Abel Catrine Holgersdatter Danefer

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Probate: 28 Jun 1754, Troms

Notater:

Danefer = Danefjær Torbens 2. ekteskap

Fødsel:
omk1710

Probate:
Anno 1754 dend 28de Junj ind-
fandt Sorensk: Thomasön sig i
Stervboe efter Sal: Abel Catri-
ne Holgersdatter Dannefær, som
boede i Dÿbvigen i Schiervöe
Ting...... , for at Registrere og
...... wurdere Boets .......
.........................................
Skifte og Deling imellem
den Sal: afdöde Matrones
efterladte börn og deres
Fader Welfornemme Sr.
Torben Sörensen Gams;
bemelte den Sal: qvindes
börn som hun födte i ægte-
skab med Sr. Gams, var föl-
gende: 1 Allexander er
gammel 24 aar; 2 Sören
er 21 aar; 3 Holger var
20 aar; 4 Hans er 18 aar
gammel; 5 Trin er 15 aar;
6 Ellen er 12 aar; 7 Sidsel
er 10 aar; og 8 Martha er
6 aar gammel. ........
Kilde:
http://www.arkivverket.no/URN:sk_read
Troms
Senja og Tromsø sorenskriveri
Skifteutlodningsprotokoll 140 , Tromsø, 20.06.1751 - 00.06.1770
Side 56

Familie/Ektefelle/partner: Torben Sørensen (Gams) Gamst. Torben (sønn av Søren Pedersen Gamst og Margrete Torbensdatter) ble født 1682; døde 1769, Djupvik, Troms; ble begravet Des 1769, Skjervøy kirke, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Aleksander Torbensen Gamst
2. Holger Torbensen Gamst ble begravet 9 Jan 1759, Skjervøy, Troms.
3. Søren Torbensen Gamst døde 1802, Alteidet, Troms; ble begravet 6 Jun 1802, Skjervøy, Troms.
4. Katrine Dannefær Gamst
5. Elen Torbensdatter Gamst
6. Sidel Torbensdatter Gamst ble begravet 9 Jan 1759, Skjervøy, Troms .
7. Hans Torbensen Gamst
8. Marta Torbensdatter

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: 1710

Notater:

Dannefer = Danefer=Danefær=Danifær=Danefjær I matrikkelen av 1723 er Holger oppsitter på Aarø i Lyngen (Årøyholmen). Det er imidlertid neppe riktig at han var beboer av stedet, høyst trolig var han bare bruker av det. Fra ting holdt Skjervøy i 1732 heter det ifølge protokollasjonen at "Rebekka Elisabet Mühlen-port, sal, Mikkel Heggelunds enke, indstevnet Holger Danifer, Havnnes, som ikke har betalt presten hans rettigheter av Årøholmen, som Holger hadde brugt til græssgang i 41 aar."

Holger Dannefer bodde (ifølge en opptegnelse i Aastrups Kirkebog på Falster) 120 mil nord for Trondhjem, men hvilken stilling han hadde der, meldes ikke.

Fødsel:
Møen omkring 1666?

Residence:
Hamnes

Residence:
bodde fra 1723 som bruker på Aarøen
Kilde:
S. 277:
Holger Danifær bruker Aarøen, finnerydning, eier Baron de Petersen

S. 280:
1723
Den tidligere danske embetsmannen Holger Danefær brukte finnerydningen Årøyholmen.

Occupation:
Lensmann
Kilde:
Anno=1710 d=30 Juny,
var Kongl: Maÿts. SorenSkrifer
Asmund Rosenfeldt, Tvende lenß-
mænder Holger Danefær; og
................... Nielsen Moursund, for-
samlede udj Niche?bÿe udj Skifte
forRetning efter efter Nu Sal: Peder
Sörensen Gams, som samested be-
boede, og Nu ved Paasketider,
u=lÿcheligen paa Söen bortkom,
hans efterladte Ejendeeler
der at .............................
Kilde:
http://www.arkivverket.no/URN:sk_read
Troms
Tromsø sorenskriveri -1755
Skifteprotokoll 3 1690 - 1713
Folio 143b

Død:
1743? 1754?

