Mathias Eliassen Figenschou

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Bergen, Norway

Notater:

Elias Fiigenschow.

Han var en innvandret tysk-danske som virket i Bergen som "kontrafeyer" (protrettmaler).
I norsk kunsthistorie er Elias kjent som den betydeligste representant for den nederlandsk- inpirerte barokkretning i malerkunsten her i landet.
Da han døde ca. 1660, giftet enken Anne Bloch seg oppigjen med styrmann Otte Ottesen Lorch fra Trondheim, søn av en rådmann og borgermester.

I 1929 kjente man til 14 av hans mest bilder med bibelsk susjet og potrætter.
I sine bibelske komposisjoner har han, i all fall for så vidt angår maleriene
av korsfestelsen i Vossevangen kirke og det yngste "Hellige tre Konger's"
billede fra Mariakirken i Bergen, kopiert Rubens. (Nå i Bergens Museum.)

Det var antikvar B.E. Bendiksen som først oppdaget signaturen E.F. på altertavlen i Ølve kirke i Sundhordland og antok signaturen skrev seg fra flamsk-italieneren Enrico Fiamingo. Dette publisertes i 1895. Etterpå dukket det stadig fram nye kunstverker med de karakteristiske initialene. I 1916 ble "Halsenøy kloster" - det berømte landskapsmaleriet fra kunstnerens hånd - oppdaget i Skokloster slotts samlinger utenfor Stockholm, og omtrent samtidig oppdaget lektor Joh. E. Brodahl i et kirkeboksnotat fra 1716 - over en av malerens etlinger at navnet av A.E. Eriksen var feillest. Det skulle være, opplyste han: Fiigenschoug.
Denne skrivemåten har malerens navn siden fått i norsk kunsthistorie. Feilen er enda ikke rettet.

Umiddelbart etter Elias Fiigenschow's død i 1661 skrev hans enke Anne, født Bloch, til den danske konge, og hun undertegnet seg "Anna sal. Elias Fiigenschouf's". Her står endelsen uf for w etter datidens skikk, og skrivemåten finner vi hos hoffsadelmakeren og hos dennes sønnesønn Niclas Jeremiassen Fiigenschouf.

Rådmann i Bergen Christen Hansen lot i 1644 oppsette en praktfull altertavle i Ølve kirke med Christi Opstandelse, malt av Elias Figenschou.

Hans Nerhus: NORGES ELDSTE LANDSKAPSMALERI og mesteren Elias Fiigenschoug.
Christianne Undset Svarstad: Elias Fiigenschoug.
Se også Aftenposten nr. 190 og 192 for 1933, og Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 9 side 43.

Fødsel:
Elias Fiigenschou født ca 1599

Occupation:
Kunstmaler. Virket i Bergen i 1640-50.

Død:
Elias Fiigenschou døde tidligst 1674 Bergen (sønnen Jeremias født omk. 1675)

Elias giftet seg med Anne Christensdatter Bloch. Anne (datter av Christen Jenssøn Bloch og Berete (Birgitte) Andersdatter) ble født , Salten, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun ble sittende igjen med 6 små barn, men giftet seg opp igjen med styrmann Ole Ottesen på Nordeidet i Karlsøy, opprinnelig fra Trondheim. Dette var trolig hans 2. ekteskap. Her satt Anne som enke i 1667. Senere ble hun gift med Lauritz Hanssøn Løfberg (Løberg) som var fogd i Troms 1669-1689 med bopel Nordeidet, senere Karlsøy. Hun levde i Helgøy 1689.

Fødsel:
Anne Christensdatter Bloch født omk 1620, Salten i Nordland.

Død:
Anne Christensdatter Bloch levde 1689 på Helgøy i Troms, +før 1711

Notater:

Gift:
gift før 1645?

