Malena Sørensdatter Heggelund

Notater:

Fødsel:
28 år og 4 mnd. da hun døde

Gravlagt:
Begravet 1758 Karlsøy
Tirsdagen d: 25 Julii
1o Jordet Malena Sörensdtr. Hegelund
gl: 28 aar 4 maaneder, död af
.......feber
Kilde:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read
Skannede kirkebøker
Troms
Karlsøy: 1775-1823, Ministerialbok
Kronologisk liste 1758 (159-160)
Side 163

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Elvevoll, Troms
• Possessions: 1712, Hessfjord, Troms
• Possessions: 1713, Elvevoll, Troms
• Possessions: 1737, Selnes, Troms
• Probate: 2 Jan 1760

Notater:

Occupation:
Handelsmann. Gårdbruker, Elvevoll

Occupation:
bygdefarskipper fra 1730-årene

Possessions:
bygslet 1 pd. av Hessfjord

Possessions:
overtok bygselen etter moren på 1 1/2 pd i Elvevoll

Possessions:
bygslet en part av Selsnes i Balsfjord

Død:
76 år 6 mnd. gammel

Gravlagt:
Bergevet 1759 Karlsøy
Mandag d: 23 Julii
2 jordet Sören Hansen Hegelund gl:
76 Aar 8 maaneder
Kilde:
https://media.digitalarkivet.no/view/9721/112
Ministerialbok nr. 1, Tromsø prgj., Helgøy sokn, Karlsøy sokn, Lyngen sokn, Skjervøy sokn, Tromsø sokn 1709 - 1771
Kronologisk liste - Tromsø, Lyngen, Karlsøy, Helgøy, Skjervøy sokn
Side 172

Søren giftet seg med Anna Grete Rasmusdatter (Øderup) Oderup. Anna (datter av Rasmus Clemetsen (Clementsen Øderup) Oderup og Ellen Cathrine Rotsund) ble født 1693; døde 1766, Elvevoll, Troms; ble begravet 24 Feb 1766, Karlsøy, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Begravet 1766 Karlsøy
Mandag den 24 Febr:
No 17 jordet og Graffæstet Ane Grete
Oderup Sl: Sören Hansen Hegelunds
Enke efter 5 Aars ........ Svaghed död
i sit .................. 73 aar
Kilde:
https://media.digitalarkivet.no/view/9721/137
Ministerialbok nr. 1, Tromsø prgj., Helgøy sokn, Karlsøy sokn, Lyngen sokn, Skjervøy sokn, Tromsø sokn 1709 - 1771k
Kronologisk liste - Tromsø, Lyngen, Karlsøy, Helgøy, Skjervøy sokn
Side 222

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Education: 1666, Kjøpenhavn, Danmark; I 1666 oppgies han å være "studiosus" i København, han var da 35 år
• Occupation: 1670, Elvevoll, Troms; På farsgården etablerte Hans seg ca. 1670 med jekt, trolig overtok han morens jekt. Gården ble flyttet fra Elvevoll til Neset som senere kalles Hansneset, trolig etter Hans.

Notater:

Jekteskipper og handelsmann, Elvevold. Trolig var det Hans som ga gården det nye navnet Hansnes, i forbindelse med flytting av tunet fra Elvevoll (Nordgårdsbukta) sørover til neset. I 1666 oppgis han som "studios" (student), trolig etter et opphold i København med sikte på en karriere som embedsmann. Han var da 35 år, og virket trolig som handelsfullmektig hos sin mor. Overtok Skipvik i 1672. Fra 1673 bygslet han også Skattøra. Da han døde var han den rikeste mannen i prestegjeldet.

Fødsel:
omk 1631

Occupation:
Handelsmann og Jekteskipper

Død:
Da han døde omkring 1700 var han den rikeste mannen i prestegjeldet. Enken fortsatte handelen og jektebruket med 4 drenger og 3 hjemmeværende sønner.

Hans giftet seg med Ingeborg Hansdatter. Ingeborg ble født 1635 , Ringvassøya, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I 1702 heter det om henne at hun klarte seg godt økonomisk. Hun holdt halvt bygdefar med Christen Knudsen Lorch på Nordeidet og drev handel med kreditt i Bergen. I 1710 kom hun i tvist med grannen sin, lensmann Nils Lemming i Langesund, om grensen mellom hans gård og Elvevold. .