Holger giftet seg med Sidsel Clemetsdatter Oderup. Sidsel (datter av Clemment Rasmussen Oderup og Grethe Knudsdatter) ble født 1670. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Possessions: Stege, Danmark
• Residence: Nygård, Danmark
• Probate: 5 Mar 1680

Notater:

Dansk Biografisk Leksikon V, side 377:
Jacob Danefer Nielsen ca. 1630-76, officer. Født ca. 1630 på Møen, vistnok i landsbyen Damme nær Grønsund, døde februar 1676 nær Wismar. Foreldre ukjent. Gift med Mette Holstein (Holtstein) som levde enda 1681.

Jacob Danefer menes å ha hatt ansettelse ved fægevæsenet mellom Møen og Falster. Han lot seg tidlig verve som Rytter, og hans soldatnavn har muligens vært Jacob Nielsen Damefehr (Dammefærge), senere forandret til Danefehr.

Han var i slutten av 1655 med i kampene i Polen som Korporal og Kvartermester i den polske konges livregiment. Da det trakk opp til krig mellom Danmark og Sverige, vendte han i foråret 1657 hjem og lot seg verve som Enspænder (menig Rytter) i Ditlev Ahlefeldts Regiment under Josias Breide Rantzau. Han forfremedes ved sin raskhet og pålitelighet til Adjutant, men da hans avdeling oppløstes, innlemmedes han i det korps på 2000 ryttere, som ved freden i Roskilde 1658 avstodes til den svenske konge.
Få måneder etter ble han livknekt hos den svenske hærs nestkommanderende, Rigsadmiral K. G. Wrangel. Da krigen igjen brøt ut, opphørte i virkeligheten de 2000 rytteres pliktforhold til den svenske konge, men da denne følte seg som herre over landet gjorde han ingen forandring i forholdet.

Etter Kronborgs erobring i september 1658 skulle en del danske krigsfanger føres til Pommern, og med det dertil utrustede skip sendte Wrangel samtidig en del gods og bytte til sin gemalinde og husstand. Danefer, en svensk fører og noen soldater kommandertes til å ha tilsyn med de 120 fangene, godset og skipet "St. Johannes" som førte seksten små kanoner. Det skulle konvojeres gjennom sundet av en svensk orlogsgaliot. Under ventetiden på Helsingørs red før vinden føyde seg avtalte Danefer med ti av de beste fangene å gjøre et forsøk på å ta skipet fra svenskene, og under seilasen gjennom sundet, den 1. eller 2. oktober 1658, ble planen satt i verk. Selv overmanet Danefer den svenske føreren og tvang skipperen og rorgjengeren til å styre mot København mens hans feller overfaldt den svenske besetningen og tok den til fange. En tid ble "St. Johannes" forfulgt og beskutt av galioten, men denne oppgav forfølgelsen da København var nær.

Under de fortvilede forhold i den beleirede hovedstaden vakte Danefers komme med skip, bytte og frigjorte fanger stor jubel, også da han bragte meddelelse om den hollandske hjelpeflåtes nærforestående ankomst.
Kongen utnevnte Danefer straks til Ritmester (i Ulrik Christian Gyldenløves regiment) og skenket ham en del spredt bøndergods på Møn, således Nygård (hvorav det senere Marienborg menes å ha sin opprinnelse). Det fortelles at kongen samtidig gav ham æresnavnet "Danefærd", men allerede i rytterstamrullen for Ahlefeldts regiment 1657 nævnes han som "Jacob Nielsen Danefehr". Etter Gyldenløves død fikk Danefer et rytterkompani i Kongens, senere i Dronningens regiment og gjorde god fyldest både under Københavns beliring og under krigens videre forløp i åpen mark; hans avdeling måtte en tid beordres ut på landet for å få folkene utvilet og hestebestanden bragt på fote.

Danefer var en lydig soldat, men han kom dog i strid med oberstløitnant G. Rauch og dømtes for "insubordination" til å miste sitt kompani. Fredrik III. holdt dog hånden over ham og lot ham igjen i januar 1661 antage som ritmester med 400 rdl. i ventepenge.
Neste år (1662) gav Kongen ham embete som toller i Stege; 1671 avgav han med kgl. tilladelse dette embete til Lorentz Eriksen "Holtstein", sikkert en fjern slektning av Jacob Danefers hustru.
(Immanuel Barfod: Familien Dannefer i "Den falsterske Gejstligheds Personalhistorie", 1. Del, tillæg B:
Lorents Erichsen, der kalder sig «Holtstein» og upaatvivlelig var en nærpaarørende af D.s Hustru, Mette Holstein)

