Henning Jørgensen Falch

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Residence: Grunnfjordbotn, Nordland
• Probate: 1761

Notater:

Residence:
Grunnfjordbotn omk. 1735-61

Henning giftet seg med Martha Iverdatter 28 Jun 1739, Karlsøy, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift:
Ægte-viede1739 Karlsøy
5te Söndag efter Trin.
Kirketieniste i Carlsöe
.........................................
ægte viet: Henning Falk
og Martha Iversdatter
absolv: og comm: 57
Kilde:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read
Skannede kirkebøker
Troms
Tromsø: 1709-1771, Ministerialbok
Kronologisk liste 1730-1748 (008-9)
Side 41
4 barn

1. Jørgen Christian Henningsen Falch ble født 1745 , Karlsøy, Troms; ble døpt 28 Mar 1745 , Karlsøy, Troms.
2. Margrethe Catharina Henningsdatter Falch ble født 1746; ble døpt 19 Jun 1746 , Karlsøy, Troms.
3. Adrian Henningsen Falch ble født 1748 , Grundfjord, Troms; ble døpt 2 Jun 1748 , Karlsøy, Troms.
4. Iver Andreas Henningsen Falch ble født 1750; ble døpt 15 Okt 1750 , Helgøy, Troms; døde 1750; ble begravet 1750, Helgøy, Troms.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Helgøy, Troms

Notater:

Occupation:
Handelsmann, Skogsfjord, Helgøy

Jørgen giftet seg med Aasel Sørensdatter Hegelund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift:
4 sønner

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Probate: 12 Nov 1717, Grunnfjord, Ringvassøya, Troms

Notater:

Søren Mortensen Hegelund

Skifte 12/11 1717. Handelsmann og bopel i Nord-Grunnfjord fra 1671. Tillike lensmann i Helgøy
1695-1698. Han drev Nord-Grunnfjord til 1717. Han og broren Christen gikk ut av verden som meget velstående folk.

Han førte svigermorens jekt i 1664. Han var skipper da jekta forliste på Folda utenfor Namdalskysten på sørtur tre uker etter mikæli i storm og sjøgang, med hele ladningen, og et menneske mistet livet, "ble" som det het. (Se: Alf Kiil: DA BX?NDENE SEILTE, bygdefarbrukets historie i nordlandene, 1993, side 295).
I 1662 ga Søren, kona og svigerforeldrene en lysekrone til Helgøy kirke.

I 1702 heter det om ham at han er "en velbeholden og handlende
Bonde som holder half Bøygdefahr med sin Søn Morten Sørensen, hielper sig
temmelig vel og hafr Bergensk Seygling". Skiftet etter ham viste en aktiva på
rdl. 843-1-5, passiva 303-4-14, netto 535-3-3. Han bodde i et stort nytt
stuehus med kjøkken og fordør. Det var 7 dobbelte vinduer i selve stua.
Dessuten var det 3 kaminer under samme og loft.20 kyr, 25 sauer, 2 hester.Sølv

Fødsel:
Søren Mortensen Hegelund født omk. 1640 Elvevoll, Hansnes på Ringvassøy

Occupation:
Handelsmann. Lensmann

Probate:
Kongl: Maijts: Soren-
Skriver over Tromsens
Fogderie Asmus Rosen-
feldt, Agtbahr Hans
Hansen Heggel: og Sören
Hansen Heggel: begge boende
paa Elvevoll; Giöre
witterligt at Anno=1717
Dend - 12 Novembr. var
de forsamlede udj Noer-
Grundfiord. Der at holde
Rigtig Skifte og
Deeling efter dend Wel-
agtbahr og Nu Sal: Mand,
Sören Mortensen Hegge-
lund, som der sammested
beboede, og nÿlig Nu ....
.... er bortdödt, hvis
efterlevende Enche er
Dÿdige Margrete An-
ders datter Nideros, Dend
Sal: Mands barn og livs-
arvinger ere 1 - Agtbahr
Morten Sörensen Heggel: bo-
ende paa Bachebÿe udj Ulsfior-
den, og var ikke her ved
forRetningen .........
... 2 - Anders Sörensen
Heggel: er död og efterladt
sig ..... barn en Sön og en
Datter hvis formÿnder
deris Morfader Hans Hansen
...............................
3 - Sören Sörensen Heggel:
er og död og efterladt sig
en Sön af Navn, Sören
Sörensen, hvis forÿnder
var hans farbroder .......
Morten Sörenß: ............
............. 4 - Ad-
sel Sörensdatter, gift
med Jörgen Adriansen,
er Bortdödt og efter-
ladt sig ecte barn 4de Sön-
ner og 2 döttre, deris
formÿnder Niels Nielsen
Lemming ............
.... 5 - Trine Sörens-
Datter Heggel:, gift med
Mogens Hansen af ........
bÿe, er og bort döt,
og efterladt sig 2de:
Sönner, ................
............... - 6 -
og siste arfing er An-
na Sörensdatter Heggel:
gift med Niels Nielsen
Lemming, og boede paa
......................... , begge
her ved forRetningen her
tilstede...............

