Hans Juul Figenschow

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Vannvåg, Troms
• Occupation: Kvitnes, Troms
• Residence: 1751, Kvitnes, Troms
• Probate: 14 Sep 1756, Kvitnes, Troms

Notater:

Occupation:
drev først jektebruk i Vannvåg etter broren

Occupation:
Hans var handelsmann og jekteskipper på Kvitnes. Han drev først jektebruk i Vannvåg som han hadde overtatt etter broren Peder da denne flyttet til Nord-Grunnfjord. Moren drev fremdeles handel på Kvitnes, men etter hennes død i 1751 flyttet Hans Juul Figenschou dit og satt en tid med begge gårdene og drev både handel og jektebruk, det siste sammen med broren Peder. Begge brødrene omkom med 5 andre den 3. april 1756 på sjøen utenfor nordre Vannvog.

Residence:
flyttet til Kvitnes hvor moren hadde drevet handel

Probate:
Kvitnes, netto vel 2969 rdl:
Anno 1756 d 14 Sept: var
Sorenskriver over Tromesen, til-
ligemed Lensmanden Sr.
Daniel Hansen Hveding og
Sr. Lars Sörensen Heggelund
forsamlede paa gaarden
Qvitnes udi Karlsöe Men-
inghed og Tromsöe Fogderie,
for der sammesteds at
........ med Registrering
og wurdering til ...........
paafölgende Skifte og Dee-
ling udi ........... boet efter
afgangen Sal: Hans Jul
Figenschow nu forhen
boede paa bemeldte
gaard, og ulÿksalig ....
..... paa söen udi
..................... blev
död; hvis igiendlevende
Enche er Dÿdige Rebeka
MortensDatt. Heggelund
saasom og den Sal: Mand
efterladt sig .......... udi
Ægteskab med ......
.......sin efterlevende
Hustrue ....... börn,
.........: En Sön Navnlig:
Jeremias, er paa 4de aar
gammel, og en Datter
Navnl: Anne Margrethe,
er paa 2det aar gammel,
...................
Kilde:
https://media.digitalarkivet.no/view/25021/74
Troms
Senja og Tromsø sorenskriveri
Skifteutlodningsprotokoll 140 - Tromsø 20.06.1751 - 00.06.1770
Side 128

Død:
Hans druknet ved forlis utenfor Nordre Vannvog (36 år gammel) sammen med broren Peder (40 år gammel)og 5 andre

Gravlagt:
Begravede 1756 Karlsøy
Söndagen d: 21 April blev di
2de Brödre Peder Figenschow og
Hans Juul Figenschow, som blev paa Söen
i nordre Wandvog Lig ........ i
Carlsöe Kirke. Peder Figenschow var
40 aar gamel, Hans Figenschow 36 aar.
Samme dag holdt Hr. Frederik Adrian
Bödtker Liigtale over Hr. Peder Figenschow
dagen efter den 22 April : holdte jeg Liigtale
over Hr, Hans Juul Figenschow
Kilde:
https://media.digitalarkivet.no/view/9721/100
Ministerialbok nr. 1, Tromsø prgj., Helgøy sokn, Karlsøy sokn, Lyngen sokn, Skjervøy sokn, Tromsø sokn 1709 - 1771
Kronologisk liste - Tromsø, Lyngen, Karlsøy, Helgøy, Skjervøy sokn
Side 149

Side 148:
Lørdag d: 3 April holdt her i Carlsøe .....
........ sörgeli tildragelse med 7 mennesker
som alle paa en baad omkom paa Söen i nordre
Vanvog; iblant disse forulökede .......
........ mænd, og skipper:
Peder Figenschow og hans Broder
Hans Juul Figenschow
de andre var Drengen fra? H. Figenschow
Peder Pedertsen den ÿngere? i Kvitnes
Amund Ols:
2 af Helgöe Sogn navnlig
Jörgen Christian Hans: Falk
en Kind? Lars
1 af Tromsöe Sogn Christen Haagens:
..... Liig bleve alle funden