Under den Skånske feide søkte og fikk han tjeneste på ny, og 1675 avanserte han til Stallmester ved artilleriet og samme år til Generalvognmester (chef for Trænet) ved Hovedhæren, der under kongens egen anførsel drog inn i Mechlenburg og Pommern. Jacob Danefer var med ved erobringen av Wismar og døde mens hæren lå i kanoement i og omkring byen. Stedet hvor han er begravet kjennes ikke. Han etterlot seg enke og åtte barn.
Boet ble gjort opp 1680 og viste ingen velstand. Ved Kong Christian V.'s velvilje ble en gård, som var utlagt for en forfallen kausjon, tilbakegitt enken med varm anerkjennelse av Jacob Danefer's gode Tjeneste.

http://www.eremit.dk/ebog/bkh/2/bkh2_2.html
Kjøbenhavn - kap. II
Kbhvn., Thiele, 1890
Carl Bruun (1846-99)
Side 307:
Den 2den Oktober (1659?) om Aftenen seilede en svensk Fregat "Johannes" ind i Havnen med Danebrog paa Toppen; paa Seiladsen til Stockholm havde Jakob Dannefer (en dansk Mand i svensk Tjeneste) og nogle sjællandske Bønderkarle overrumplet Besætningen og tvunget Styrmanden til at sætte Kursen til Kjøbenhavn. Naturligvis modtoges Dannefer med aabne Arme og Taknemmelighed; Kongen gjorde ham til Ritmester og skjænkede ham Gods paa Møen; Bønderne, som vare Vornede, fik deres Frihed.

KILDER:
Dansk magasin, 3. rekke, VI, 1860, side 173-178.
Årsberetning fra geheimearkiv VI, 1876, side 256 f.
Slægten Danefer i Immanuel Barod: Den falsterke geijstlighedspersonalhistorie I, 1851, X-XV.
Minerva III, 1838, side 63-72.
S. A. Sørensen i Historisk Tidsskrift, 6. rekke, III, 1892, side 474-476.
F. Bojsen: Af Møns historie, VI, 1921, side 106-120.

Fødsel:
Jacob Nielsen (Danefærd / Dannefehr) Danefer skal være født i Koster på nordsiden av Møn eller i landsbyen Dame nær Grønsund på Møen.

Occupation:
Ritmester. Generalvognmester
Kilder:
http://runeberg.org/dbl/4/0178.html
http://www.eremit.dk/ebog/bkh/2/bkh2_2.html
Den 2den Oktober om Aftenen seilede en svensk Fregat "Johannes" ind i Havnen med Danebrog paa Toppen; paa Seiladsen til Stockholm havde Jakob Dannefer (en dansk Mand i svensk Tjeneste) og nogle sjællandske Bønderkarle overrumplet Besætningen og tvunget Styrmanden til at sætte Kursen til Kjøbenhavn. Naturligvis modtoges Dannefer med aabne Arme og Taknemmelighed; Kongen gjorde ham til Ritmester og skjænkede ham Gods paa Møen; Bønderne, som vare Vornede, fik deres Frihed.

Possessions:
5 gårder i Stege sogn
Kilde:
Forsøg til en antiqvarisk, historisk, statistik og geographisk. Anden Del.
S. 135:
Præstegaarden, forhen Søegaard kaldet, som Lehnsmand Anders Bille har eiet, og Ritmester Dannefer siden været benaadet med, ......

S. 339-340:
Skovene til alle Dannefers 5 Benaadnings-Gaarde ....... De samme 5 Gaarde, som alle laae i Stege Sogn, finnes også nævnede i den føromtalte Commissionsforretning af 8 Marts 1661, som skjænkede til Dannefer; ..... men denne herlighet hat ikke været stor; thi .....