http://www.arkivverket.no/URN:sk_read
Troms
Tromsø sorenskriveri -1755
Skifteprotokoll 4, 21.05.1713 - 00.07.1751
Side 114

Død:
Nord-Grunnfjord på Ringvassøy omkring 1717

Søren giftet seg med Margrethe Andersdatter Nideros. Margrethe (datter av Anders Hemmingsen Nideros og Aasele (Hofnagel?) Henrichsdatter) ble født , Trondheim; døde 1751, Grunnfjord, Ringvassøya, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift før 1660. 7 barn Margrethe overlevde sin mann og satt selv med bruket i 1723-30. Det er noe usikkert om Margrethe er mor til Morten da han er født langt tidligere enn de andre barna hennes.

Fødsel:
Margrethe Andersdatter Nideros født omk. 1640 i Trondheim

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Troms
• Residence: Elvevoll, Troms

Notater:

Morten Christensen Heggelund

Fogd. Født omkring 1600. Levde fra 1635 til 1658 på Elvevoll (Skipvik, Hansnes), Ringvassøy, Karlsøy. Han døde 1658 eller 1660.
Chr. Brokkenheuser skriver i 1939 om personer og forhold i Viborg.
Om Christen, borgermester i Viborg omkring 1620, skriver han at
"med ham ophørte, saa vidt det kan ses, den mannlige Gren af Slægten at bo i Byen - hans to Sønner rejste til Norge -
og denne var derefter kun repræsenteret paa Spindesiden."

Selv om alt tyder på at Morten kom fra Viborg, er det en innførsel i Bergen Borgerbok av 15.08.1661 der en Christen Michelsen Heggelund har oppgitt Ebeltoft i Jylland som fødested. En gren av slekten må i alle fall ha bodd der.
"Karlsøy og Helgøy Bygdebok" har en anførsel om at fogden Heggelund kom fra Ebeltoft, dog uten kildeangivelse.
EMBETSMENN I MIDT-NORGE I TIDEN 1660-1700: Morten bodde 1629-34 på gården Yttre Hernes i Bodin, og drev gården til 1652/59 ved hjelp av gårdsfolk. Trolig var han gårdsfogd på Bodøgård i denne tiden. Han eide 1650 2 våg i Indre Hernes og 2 våg i Rønvik i Salten.

Ifølge "Bodin bygdebok" bodde Morten på Ytter-Hærnes i Bodø i flere år, og giftet seg der før han reiste videre nordover. De eide eller leide jord på de fleste av gårdene i Kirkegrenda.
Vi vet ellers lite om fogden Morten Hegelund på Elvevoll. Mye tyder på at han drev handel og jektebruk, noe som ble fortsatt av hans enke i 1660-årene. Han ble far til 3 av de mest velstående jekteskippere og handelsmenn i prestegjeldet ved slutten av 1600-tallet. Det var en velstående slekt, som videreførte tradisjonene innen handel og jektebruk til inn på 1800-tallet.
Karsøy og Helgøy hørte i sin helhet til det store Helgøy tinglag, som var ett av de 3 tinglag i Tromen len i 1609. Lenet dekket da området mellom Malangen og Finnmarks grense. De to øvrige tinglag var Skjervøy og Hillesøy. Lenet utgjorde også et fogderi og et sorenskriveri. I forbindelse med de store utenrikspolitiske problem i landsdele mot slutten av 1500-tallet, ble lokalstyringen lagt om i 1598. De mange smålen ble for det meste slått sammen til ett hovedlen, Nordlenene, med lensherre bosatt på Bodøgård eller omegn. Samtidig fikk Finnmark lensin lensherre bosatt på Vardøhus. Dermed kunne sentraladministrasonen i Kjøbenhavn bedre følge med i det som foregikk i Nord-Norge, og dessuten øve større kontroll med fogdene. De viktigste forvaltningsoppgavene lokalt var konsentrert rundt bygdetinget som omfattet hele tinglag, og ble holdt 2 ganger årlig. Her var alle voksne menn pliktig til å møte. På tinget foregikk skatteinnkrevingen, her ble ogsXX ført straffesaker og sivile saker. En viss del av almuen ble av fogden utpekt til lagrette, som skulle dømme i saker som kom opp, avgi bevitnelser, og ellers bekrefte det som foregikk på tinget.Lagrettemennene skulle edsfestes av lagmannen pXX Steigen, som var øverste sjef for rettsvesenet i Nord-Norge.
Fra 1590-årene ble det ansatt en egen embetsmann, en edsvoren skriver eller "sorenskriver", som skulle være lovkyndig, og ha til oppgave å hjelpe lagretten med å utforme dommene. Etterhvert ble det sorenskriveren som ble den egentlige dommer, og lagretten ble redusert til å være rettsvitner. Skriverens distrikt omfattet hele lenet eller fogderiet, som da ble identisk med sorenskriveriet.
Fra ca. 1600 var det fogd og skriver som i felleskap sto for den lokale forvaltning, men med ulike gjøremål. Fogden styrte tingmøtet, krevde skatter og virket som anklager, Skriveren assisterte i lagretten i rettssaker og førte retts- eller tingprotokollene. I tillegg finner vi en såkalt bondelensmann, som var en slags medhjelper for fogden, en bestilling eller et tillitsverv uten særlig godtgjørelse.