Hans giftet seg med Rebecca Mortensdatter Heggelund 22 Okt 1749, Karlsøy kirke, Troms. Rebecca (datter av Morten Hansen Hegelund Horsens og Anne Margrethe Mortensdatter Heggelund) ble født 18 Apr 1722 , Brattrein, Stakkvik, Troms; døde 1788, Kvitnes, Troms; ble begravet 1788, Karlsøy kirke, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift:
Ekteviede 1749 Karlsøy
Mandag af 20 oct: Kirket(ieniste) i Carlsöe
Comm: 11.
Dom: 22 octobris blev Mons: Hans
Juul Figenschow og Madsel: Rebecca
Heggelund Copulerede.
Kilde:
https://media.digitalarkivet.no/view/9721/76
Ministerialbok nr. 1, Tromsø prgj., Helgøy sokn, Karlsøy sokn, Lyngen sokn, Skjervøy sokn, Tromsø sokn 1709 - 1771
Kronologisk liste - Tromsø, Lyngen, Karlsøy, Helgøy, Skjervøy sokn
Side 103

Engaged:
Trolovet 1749 Lyngen
Dom 19 a Trinit (12/10)
Kirket(ieniste) og Catichiz. i Lyngen
Comm: 202
Trolowet .................
Den 17 octobris Trolowete jeg Monsieur
Hans Juul Figenschou og Mademois:
Rebecca MortensDatter Heggelund
Coution: Söfren Heggelund og Daniel? Widing
Kilde:
https://media.digitalarkivet.no/view/9721/76
Ministerialbok nr. 1, Tromsø prgj., Helgøy sokn, Karlsøy sokn, Lyngen sokn, Skjervøy sokn, Tromsø sokn 1709 - 1771
Kronologisk liste - Tromsø, Lyngen, Karlsøy, Helgøy, Skjervøy sokn
Side 103

1. Margrethe Figenschou ble født 1750; ble døpt 1 Nov 1750 , Karlsøy kirke, Troms; døde 1751; ble begravet 22 Aug 1751, Karlsøy kirke, Troms.
2. Margrethe Hanna Figenschou ble født 1751 , Kvitnes, Troms; ble døpt 25 Des 1751 , Karlsøy kirke, Troms; døde 1752, Kvitnes, Troms; ble begravet 3 Apr 1752, Karlsøy kirke, Troms.
3. Jeremias Figenschow ble født 1753 , Kvitnes, Troms; ble døpt 19 Apr 1753 , Karlsøy kirke, Troms; døde 11 Jun 1793; ble begravet 27 Jun 1793, Karlsøy, Troms.
4. Anne Margrethe Figenschou ble født 1754 , Kvitnes, Troms; ble døpt 30 Mar 1755 , Karlsøy kirke, Troms.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Kvitnes, Troms
• Event: 1706, Karlsøy kirke, Troms; Jeremias Eliassen Figenschou gav en lysekrone til Karlsøy kirke, nå i Sørfjord (Ullsfjord) kirke Sjursnes. Innskriften lyder: "Anno 1706 er denne Krone forærit til Karlsøe Kirche af Jeremias Eliassøn Figenschow og Maren Taagersdatter." Av en annen innskrift fremgår at denne lysekrone allerede i 1652 hadde vært gitt av tre hanseatiske kjøpmenn til en gård på Tyskebryggen i Bergen, hvor den er blitt reddet ved brannen i 1702, og så har Jeremias Gigenschou kjøpt den og forært den til Karlsøy kirke i 1706.
• Event: 1714, Elverhøy kirke, Tromsø; skjenket lysekrone til Tromøysund kirke (nå i Elverhøy) Kilde: Tromsø bys historie. Første bind., side 69: ..... en svær tiarmet lysekrone ble skenket av den rike knapen på Kvitnes Jeremias Eliassen Figenschou og hustru Maren Torgerdatter til innvielsen av kirken (Elverhøy) i 1714.
• Event: 30 okt 1728, Karlsøy kirke, Troms; Altertavlen i Karlsøy kirke Altertavla har to felt og fotstykke. Det nederste feltet viser innstiftelse av nattverden og det øverste korsfestelsen. Fotstykket har inskripsjonen SOLI DEO GLORIA (Gud alene æren) JEREMIAS ELIASSEN FIGENSCOW. MARGARETA PEDERSDATTER ANNO 1728 D 30 OCTOBER. Stilen er en overgang fra barokk til rokokko.

