Didrik Ulfartsen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Lyngdal, Norway; Lensmann i Lyngdal
• Residence: Bosatt i Årnes

Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Pedersdatter Friis. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Bergen, Norway; Jon Simonssøn var først i erkebiskop Olav Engelbrektssons tjeneste, deretter rådmann i Bergen og til sist lagmann på Agdesiden. Han var en viktig kilde for Peder Claussøn Friis i dennes topografiske og historiske arbeider. Kilde: STORE NORSKE LEKSIKON https://nbl.snl.no/Jon_Simonss%C3%B8n
• Occupation: Trondheim, Norway; Jon Simonssøn var først i erkebiskop Olav Engelbrektssons tjeneste, deretter rådmann i Bergen og til sist lagmann på Agdesiden. Han var en viktig kilde for Peder Claussøn Friis i dennes topografiske og historiske arbeider. Kilde: STORE NORSKE LEKSIKON https://nbl.snl.no/Jon_Simonss%C3%B8n
• Occupation: 1532, Bergen, Norway; Han figurerer i Olav Engelbrektssons første regnskaper over sveinelønn, som begynner 1532. Fra samme år tjenestegjorde han som “skriver” ved erkebiskopens gård i Bergen, og fra 1534 har han trolig vært gårdsbestyrer. Det var en meget betrodd stilling for en så ung mann: Erkebiskopen hadde betydelige handelsinteresser i Bergen og var trolig landets største fiskeeksportør. Kilde: STORE NORSKE LEKSIKON https://nbl.snl.no/Jon_Simonss%C3%B8n
• Occupation: 1576, Agder, Norway; Jon Simonsen, var lagmann i Agder fra senest 1548 til 1576 Kilde: https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lagmenn_i_Agder&mobileaction=toggle_view_desktop

Notater:

Fødsel:
Riksarkivar Asgaut Steinnes mener at Didrik kan være far til Karine Didriksdatter gift med lagmannen Jon Simonssson (f.9 nov.1512 i Trøndelag). Jon Simonsson hadde en sønn Tomas, prest i Holum kirke (nord for Mandal), død 1565.
Kilde:
https://forum.arkivverket.no/topic/142465-57059-didrik-dirich-friis-hollender-n-bergen-beg-av-1500-tallet/?tab=comments#comment-1185553

Jon var født i Trøndelag og utdannet i Nidaros. Som ung var han korgutt i domkapitlet og fikk tidlig viktige oppgaver for erkestolen.
Kilde:
STORE NORSKE LEKSIKON
https://nbl.snl.no/Jon_Simonss%C3%B8n

PS:
Peder Claussøn har fått sitt litterære navn som topograf og sagaoversetter. Han var ikke universitetsutdannet og var aldri utenfor Norge, men hans skoledannelse ser ikke ut til å ha vært dårlig. I kraft av sin stilling kom han i kontakt med mange lærde og opplyste mennesker. Det har vakt hans interesse for Norges geografi, historie og gamle språk.

Den lærde lagmannen i Agder, Jon Simonsen, ser ut til å ha vært hans lærer i gammelnorsk, særlig lovspråket. Men også andre lagmenn eller geistlige ser ut til å ha hjulpet ham, blant annet til å låne eldre håndskrifter, særlig Kongesagaene, Kongespeilet og de gamle lovhåndskrifter.
Kilde:
https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Peder_Clauss%C3%B8n_Friis&mobileaction=toggle_view_desktop

Død:
Døde ca 1576

Jon giftet seg med Karine Didrichdatter FriisBergen, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift:
Jon Simonsen gift før 1540 i Bergen med Karine Didriksdatter (død etter 1575), trolig datter av kjøpmann Didrik Friis.
Kilde:
STORE NORSKE LEKSIKON
https://nbl.snl.no/Jon_Simonss%C3%B8n

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Rådmann i Nidaros Kilde: https://nbl.snl.no/Jon_Simonss%C3%B8n

