Elen Torbensdatter Gamst

Notater:

Fødsel:
omkr 1742 (12 år ved morens skifte 1754)

Familie/Ektefelle/partner: Rasmus Clemitsen Oderup. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Djupvik, Troms
• Possessions: 1721
• Occupation: 1740, Djupvik, Troms
• Probate: 22 Aug 1763, Dypvik, Troms

Notater:

Gamst er en landsby i Syd-Jylland, Anst sogn, Ribe Amt, 15km vest for Kolding Djupvik er første gang nevnt som handelssted fra omkring 1740, da Torben drev bondehandel der. I 1766 eide han en jekt som Michel Blix, Havnnes var skipper på. Torben holdt skifte med sine barn 22. august 1763 i Dypvik.

Fødsel:
Loppa? (87 år da han døde)

Occupation:
Bygdefarskipper i Djupvik (syd for Rotsund) i Skjervøy
Torben fikk av allmuen tildelt oppgaven å drive bygdefarjekt i 1740. Torben Gamst tapte imidlertid rollen som jekteskipper da han kort tid etter opparbeidet seg for mye gjeld i Bergen og kunne deretter bare handle til sitt eget hus. Torben kunne ikke betale handelsskatt, men eide part i bygdefarjekta ennå i 1766, men da med Michel Blix på Havnnes som skipper.

Possessions:
bygslet gårdpart på rydningsplassen Spåkenes

Occupation:
bondehandel i Dypvik fra ca 1740

Probate:
Anno 1763 dend 22dr Augustj, indfandt jeg mig So-
renskriver Thomesen tilligemed de tvende mænd Knud Klem-
medsen Rotsund og Rasmus Klemmedsen ibd, paa gaarden
Dÿbvigen i Schervöe Tinglag, der at foretage en Regist-
rings og wurderings forretning over ....... Sr. Torben
Gamst ........
.................................................................... Sön Sören
Gamst her paa gaarden, og som hand saaledes har forlan-
get sit boe delt imellom hans börn; saa anförer hannes
börn som fölger: 1 Thomes Gamst, er mÿndig og nærve-
rende. 2 Rasmus Gamst er mÿndig, paa hans vægne,
broderen Thomas er, siden hand og fremmödte. 3 Allexander
Gamst, mÿndig, mödte ikke, men har med Skrivelse af 19de
Julj ........................... 4 Sören Gamst, mÿndig og nær-
værende. 5 Hans Gamst, mÿndig og Reist til Bergen, paa
hans vægne broderen Sören var ved Forretningen. 6te:
Margrethe Gamst, gift med Jens Christian Hammers, som var
nærværende. 7 Trine Gamst, 8 Ellen Gamst og 9de Martha
Gamst disse tvende siste ere umÿndige men dog ........
......................................................................................................
Kilde:
https://media.digitalarkivet.no/view/25021/216
Troms
Skifteutlodningsprotokoll 140 - Tromsø 20.06.1751 - 00.06.1770
Senja og Tromsø sorenskriveri
Side 411-418

Gravlagt:
Begravet 1769 Skjervøy
Decmbr: Torben Gambst Dÿbvigen 87
Kilde:
https://media.digitalarkivet.no/view/9728/42
Ministerialbok nr. 1, Skjervøy prgj., Tromsø prgj., Skjervøy sokn 1748 - 1780
Døde og begravede - Skjervøy sokn
Folio 40

Torben giftet seg med Abel Catrine Holgersdatter Danefer. Abel (datter av Holger Jacobsen Dannefer og Sidsel Clemetsdatter Oderup) døde 1754. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Probate: 28 Jun 1754, Troms

Notater:

Danefer = Danefjær Torbens 2. ekteskap

Fødsel:
omk1710

Probate:
Anno 1754 dend 28de Junj ind-
fandt Sorensk: Thomasön sig i
Stervboe efter Sal: Abel Catri-
ne Holgersdatter Dannefær, som
boede i Dÿbvigen i Schiervöe
Ting...... , for at Registrere og
...... wurdere Boets .......
.........................................
Skifte og Deling imellem
den Sal: afdöde Matrones
efterladte börn og deres
Fader Welfornemme Sr.
Torben Sörensen Gams;
bemelte den Sal: qvindes
börn som hun födte i ægte-
skab med Sr. Gams, var föl-
gende: 1 Allexander er
gammel 24 aar; 2 Sören
er 21 aar; 3 Holger var
20 aar; 4 Hans er 18 aar
gammel; 5 Trin er 15 aar;
6 Ellen er 12 aar; 7 Sidsel
er 10 aar; og 8 Martha er
6 aar gammel. ........
Kilde:
http://www.arkivverket.no/URN:sk_read
Troms
Senja og Tromsø sorenskriveri
Skifteutlodningsprotokoll 140 , Tromsø, 20.06.1751 - 00.06.1770
Side 56

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Loppa, Finnmark

Notater:

Søren Pedersen Gamst

Gamst ble opprinnelig også skrevet Gams ifølge Lyngen Bygdebok I side 102.
Kjøpte handelen på Loppa av Christoffer Erhorn for 600 rdl. Var en tid
underfogd, men begjærte 1721 3/7 å løses fra dette embete, sønnen Henrik kom
da i farens sted.
9 barn.
Skifte 1716 20/4, Loppa.