Notater:

Fødsel:
1. desember 1655 Bergen?

Occupation:
Handelsmann, jekteskipper på Kvitnes i Lyngen

Død:
60 år 4 mnd. og 4 dager gammel

Gravlagt:
nedsenket i koret i Karlsøy kirke, Troms
Kilde:
Begravet 1735 Karlsøy:
Die 5 Martii
Blev Sl: Jeremias Eliæs: Figenschou
begraven inde i choret af alder 60 aar
4 maaneder 4 dage, og holdet liigprædigen
2 Söndag i Faste.
Kirketieniste i Carlsöe holdet af
Hr Hans Kaurin.
absol: og comm: 14
Kilde:
https://media.digitalarkivet.no/view/9721/33
Skannede kirkebøker
Troms
Tromsø: 1709-1771, Ministerialbok
Kronologisk liste 1730-1748 (008-9)
Side 23

Jeremias giftet seg med Margrethe Pedersdatter. Margrethe ble født 1679; døde 1751; ble begravet 20 Sep 1751, Karlsøy kirke, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Margrethe Pedersdatter fra Bergen.

Død:
72 år gammel

Gravlagt:
Begravede 1751
(No) 12 Mandag den 20 Sept: jordet og holt Liig-
Prædiken over Margrethe Pedersd: Figenschows
72 aar gl.
Kilde:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read
Skannede kirkebøker
Troms
Tromsø: 1709-1771, Ministerialbok
Kronologisk liste 1748-1754 (095-96)
Side 118

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Bergen, Norway

Notater:

Elias Fiigenschow.

Han var en innvandret tysk-danske som virket i Bergen som "kontrafeyer" (protrettmaler).
I norsk kunsthistorie er Elias kjent som den betydeligste representant for den nederlandsk- inpirerte barokkretning i malerkunsten her i landet.
Da han døde ca. 1660, giftet enken Anne Bloch seg oppigjen med styrmann Otte Ottesen Lorch fra Trondheim, søn av en rådmann og borgermester.

I 1929 kjente man til 14 av hans mest bilder med bibelsk susjet og potrætter.
I sine bibelske komposisjoner har han, i all fall for så vidt angår maleriene
av korsfestelsen i Vossevangen kirke og det yngste "Hellige tre Konger's"
billede fra Mariakirken i Bergen, kopiert Rubens. (Nå i Bergens Museum.)

Det var antikvar B.E. Bendiksen som først oppdaget signaturen E.F. på altertavlen i Ølve kirke i Sundhordland og antok signaturen skrev seg fra flamsk-italieneren Enrico Fiamingo. Dette publisertes i 1895. Etterpå dukket det stadig fram nye kunstverker med de karakteristiske initialene. I 1916 ble "Halsenøy kloster" - det berømte landskapsmaleriet fra kunstnerens hånd - oppdaget i Skokloster slotts samlinger utenfor Stockholm, og omtrent samtidig oppdaget lektor Joh. E. Brodahl i et kirkeboksnotat fra 1716 - over en av malerens etlinger at navnet av A.E. Eriksen var feillest. Det skulle være, opplyste han: Fiigenschoug.
Denne skrivemåten har malerens navn siden fått i norsk kunsthistorie. Feilen er enda ikke rettet.

Umiddelbart etter Elias Fiigenschow's død i 1661 skrev hans enke Anne, født Bloch, til den danske konge, og hun undertegnet seg "Anna sal. Elias Fiigenschouf's". Her står endelsen uf for w etter datidens skikk, og skrivemåten finner vi hos hoffsadelmakeren og hos dennes sønnesønn Niclas Jeremiassen Fiigenschouf.

Rådmann i Bergen Christen Hansen lot i 1644 oppsette en praktfull altertavle i Ølve kirke med Christi Opstandelse, malt av Elias Figenschou.

Hans Nerhus: NORGES ELDSTE LANDSKAPSMALERI og mesteren Elias Fiigenschoug.
Christianne Undset Svarstad: Elias Fiigenschoug.
Se også Aftenposten nr. 190 og 192 for 1933, og Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 9 side 43.

Fødsel:
Elias Fiigenschou født ca 1599

Occupation:
Kunstmaler. Virket i Bergen i 1640-50.

