Hans Mortensen Heggelund

Notater:

Gravlagt:
Begravede 1747 Helgøy
Nye Aars Dag Kirket(eniste) i Helgöen
Comm: 22
jordet Hans Mortensen Heggelund
Kilde:
https://media.digitalarkivet.no/view/9721/71
Ministerialbok nr. 1, Tromsø prgj., Helgøy sokn, Karlsøy sokn, Lyngen sokn, Skjervøy sokn, Tromsø sokn 1709 - 1771
Kronologisk liste - Tromsø, Lyngen, Karlsøy, Helgøy, Skjervøy sokn
Side 94

Hans giftet seg med Maren (Figenschou) Wormhus 1742. Maren (datter av Johan (Jan) (Reinertsen) Wormhuus og Catharina Jeremiasdatter Figenschou) ble født 1709; døde 1754; ble begravet 27 Jul 1754, Helgøy kirke, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Ingeborg Guldager Heggelund ble født 1743.
2. Catharina Figenschou Heggelund ble født 1744 , Helgøy, Troms; ble døpt 21 Nov 1744 , Helgøy, Troms.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Helgøy, Troms

Notater:

Fødsel:
født ca 1665

Occupation:
I 1702 heter det om Morten Christensen Hegelund at han "nærer sig af sit Fiskerie, brugende dertil en ringe Handel af sit cred. gods fra Bergen".

Død:
Morten Christensen Hegelund døde ca 1726

Morten giftet seg med Margrethe Hansdatter. Margrethe ble født 1680; døde 1754. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Trondheim, Sør-Trøndelag
• Possessions: Skogsfjord, Troms
• Residence: 1673, Helgøy, Troms; først byborger i Trondheim og fra 1673 handelsmann på Helgøy
• Probate: 30 Jun 1696

Notater:

Christen Mortensen Hegelund.

Dessverre døde Trine og deres felles barn allerede i 1663, og Christen ble
sittende igjen som gårdeier i Trondheim. Han hadde borgerskap her i 1650-60-årene, og eide fortsatt hus i Trondhjem i 1674 og 1683, og var visstnok huseier her enda i 1687, altså lenge etter at han hadde gitt opp borgerskapet og etablert seg pXX Helgøy.
I 1683 ble han nevnt som forhenværende borger.

Han var handelsmann og jekteskipper på Helgøy fra 1673. Bygslet også Skogsfjord som underbruk fra 1682, tidvis også Inderby og Indre Hamre (Mellajorda).
Alf Kiil: DA BØNDENE SEILTE, bygdefarbrukets historie i nordlandene, 1993, side 295:
En jekt som tilhøte Christen Mortensen Hegelund på Helgøy i Troms ble høsten 1664 på sørtur "om nattetider i mørke og mulm av storm og uvær" kastet på land og slått i stykker ved Lekanger havn i Tranøy.
Side 296: 1695 forliste hans jekt fra Helgøy på nordtur fra sistestevnen.

Christen giftet seg oppatt med ei anna borgerdatter, Catharine, datter til Nordlandshandler Tosten Olsen i Røssøy i Salten. Det er uvisst når dette skjedde, men etter barnerekka i 1666 eller før. Catharine og Christen Hegelund døde omtrent samtidig i 1696. Hun var søster til Maria, som var gift med godsforvalter Hans Grå i Langesund, senere Nils Nilsen Lemming.

Ved folketellingen i 1702 finner vi 5 handelsmenn med navnet Hegelund, derav 3 med jekt. I alt hadde de 25 drenger, noe som gir klart uttrykk for høyt aktivitetsnivå. Hegelundslekta var nå vel etablert, og skulle bli en av de lokale overklassefamilene på 17-1800-tallet, sammen med Figenschouene, som de var sterkt inngifta med.

Kilde: Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind I, side 517-518.

Sølvkruset som er avbildet ble laget av Johannes Reimers d.y. ifølge Alf Kiil: Da bøndene seilte, bygdefarsbrukets historie i nordlandene, 1993. I Karlsøy og Helgøy Bygdebok står at kruset ble laget av Reiners den eldre, men dette er trolig skrivefeil.