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Bergen, Norway; Kjøpmann og rådmann i Bergen Det ser etter dette ut til at Didrik Friis er død sumaren 1520, og at hustru Magdalena er enkja hans. Hustru-tittelen syner at mannen hennar hev vore rådmann. Kona til ein vanleg borgar vart ikje Kalla hustru. Steinnes skriver videre at hollenderne godt kan ha holdt til ved Hollenderstredet fra før 1469, men at gatenavnet kan ha blitt til etter 1507. Det er nevnt tre ganger i sommerregnskapet i NRJ for 1518. Steinnes mener at Dirich Friis som da representerte borgerne av Hollenderstredet etter alt og dømme har vært rådmann. 5 I henhold til NRJ I: 139, ble det i 1518 kjøpt inn takkel og tau fra en skipper som på veg fra Friesland som hadde forlist ved Jæren. Jfr s. 239 kan dette ha vært Dirich Friis Nederlendere i Bergen på 1500-tallet, s 28
• Possessions: Hollendergaten, Bergen, Norway; Magdalenagangen, passasje mellom Korskirkeveiten og Hollendergaten, oppkalt 1993 etter en kvinne som hadde en datter av samme navn, og som bodde i et hus kalt Magdalenas gård på vestsiden av passasjen, bl.a. omtalt av Absalon Pederssøn Beyer som et av de «skøne huss». Hennes mann, Didrik Friis, eide både nabohuset i vest (Hollendergaten 10/12) og gården langs østsiden av Dyvekegangen. Eiendomsregistret 1687 nevner huset Høgenborg (tidligere kalt Hogenborg) som beliggende der Magdalenas gård lå, kanskje et steinhus. Det ble revet i 1880-årene. Kilde: Bergen byleksikon https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1422180 Dirich Friis gård, den gården som nevnes hollendernes gård i Vågsbunnen, kan før ca. 1490 ha tilhørt engelskmennene. Steinnes mener at Hollenderstredet var identisk med det tidligere kjente ”Engelskmannstredet”. Det er mulig at hollenderne etter hvert kom til å fungere som agenter for englenderne og at dette, sammen med nederlendernes voksende aktivitet i området, også var årsak til navneforandringen. Steinnes 1968: 25,31 og 36 Kilde: NEDERLENDERE I BERGEN PÅ 1500-TALLET, s 26
• Event: 1518, Bergen, Norway; Skrifter utgitt for Kjeldeskriftfondet. @<17@> 1 1 : Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (1514-1521) Indtægts-Regnskab for Bergens Kongsgaard Sommeren 1518 Side 80: Jtem xvj marc vij ss? antwordit megh Dirich Ffries szom boegerene (!) aff Hollenderstrædit gaffwe wor kære naadigstæ herre till hielp till bygningh Side 84, 1518 p. 27 Primo viij marc dirick Friis oc Jon Tommesszen antwordit aff Hollender strædes qwarter Side 243, 1518 Item 1x woger rottz fick Didrick Fries feria 6 ante dominicam passions (19 Marts) woger ij marc Summa j xl marc Kilde: Udgifts-Regnskab for Bergens Kongsgaard Sommeren 1518 I 1518 gikk Dirich Friis og Jon Tommessøn borgere på Hollenderstredet og svarte 7 ½ mark for de av borgerne på Hollenderstredets kvarter som ikke ville arbeide på gården, NRJ I: 84. De tre første gangene Hollenderstretet er nevnt i skriftlige kilder er i inntektsregskapet for Bergenhus sommeren 1518. første sted står det at Dirich Ffries betalte inn på slottet 15 1/2 mark 7 skilling som borgere aff Hollænderstrædit gav Kongen till hielp till bygningh, og videre andre gang, at Chriestiern schriffuere betalte inn 1 gylden aff samme Hollænderstrædets quartwe, og siste sted at Didrick Friis oc Jon Tommesszen betalte inn 7 1/2 mark aff Hollenderstrædets quarther Kilde: Masteroppgave i historie, 2007 https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/2340/Masterthesis_Olsen.pdf?sequence=1&isAllowed=y
• Event: 1519, Bergen, Norway; Indtægts-Regnskab for Bergens Kongsgaard Sommeren 1519 Jtem xviij marc told (!) skipper Hande Ffries skipper aff Friislandt som Didric Friies betalidt
• Event: 1519, Bergen, Norway; Jtem xii ss gaff Didrick Frises broder meg fore je mwrestenn
• Event: 1520, Bergen, Norway; Indtægts-Regnskab for Bergens Kongsgaard Sommeren 1520. Item j v marc aff Dirick Friis oc Magdalene fore lxx woger fisk oc ær wdscreffit

Notater:

Fødsel:
Han bodde i Hollendergaten i Bergen. Kommer navnet Friis fra Friesland? Mange Friese/Frese kommer fra Øst-Friesland. Navnet skrives på mange ulike måter.

