Brüghmann / Sampson / Gamshard / Tullin / Morup
Samlet og redigert av Arnulf Strømsnes
Jeg har forsøkt å finne ut hvor vi kommer fra og hvem vi nedstammer fra. Det viser seg at vi nedstammer fra mange ulike slekter langt tilbake, både på mor- og far-siden. Nå har jeg laget eget kapittel for noen grener i slektstreet vårt. Enkelte personer går så langt tilbake at de tilhører velkjente slekter, grundig beskrevet av andre, noen omtalt i historiebøker. De har vi bare med i databasen.
Vi har en papir-utgave av denne nettsiden, med bedre layout og sidetall.
Klikk på en person (med link) for å komme til databasen vår, der finnes det flere detaljer og kilder.
Alexander Humpredson Samson, døde 1643 i Trondheim, Norge. (Kan være sønn av: Humphry Sampson, som døde 7. oktober 1630 St. Bride’S Parish, London.)
Gift 1. gang med Elisabeth Napleton 21. juli 1608 i Canterbury, England.
Gift 2. gang gift med Ærmegaard Caspersdatter Gamshard (Peder Nilssøn Arctanders enke)
Gift 3. gang med Cornelichen Henrichsdatter
Hieronimus Brüghmann eide «Hieronimusgården», senere bebodd av sønnen Humphrey. Eierne av denne gård kan visstnok følges tilbake til
Niels Lauritzøn, som i 1537 ble innsatt som Trondheims aller første borgermester. Senere eiere var Peder Nielsen Arctander, og deretter borgermester
Alexander Humphreyson Samson, gift med Arctanders enke og svigerfar til den neste eier Hieronimus Brüghman.»
Skifte etter Alexander 22. september 1646 i Trondheim.
Barn i ekteskapet Ærmegaard Caspersdatter:
a) Anna Alexandersdatter Sampson, født ca. 1610 Trondheim, døde 18. januar 1646 i Trondheim etter barsel, etterlot 12 sønner og 1 datter
Gift med Hieronimus Johansen Brüghmann, født 29. juli 1693, døde 28 oktober 1659 i Trondheim, sønn til Johan Friedrich Brüghmann.
Vi nedstammer både fra Sampson og Brüghmann. En Brüggemann-slekt skal ifølge Dansk Adels Aarbog nedstamme fra en fransk adelsslekt Dupont (du Pont) hvis stamfar ble adlet for sitt tapre forsvar av et pass med seks broer. Slekten måtte forlate Frankrike for religionens skyld.
Dupont = De Pont
Pont er fransk og betyr bro, som på tysk heter Brücke.
Stamfaderen til den danske linjen var dansk oberst til Hest Johann Bruch, han var gift med Cathrine Müller, som døde 1. Mai 1669 i Glückstadt. Deres sønn,
Peder Eberhard Brügmann, var gift med en datter av Amtsskriver Frands Henrik von der Lieth (Leth). Kan vår Johan Friedrich Brüghmann (Brüggemann) ha samme stamfar som Johan Bruch? Etterkommerne etter Johann Bruch kalles for Brügmann.
Men det finnes flere ulike slekter Ponte/Brücke/Brügmann.
1. Johan Friedrich Brüghmann (Brüggemann), født ca. 1570, «Assessor udi det Holsteinske Collegio», bosatt i Leyerberch (Segeberg?), skifte 5. februar 1626 i Hamburg. Barn:
a) Hieronimus Johansen Brüghmann, født 29 Jul 1599 Holsten, Schleswig-Holstein, Tyskland, døde 28. oktober 1659 Trondheim
Rådmann og handelsmann i Trondheim. Hjeronimus Brüghmann kom til Trondheim ca. 1525-30 etter at han hadde fått sin juridiske utdannelse.
