligere antatt. Jon var utdannet i Trondheim, men hadde virket i mange år i Bergen før han ble lagmann i Agder fra senest 1548 til 1576, og gift med Karine Didrichdatter Friis fra Bergen.
3. Peder Clausen Friis, født 1. april 1545 Egersund,
sogneprest i Undal, Audnedal og frost over Lista Prosti fra 1566 til han døde 1614
Gift med Valborg NN
a) Claus Pedersen Friis, født 1562, sogneprest i Undal (Audnedal) fra 1614 til han døde 1629
b) Anne Pedersdatter Friis, født ca. 1566 Prestegården i Undal sogn
c) Margrethe Pedersdatter Friis
4. Einer Christensen Underøy, han var lensmann fra 1604 til sin død 1619
Gift med Anne Pedersdatter Friis, født ca. 1566 Prestegården i Undal sogn
a) Maren Einarsdatter Foss, født ca. 1592 Underøy, Sør-Audnedal
4. Einer Christensen
Gift med Anne Pedersdatter Friis, født ca. 1566 Prestegården i Undal sogn
Prost Peder Clausøn Friis hadde flere barn som kjenne , bl . a . en datter Anna , som var gift med lensmann
Einar Kristensen Underø
a) Maren Einarsdatter Foss, født ca. 1592 Underøy, Sør-Audnedal
5. Gunder Andersen Foss, født ca. 1590 Foss, Sør-Audnedal
Gift med Maren Einarsdatter Foss, født ca. 1592 Underøy, Sør-Audnedal
a) Anders Gundersen Foss Sør – Audnedal , født ca. 1616 , gift med Gunhild Salvesdtr . Rom .
Barn : Salve født ca. 1660, Maren. Anders Gundersen bodde på Øvsteland …
Kilde:
Lyngdal: Vestre del, gard og folk – Side 245
6. Anders Gundersen Foss, født ca. 1616 Foss, Sør-Audnedal,
Gift med Gunhild Salvesdatter Rom
a) Maren Andersdatter, født ca. 1674 (70 år da han døde 1744)
7. Hans Larsen
Gift med Maren Andersdatter, født ca. 1674 (70 år da han døde 1744)
a) Else Hansdatter Berge, født ca. 1696 (48 år da hun døde 1744)
b) Berte Hansdatter Berge, født 1690, døde 1760
….. Bruket ble overtatt av deres datter , Else Hansdtr. Berge ø . , f . ca. 1697 , d . 1745 , g.m. Osmund Nilsen lille Eigeland , f . ca. 1700 . Barn : Povel f . ca. 1726 , Hans f . 1727 ( g . 1750 m . Marte Markusdtr. ……
Kilde:
Lyngdal: Vestre del, gard og folk – Side 250
8. Osmund Nilsen
Gift med Else Hansdatter Berge, født ca 1696 (48 år da hun døde 1744)
a) Nils Osmundsen, født 1731, døde 9. mars 1805 Lyngdal
9. Nils Osmundsen, født 1731, døde 9. mars 1805 Lyngdal
Ao. 1731 Døbte i Lyngdal, dito (7 Feb) Osmun og Else ÿpstelands Barn Nils
Kilde: Lyngdal Ministerialbok nr. A 1, 1727-1779, folio 11
Gift med Siri Andersdatter Rassvæda
a) Else Nielsdatter, født 1764, døde 28. mai 1830 Lyngdal
Nils Osmundsen Næveland frå Lyngdal og budde ei tid i Ødegård , Kvås , men flytte kring 1765 til Næveland .
Else Nilsdtr . Næveland blei g . m . Ansten Anstensen Fidjestøl , Kvås , og son deira , Abraham Anstensen , kom til Ågedal og …
Kilde: Kvinesdal: del. Gards- og ættesoga.- 3. del. Kultursoga – Side 80
10. Ansten Anstensen, født 1764, døde 27. mars 1853 Lyngdal, 1801 fattig gårdbruker som nyter hjelp av fattig-kassen
Gift med Else Nielsdatter, født 1764, døde 28. mai 1830 Lyngdal
a) Tolli Anstensen, født 1788 Fidjestøl, Lyngdal
b) Niels Anstensen Hellevann, født 1790 Fidjestøl, Lyngdal
c) Abraham Anstensen, født 1794 Fidjestøl, Lyngdal
d) Johanne Anstensen, født 1796 Fidjestøl, Lyngdal
e) Knud Anstensen, født 1798 Fidjestøl1764, døde 28. mai 1830 Lyngdal, Lyngdal
f) Sara Anstensen, født 1800 Fidjestøl, Lyngdal
11. Niels Anstensen Hellevann, født1790 Fidjestøl, Lyngdal
Niels fikk i 1822 skjøte på Heieknuden fra svigermoren for 50 spd . mot at de nygifte ga henne føderåd på gården .