Død:
Døde ca 1521, siste gang 1520 nevnt i reknskap i Bergen

Dirick giftet seg med Magdalena (den eldre) Thomasdatter Klerck. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Possessions: Hollendergaten, Bergen, Norway; Magdalenagangen, passasje mellom Korskirkeveiten og Hollendergaten, oppkalt 1993 etter en kvinne som hadde en datter av samme navn, og som bodde i et hus kalt Magdalenas gård på vestsiden av passasjen, bl.a. omtalt av Absalon Pederssøn Beyer som et av de «skøne huss». Hennes mann, Didrik Friis, eide både nabohuset i vest (Hollendergaten 10/12) og gården langs østsiden av Dyvekegangen. Eiendomsregistret 1687 nevner huset Høgenborg (tidligere kalt Hogenborg) som beliggende der Magdalenas gård lå, kanskje et steinhus. Det ble revet i 1880-årene. Kilde: Bergen byleksikon https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1422180
• Occupation: 1580, Bergen, Norway; Dauidt Sandersenn i hustru Magda(lenes) gaard 1580 Bergens borgerbog. 1 : 1550-1751, side 5

Notater:

Fødsel:
Under 29/12 1564 er omtalt to kvinner ved navn Magdalena: en yngre g.m. sogneprest til Korskirken Herr Jens,
en eldre, enke etter Didrik Friis, «Magdalena den gamle» og søster til Jon Tommesson klerk. Asgaut Steinnes antar (B.h.f. skr. nr. 67 s. 46) at de to er datter og mor, begge av «Jon Tommessons klerkis folck». Magdalena «den gamle» har vært enke da hun ble gift med Friis, og den yngre Magdalena har vært datter i hennes tidligere ekteskap.
Kilde:
Dagbok 1552-72
av Absalon Pederssøn Beyer.
Kommentarer
https://www.bokselskap.no/boker/absalonsdagbok/kommentarer

Notater:

Gift:
Under 29/12 1564 er omtalt to kvinner ved navn Magdalena: en yngre g.m. sogneprest til Korskirken Herr Jens,
en eldre, enke etter Didrik Friis, «Magdalena den gamle» og søster til Jon Tommesson klerk. Asgaut Steinnes antar (B.h.f. skr. nr. 67 s. 46) at de to er datter og mor, begge av «Jon Tommessons klerkis folck». Magdalena «den gamle» har vært enke da hun ble gift med Friis, og den yngre Magdalena har vært datter i hennes tidligere ekteskap.
Kilde:
Dagbok 1552-72 av Absalon Pederssøn Beyer
https://www.bokselskap.no/boker/absalonsdagbok/kommentarer

December. 1564. Dies 29
Døde Hederlig och vellerd Mandtt her Jens Sogneprest til Korskirke vdi Bergen, huilken var en from gudfryctig, simpell, still oc sagtmodig mand oc stod sitt embedis kall vel faare, och meente det gott och vell, hand och her Erik i Nordfiord oc her Christofer i Gloppen vore ordinered paa en dag her i Bergens Domkircke aff erlig velbyrdig och høglerd Mand oc herre, Mester Geble Pederson Superintendens offuer Bergens sticht oc var hand thuenne gong gifft, then ene oc første Magdalena ved naffn fød her i Bergen aff det beste slecht och folck, fick skøne huss och penninge med henne, di hun var født [133] aff Jon Tommessons klerckis folck, huilke hwse i hustru Magdalenes hins gamlis vide supra 1563
17 Aprilis.
Kilde:
Dokumentasjonsprosjektet
Absalon Pederssøn Beyer (1528-1575)
Tekst og paginering er hentet fra "Dagbok og Oration om Mester Geble" side 82
https://www.dokpro.uio.no/litteratur/beyer/

Må ikke forveksles med Lille Jon Thomasen borgermester i Bergen. Lille Jons enke het Magdalena Tørresdatter:
22. august 1568. Stod Hans Laurensons brøllup foged til Sundmøer med hustrw Magdalene lille Joens borgemesters effterleuerske.
Kilde:
Absalon Pederssøns dagbok 1552-1572

Hustru Magdalene Tørrisdatter er født ca. 1510 og bor i Bergen som borgermester Jon Thomassøn's hustru. Han, der kanske er bedre kjendt under navnet Lille - Jon, var raadmand 1538 , nævnes som borgermester 1513 og ....
Kilde:
Personalhistorisk tidsskrift - Volumer 1922-1923 - Side 111