Når vi møter lensadministrasjonen i kildene fra ca. 1610, er det med Karlsøy som sentrum. Her bodde da både sorenskriver og fogd, og det ser ut til at dette var det vanlige utover resten av 1600-tallet. Det virker som om fogdene ble utskiftet hyppig, og vi kjenner fra de 10-12 årene i perioden 1609-21 følgende:
1610: Nils Paulsen.
1610: Nils Nilsen.
1611-12: Lauge Jonsen.
1612-18: Thomas Rostorp.
1619-20: Christen Sørensen.
1620-24: Søren Nilsen.
Noen embetsgård fantes ikke, så fogdene og skriverne var som andre avhengige av å bygsle jord i distriktet. Vi finner også flere av fogdene igjen i sognet utover selve embetsperioden, noe som antagelig betyr at de i tillegg til fogdestillingen drev handel, jektebruk og utredning. Av gårder som ble bygslet av fogden eller forhenværende fogder i denne tiden, finner vi Reinsvold.Skattøra, Brattrein, Hattøy, Jegervatn og Nord-Lenangen.
I 1620 hadde enka etter Christen Sørensen Hegelund, Margrethe Henriksdatter, bygslet både Bratrein, Skipvik (Elvevoll, senere Hansnes) og fra 1623 Hessfjord.
Elvevoll ble brukt av Morten Hegelund fra ca. 1635 til 1658. Han hadde også Hessfjord som underbruk.
I 1667 satt hans enke Synnøve her, og drev handel og jektefiske. Gården ble senre bebodd av Hegelundslekten fram til Hoelslekten kom inn her ca. 1885. At gården igjen skiften navn til Hansnes, skyldes trolig flytting av huset til neset, der hovedgården senere sto. Dette skjedde muligens da Hans Hegelund overtik ca. 1672.
Hegelundslekten holdt til på Elvevoll til 1862, med inngifte av bl.a. Oderup og Kiil.

Bopel: Elvevold (Hansnes) i Langsund. Bygslet også Hessfjord i Langesund.
Fogd og biskop i Troms ca. 1634-ca. 1660.
Morten og broren Mikkel sier H. Figenschou er trolig de første av slekten
Heggelund som kom til Norge.
Mikkel som prest i Trondheim.
Skattmanntallet 1645 fører opp at han bodde i Helgøy og brtalte skatt for
seg, kona, datteren og de 3 sønnene.

Fødsel:
omk 1600

Occupation:
Fogd i Troms

Død:
1650-1660

Morten giftet seg med Synnøve Hansdatter. Synnøve (datter av Hans Oluffsen Soop og Kjersten NN) døde, Elvevoll, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

3 sønner minst. Synnøve residerte som enke på Elvevoll i 1666. hun hadde da 5 drenger og den vokse sønnen Hans på gården. Synnøve var dermed den største arbeidsgiver i området, noe som kan tyde på at hun fortsatte med handel og jektebruk etter sin mann. Det eneste jektebruket i 1666 hørte til på Elvevoll. 4 kyr, 12 sauer og 2 hester. Også kjent som Sindøff Hansdatter.