Residence:
Forsøg til en antiqvarisk, historisk, statistik og geographisk. Anden Del. S. 160:
I Aaret 1645 laae, hvor Marienborg nu er, to Fæstegaarde, som kaldtes Nyegaarde. Disse bleve Aar 1660, tilligemed mere Gods på Øen. af Kong Fredrik den Tredie skjenkede Ritmester Jacob Dannefer.
http://books.google.com/books?id=xqcwAAAAYAAJ&pg=RA1-PA160&dq=Jacob+Dannefer&lr=&as_drrb_is=q&as_minm_is=0&as_miny_is=&as_maxm_is=0&as_maxy_is=&as_brr=3&ei=uXMbS9ajI5zuygTwkdGeDA&hl=no#v=onepage&q=Jacob%20Dannefer&f=false


http://da.wikipedia.org/wiki/Marienborg_(M%C3%B8n)
I 1668 gav Frederik 3. en del gods på Møn, bl.a. gården Nygård, som belønning til ritmester Jacob Nielsen Danefer (eller Danefærd, efter hvem Jakob Danefærds Vej på Frederiksberg har navn) for at have erobret et svensk skib og bragt dette med gods og danske krigsfanger til København. Han beholdt tilsyneladende kun stedet kort tid. Senere blev der opført og indrettet en hovedbygning.

http://www.mortenhals.no/anitas/pafn21.htm
Herregarden Marienborg, hvortil også hører nabogarden Egelykke, ligger ca. 7 kilometer sydvest for Stege, omtrent lige langt fra frærge stederne ved Ulvsund og Grønsund. En gammel elmetræs alle med 4 rækker træer fører fra landevejen forbi gårdens teglværk op til avlsgårdens smukke indgangsport, der er prydet med det grevelige Moltkeske våben.
I midten af 17. århundrede lå, hvor Marienborg nu ligger, 2 af kronens fæstegårde, som kaldtes Nygaarde; lagt sammen og forøget med flere andre bøndergårde og bolsteder på øen udgjorde de den ejendom, som Frederik III 1658 skrækede mønboen Jacob Nielsen som len til belønning for hans heltemodige bedrifter under krigen med Sverige. Jacob NieIsen var oprindelig færgekarl ved Koster. Efter freden i Roskilde 1658 hørte han til de 2000 ryttere, der blev overgivet til Carl X Gustav. Han fik senere lejlighed til at udføre en smuk dåd ved at føre et svensk krigsskib med gods og danske krigsfanger til København, hvorefter han udnævntes til ritmester under navnet Danefer, samtidig med at han forlenedes med Nygaarde, hvis bønder for fremtiden skulle betale "Skyld, Landgilde og al anden Rettighed", som de hidtil havde ydet kronen, til ritmester Danefer. Skove, jagt og fiskeri fik han dog ikke radighed over.
Jacob Danefer kom dog ikke til at bo længe pa sit gods Krigen hærgede Møn, der halvvejs blev lagt øde. Danefer blev 1662 tolder i Stege og forlod øen 1673 Hans enke Mette Holstein vedblev til sin død at få pension fra Møn.

Død:
+ Nær Wismar, Mechlenburg etter 26 feb 1676?
Kilde:
Frede BOJSEN's bok om Mön's historie:
Hustruen var enke 1678 og dödsboet blev skiftet 1680.- Han efterlod sig enken Mette Holstein og 8 börn


Ritmester Jacob Dannefer døde den 5te Marts 1682, han var gift med Mette Holstein, som overlevde ham. Hans Børn arvede en Del av det Gods, som kong Fredrik havde skjænket Faderen.
Kilde:
Danske magazin indeholdende Bidrag til den danske Historie og det danske Sprogs Oplysning. Tredie Række. Femte Bind.

Jacob giftet seg med Mette Holstein. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Dansk Biografisk Leksikon V, side 377:
Mette Holstein (Holtstein) levde enda i 1681. I 1662 gav kong Fredrik III Jacob Danefehr embete som toller i Stege; 1671 avgav Jacob Danefer med kongelig tillatelse dette embete til Lorentz Erichsen "Holtstein", trolig en slektning av J.D.s Hustru.