Død:
omk 1713

Notater:

Fødsel:
Kilde:
http://troms-slekt.com/cgi-bin/anyboard.cgi/jan2001?cmd=rA&cG=1068

Rasmus giftet seg med Ellen Cathrine Rotsund. Ellen ble født 1665 , Rotsund, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Kilde:
http://troms-slekt.com/cgi-bin/anyboard.cgi/jan2001?cmd=rA&cG=1068

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Troms
• Residence: Elvevoll, Troms

Notater:

Morten Christensen Heggelund

Fogd. Født omkring 1600. Levde fra 1635 til 1658 på Elvevoll (Skipvik, Hansnes), Ringvassøy, Karlsøy. Han døde 1658 eller 1660.
Chr. Brokkenheuser skriver i 1939 om personer og forhold i Viborg.
Om Christen, borgermester i Viborg omkring 1620, skriver han at
"med ham ophørte, saa vidt det kan ses, den mannlige Gren af Slægten at bo i Byen - hans to Sønner rejste til Norge -
og denne var derefter kun repræsenteret paa Spindesiden."

Selv om alt tyder på at Morten kom fra Viborg, er det en innførsel i Bergen Borgerbok av 15.08.1661 der en Christen Michelsen Heggelund har oppgitt Ebeltoft i Jylland som fødested. En gren av slekten må i alle fall ha bodd der.
"Karlsøy og Helgøy Bygdebok" har en anførsel om at fogden Heggelund kom fra Ebeltoft, dog uten kildeangivelse.
EMBETSMENN I MIDT-NORGE I TIDEN 1660-1700: Morten bodde 1629-34 på gården Yttre Hernes i Bodin, og drev gården til 1652/59 ved hjelp av gårdsfolk. Trolig var han gårdsfogd på Bodøgård i denne tiden. Han eide 1650 2 våg i Indre Hernes og 2 våg i Rønvik i Salten.

Ifølge "Bodin bygdebok" bodde Morten på Ytter-Hærnes i Bodø i flere år, og giftet seg der før han reiste videre nordover. De eide eller leide jord på de fleste av gårdene i Kirkegrenda.
Vi vet ellers lite om fogden Morten Hegelund på Elvevoll. Mye tyder på at han drev handel og jektebruk, noe som ble fortsatt av hans enke i 1660-årene. Han ble far til 3 av de mest velstående jekteskippere og handelsmenn i prestegjeldet ved slutten av 1600-tallet. Det var en velstående slekt, som videreførte tradisjonene innen handel og jektebruk til inn på 1800-tallet.
Karsøy og Helgøy hørte i sin helhet til det store Helgøy tinglag, som var ett av de 3 tinglag i Tromen len i 1609. Lenet dekket da området mellom Malangen og Finnmarks grense. De to øvrige tinglag var Skjervøy og Hillesøy. Lenet utgjorde også et fogderi og et sorenskriveri. I forbindelse med de store utenrikspolitiske problem i landsdele mot slutten av 1500-tallet, ble lokalstyringen lagt om i 1598. De mange smålen ble for det meste slått sammen til ett hovedlen, Nordlenene, med lensherre bosatt på Bodøgård eller omegn. Samtidig fikk Finnmark lensin lensherre bosatt på Vardøhus. Dermed kunne sentraladministrasonen i Kjøbenhavn bedre følge med i det som foregikk i Nord-Norge, og dessuten øve større kontroll med fogdene. De viktigste forvaltningsoppgavene lokalt var konsentrert rundt bygdetinget som omfattet hele tinglag, og ble holdt 2 ganger årlig. Her var alle voksne menn pliktig til å møte. På tinget foregikk skatteinnkrevingen, her ble ogsXX ført straffesaker og sivile saker. En viss del av almuen ble av fogden utpekt til lagrette, som skulle dømme i saker som kom opp, avgi bevitnelser, og ellers bekrefte det som foregikk på tinget.Lagrettemennene skulle edsfestes av lagmannen pXX Steigen, som var øverste sjef for rettsvesenet i Nord-Norge.
Fra 1590-årene ble det ansatt en egen embetsmann, en edsvoren skriver eller "sorenskriver", som skulle være lovkyndig, og ha til oppgave å hjelpe lagretten med å utforme dommene. Etterhvert ble det sorenskriveren som ble den egentlige dommer, og lagretten ble redusert til å være rettsvitner. Skriverens distrikt omfattet hele lenet eller fogderiet, som da ble identisk med sorenskriveriet.
Fra ca. 1600 var det fogd og skriver som i felleskap sto for den lokale forvaltning, men med ulike gjøremål. Fogden styrte tingmøtet, krevde skatter og virket som anklager, Skriveren assisterte i lagretten i rettssaker og førte retts- eller tingprotokollene. I tillegg finner vi en såkalt bondelensmann, som var en slags medhjelper for fogden, en bestilling eller et tillitsverv uten særlig godtgjørelse.