Da flere av hans sønner fikk en god utdannelse må en gå ut fra at han var velstående
«Hieronimusgården med navn etter Hieronimus Brüghman og senere bebodd av sønnen Humphrey. Eierne av denne gård kan visstnok følges tilbake til
Niels Lauritzøn, som i 1537 ble innsatt som Trondheims aller første borgermester. Senere eiere var Peder Nielsen Arctander, og derpå borgermester
Alexander Humphreyson Samson, gift med Arctanders enke og svigerfar til den neste eier Hieronimus Brüghman.
Hansisches Geschichtblatter – Volum – side 274:
«Homfred Brüghman, dessen Vater Hieronimus Brüghman gegen Ende des Dreißigjährigen Krieges von Holstein nach Norwegen auswanderte und
1659 als Ratmann in der Stadt der norwegischen Königskrönungen verstarb»
2. Hieronimus Johansen Brüghmann,
gift med Anna Alexandersdatter Sampson, født ca. 1610 Trondheim, døde 18. januar 1646 i Trondheim etter barsel, etterlot 12 sønner og en datter a) Ermegaard Hieronimusdatter Brüghmann, døde 30. oktober 1679, skifte 31. oktober samme år.
b) Hümfred Hieronimussen Brüghmann, født 1630, døde 1677
c) Johan Brüghmann
d) Lorentz Hieronimussen Brüghmann, døde 28. oktober 1677
e) Hans Johannes Brüghmann, født ca. 1630
f) Alexander Hieronimussen Brüghmann, født 1633, døde 1660
g) Andreas Brüghmann
h) Ulrich Hieronimussen Brüghmann, født 4. november 1636. Han var proprietær, eide part i Nippelberg (øst for Nesna) fra 1674.
Døde 3. februar 1717, Laxmannsviken, Nippelberg, Alstahaug, Nesna. Mer i opptegnelsene nedenfor.
i) Lauritz Brüghmann
j) Hieronimus Brüghmann
3. Jens Danielsen, Skipper og handelsborger i Trondheim. 1675 pantsatte han vånegård nr. 9 («Danielsgård») i Trondheim til svigersønnen Johann Thullin. Jenns Danielsen, Ledingen 1659-1660 kaller eiendommen Danielsgården etter hans far Daniel Rasmussen, denne kalles i 1626 forrige foged i Jemtland og var da bosatt i Trondhjem …. Daniel Rasmussen var fogd i Jemtland (1621-1625)
Han hadde borgerleie i Laukvik, Senja inntil 1678.
Gift med Ermegaard Hieronimusdatter Brüghmann, døde 30. oktober 1679
a) Anne Jensdatter
b) Elsebe Jensdatter Brüghmann, født 1652, døde 1720
c) Boel Jensdatter Danielsen
d) Hieronimus Jensen
e) Ellen Jensdatter
f) Gidsken Jensdatter Brüghmann
g) Daniel Jensen
h) Ermegaard Jensdatter
Optegnelser af en Familiebibel.
(Begyndelsen er skrevet af Ulrich Brüghmann, født 1636, døde 1717 i Næsne.).
Min SI. Farfader var Johan Frederick Brüghmann, Assessor udi det Holsteinske Collegio, wohnhaftig i Leyerberch (Segeberg?) udi Holstein.
Min Morfader vaar SI. Alexander Sampson Humfreds Søn, Borgermester udi Trundhjem og Barnfød til London udi Enge- landt. Min Mormoder vaar SI. Ermegaard Caspersdatter; ligge begge begrafven udi Trundhjems Domkirche. Min SI. Moder Anne Alexandersdatter døde udi Trundhjem kort efter hendis Barsel, Ao 1646 d. 18de Januari om Morg. Kl. 7; efterlod efter sig 12 Sønner og Een Eniste Datter; Texten og Liigprædiken af Hr. Mentz Ghristophersen (Darre), Sognepræst til Trundhjems Domkirche, udaf første Mosebog 35 Gap. 16de— 21de V. Siden vaar min SI. Fader Encke Mand til hans Dødsdag.
