Mads (Mats) Pedersen (Pederssøn)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Event: 16 Des 1642, København, Danmark; ..... Vider, eftersom der begiver sig nogen Irring og Trætte imellom Mats Pederssøn, forrige Skriver paa vor Gaard ude Trondhjem, og Otto Lorck, forrige Berghauptmand, anlangendes nogle vore Regnskaper, så vel og forne Mats Pederssøns Udgift og bemeldte Otto Lorcks Indtægt, så og imellom .... København 16. December 1643

Notater:

Madts Pedersen Søegaard

Han var skriver på Trondheimsgård 1637-42. Som skriver her bevitnet han en riktig kopi av et kongebrev datert 4/7-1637 (lens. 59.3) og likedan i 1638 ...
Han kalles skriver på Trondheimsgård i en kvittering 28/-1637.
...var enda skriver 13/3-1642.

3. oktober 1639 kunngjør byens Magistrat at de med lensherrens og borgerskapets consent har bevilget og forunt de velaktede menn Mats Pederssøn, skriver på Trondhjems gård og Anders Michelssøn, kgl. foged over Strinda len, et stykke Trondhjems bys jord og rydningsplass, liggende mellom Papegøye-stangen og Ilen, den øvre Ilevik og fjæren utenfor Skansen. Henry Berg: Trondheim før Cicignon, side 265.

14. januar 1641 overdrar stiftsamtsmann herr Oluf Parsberg en del av den grunn som tillå kongl. maj. gård i Trondhjem, nemlig en stribel av Kalvskindet, til byggegrunn for byens borgere, Som borgernes representanter opptrådte Laurits Bastiansen Stabel ombudsmann for Rein kloster len og Mats Pedersen skriver på Trondhjems gård, fikk grunnen overdratt seg mot en årlig grunnleie på 40 rdlr. i specie. Henry Berg: Trondheim før Cicignon, side 169.

Nevnt som tingskriver i Strinda 9/3-1637 da han fikk Nordre Hommelvik på 3 spann (NRR VII s. 325).
Den 16. oktober 1637 gift med Inger Ottesdatter, en datter av Otto Lorch.

Den 12/3-1639 fikk han som skriver Hulbek sag i Gauldal. Den 3/11-1639 fikk skriver Madts Pedersen festet et stykke utenfor byporten mot å yte kronen av byens leding 1 mark og yte landskyld betalt til kemneren. Den 14/9 1639 fikk han lov til å nyte Alstadhaug kirketiende. Dette fordi han hadde mye mer arbeid enn sin forgjenger både med reise til København og pga. bergverkets opprettelse. Han sier da at tidligere hadde han kun et prebende som ga 60 riksdaler i årlig lønn.
Den 13/5-1640 ble han stiftsskriver over kirkene i sjølenene (NRR VII s. 690).
Den 2/7-1641 fikk han gården Blakstad på Nord-Møre.
I tiden 1635/36 var han møntskriver og kviterte garnisonsskatten og båtmannsskatten. Han kviterte også ut maltacissen i 1635/36. Muligens som skriver sammen med Otto Lorch i 1636.

1639 ser vi at lensherren Oluf Parsberg, borgermester Otte Lorck samt rådmann og toller Anders Jenssøn Hellekande og Mads Pederssøn Skriver får privilegium på noen nyfunne koppergruver i Singsås sogn, Gauldal, og i Skjøren, Fosen len; men vi finner ikke noe om driften.
Før han ble fogd i Karlsøy var han kongelig skriver (Trondheim ?). Hans hustru
Inger Jacobsen Lorch var fra Trondeim.
I 1666 klaget Karlsøypresten over at fogd Søgård hadde tatt de jordene presten og
klokkeren brukte på Reinvoll, og latt sin svigersønn, Christen Knudsen, etablere gård
og jektleie der. Samtidig klaga sognepresten i Tromsø over at fogden med makt
tok all fisketiende som samene avgav, til tross for at denne etter bestemmelsene
skulle deles mellom fogd og sogneprest.

Madts Pedersen Søegaard hadde tidligere vært kongelig skriver og hadde tilknytning til Trondheim.
Madts er trolig i slekt med Iver Prip til Søegaard som bodde i Tronheim.
I 1634 ble inspektøren for jernverkene i Norge, den danske adelsmannen Iver Prip til Søegaard, styrer for Kvikne kopperverk med tittel berghauptmann for Norge.
Samme år ble Otte Jacobsen Lorch tilsatt som bergskriver ved verket.

Madts Pedersen Søegaard kan være en etterkommer etter Peder Prip som var byfogd i Oslo i 1527.

Madts Pedersen Søegaard døde i 1661.

Fødsel:
Mads Pedersen var skriver på Trondhjem gård fra 1637 til 1642. Flere hevder at han var sønn til Peder Pedersen, sogneprest til Alstahaug, trolig fordi Mads fikk Alstadhaugs kirketiende fra 14.09.1637.
Slektens senest dokumenterte mannslinje skal være utdødd med Iver Prip til Søegaard 1644. Men Mads Pedersen har blitt kalt Søegaard i «Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind I, side 433. Kan han ha vært etterkommer av slekten Prip til Søegaard? Er han i slekt med Peder Prip som var byfogd i Oslo 1527?
Bygdeboken refererer til manntallet i 1666 hvor jeg hittil ikke har funnet slektsnavnet «Søegaard».
Selv om det hevdes at slektens mannslinje døde ut i 1644 så lever det fortsatt personer med slektsnavnet Prip.


Occupation:
Fogd i Troms

Død:
Mads Pedersen døde senest i 1661 for det året er det hans enke som underskriver fogderegnskapet:
«At saaledis er Rigtig bekreffter ieg med min egen Haand
her neden underteignet, Actum et Supra;
Inger Otterdadter
Salig Mads Pedersens effterlefuersche»

Mads giftet seg med Inger Ottesdatter Lorch 16 Okt 1637, Trondheim, Norway. Inger (datter av Otte Jacobsen Lorch (Lorck)) ble født 1615. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Alet Madsdatter Lorch døde 1712, Nordeidet, Reinøy, Troms.
2. Erich Madssøn Lorch ble født 1647; døde 1717.
3. Otto Lorch