Når vi møter lensadministrasjonen i kildene fra ca. 1610, er det med Karlsøy som sentrum. Her bodde da både sorenskriver og fogd, og det ser ut til at dette var det vanlige utover resten av 1600-tallet. Det virker som om fogdene ble utskiftet hyppig, og vi kjenner fra de 10-12 årene i perioden 1609-21 følgende:
1610: Nils Paulsen.
1610: Nils Nilsen.
1611-12: Lauge Jonsen.
1612-18: Thomas Rostorp.
1619-20: Christen Sørensen.
1620-24: Søren Nilsen.
Noen embetsgård fantes ikke, så fogdene og skriverne var som andre avhengige av å bygsle jord i distriktet. Vi finner også flere av fogdene igjen i sognet utover selve embetsperioden, noe som antagelig betyr at de i tillegg til fogdestillingen drev handel, jektebruk og utredning. Av gårder som ble bygslet av fogden eller forhenværende fogder i denne tiden, finner vi Reinsvold.Skattøra, Brattrein, Hattøy, Jegervatn og Nord-Lenangen.
I 1620 hadde enka etter Christen Sørensen Hegelund, Margrethe Henriksdatter, bygslet både Bratrein, Skipvik (Elvevoll, senere Hansnes) og fra 1623 Hessfjord.
Elvevoll ble brukt av Morten Hegelund fra ca. 1635 til 1658. Han hadde også Hessfjord som underbruk.
I 1667 satt hans enke Synnøve her, og drev handel og jektefiske. Gården ble senre bebodd av Hegelundslekten fram til Hoelslekten kom inn her ca. 1885. At gården igjen skiften navn til Hansnes, skyldes trolig flytting av huset til neset, der hovedgården senere sto. Dette skjedde muligens da Hans Hegelund overtik ca. 1672.
Hegelundslekten holdt til på Elvevoll til 1862, med inngifte av bl.a. Oderup og Kiil.

Bopel: Elvevold (Hansnes) i Langsund. Bygslet også Hessfjord i Langesund.
Fogd og biskop i Troms ca. 1634-ca. 1660.
Morten og broren Mikkel sier H. Figenschou er trolig de første av slekten
Heggelund som kom til Norge.
Mikkel som prest i Trondheim.
Skattmanntallet 1645 fører opp at han bodde i Helgøy og brtalte skatt for
seg, kona, datteren og de 3 sønnene.

Fødsel:
omk 1600

Occupation:
Fogd i Troms

Død:
1650-1660

Morten giftet seg med Synnøve Hansdatter. Synnøve (datter av Hans Oluffsen Soop og Kjersten NN) døde, Elvevoll, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

3 sønner minst. Synnøve residerte som enke på Elvevoll i 1666. hun hadde da 5 drenger og den vokse sønnen Hans på gården. Synnøve var dermed den største arbeidsgiver i området, noe som kan tyde på at hun fortsatte med handel og jektebruk etter sin mann. Det eneste jektebruket i 1666 hørte til på Elvevoll. 4 kyr, 12 sauer og 2 hester. Også kjent som Sindøff Hansdatter.

Fødsel:
omk 1605

Død:
etter 1667

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Bergen, Norway
• Occupation: 1665, Skjervøy, Troms

Notater:

Clemment Rasmussen Oderup

Også i Skjervøy tingsted var det enkelte innflyttede slekter som vesentlig rekruterte skipperyrket. I annen halvdel av 1600-tallet brukte bergensborgeren Clemmet Rasmussen Oderup Follesøyene med Uløy og var lensmann og jekteskipper. Hans sønner fortsatte jektebruket på den gamle finnerydningen Rotsund sammen med svigersønnen Holger Danefær, sønn av den danske sjøhelten Jacob Danefær.
Han bodde på Hamnnes. Her ble bygdefarbruk senere drevet av slektene Lorch og Blix.
Bodde på Follesøy i Skjervøy ifølge folketellingen av 1665.
Clemment Rasmussen Oderup flyttet i 1672 til Hamnes og virket som lensmann i Skjervøy 1665-1693.

Fødsel:
omkring 1625
http://troms-slekt.com/cgi-bin/anyboard.cgi/jan2001?cmd=rA&cG=1068

Occupation:
Bergensborger
I annen halvdel av 1600-tallet brukte bergensborgeren Clemmet Rasmussen Oderup Follesøyene med Uløy og var lensmann og jekteskipper. Hans sønner fortsatte jektebruket på den gamle finnerydningen Rotsund sammen med svigersønnen Holger Danefær, sønn av den danske sjøhelten Jacob Danefær. Han bodde på Hamnes.

Occupation:
jekteskipper

Occupation:
lensmann i Skjervøy 1665-1693

Død:
tidligst 1693

Clemment giftet seg med Grete Hansdatter. Grete ble født 1635 , Troms; døde 1693. [Gruppeskjema] [Familiediagram]