Notater:

Hans Fügenschuh

Hans Fügenschuh var trolig født der hans foeldre bodde, i Allgäu i Hindelang i Syd-Tyskland på grensen til Østerrike og Sveits (ved Bodensjøen) 170 km sydvest for München.
Faren drev et berømt stutteri på gården i Allgäu.
Hans Fügenschuh innvandret til København - med kone og barn i desember 1599 - på innbydelse fra Kong Christian IV - ettersom han var berømt for sine praktsadler. Han oppgir at hans siste oppholdssted var Bregenz i Østerrike og at hans foreldre er Mathias og Katharina Fügenschuh, bosatt i Hindelang i Allgäu i det sydlige Tyskland - en egn som kalles "porten til Italia" og var omgitt av høye fjell.
Hoffsadelmakeren Hans Fügenschuh forandret etterhvert skrivemåten av sitt etternavn til Fiigenschouf / Fiigenschow. Det staves forskjellig i etterlatte dokumenter.
Bryllupsnotat funnet i de Dansk-Norske Registranter omhandler hoffsalmakerens sønnesønn - sadelmaker Niclas Jeremiassen Fiigenschow somi 3. generasjon i København fortsatte den sadelmakerbedriften som farfaren grunnla her. Forfedrenes hadde drevet dette håndverket i flere generasjoner.
I de tider var sadelmakeren innenfor håndverksfagene en maktfaktor som kan samenlignes med nåtidens bilfabrikant. Han utsmykket sadler og ridetøy med gull- og sølvsmedarbeid, juveler og perler, stoppet elegante ekvipasjer osv for hoff og herregårder, for konger og adelsmenn, bl. annet laget han en sadel til Kong Christian 4.'s bryllup og den oppbevares idag på Rosenborg slott i København. Navnet Fügenschuh hadde klang over hele Europa, deres verksteder i Allgäu-egnen var berømte og likeledes verkstedene i Wien, hvor medlemmer av slekten var blitt adlet og hvor deres paléer den dag i dag eksisterer i den gamle bydel.

Ennå finnes i København - om enn ombygget - Kongens gate 34 - vis à vis Nicolaj-kirken - huset som hoffsadelmakeren Hans Fügenschuh fikk anvist av det danske hoff - og senere kjøpte - i januar 1600.
Norsk Slektshistoriske Tidsskrift bind XXII, side 150:
Hulds Figenschou: Familien hadde eiendom i København. 16. feb. 1625:
"I ligemaade fikk Mester Hans Fegenschuch sadeller skiøde paa itt Kong. Majtt.? hiørnehus och voning udi Kiøbenhaffn, paa den venstre ende aff Kongens gade liggendes" osv. Dessuten fikk Mester Hans Fægenschuch, sadeller, borger i Købenfaffn "skøde paa en bod i Kongens gade" samtidig.
Ellers var denne Hans nevnt flere ganger, bl. a. som hoffsættler Hans Fægenschug. Borgervakt-tjeneste hos Kongen 24. august anno 1627. Eldste underskrift på vakt-orden underskrevet 1581 av bl. a. Hans Figensko (Figenschuch). Jeg så også variantene Hans Figenskoe og Figenschow o. fl.
Familien tilhørte St. Nicolaj Kirke og hadde eget gravsted

Fødsel:
Hans Fügenschuh født omk 1570 Hindelang, øst for Bregenz (Bodensee)

Occupation:
Hoffsadelmaker

Gravlagt:
St. Nikolaj kirke, København
Utdrag av St. Nikolaj Kirkes begravelsesprotololl:
Sadelmager Hans Figenschu, begr. 21. sept. 1629, hans to datterbørn.
Hans svigersønn Hans Boem, 22. oktober 1641.
Hieronimus Figenschous barn 1649 - han selv 12. dc. 1652.
Hans Figenschou's enke - nov. 1657 i hendes 89. år.
Hans Figenschou eiede gravstedet i 1673.
Sadelmager Nikolai Figenschu begr. 30. april 1682.
Sadelmager Hans Styers hustru 23. Dec. 1687 - han selv 4. dec. 1688. O.s.v.
Sanct Nicolaj Kierckes Inventarium.
Begraffuelser inden Kierken beliggende Anno 1656."

Hans giftet seg med Ermegard NNHindelang, Germany. Ermegard ble født 1568; ble begravet Nov 1657, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Ermegard født 1568 i Bregenz?
Utdrag av St. Nikolaj Kirkes begravelsesprotololl:
Sadelmager Hans Figenschu, begr. 21. sept. 1629, hans to datterbørn.
Hans svigersønn Hans Boem, 22. oktober 1641.
Hieronimus Figenschous barn 1649 - han selv 12. dc. 1652.
Hans Figenschou's enke - nov. 1657 i hendes 89. år.
Hans Figenschou eiede gravstedet i 1673.