Min SI. Fader Hieronimus Brüghmann, Raad Mand udi Trundhjem og Trafiquerende Negotiant sammesteds, døde der udi Beleyringens Tid, jeg vaar udi Rysland, Ao 1659 d. 28de Octbr., udi hans Alder 60 Aar. 12 Uger og 7 Dage). Texten af Magister Søren (Hansen), Sognepræst til Domk., forklaret af Salomons Præ dikers Bog. 7 Gap.: Dødsens Dag er bedre end Fødselns Dag. Ao 1636, d. 4d Novbr. paa en Fredag om Aftenen, under Tvillingens Teign, er jeg Ulrich Hieronimi Søn Brüghmann til denne Verden fød; mine Daabsvidner vaar: Hr. Michael Willatzen, Capellan til Thjms Domk. og Mag. Anders Clausen (Parelius?), samt Rollof …. Isenkræmmer; desligeste SI. Margrete, John Robbertsons og min Moster, SI. Gidschen Alexandersdatter.
Fra det jeg var 5 Aar blev jeg med mine andre Sødskende holt til den danske Skole; siden derfra til den latinske Skole, og derfra igjen holt til reigne og skrifue Kunsten under høi- fornemme tyske og danske Læreres Undervisning.
Ao 1649 udi Juni Maaned blef jeg udi min 13 Aars Alder forsent af min SI. Fader til Bristol udi Engelandt, til at gaa udi den engelske Skole, og vaar der og udi London udi Kromwells Tid, en meget knap Tid, som forvoldte den indvortes u-Enighed mellem Indbyggerne og Kromwel, hvor jeg af min SI. Moders Slægt og Venner, som jeg vaar recommandent til, som da vaar med En af de Parlaments Herrer Joas Burchin Everson, tilraadt at drage derfra til Holland, som ogsaa blef samtykt, og kom saa samme Aar til Amsterdam, hvor jeg af min SI. Broder Johan Brilghmann, som da vaar Kjøbmand udi Amsterdam, blef recommandent i tjeniste til en Gapitoliske (?) Ridder af Italien som boede udi Amsterdam, og havde stor Trafique udi alle omliggende Lande, saa som Ost- og Vestindien og udi ganske Europa, hvor jeg for det første skulde tjene hannem udi 7 Aar, og forblef saa efter de 7 Aars tjeniste enda 9 Aar til i hans tjeniste, som vaar tilsammen 16 Aar, hvor jeg udi samme tjeniste vaar factor udi Ryssland og brugte der hans Handel udi 7 Aar, og 3 Aar paa mit Eget saavelsom Commission for Holland og for min ….
Kilde:
Om Slægten Brüghmann. Ved Frøken Emilie Bernhoft.
Særtryk af Personalhistorisk Tidsskrift, Tredie Række, VI. Bind.
Alexander Humpredson Samson, døde 1643 i Trondheim, Norge. Hans kan være sønn av: Humphry Sampson, som døde 7. oktober 1630 St. Bride’S Parish, London.
Humphry Sampson
England Deaths and Burials, 1538-1991
Name: Humphry Sampson
Gender: Male
Death Date: 07 Oct 1630
Death Place: St. Bride’S Parish, London, England
Mulig slekt:
Martha Sampson, datter til Humprey Sampson, fra St. Mary´s Axe, London, giftet seg med Paul Collins, fra St. Martin´s in the Field, London, 28. november 1690
Humprey Sampson (og hans far James Sampson) klager i en sak 9. juni 1625 i Shefford. Kilde: Calendar of State Papers ….. , s 270
Stocks Manor House is et stort Georgiansk herskapshus, bygget i 1773.[1] Det er den største eiendommen i landsbyen Aldbury, Hertfordshire.
“Records of feudal duties” viser at eiendommen var eid av «Master Henry Sampson» i 1273.