Død:
Elias Fiigenschou døde tidligst 1674 Bergen (sønnen Jeremias født omk. 1675)

Elias giftet seg med Anne Christensdatter Bloch. Anne (datter av Christen Jenssøn Bloch og Berete (Birgitte) Andersdatter) ble født , Salten, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun ble sittende igjen med 6 små barn, men giftet seg opp igjen med styrmann Ole Ottesen på Nordeidet i Karlsøy, opprinnelig fra Trondheim. Dette var trolig hans 2. ekteskap. Her satt Anne som enke i 1667. Senere ble hun gift med Lauritz Hanssøn Løfberg (Løberg) som var fogd i Troms 1669-1689 med bopel Nordeidet, senere Karlsøy. Hun levde i Helgøy 1689.

Fødsel:
Anne Christensdatter Bloch født omk 1620, Salten i Nordland.

Død:
Anne Christensdatter Bloch levde 1689 på Helgøy i Troms, +før 1711

Notater:

Gift:
gift før 1645?

Notater:

Hans Fügenschuh

Hans Fügenschuh var trolig født der hans foeldre bodde, i Allgäu i Hindelang i Syd-Tyskland på grensen til Østerrike og Sveits (ved Bodensjøen) 170 km sydvest for München.
Faren drev et berømt stutteri på gården i Allgäu.
Hans Fügenschuh innvandret til København - med kone og barn i desember 1599 - på innbydelse fra Kong Christian IV - ettersom han var berømt for sine praktsadler. Han oppgir at hans siste oppholdssted var Bregenz i Østerrike og at hans foreldre er Mathias og Katharina Fügenschuh, bosatt i Hindelang i Allgäu i det sydlige Tyskland - en egn som kalles "porten til Italia" og var omgitt av høye fjell.
Hoffsadelmakeren Hans Fügenschuh forandret etterhvert skrivemåten av sitt etternavn til Fiigenschouf / Fiigenschow. Det staves forskjellig i etterlatte dokumenter.
Bryllupsnotat funnet i de Dansk-Norske Registranter omhandler hoffsalmakerens sønnesønn - sadelmaker Niclas Jeremiassen Fiigenschow somi 3. generasjon i København fortsatte den sadelmakerbedriften som farfaren grunnla her. Forfedrenes hadde drevet dette håndverket i flere generasjoner.
I de tider var sadelmakeren innenfor håndverksfagene en maktfaktor som kan samenlignes med nåtidens bilfabrikant. Han utsmykket sadler og ridetøy med gull- og sølvsmedarbeid, juveler og perler, stoppet elegante ekvipasjer osv for hoff og herregårder, for konger og adelsmenn, bl. annet laget han en sadel til Kong Christian 4.'s bryllup og den oppbevares idag på Rosenborg slott i København. Navnet Fügenschuh hadde klang over hele Europa, deres verksteder i Allgäu-egnen var berømte og likeledes verkstedene i Wien, hvor medlemmer av slekten var blitt adlet og hvor deres paléer den dag i dag eksisterer i den gamle bydel.

Ennå finnes i København - om enn ombygget - Kongens gate 34 - vis à vis Nicolaj-kirken - huset som hoffsadelmakeren Hans Fügenschuh fikk anvist av det danske hoff - og senere kjøpte - i januar 1600.
Norsk Slektshistoriske Tidsskrift bind XXII, side 150:
Hulds Figenschou: Familien hadde eiendom i København. 16. feb. 1625:
"I ligemaade fikk Mester Hans Fegenschuch sadeller skiøde paa itt Kong. Majtt.? hiørnehus och voning udi Kiøbenhaffn, paa den venstre ende aff Kongens gade liggendes" osv. Dessuten fikk Mester Hans Fægenschuch, sadeller, borger i Købenfaffn "skøde paa en bod i Kongens gade" samtidig.
Ellers var denne Hans nevnt flere ganger, bl. a. som hoffsættler Hans Fægenschug. Borgervakt-tjeneste hos Kongen 24. august anno 1627. Eldste underskrift på vakt-orden underskrevet 1581 av bl. a. Hans Figensko (Figenschuch). Jeg så også variantene Hans Figenskoe og Figenschow o. fl.
Familien tilhørte St. Nicolaj Kirke og hadde eget gravsted