Skifte: 30 juni 1696. Boet til Christen er det første norske bo hvor det er nevnt tamrein. Han skal ha hatt 10 rein ved dødsfallet.

Fødsel:
Christen Mortensen Heggelund født ca 1630 Elvevoll, Hansnes på Ringvassøy

Occupation:
Handelsmann, jekteskipper, borger Trondheim

Possessions:
bygslet Skogsfjord

Probate:
Skifte etter ham og Catharina:
......... giöre witterligt at Ao. 1696: d: 30 Jüni var
vi paa Retens vægne forbemeldte paa Helgöen, udj nu Sl: Christen Mortens: og hans
Sl: qvinde Catarine Torstensdatters efterladte .......... , som döde strax efter hindanden
og har efterlatt sig 4 Sönner og 3 Döttre, Sönnene Morten, Torsten, som er
Mÿndige, Christen, og Sören Christenßönner, og Döttrene Trine, Sÿnneve, og
Maria Christensdöttre, U-Mÿndige, hvorfor ..............
Kilde:
http://www.arkivverket.no/URN:sk_read
Troms
Tromsø sorenskriveri -1755
Skifteprotokoll 3 1690 - 1713
Side 80b-

Hulda Sigfrida Figenschou: Slekten Figenschou, s 180-181:
Skifte 30. Juni 1696 viste aktiva på rdl. 651-0-4 pluss utestående fordringer på rdl. 78-2-0, mens passiva utgjorde rdl. 502-1-12. Netto rdl. 148-4-8 med tillegg av de rdl. 78-2-0 som var utestående. Spesielt nevnes en sølvkanne som omtales av Solvang i Håløygminne VI 437 og nå bebinner seg i Oslo Kunstindustrimuseum. Av buskap hadde de 11 kyr, 6 førstekalvskviger, og på gården synes det å ha vært mange hus.

Christen giftet seg med Catharine Torstensdatter. Catharine (datter av Tor(s)ten Olsen og Marie Jørgensdatter) døde 1696. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Probate: 30 Jun 1696

Notater:

Christen Mortensen Heggelund og hans 2. hustru Catharina Torstensdatter døde straks etter hverandre. Skifte etter begge datert 30/6 1696. Det viste en aktiva på rdl. 651-0-4 pluss utestående fordringer på rdl. 78-2-0, mens passiva utgjorde rdl. 502-1-12. Netto rdl. 148-4-8 med tillegg av de 78-2-0 som var utestående. Sølvkanne som omtales i Håløygminne VI 437 befinner seg i Oslo Kunstindustrimuseum. 11 kyr, 6 kviger og på gården synes det å ha vært mange hus. 7 barn.

Probate:
(Skifte etter henne og Christen)
......... giöre witterligt at Ao. 1696: d: 30 Jüni var
vi paa Retens vægne forbemeldte paa Helgöen, udj nu Sl: Christen Mortens: og hans
Sl: qvinde Catarine Torstensdatters efterladte .......... , som döde strax efter hindanden
og har efterlatt sig 4 Sönner og 3 Döttre, Sönnene Morten, Torsten, som er
Mÿndige, Christen, og Sören Christenßönner, og Döttrene Trine, Sÿnneve, og
Maria Christensdöttre, U-Mÿndige, hvorfor ..............

http://www.arkivverket.no/URN:sk_read
Troms
Tromsø sorenskriveri -1755
Skifteprotokoll 3 1690 - 1713
Side 80b-

Hulda Sigfrida Figenschou: Slekten Figenschou, s 180-181:
Skifte 30. Juni 1696 viste aktiva på rdl. 651-0-4 pluss utestående fordringer på rdl. 78-2-0, mens passiva utgjorde rdl. 502-1-12. Netto rdl. 148-4-8 med tillegg av de rdl. 78-2-0 som var utestående. Spesielt nevnes en sølvkanne som omtales av Solvang i Håløygminne VI 437 og nå bebinner seg i Oslo Kunstindustrimuseum. Av buskap hadde de 11 kyr, 6 førstekalvskviger, og på gården synes det å ha vært mange hus.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Troms
• Residence: Elvevoll, Troms