Adam Sampson var handelsmann og bosatt i London 1273
Allan´s son William was summoned to Parliament as a Baron (Lord Sampson) by writs in December 1209. He also attended with horse and arms a great council appointed to meet at Carlisle. He held lands according to the Testa de Neville at Epereston and Wredeburch wish his ancestors had holden by the service of one Kmighys fee.
Thomas Christopher Banks: Baronia Anglica Concentrata, Or, A Concentrated Account of All the Baronies Commonly Called Baronies in Fee. Vol. II, side 128:
Etternavnet Samson/Sampson ble først funnet i Gloucestershire, men familien ble raskt spredt over hele England, og de hevdes å være etterkommere fra «De St. Sampson, fra herredømmet nær Caen, Normandie. Ralph de St. Sansom fulgte Erobreren, og 1086 hadde han eiendommer i flere fylker. William Sampson, hans etterkommer, ble valgt inn i parlamentet som baron 1297-1304.
Jeg har ikke bevis for at dette er vår slekt, men tid, sted og stilling/virksomhet passer bra.
Far til Ærmegaard Caspersdatter Gamshard er Caspar Caspersen Gamshard, og hans far muligens Mattes Caspar Gamshart prest og kjøpmann i Trondheim. De er muligens i slekt med Jean (Johan/Hans) von (Gamsharst) Gamshardt, Stadtschreiber 1486-1503 zu Mühlhausen (= Mülhausen = Mulhouse) in obern Elsasse.
Alexander Humpredson Samson, gift med Ærmegaard Caspersdatter Gamshard hadde en datter Anna Alexandersdatter Sampson.
Anna var gift med Hieronimus Johansen Brüghmann og de hadde en sønn Humpfrey Hieronimussen Brüghmann: 1681 hadde Humpfrey fordring på Røros kobberverk (NK bd. III).
For hans fordring på 22448 dlr. på Røros kobberverk 25/6 1685, fikk han tildelt parter i verket. Bergmerster Henning Irgens måtte betale ham 4810 dlr. i personlig gjeld. (NK bd. III).
Og 18/9 1687 meratorium for en periode på fire år for Homfred Brugmann i Trondheim. Det gjelder hans utenlandske kreditorer. Han har i de siste år gitt store lån til de tre nordenfjelske kobberverk, Røros, Innset og Meldal (NK bd. IV). De hadde også hadde en sønn, Andreas Brüghmann, som nevnes blandt Røros værks «høifornemme Participanter» som har gjort seg bemerket.
Foto kilde: forskning no
Malmkjørere kjørte kobberet med hest og vogn fra Røros til Trondheim om sommeren og med slede på vinteren.Mellom 80 og 90 % av kobberet fra Røros ble eksportert fra Trondheim til Amsterdam, og sendt videre til Stolberg, i dag en del av tyske Aachen. Det var her det meste av det norske kobberet havnet. Her hadde de store forekomster av galmeie, som de trengte til videreforedling til messingplater og vaiere. Tidligere ble norske turister i Kjøbenhavn feilaktig fortalt at det meste av kobberet fra Røros havnet på hustak der.
Forskning no: Nesten alt kobberet fra Røros gikk med skip til Amsterdam. Sannsynligvis tok turen rundt tre uker. I Amsterdam møttes kjøpere og selgere. I år 1700 malte den nederlandske maleren Willem van de Velde the Younger dette motivet fra en travel havn i Amsterdam.
Foto: Wikimedia Commons
I mange år har turister på besøk i museet på Røros fått fortalt at mye av kobber som ble tatt ut av gruvene på 1700-tallet ble fraktet til København og brukt mye til taktekking på kirkene der, men det er feil, det meste ble sendt til Amsterdam.Amsterdam var en viktig havn ikke bare for kobber, og flere i vår slekt hadde skip og drev handel.
Bilde: Skipsanløp
Kilde: tidvis no
4. John Tullin, født 1652, døde 22. november 1715 Trondheim,
Johan Tullin ble utnevnt til overtollbetjent i Trondheim den 30. juli 1669. Ble også takserer. Nevnt som overtollbetjent i Trondheim den 8. febr. 1672.