Fødsel:
Hans Fügenschuh født omk 1570 Hindelang, øst for Bregenz (Bodensee)

Occupation:
Hoffsadelmaker

Gravlagt:
St. Nikolaj kirke, København
Utdrag av St. Nikolaj Kirkes begravelsesprotololl:
Sadelmager Hans Figenschu, begr. 21. sept. 1629, hans to datterbørn.
Hans svigersønn Hans Boem, 22. oktober 1641.
Hieronimus Figenschous barn 1649 - han selv 12. dc. 1652.
Hans Figenschou's enke - nov. 1657 i hendes 89. år.
Hans Figenschou eiede gravstedet i 1673.
Sadelmager Nikolai Figenschu begr. 30. april 1682.
Sadelmager Hans Styers hustru 23. Dec. 1687 - han selv 4. dec. 1688. O.s.v.
Sanct Nicolaj Kierckes Inventarium.
Begraffuelser inden Kierken beliggende Anno 1656."

Hans giftet seg med Ermegard NNHindelang, Germany. Ermegard ble født 1568; ble begravet Nov 1657, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Ermegard født 1568 i Bregenz?
Utdrag av St. Nikolaj Kirkes begravelsesprotololl:
Sadelmager Hans Figenschu, begr. 21. sept. 1629, hans to datterbørn.
Hans svigersønn Hans Boem, 22. oktober 1641.
Hieronimus Figenschous barn 1649 - han selv 12. dc. 1652.
Hans Figenschou's enke - nov. 1657 i hendes 89. år.
Hans Figenschou eiede gravstedet i 1673.

Gravlagt:
Utdrag fra St. Nikolaj Kirke København, begravelsesprotokoll :
Sadelmager Hans Figenschou begr. 21. sept. 1629, hans to datterbarn.
Hans svigersønn Hans Boem, 22. oktober 1641.
Hieronimus Figenschous barn 1649 – han selv 12.dec. 1652.
Hans Figenschou´s enke – nov. 1657 i hendes 89. år.
Hans Figenschou eide gravstedet i 1673.
Sadelmager Nikolai Figenschou begr. 30. april 1682.

Notater:

Gift:
Hans Fügenschuh og Ermegard NN gift omk 1598 Hindelang, øst for Bregenz (Bodensee)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Possessions: Horsdal, Gildeskål, Nordland
• Occupation: 1618, Salten, Nordland

Notater:

Fødsel:
Christen Jenssøn Bloch født ca 1587. En mulig far er Jens Bloch (født ca 1540 men han døde 21 desember 1580), sønn av Niels Bloch herredsgord i Rold, Viborg sogn. Denne Jens Bloch har Aage Brask få opplysninger om, se bl- a. side 137.
"Moderen var en Søster til D. Jens Skjelderup, der først var Professor ved Universitetet og siden Biskop i Bergen". Kanskje dro Jens Bloch til Bergen? En Jens Block er nevnt i Bergen bl. a. her:
1622-09-08 Knud Gyldenstjern, befalingsmann på Bergenhus, kunngjør, at han har overdratt og utleiet en grunn i Vågsbotnen i Korskirkens sogn til Jens Block som denne i følge et skjøtebrev hadde kjøpt.
http://www.ub.uib.no/diplom/katalog/UBB-1622-09-08.html

I "Aalborghus lens jordebog 1562" side 133 finnes det en Christen Bloch i Vive (syd-øst for Arden) som kan ha vært farfar til Christen Jensen Bloch fogd i Salten.

Noen hevder at lesemester i Bergen, Jens Christenssøn Dull, er far til fogden Christen Jenssøn Bloch.