Senere kjøpte Niels også Rullend
Gift med Inger Corneliusdatter, født 1786
a) Johanne Nielsdatter, født 19. desember 1821 Flekkefjord, døde 27. mai 1896 Kvalvik, Sogn og Fjordane
12. Knud Dagfindsen, født 1808 Haugsgjerd, Sveio, Vestland, døde 20. september 1890 Kvalvik, Eikefjord, Sogn og Fjordane
eide hus i Utvik på Avaldsnes, Karmøy 1850, forpakter av gården Kvalvik, Eikefjord, Sogn og Fjordane 1865
Gift med Johanne Nielsdatter, født 19. desember 1821 Flekkefjord, døde 27. mai 1896 Kvalvik, Sogn og Fjordane
a) Niels Knudsen, født 11. juni 1846 Karmøy, Vestland, døde 6. desember 1927 Sandviken, Bergen
b) Marthe Knudsdatter, født 1848 Avaldsnes, Karmøy, døde 1924 Raudeberg, Vestland
c) Dagfinn Knudsen, født 7. mars 1852 Avaldsnes, Karmøy, døde 3. juli 3.1911 Kellog, Shoshone, Idaho, USA
d) Inger Kristine Knudsdatter Dagfindsen, født 19. mars 1854 Avaldsnes, Karmøy, døde 30.1november 1928 Bergen
e) Andreas Knudsen, født 29. juni 1857 Kvalvik, Sogn og Fjordane, døde Kellog, Shoshone, Idaho, USA
f) Jacob Knudsen Kvalvik, født 18. mars 1861 Kvalvik, Sogn og Fjordane
g) Thrine Marie Knudsdatter, født 9. desember1863 Kvalvik, Sogn og Fjordane
h) Cornelius Knudsen, født 7. april 1866 Kvalvik, døde 28. september 1929 Portland, Multnomah, Oregon, USA
13. Niels Knudsen, født 11. juni 1846 Karmøy, Rogaland, døde 6. desember 1927 Sandviken, Bergen
bødkersvend, fiske-oppkjøper for sin bror Jacob Knudsen Kvalvik
Gift med Oleanna Mathilde Olsdatter, født 3. oktober 1852 Dåfjord, Ringvassøy, Troms, døde 12. februar 1935 Hodne, Lindås, Vestland
a) Anna Mathilde Knudsen, født 4. desember 1876 Kjosen, Lyngen, døde Hodne,
b) Johanna Marte Knudsen, født 10. januar 1879 Hamnvik, Ibestad, døde Bergen
c) Knut Harald Knudsen, født 14. januar1881 Hamnvik, Ibestad, døde 1913 Hedly B.C. Canada
d) Sofie Oline Knudsen, født 27. januar 1883 Hamnvik, Ibestad, døde Santa Monica Hospital, Los Angeles, California
e) Dagfind Waldemar Knudsen, født 11. august 1885 Hamnvik, Ibestad, døde Kellogg, Idaho, USA
14. Karl Bertin Amundsen Hodne, født 1. januar 1870 Hodne, Lindås, døde 10. august 1925 Hodne, Lindås, Vestland,
bygningsformann og bonde på Hodne bruk 1
Gift med Anna Mathilde Knudsen, født 4. desember 1876 Kjosen, Lyngen, døde Hodne, Lindås,
a) Karl Bertin Hodne, født Bergen, døde Bergen
b) Mathilde Nikoline (gift Strømsnes) Hodne, født 1. juni 1901 Hodne, døde Frekhaug, Meland, Vestland
c) Nils Amund Hodne, født Karmøy, døde U SA
d) Jacob Dagfinn Hodne, Hope, Lindås, Hodne, Lindås, Vestland
e) Oscar Adolf Hodne, Hodne Lindås, døde Myking, Lindås, Vestland
f) Harald Ansgar Hodne, født Hodne, Lindås, døde Kvelde ved Larvik
g) Sigurd Hodne, født Hodne, Lindås, døde Myking, Lindås, Myking, Vestland
e) Valborg Hodne, født Hodne, Lindås, døde Manger, Vestland
f) Martha (født Hodne) Sande, Hodne, døde Svelgen, Vestland
15. Anton Martin Strømsnes født Håtuft, Lindås, døde, Bergen
Gift med Mathilde Nikoline (gift Strømsnes) Hodne, født 1. juni 1901 Hodne, døde Frekhaug, Meland, Vestland