Immanuel Barfod: Familien Dannefer i "Den falsterske Gejstligheds Personalhistorie", 1. Del, tillæg B:
Lorents Erichsen, der kalder sig «Holtstein» og upaatvivlelig var en nærpaarørende af D.s Hustru, Mette Holstein

Fødsel:
omk 1645

Død:
etter 1681

Notater:

Gift:
omk 1660

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Bergen, Norway
• Occupation: 1665, Skjervøy, Troms

Notater:

Clemment Rasmussen Oderup

Også i Skjervøy tingsted var det enkelte innflyttede slekter som vesentlig rekruterte skipperyrket. I annen halvdel av 1600-tallet brukte bergensborgeren Clemmet Rasmussen Oderup Follesøyene med Uløy og var lensmann og jekteskipper. Hans sønner fortsatte jektebruket på den gamle finnerydningen Rotsund sammen med svigersønnen Holger Danefær, sønn av den danske sjøhelten Jacob Danefær.
Han bodde på Hamnnes. Her ble bygdefarbruk senere drevet av slektene Lorch og Blix.
Bodde på Follesøy i Skjervøy ifølge folketellingen av 1665.
Clemment Rasmussen Oderup flyttet i 1672 til Hamnes og virket som lensmann i Skjervøy 1665-1693.

Fødsel:
omkring 1625
http://troms-slekt.com/cgi-bin/anyboard.cgi/jan2001?cmd=rA&cG=1068

Occupation:
Bergensborger
I annen halvdel av 1600-tallet brukte bergensborgeren Clemmet Rasmussen Oderup Follesøyene med Uløy og var lensmann og jekteskipper. Hans sønner fortsatte jektebruket på den gamle finnerydningen Rotsund sammen med svigersønnen Holger Danefær, sønn av den danske sjøhelten Jacob Danefær. Han bodde på Hamnes.

Occupation:
jekteskipper

Occupation:
lensmann i Skjervøy 1665-1693

Død:
tidligst 1693

Clemment giftet seg med Grethe Knudsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: 15 Aug 1661, Bergen, Norway

Notater:

Fødsel:
(omkring 1605 Odense?)
Muligens er Lauge Jensen Oderup far til Rasmus Oderup men jeg har ikke sett bevisfor det.
Hegelund inngift i denne danske Oderup-slekten og i den norske Oderup-slekten.
Odderup ligger nord for Ribe hvor Peder Jensen Hegelund (1542-1614) var biskop.
På Fyn skal det også være et sted som kalles Oderup. I Skåne finnes enda et sted som kalles Oderup.

Skipper Rasmus Clementsen muligens samme person eller en slektning:
Odense bys historie. De fede år. Odense 1559-1660.
Side 486: Clementsen, Rasmus, skipper, 247.
Side247: Varer utskibet og losset ved Langebro, Kerteminde, 20. juli-16. december 1640.
Dato 6.8 Rasmus Clementsen, Samsø, rug 300.
Dato 17.9 Rasmus Clementse, Samsø, rug 100.

Occupation:
Bergensborger

Notater:

Bergensfarer og Bergensborger. Levde 1617. Levde 1635 på Reinvoll, Reinøy (Karlsøy, Troms). På Karlsøy finner vi Knud Hansen, trolig identisk med Knud Bergensfar, vistnok etter et opphold på Nordeidet i 1620-årene. Mye kan tale for at Knud opprinnelig var byborger fra Bergen, kanskje med borgerskap fra 1620-22. Han ble i alle fall fastboende, bosatte seg på Karlsøy i egne hus til ca. 1662. Da fortsatte enka virksomheten en tid.

Fødsel:
omk 1600

Occupation:
Bergensfarer, jekteskipper og handelsmann

Død:
omk 1662 Reinvoll, Reinøy (Karlsøy, Troms)

Knud giftet seg med Cathrine (Trine) Henrichdatter Hofnagel. Cathrine (datter av Henrik Hofnagel) ble født cirka 1615; døde, Reinvoll, Reinøya, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Karlsøy, Troms

Notater:

Fødsel:
(usikre foreldre, NB ikke H. Hofnagel og K. Larsdatter)
Ekteparet Henrich Henrichen Hofnagel og Karen Larsdatter bodde i Vannvog, begge døde 1743 og "havde ingen Livs ar-
vinger efterladt sig" ifølge skifte 1743 (mer om dem i databasen min).
Trine Henrichsdatter kan derfor ikke være deres datter. Trine døde trolig etter 1666.

Occupation:
(Drev jektebruket og handelen en tid på Karlsøy)
På Karlsøy dreiv visstnok enka Trine (Hofnagel?) noe handel, og det samme gjorde sønnen Christen Knudsen på Reinsvoll som vi senere finner på Nordeidet.

Død:
etter 1666 (omk. 1675?) Reinvoll, Karlsøy, Troms