Mulige slektninger:
1. Hr. Jens Bloch, bisp Hermans prest i Viborg, nevnt 1436
2. Johannes Bloch, kannik i Viborg, nevnt 1420, 1440, 1467
3. Sveno Bloch, nevny 1320 i Viborg
Kilde: Diplomatarium Vibergense: Breve og aktstykker fra ældre viborgske arkiver til Viborg bys og stifts historie 1200-1559
4. Allerede omkring 1275—80 nævnes en Dominikanerbroder
Andreas Bloch, Visitator ved Klostrene paa Sjælland
5. Omkring 1400 møder vi en Raadmand Jep Pedersen Blok i Roskilde, der synes at være paa Grænsen mellem Adel og Borgerstand
6. 1460—82 en Jes (Nis) Bloch i Ribe, 1505 og 1510 er Jens (Jes) Bloch i Kogstrup paa Djursland, der optræder paa Nørre Herreds Ting, medens en Lauritz Block i 1552 forgæves forsøger at hævde Ejendomsret til Kogstrupgaard og Gods, uanset at den skal være »skuret i Fald«, og i Aalborg, hvor der ogsaa senere møder flere Bloch’er frem, træffer vi paa denne Tid som Medlemmer af det gamle Guds Legemslav Jep, Bern, Henrik og Tidik Bloch
7. Allerede 1320 fungerer en Sveno Bloch som Vidne i et Tingsvidne fra Viborg Landsting4), og 1401 nævnes en Adelsmand Johannes Block i nogle Dokumenter fra Slet Herred; efter hans Segl ved vi, hvor han slægtsmæssigt hører hjemme, nemlig i Slægten Lange-Munk med 3 Roser i Vaabnet, men efter Stamtavlen er han den eneste af Slægten, der har brugt Navnet Bloch5). I Viborg optræder en Kannik Johannes (Jens) Bloch flere Gange i Tiden 1420—686)
Kilde: https://dis-danmark.dk/bibliotek/909246.pdf


Possessions:
omk. 1626 bygslet han kronens 1/3 i gården Horsdal i Gildeskål

Occupation:
overtok Salten fogderi

Død:
Christen Jenssøn Bloch døde omk. 1637 på Horsdal, Gildeskål, Salten, Nordland

Christen giftet seg med Berete (Birgitte) Andersdatter. Berete døde, Horsdal, Gildeskål, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ukjent hvem hennes foreldre var, men eiendomsforhold m.m. tyder på at faren var Anders Benkestok. Dette antydes av K. Bloch i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, Bind 9, side 47, i artikkelen: Slekten Bloch fra Nordlandene. Døpt Birgitte? Kalles også Berthe og Birgitte muligens etter farmoren.

Hvem var Berethe Andesdatter ?

Det er på det rene at foged Christen Jenssøn Blochs hustru het Beret(h)e eller Birgitta Andersdatter. Hennes herkomst er ukjent. Viderere er det på det rene at en av Jon Benkestoks sønner het Anders. Om denne Anders Jonssøn Benkestok i Meløen vet man at han var myndig i 1593 - han var altså født før 1569 - og at han levde ennå i 1630, da han utstedte "et Pandtebref paa 5 Voger Jordegods i Meløen".
Det er atsillig som taler for at foged Christen Jonssøn Blochs hustru kan ha vært datter av Anders Jonssøn Benkestok. Isåfall ville det ligge nær å anta at hun var oppkalt etter farmoren, Birgitta Nielsdatter. Hva aldersforholdene angår synes ikke det å være noe hinder for en slik antagelse; Anders Benkestok kan være født i 1560-årene og Berete Andersdatter omkring år 1600 eller noe før.

Adelsættene Benkestok og Teiste som begge i begynnelsen av 17. århundre var i ferd med å gå over i bondestanden, var flere ganger inngiftet med hverandre. Det kan derfor godt tenkes å ha bestått et slektskapsforhold mellom Oluf Teiste (eller hans hustru Anna) og Jon Benkestok, hvilket ville gi forklaringen på hvordan Benkestokkenes eiendomer Telnes og Seljeset kom i Teisteættens besittelse, idet de da kunne antaes å være tilfalt Oluf Teistes enke Anna eller hans søn Anders ved arveskiftet mellom søskene Benkestok i begynnelsen av 1620-årene. Telnes kan deretter være gått over i Christen Jenssøn Blochs og hans hustrus eie på grunn av hennes slektskap med Benkestok/Teiste.