Han må ha vært overtollbetjent til 1677 for ettermannen ble utnevnt i hans sted.
10. febr. 1675 pantsetter han (Jens Danielsen) sin bygård med grunn og brygge til en annen svigersønn Johan Tullin, kongl. ma. st. overtollbetjent.
Gården og bryggen lå på Krambugatens østside like nord for Jens Randulfs (nr 7) og ….
Skifte Forretning Efter Sal: Johan Thullin Anno 1715 Dend 22 Novembr:
…… Skifte og Deling, imellom Dend Salj: Mands efterlevende Enke Madame Lavina JacobsDatter. og efterlevende börn, navnl: de med Dend forrige hustruen
Sal. Ane Jensdatter
aflede börn, saasom Johan Thul lin, Jens Tullin, Fredrich Tullin og Hieronimus Tullin, …… Döttre, Catharina Tullin og Ane Dorthea Tullin,
….. de med dend Sl: Mand og Enken sammen aflede börn Anna Tullin, Lavina Tullin og Salome Tullin, Samt en Sön Jacob Olaj Tullin ………..
Gift 1. gang med Ane Jensdatter
a) Johan Johansen Thullin, Født ca. 1671 (15 år ved morens skifte 1685)
b) Jens Johansen Thullin, født ca 1676 – på 10. året ved skifte etter moren 1685, ved farens skifte i 1715 heter det at han var reist fra byen for 26 år siden. Han skal være født i utlandet
c) Fredrik Johansen Thullin, født ca 1678 (på 8. året ved skifte etter moren 1685). Han skal være født i utlandet
d) Hieronimus Johansen Thullin, født ca. 1681 (på 5. året ved morens skifte 1685). Han skal være født i Ostindien?
e) Cathrine Johansdatter Thullin
f) Anne Dorthe Johansdatter Thullin, gravlagt 1743 Roskilde, Danmark
Thulin ligger i Belgia nær grensen til Frankrike. John Tullin kan muligens ha forfedre her.
Han kom ikke fra den godt dokumenterte slekten Tullin på Østlandet. Norge ble stadig angrepet av svenskene så det er heller ikke sannsynlig at han kom fra Sverigehvor det er flere Tullin. Jeg har likevel undersøkt om John Tullin kan ha komt fra Sverige, men har ikke funnet noe.
5. Peder Jensen Morup, født 1679 Kalundborg, Danmark. Peder døde før sin hustru som ble holdt skifte for 9. september
1743. Han var klokker i Roskilde Domkirke
Gift med Anne Dorthe Johansdatter Thullin, døde 1743 Roskilde, Danmark
a) Birthe Pedersdatter Morup
b) Anna Christina Pedersdatter Morup
6. Jacob Olsen Nÿhammer, han fikk b. brev på bruket (bnr. 3 i Eivindvik) fra sogneprest Blomgren og drev det til 1764
Gift med Birthe Pedersdatter Morup, datter til Peder Jensen Morup, bgr. 1768 Domkirken i Bergen.
a) Gulaug Jacobsdatter, født 1733, døde 1767 Eivindvik, Gulen, Sogn og Fjordane
b) Florenz Jacobsdatter, født 1734
c) Ole Jacobsen Morup, født 1735, døde 1773. Se mer om slekten Morup nederst.