Notater:

Morten Christensen Heggelund

Fogd. Født omkring 1600. Levde fra 1635 til 1658 på Elvevoll (Skipvik, Hansnes), Ringvassøy, Karlsøy. Han døde 1658 eller 1660.
Chr. Brokkenheuser skriver i 1939 om personer og forhold i Viborg.
Om Christen, borgermester i Viborg omkring 1620, skriver han at
"med ham ophørte, saa vidt det kan ses, den mannlige Gren af Slægten at bo i Byen - hans to Sønner rejste til Norge -
og denne var derefter kun repræsenteret paa Spindesiden."

Selv om alt tyder på at Morten kom fra Viborg, er det en innførsel i Bergen Borgerbok av 15.08.1661 der en Christen Michelsen Heggelund har oppgitt Ebeltoft i Jylland som fødested. En gren av slekten må i alle fall ha bodd der.
"Karlsøy og Helgøy Bygdebok" har en anførsel om at fogden Heggelund kom fra Ebeltoft, dog uten kildeangivelse.
EMBETSMENN I MIDT-NORGE I TIDEN 1660-1700: Morten bodde 1629-34 på gården Yttre Hernes i Bodin, og drev gården til 1652/59 ved hjelp av gårdsfolk. Trolig var han gårdsfogd på Bodøgård i denne tiden. Han eide 1650 2 våg i Indre Hernes og 2 våg i Rønvik i Salten.

Ifølge "Bodin bygdebok" bodde Morten på Ytter-Hærnes i Bodø i flere år, og giftet seg der før han reiste videre nordover. De eide eller leide jord på de fleste av gårdene i Kirkegrenda.
Vi vet ellers lite om fogden Morten Hegelund på Elvevoll. Mye tyder på at han drev handel og jektebruk, noe som ble fortsatt av hans enke i 1660-årene. Han ble far til 3 av de mest velstående jekteskippere og handelsmenn i prestegjeldet ved slutten av 1600-tallet. Det var en velstående slekt, som videreførte tradisjonene innen handel og jektebruk til inn på 1800-tallet.
Karsøy og Helgøy hørte i sin helhet til det store Helgøy tinglag, som var ett av de 3 tinglag i Tromen len i 1609. Lenet dekket da området mellom Malangen og Finnmarks grense. De to øvrige tinglag var Skjervøy og Hillesøy. Lenet utgjorde også et fogderi og et sorenskriveri. I forbindelse med de store utenrikspolitiske problem i landsdele mot slutten av 1500-tallet, ble lokalstyringen lagt om i 1598. De mange smålen ble for det meste slått sammen til ett hovedlen, Nordlenene, med lensherre bosatt på Bodøgård eller omegn. Samtidig fikk Finnmark lensin lensherre bosatt på Vardøhus. Dermed kunne sentraladministrasonen i Kjøbenhavn bedre følge med i det som foregikk i Nord-Norge, og dessuten øve større kontroll med fogdene. De viktigste forvaltningsoppgavene lokalt var konsentrert rundt bygdetinget som omfattet hele tinglag, og ble holdt 2 ganger årlig. Her var alle voksne menn pliktig til å møte. På tinget foregikk skatteinnkrevingen, her ble ogsXX ført straffesaker og sivile saker. En viss del av almuen ble av fogden utpekt til lagrette, som skulle dømme i saker som kom opp, avgi bevitnelser, og ellers bekrefte det som foregikk på tinget.Lagrettemennene skulle edsfestes av lagmannen pXX Steigen, som var øverste sjef for rettsvesenet i Nord-Norge.
Fra 1590-årene ble det ansatt en egen embetsmann, en edsvoren skriver eller "sorenskriver", som skulle være lovkyndig, og ha til oppgave å hjelpe lagretten med å utforme dommene. Etterhvert ble det sorenskriveren som ble den egentlige dommer, og lagretten ble redusert til å være rettsvitner. Skriverens distrikt omfattet hele lenet eller fogderiet, som da ble identisk med sorenskriveriet.
Fra ca. 1600 var det fogd og skriver som i felleskap sto for den lokale forvaltning, men med ulike gjøremål. Fogden styrte tingmøtet, krevde skatter og virket som anklager, Skriveren assisterte i lagretten i rettssaker og førte retts- eller tingprotokollene. I tillegg finner vi en såkalt bondelensmann, som var en slags medhjelper for fogden, en bestilling eller et tillitsverv uten særlig godtgjørelse.