Fødsel:
omk 1605

Død:
etter 1667

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Hadsel, Nordland
• Probate: 15 Nov 1653, Trondheim, Sør-Trøndelag

Notater:

Byborger i Trondheim. Nordlandshandler. Skifte 13/11 1653 i overformybderiprotokoll nr. 1 for Trondheim. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift nr. 16, side 125, er det gitt et utdrag av skiftet etter Anders Hemingsen. Fire barn er nevnt. Aaseles søster gift med Christen Jensen Seest?

Slektninger???
http://home.online.no/~aaroenes/diverse/stoff/norske_studenter_i_kobenhavn_1591_1611.htm
Norske studenter i København kommunikasjonsprotokoll 1592 - 1611
etter S. H. Finne-Grønn
I denne er innført studenter som fikk fri bespisning. De aller fleste av studentene fikk nemlig kommunitetet i det 1. eller 2. år efter innskrivningen.
Inscripti:
1592 og 93 Daniel Olai Norveg
1599 Elias Olai Norv.
1602 Christophorus Olaj Noruag
1604 Zacharias Christophori Nidros Arnerus Evenus Nortvagus Ericus Christopheri
1605 Arnerus Evenus
1607 And. Henrici Nidros
1610 Ampheon Christophori Nidros Andreas Biornosis Nidros
1612 Jonas Olai Nidroensis Olaus Henrici Asloensis

Fødsel:
Anders Hemmingsen Nideros født omk. 1610 i Trondheim

Occupation:
Borger i Trondheim, Nordlandshandler med leie i Hadsel

Probate:
Skifte etter Anders ble avholdt 15.11.1653 i Trondheim:
Avdøde Anders Hemingsen.
Enke Aasele Hendrichsd., 4 barn,
Thrine gift Thosten Hansen,
Dorethe,
Margrethe, gift med Søfren Mortensen Heggelund og
Peder, brorlodd 402 Rd.,
tilsyn av Christen Jenssøn Seest, gift med enkens søster

Hulda Sigfrida Figenschou oppgir at skifte var 13/11 1653
(Overformynderiprotokoll nr. 1 for Trondheim)

Død:
Anders Hemmingsen Nideros døde omk. 1653 i Tronheim

Døde i Vor Frue sogn 1651-1703. Kjeld Bugge: Utdrag av Overformynderprotokoll nr. 1 for Trondhjem (NST XVI (1957-58), side 125. Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind 1, side 517.
Hulda Sigfrida Figenschou oppgir også at han døde 1653 (side 180).

Gravlagt:
Anders Hemmingsen Nideros begravet 1653
19/1 sl. Anders Hemmingsen, jord synden kirken og alle klokker

Anders giftet seg med Aasele (Hofnagel?) Henrichsdatter. Aasele døde 5 Apr 1663. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Possessions: Trondheim

Notater:

Trondheim Aasele = Åse Levde 1642 og 1663. Hun ga, sammen med sin datter Margrethe og svigersønnen Søren, en lysekrone til Helgøy kirke i 1662. Hun hadde borgerleie på Flatset i Hadsel. Hennes jekt med svigersønnen Søren Mortensen Heggelund forliste på Folda utenfor Namdalskysten

Possessions:
382. Peer Andersens grd.
I 1660-62 var Aasel eier. Hun var enke etter Anders Henningsen som døde 1653.
Neste eier var sønnen Peder Andersen som var gift med Birgitte Hansdt Røst. 1667 pantsetter han gården som sikkerhet for et lån hos svogeren Christen Rasmusen [g m Margrete Hansdatter Røst]. Han klarte nok ikke å betale tilbake lånet. I 1676 heter det at Peder Andersen nordlandsfarer [med familie] er avreist til Nordland.
Margrete sl Christen Rasmussens solgte den etterhvert videre. Det står mer om senere eiere.»
«Gård 333.
Eides fra midten av 1600-tallet av Torsten Hansen g m Trine, dt av Anders Henningsen. Muligens er dette og ikke nr 382 svigerfarens gård. Torsten døde febr 1660, og Trine giftet seg altså med Heggelund.
1687 avstår Margrete sl Christen Rasmussens til Hans Knudsen Glad tollskriver sine panterettigheter i Christen Heggelunds gård.»
Henry Berg: Trondheim før Cicignon. Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind 1, side 517