d) Birthe Marie Jacobsdatter Morup, født 1740 Eivindvik, Gulen, Sogn og Fjordane,
gravlagt 22. mars 1784 Bergen Domkirke
e) Peder Jacobsen Morup, født 1737, døde 1768
f) Birthe Marie Jacobsdatter Morup, født 1740, døde 1784
g) Florentse Nÿhammer, døpt. 14. april 1745 Eivindvik, Gulen
7. Daniel Michelsen, født 1742, gravlagt 30. mai 1777 Bergen Domkirke,
1775 eide han hus 11. rode nr. 208 i Dokken, Bergen. Smed, senere Artillerie Provisor i Bergen
(En håndverkssvenn som vervet seg som reservemannskap i artilleriet i garnisonsbyer ble kalt provisor)
Gift 2. gang med Birthe Marie Jacobsdatter Morup, født 1740 Eivindvik, Gulen, Sogn og Fjordane,
gravlagt 22. mars 1784 Bergen Domkirke
a) Daniele (Danile) Marie Danielsdatter, født 24. mai, døpt 1. juni 1777 Bergen Domkirke
8. Martinus Nielsen, døpt 26. mai 1771 Korskirken Bergen, gravlagt 17. desember 1804 Bergen Domkirke
Vever i Bergen ved FT 1801:
Martinus Nielsen Huusbonde leyer 27 Begge i 1. ægteskab Væver arbeidsmand M
Danile Maria Danielsdtr Hans kone 24 Begge i 1. ægteskab K Niels Hansen Martinusen Fælleds søn 2 M
Gift med Daniele (Danile) Marie Danielsdatter, født 24. mai, døpt 1. juni 1777 Bergen Domkirke
a) Nils Hans Martinussen, døpt 2. juni 1799 Domkirken, Bergen, gravlagt 24. april 1870 Askøy
Folketeljing 1825 for Mange: Niels, Martinussen, 26, u(gift), Tienner, 2, Olsvold
9. Nils Hans Martinussen, døpt 2. juni 1799 Domkirken, Bergen, gravlagt 24. april 1870 Askøy
Gift med Kari Østensdatter, døpt 23 May 1802 Manger, døde 20. jan 1882 Strømsnes, Askøy,
gravlagt 27. januar1882 Askøy
a) Malene Nilsdatter, født 6. januar 1833
b) Marte Marie Nilsdatter, født 13. juli 1834
c) Martine Oline Nilsdatter, født 14 januar 1836
d) Nils Martinus Skogen, født 29. januar 1838
e) Ole Nilsen Skogen, født 7. februar 1840, døde 18. desember 1924
f) Mons Nilsen, født 7. februar 1842
g) Carl Østen Nilsen, født 29. oktober 1845
h) Østline Cathrine Nilsdatter, født 28.mars 1853
10. Ole Nilsen Skogen, født 7. februar 1840, døde 18. desember 1924
Gift med Marthe Cathrine Mortensdatter
a) Ole Martin Olsen Strømsnes, født 26. desember 1870 Strømsnes, døde 4. januar1944 Litlebergen
11. Ole Martin Olsen Strømsnes, født 26. desember 1870 Strømsnes, døde 4. januar1944 Litlebergen
Gift med Anna Andreasdatter Håtuft
a) Anton Martin Strømsnes
12. Anton Martin Strømsnes
Gift med Mathilde Nikoline Hodne, født 1. juni 1901 Hodne
Johan Friedrich Leonhard Dreier: «2den Udsigt fra Nyegaard til Solem» malt 1827
Kilde: Årstadposten
Gjestgiveriet sees nederst til venstre, det kalles også lyststedet Florida og lå der hvor Florida Sykehus senere ble bygget.
Ole Jacobsen Morup var gjestgiver og forpakter på Nygaard, som var flyttet fra Lungegaard og først kalt Nye Lungegaard. Ole født ca. 1734 og død 1773, var trolig sønn av Birthe Pedersdatter Morup og Jacob Olsen Nÿhammersom ble kalt Jacob Morup da han ble begravet 24. november 1768 Bergen Domkirke. Ole var gift med Anne Cathrine Rasmusdatter, datter av Rasmus Olsen som var forpagter på Lungegaarden i Bergen.
Gjestgiveriet Florida ble brukt av de kondisjonerte til fine fester, der var en stor hage og på sjøsiden var det salutt-kanoner.