I en jordebok over adels- og bondeodelsgods i Helgeland, oppsatt i januar 1625 (nå i Statsholderarkivet i Riksarkivet), finner en under "Bonnde Oddels gods" i Meløy fjerding den nevnte "Thruend (Trond) Bennchestoch" som eier av Meløygård og 10 andre gårder og broren Johann Benchestoch som eier av 3 gårder.
I samme jordebok nevnes Anders Teiste som eier av Telnes. Han må sannsynligvis allerede samme år ha overdradd gården til sin mor, enken etter Oluf Teiste; fra 1625 finner man henne nemlig oppført i skattmanntallet som dens eier. Og fra skattåret 1628-29 oppføres foged Christen Jenssøn som eier av gården. Han var siden ca. 1630 også eier av Teistes tidligere part i eiendommen Horsdal i Gildeskål. Omtrent fra samme tid eies gården Seljeset av nevnte Anders Teiste i hvis eie den ennå var i 1650-årene.

6. september 1570 ble det i Bergen foretatt skifte etter lensherre over Sunnmøre og foged på Bergenhus Trond Benkestok til Meløy og Jordanger.
Da gården Østervik ikke kan sees å ha tilhørt Christen Jenssøn, ville det være rimelig å anta at den - i tiden etter hans død - er tilfalt hans hustru som en del av hennes arvepart av Benkestok-godset etter faren Anders Benkestok.

Blant de 17 gårdene som Meløygodset bestod av i 1621, var også gården Østervik av skyld 1 våg i Ofoten fjerding. Det kan ikke sees av jordebøkene at Christen Jenssøn har eid denne gården. I skattmanntallet for årene 1648-53 nevnes den imidlertid sammen med omkring 10 andre gårder - av salet skyld om lag 25 våger - som angivelig tilhørende Christian Christopherssøn. Denne som da var gift med Christen Jenssøns enke og en tid var foged i Salten, bodde på Christen Jenssøns gård Horsdal og blant de eiendommer som oppgies å være i Christians eie finner en flere av Christen Jenssøns tidligere eiendommer, nemlig - foruten Horsdal og Telnes - Strandå i Folla og Stunes i Ofoten. Disse gårdene har neppe i virkeligheten tilhørt Christian Christopherssøn som må antas bare å ha besittet dem på vegne av sin hustru og sine 3 stedbarn som han var verge for. Det ser forresten ut til at det ikke var lett for stebarna å få ham til å levere eiendommene fra seg igjen, jfr. Norsk Slektshistorisk Tisskrift, bind 8, side 228.

I 1656 eides Østervik av Christen Jenssøns sønn, daværende residerende kapellan til Hamarøy hr. Jens Christenssøn Bloch som nevnte år makeskiftet denne og foran nevnte eiendom Stunes med en av kronens gårder. Se "Norske Rigsregistranter" bind 12 side 60.
Det kan også nevnes at fra omkring midten av det 17. århundre tilhørte 2 våger i den tidligere omtalte gård Fjær Christen Jenssøns svigersøn, foged i Salten Michel Olufsen Storm, i hvis eie den var inntil 1684, da den sammen med foged Storms øvrige store jordegods - hvoriblant Hordal og Telnes - ble utlagt til kronen, til dekning av det ansvar Storm var kommet i under sin embedsvirksomhet.

Den mulighet kan selvsagt ikke utelukkes at Benkestokkenes nevnte eiendommer er kommet i Christen Jenssøns og hans families eie gjennom kjøp og salg. Men man må ha rett til å anse det som sannsynlig at man her står overfor en slektssammenheng som forklarer eiendoms-suksesjonene. Det er vel høyst tvilsomt om man noensinne får full klarhet over alle de spørsmål som her melder seg; men de kjensgjerninger som foreligger tyder på at Berethe Andesdatter var datter til Anders Benkestok.

Fødsel:
Berete Andersdatter født ca 1595-1600. Eiendomsforhold og annet tyder på at hun var datter til Anders Jonssøn Benkestok. Dette antydes av K. Bloch i NST Bind IX, side 47. I så fall er det trolig at hun var oppkalt etter farmoren, Birgitta Nielsdatter.
NB! mangler bevis for at faren Anders Jonssøn var sønn av Jon Benkestok på Meløy.
Kanskje Y-DNA tester kan bevise om hypotesen er riktig.


Død:
Berete Andersdatter døde omk 1660 på Horsdal, Gildeskål, Salten, Nordland

Notater:

Residence:
Christen Jenssøn Bloch bodde fra omk. 1626 på gården Horsdal i Gildeskål

Residence:
trolig på Jensvoll i Bodin, Salten, Nordland