Jørgen Thommassen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Kvinesdal, Vest-Agder

Notater:

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI, side 54:

Utdrag av overformynderprotokoll nr. 1 for Trondhjem ved byrettsdommer Kjeld Bugge. Skifter under overformyndere.
Side 115: 15. nov. 1638 er Hans Lauritzen tatt fra Schott Giertrud og satt til Christen Jensen [Seest], borger her, for å lese og skrive. Tilgode 30 Rd. Senere sendt ham til morbror, herr Jørgen Thomesen på Lister. Tilgode 25 Rd. fars- og morsarv. Schottgården solgt 1650. Christen Jensen fikk 30. april 1661 for drengens anpart m.v. 21 Rd.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI, side 186:
Herr Jørgen Thomesen må ganske sikkert være sønn av nordlandshandler i Trondhjem, Thomas Skott. Det fremgår av Trondhjems overformynderiprotokoll nr. 1 15. nov. 1638. Den der nevnte "Schott Giertrud" er nemelig herr Jørgens mor. Hun skjøtet sin del i Skottegården 29. des. 1638 med samtykke av bl. a. svigersønnen Lauritz Pedersen til Christen Jensen (Seest) som tok til seg hennes samme sted nevnte dattersønn, Hans Lauritzen, som senere kom til sin morbror, herr Jørgen.
Lauritz Pedersen og (broren?) Chridtopher Pedersen nevnes 28. nov. 1637 som verger for Arne Olufsens barn.

Sogneprest i Kvinesdal fra 1610 til 1655. I 1607 kalte han seg Georgio Thomae Witlochio Nidrosiano. Jørgen tjenestegjorde ved Kristian VI's hoff som "Sangdreng". Norges 1.målmann

Occupation:
Sogneprest til Kvinesdal på Lister

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Isak Jørgensen

Notater:

Noen ganger kallesThomas Oelsen for Thomas Oelsen Skotte, enkelte hevder det kan tyde på at han var fra Skottland. Men det er mer sannsynlig at han ble kalt Skotte fordi han bodde i Skottegården eller var i slekt med tidligere eiere.
Thomas Oelsen Skotte nevnt i 1611-25, var nordlandshandler og bosatt i Trondheim, hvor han hadde en bygård ved Nidelven. I 1611 eide han en jekt. I 1625 er nevnt at han hadde stolstad i Domkirken. Det er ulike slekter Skotte/Skytte/Schytte/Skjødt.

Henry Berg: Trondheim før Cicignon, side 220-221:
Gården strakte seg mellom Søndre gate og Krambugata, den har altså ligget på Krambugatas vestside, og svarer nå visstnok til Søndre gt. 13. Gården kaltes Skottegården etter en tidligere eier, nordlandshandler Thomas Skott, som i 1611 sees å eie en jekt, og hvis gård i 1625 hadde stolestad i Domkirken. 29. desember 1638 skjøter Giertrud Christoffersdatter sl: Thomas Skottis med samtykke av sin (sviger-)sønn Lauritz Pedersen og svoger Henrich Hermanndtzen og med overformynderne Christoffer Biørnnsens og Anders Jensenn Hellekanndes consent, til Christen Jennsenn (Seest) og hans hustru Thrine Hendrichsdatter, sin halvpart grunn i Schottegården, beliggende i veiten tvers ovenfor rådmann Henrich Sommerschjells nå iboende gård. Samtidig tok den nye eier Christen Jensen til seg Skott Giertruds dattersønn Hans Lauritzen og lovet å sørge for hans skolegang, Hans ble sendt til sin morbror Jørgen Thomassen, sogneprest i Kvinesdal.
Giertrud sl: Thomes Oelsøns levde ennå i mange år, hun nevnes 1645 blant arbeidsfolk og ble begravet 2. mars 1658.

Thomas giftet seg med Giertrud Christoffersdatter. Giertrud døde 1658, Trondheim; ble begravet 2 Mar 1658, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI, side 186:
Herr Jørgen Thomesen må ganske sikkert være sønn av nordlandshandler i Trondhjem, Thomas Skott. Det fremgår av Trondhjems overformynderiprotokoll nr. 1 15. nov. 1638. Den der nevnte "Schott Giertrud" er nemelig herr Jørgens mor. Hun skjøtet sin del i Skottegården 29. des. 1638 med samtykke av bl. a. svigersønnen Lauritz Pedersen til Christen Jensen (Seest) som tok til seg hennes samme sted nevnte dattersønn, Hans Lauritzen, som senere kom til sin morbror, herr Jørgen.
Lauritz Pedersen og (broren?) Chridtopher Pedersen nevnes 28. nov. 1637 som verger for Arne Olufsens barn.

Henry Berg: Trondheim før Cicignon, side 220-221:
Gården strakte seg mellom Søndre gate og Krambugata, den har altså ligget på Krambugatas vestside, og svarer nå visstnok til Søndre gt. 13. Gården kaltes Skottegården etter en tidligere eier, nordlandshandler Thomas Skott, som i 1611 sees å eie en jekt, og hvis gård i 1625 hadde stolestad i Domkirken. 29. desember 1638 skjøter Giertrud Christoffersdatter sl: Thomas Skottis med samtykke av sin (sviger-)sønn Lauritz Pedersen og svoger Henrich Hermanndtzen og med overformynderne Christoffer Biørnnsens og Anders Jensenn Hellekanndes consent, til Christen Jennsenn (Seest) og hans hustru Thrine Hendrichsdatter, sin halvpart grunn i Schottegården, beliggende i veiten tvers ovenfor rådmann Henrich Sommerschjells nå iboende gård. Samtidig tok den nye eier Christen Jensen til seg Skott Giertruds dattersønn Hans Lauritzen og lovet å sørge for hans skolegang, Hans ble sendt til sin morbror Jørgen Thomassen, sogneprest i Kvinesdal.
(Det er mulig at Giertrud giftet seg 2. gang med Thomas Oelsen og overlevde også ham.Han kan ha blitt kalt Skotte fordi han bodde i Skottegården.) Giertrud sl: Thomes Oelsøns levde ennå i mange år, hun nevnes 1645 blant arbeidsfolk og ble begravet 2. mars 1658.