Når vi møter lensadministrasjonen i kildene fra ca. 1610, er det med Karlsøy som sentrum. Her bodde da både sorenskriver og fogd, og det ser ut til at dette var det vanlige utover resten av 1600-tallet. Det virker som om fogdene ble utskiftet hyppig, og vi kjenner fra de 10-12 årene i perioden 1609-21 følgende:
1610: Nils Paulsen.
1610: Nils Nilsen.
1611-12: Lauge Jonsen.
1612-18: Thomas Rostorp.
1619-20: Christen Sørensen.
1620-24: Søren Nilsen.
Noen embetsgård fantes ikke, så fogdene og skriverne var som andre avhengige av å bygsle jord i distriktet. Vi finner også flere av fogdene igjen i sognet utover selve embetsperioden, noe som antagelig betyr at de i tillegg til fogdestillingen drev handel, jektebruk og utredning. Av gårder som ble bygslet av fogden eller forhenværende fogder i denne tiden, finner vi Reinsvold.Skattøra, Brattrein, Hattøy, Jegervatn og Nord-Lenangen.
I 1620 hadde enka etter Christen Sørensen Hegelund, Margrethe Henriksdatter, bygslet både Bratrein, Skipvik (Elvevoll, senere Hansnes) og fra 1623 Hessfjord.
Elvevoll ble brukt av Morten Hegelund fra ca. 1635 til 1658. Han hadde også Hessfjord som underbruk.
I 1667 satt hans enke Synnøve her, og drev handel og jektefiske. Gården ble senre bebodd av Hegelundslekten fram til Hoelslekten kom inn her ca. 1885. At gården igjen skiften navn til Hansnes, skyldes trolig flytting av huset til neset, der hovedgården senere sto. Dette skjedde muligens da Hans Hegelund overtik ca. 1672.
Hegelundslekten holdt til på Elvevoll til 1862, med inngifte av bl.a. Oderup og Kiil.

Bopel: Elvevold (Hansnes) i Langsund. Bygslet også Hessfjord i Langesund.
Fogd og biskop i Troms ca. 1634-ca. 1660.
Morten og broren Mikkel sier H. Figenschou er trolig de første av slekten
Heggelund som kom til Norge.
Mikkel som prest i Trondheim.
Skattmanntallet 1645 fører opp at han bodde i Helgøy og brtalte skatt for
seg, kona, datteren og de 3 sønnene.

Fødsel:
omk 1600

Occupation:
Fogd i Troms

Død:
1650-1660

Morten giftet seg med Synnøve Hansdatter. Synnøve (datter av Hans Oluffsen Soop og Kjersten NN) døde, Elvevoll, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

3 sønner minst. Synnøve residerte som enke på Elvevoll i 1666. hun hadde da 5 drenger og den vokse sønnen Hans på gården. Synnøve var dermed den største arbeidsgiver i området, noe som kan tyde på at hun fortsatte med handel og jektebruk etter sin mann. Det eneste jektebruket i 1666 hørte til på Elvevoll. 4 kyr, 12 sauer og 2 hester. Også kjent som Sindøff Hansdatter.

Fødsel:
omk 1605

Død:
etter 1667

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Nordland
• Probate: 13 Sep 1691, Trondheim

Notater:

Se Trhj. Saml. Ny rekke II s. 4 ff.
Han eide borgerleiet Rossøy i Nordland som Claus Sørensen hadde bemektiget seg (se skifte 21 des 1686).
Ved skiftet 13/5 1691 var Rosøen tatt av Olaus Arentsøn.

Occupation:
uteliggerborger i Nordland

Tor(s)ten giftet seg med Marie Jørgensdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Probate: 21 Des 1686, Trondheim

Notater:

Skifte 21 desember 1686.

Død:
før 1686