Gravlagt:
Utdrag fra St. Nikolaj Kirke København, begravelsesprotokoll :
Sadelmager Hans Figenschou begr. 21. sept. 1629, hans to datterbarn.
Hans svigersønn Hans Boem, 22. oktober 1641.
Hieronimus Figenschous barn 1649 – han selv 12.dec. 1652.
Hans Figenschou´s enke – nov. 1657 i hendes 89. år.
Hans Figenschou eide gravstedet i 1673.
Sadelmager Nikolai Figenschou begr. 30. april 1682.

Notater:

Gift:
Hans Fügenschuh og Ermegard NN gift omk 1598 Hindelang, øst for Bregenz (Bodensee)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Possessions: Horsdal, Gildeskål, Nordland
• Occupation: 1618, Salten, Nordland

Notater:

Fødsel:
Christen Jenssøn Bloch født ca 1587. En mulig far er Jens Bloch (født ca 1540 men han døde 21 desember 1580), sønn av Niels Bloch herredsgord i Rold, Viborg sogn. Denne Jens Bloch har Aage Brask få opplysninger om, se bl- a. side 137.
"Moderen var en Søster til D. Jens Skjelderup, der først var Professor ved Universitetet og siden Biskop i Bergen". Kanskje dro Jens Bloch til Bergen? En Jens Block er nevnt i Bergen bl. a. her:
1622-09-08 Knud Gyldenstjern, befalingsmann på Bergenhus, kunngjør, at han har overdratt og utleiet en grunn i Vågsbotnen i Korskirkens sogn til Jens Block som denne i følge et skjøtebrev hadde kjøpt.
http://www.ub.uib.no/diplom/katalog/UBB-1622-09-08.html

I "Aalborghus lens jordebog 1562" side 133 finnes det en Christen Bloch i Vive (syd-øst for Arden) som kan ha vært farfar til Christen Jensen Bloch fogd i Salten.

Noen hevder at lesemester i Bergen, Jens Christenssøn Dull, er far til fogden Christen Jenssøn Bloch.

Mulige slektninger:
1. Hr. Jens Bloch, bisp Hermans prest i Viborg, nevnt 1436
2. Johannes Bloch, kannik i Viborg, nevnt 1420, 1440, 1467
3. Sveno Bloch, nevny 1320 i Viborg
Kilde: Diplomatarium Vibergense: Breve og aktstykker fra ældre viborgske arkiver til Viborg bys og stifts historie 1200-1559
4. Allerede omkring 1275—80 nævnes en Dominikanerbroder
Andreas Bloch, Visitator ved Klostrene paa Sjælland
5. Omkring 1400 møder vi en Raadmand Jep Pedersen Blok i Roskilde, der synes at være paa Grænsen mellem Adel og Borgerstand
6. 1460—82 en Jes (Nis) Bloch i Ribe, 1505 og 1510 er Jens (Jes) Bloch i Kogstrup paa Djursland, der optræder paa Nørre Herreds Ting, medens en Lauritz Block i 1552 forgæves forsøger at hævde Ejendomsret til Kogstrupgaard og Gods, uanset at den skal være »skuret i Fald«, og i Aalborg, hvor der ogsaa senere møder flere Bloch’er frem, træffer vi paa denne Tid som Medlemmer af det gamle Guds Legemslav Jep, Bern, Henrik og Tidik Bloch
7. Allerede 1320 fungerer en Sveno Bloch som Vidne i et Tingsvidne fra Viborg Landsting4), og 1401 nævnes en Adelsmand Johannes Block i nogle Dokumenter fra Slet Herred; efter hans Segl ved vi, hvor han slægtsmæssigt hører hjemme, nemlig i Slægten Lange-Munk med 3 Roser i Vaabnet, men efter Stamtavlen er han den eneste af Slægten, der har brugt Navnet Bloch5). I Viborg optræder en Kannik Johannes (Jens) Bloch flere Gange i Tiden 1420—686)
Kilde: https://dis-danmark.dk/bibliotek/909246.pdf


Possessions:
omk. 1626 bygslet han kronens 1/3 i gården Horsdal i Gildeskål

Occupation:
overtok Salten fogderi

Død:
Christen Jenssøn Bloch døde omk. 1637 på Horsdal, Gildeskål, Salten, Nordland

Christen giftet seg med Berete (Birgitte) Andersdatter. Berete døde, Horsdal, Gildeskål, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ukjent hvem hennes foreldre var, men eiendomsforhold m.m. tyder på at faren var Anders Benkestok. Dette antydes av K. Bloch i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, Bind 9, side 47, i artikkelen: Slekten Bloch fra Nordlandene. Døpt Birgitte? Kalles også Berthe og Birgitte muligens etter farmoren.

Hvem var Berethe Andesdatter ?

Det er på det rene at foged Christen Jenssøn Blochs hustru het Beret(h)e eller Birgitta Andersdatter. Hennes herkomst er ukjent. Viderere er det på det rene at en av Jon Benkestoks sønner het Anders. Om denne Anders Jonssøn Benkestok i Meløen vet man at han var myndig i 1593 - han var altså født før 1569 - og at han levde ennå i 1630, da han utstedte "et Pandtebref paa 5 Voger Jordegods i Meløen".
Det er atsillig som taler for at foged Christen Jonssøn Blochs hustru kan ha vært datter av Anders Jonssøn Benkestok. Isåfall ville det ligge nær å anta at hun var oppkalt etter farmoren, Birgitta Nielsdatter. Hva aldersforholdene angår synes ikke det å være noe hinder for en slik antagelse; Anders Benkestok kan være født i 1560-årene og Berete Andersdatter omkring år 1600 eller noe før.

Adelsættene Benkestok og Teiste som begge i begynnelsen av 17. århundre var i ferd med å gå over i bondestanden, var flere ganger inngiftet med hverandre. Det kan derfor godt tenkes å ha bestått et slektskapsforhold mellom Oluf Teiste (eller hans hustru Anna) og Jon Benkestok, hvilket ville gi forklaringen på hvordan Benkestokkenes eiendomer Telnes og Seljeset kom i Teisteættens besittelse, idet de da kunne antaes å være tilfalt Oluf Teistes enke Anna eller hans søn Anders ved arveskiftet mellom søskene Benkestok i begynnelsen av 1620-årene. Telnes kan deretter være gått over i Christen Jenssøn Blochs og hans hustrus eie på grunn av hennes slektskap med Benkestok/Teiste.

I en jordebok over adels- og bondeodelsgods i Helgeland, oppsatt i januar 1625 (nå i Statsholderarkivet i Riksarkivet), finner en under "Bonnde Oddels gods" i Meløy fjerding den nevnte "Thruend (Trond) Bennchestoch" som eier av Meløygård og 10 andre gårder og broren Johann Benchestoch som eier av 3 gårder.
I samme jordebok nevnes Anders Teiste som eier av Telnes. Han må sannsynligvis allerede samme år ha overdradd gården til sin mor, enken etter Oluf Teiste; fra 1625 finner man henne nemlig oppført i skattmanntallet som dens eier. Og fra skattåret 1628-29 oppføres foged Christen Jenssøn som eier av gården. Han var siden ca. 1630 også eier av Teistes tidligere part i eiendommen Horsdal i Gildeskål. Omtrent fra samme tid eies gården Seljeset av nevnte Anders Teiste i hvis eie den ennå var i 1650-årene.

6. september 1570 ble det i Bergen foretatt skifte etter lensherre over Sunnmøre og foged på Bergenhus Trond Benkestok til Meløy og Jordanger.
Da gården Østervik ikke kan sees å ha tilhørt Christen Jenssøn, ville det være rimelig å anta at den - i tiden etter hans død - er tilfalt hans hustru som en del av hennes arvepart av Benkestok-godset etter faren Anders Benkestok.

Blant de 17 gårdene som Meløygodset bestod av i 1621, var også gården Østervik av skyld 1 våg i Ofoten fjerding. Det kan ikke sees av jordebøkene at Christen Jenssøn har eid denne gården. I skattmanntallet for årene 1648-53 nevnes den imidlertid sammen med omkring 10 andre gårder - av salet skyld om lag 25 våger - som angivelig tilhørende Christian Christopherssøn. Denne som da var gift med Christen Jenssøns enke og en tid var foged i Salten, bodde på Christen Jenssøns gård Horsdal og blant de eiendommer som oppgies å være i Christians eie finner en flere av Christen Jenssøns tidligere eiendommer, nemlig - foruten Horsdal og Telnes - Strandå i Folla og Stunes i Ofoten. Disse gårdene har neppe i virkeligheten tilhørt Christian Christopherssøn som må antas bare å ha besittet dem på vegne av sin hustru og sine 3 stedbarn som han var verge for. Det ser forresten ut til at det ikke var lett for stebarna å få ham til å levere eiendommene fra seg igjen, jfr. Norsk Slektshistorisk Tisskrift, bind 8, side 228.

I 1656 eides Østervik av Christen Jenssøns sønn, daværende residerende kapellan til Hamarøy hr. Jens Christenssøn Bloch som nevnte år makeskiftet denne og foran nevnte eiendom Stunes med en av kronens gårder. Se "Norske Rigsregistranter" bind 12 side 60.
Det kan også nevnes at fra omkring midten av det 17. århundre tilhørte 2 våger i den tidligere omtalte gård Fjær Christen Jenssøns svigersøn, foged i Salten Michel Olufsen Storm, i hvis eie den var inntil 1684, da den sammen med foged Storms øvrige store jordegods - hvoriblant Hordal og Telnes - ble utlagt til kronen, til dekning av det ansvar Storm var kommet i under sin embedsvirksomhet.

Den mulighet kan selvsagt ikke utelukkes at Benkestokkenes nevnte eiendommer er kommet i Christen Jenssøns og hans families eie gjennom kjøp og salg. Men man må ha rett til å anse det som sannsynlig at man her står overfor en slektssammenheng som forklarer eiendoms-suksesjonene. Det er vel høyst tvilsomt om man noensinne får full klarhet over alle de spørsmål som her melder seg; men de kjensgjerninger som foreligger tyder på at Berethe Andesdatter var datter til Anders Benkestok.

Fødsel:
Berete Andersdatter født ca 1595-1600. Eiendomsforhold og annet tyder på at hun var datter til Anders Jonssøn Benkestok. Dette antydes av K. Bloch i NST Bind IX, side 47. I så fall er det trolig at hun var oppkalt etter farmoren, Birgitta Nielsdatter.
NB! mangler bevis for at faren Anders Jonssøn var sønn av Jon Benkestok på Meløy.
Kanskje Y-DNA tester kan bevise om hypotesen er riktig.


Død:
Berete Andersdatter døde omk 1660 på Horsdal, Gildeskål, Salten, Nordland

Notater:

Residence:
Christen Jenssøn Bloch bodde fra omk. 1626 på gården Horsdal i Gildeskål

Residence:
trolig på Jensvoll i Bodin, Salten, Nordland

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Hindelang, Germany

Notater:

Mathias Fügenschuh, født ca. 1540, må ha vært en rik mann. Omkring 1570 eide han 4 hus i sentrum av Hindelang i Syd-Tyskland, 3 av dem står fortsatt der og er blant byens eldste. Han solgte husene ca. 1572/73 til Max Fugger, greven av Fugger, Augsburg. Fugger bygget opp et stort stutteri der. Omkring 1652 solgte Fugger husene til biskopen av Augsburg. Biskopen beordret riving av hovedhuset. Et lite palass ble bygget og det er nå rådhuset i Hindelang.
Max Fugger - greven som forfattet Europas første bok om hesteoppdrett og ridning og fortsatte Mathias Fügenschuh's berømte stutteri i Hindelang nettopp i den gamle gården. På fasaden kan man ennå se de svake rester av familien Fügeschuh's slektsmerke - tre fjelltopper med grantrær og familien Fuggers våpenskjold.

Fødsel:
Mathias Fügenschuh født omk 1540 Hindelang, øst for Bregenz (Bodensee)

Occupation:
Stutteri i Hindelang

Mathias giftet seg med Catharina NN. [Gruppeskjema] [Familiediagram]