Bror ? til Hans Pedersen Gambst (Kolding) borgerskap i Bergen 1. desember 1692.
Trolig i slekt med Søren Nielsen Gamst - se denne.

Occupation:
Handelsmann i Loppa

Død:
ca 1719
Gamst, Søren Nielsen
1669 21/8 fik han brev
på at vere prest til Veest-
Bakke
(Y.R. 14.679)
nr. 143
Kilde:
http://ddd.dda.dk/nygaard/sogeside.asp

Personalhistoriske, statistiske og genealogiske bidrag til en almindelig dansk Præstehistorie. Tredie Bind. Side 115:
No 1050. Skrydsrup
Gram Herred, Haderslev Amt, Ribe Stift.
Anm. I Lindholdt har det tidligere været en Kirke
1. (1643) Niels Gambs (Gamst?) Pr......
http://books.google.es/books?id=G1cQAAAAIAAJ&pg=PA115&dq=%22Jens+Morup%22&hl=no&sa=X&ei=kAYtUZ-zLJSXhQfutYDQBQ&redir_esc=y#v=onepage&q=%22Jens%20Morup%22&f=false

Søren giftet seg med Margrete Torbensdatter. Margrete (datter av Torben Rejersen og Gunelle Pedersdatter) døde 1719. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I boet etter Margrete Torbensdatter nevnes en sølvkanne, 17 lodd (ca. 1 kg) med Hr. Torbens og Quindes Nafn, en del smykker, et mrk. C.M.S.H. og en rekke bøker. Skifte etter henne ble holdt på Loppa 20 april 1719.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: 1710

Notater:

Dannefer = Danefer=Danefær=Danifær=Danefjær I matrikkelen av 1723 er Holger oppsitter på Aarø i Lyngen (Årøyholmen). Det er imidlertid neppe riktig at han var beboer av stedet, høyst trolig var han bare bruker av det. Fra ting holdt Skjervøy i 1732 heter det ifølge protokollasjonen at "Rebekka Elisabet Mühlen-port, sal, Mikkel Heggelunds enke, indstevnet Holger Danifer, Havnnes, som ikke har betalt presten hans rettigheter av Årøholmen, som Holger hadde brugt til græssgang i 41 aar."

Holger Dannefer bodde (ifølge en opptegnelse i Aastrups Kirkebog på Falster) 120 mil nord for Trondhjem, men hvilken stilling han hadde der, meldes ikke.

Fødsel:
Møen omkring 1666?

Residence:
Hamnes

Residence:
bodde fra 1723 som bruker på Aarøen
Kilde:
S. 277:
Holger Danifær bruker Aarøen, finnerydning, eier Baron de Petersen

S. 280:
1723
Den tidligere danske embetsmannen Holger Danefær brukte finnerydningen Årøyholmen.

Occupation:
Lensmann
Kilde:
Anno=1710 d=30 Juny,
var Kongl: Maÿts. SorenSkrifer
Asmund Rosenfeldt, Tvende lenß-
mænder Holger Danefær; og
................... Nielsen Moursund, for-
samlede udj Niche?bÿe udj Skifte
forRetning efter efter Nu Sal: Peder
Sörensen Gams, som samested be-
boede, og Nu ved Paasketider,
u=lÿcheligen paa Söen bortkom,
hans efterladte Ejendeeler
der at .............................
Kilde:
http://www.arkivverket.no/URN:sk_read
Troms
Tromsø sorenskriveri -1755
Skifteprotokoll 3 1690 - 1713
Folio 143b

Død:
1743? 1754?

Holger giftet seg med Sidsel Clemetsdatter Oderup. Sidsel (datter av Clemment Rasmussen Oderup og Grethe Knudsdatter) ble født 1670. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Education: 1644, Københavns Universitet
• Occupation: 1651, Loppa, Finnmark

Notater:

Jeg kan ikke se at barna til presten Torben Rejersen har brukt slektsnavnet Gamst, heller ikke hans hustru Gunelle. Deres datter Margrete var gift med Søren Pedersen Gamst, og deres barn brukte slektsnavnet Gamst. Søren var Handelsmann i Loppa.
Fra Loppa øy er slekten Gamst vidt forgrenet over hele Finnmark og Troms fylker, og grener av denne slekten rekker videre i bygder og byer sør i landet.
Ifølge Andreas Erlandsen er stamfar til denne her utbredte slekt som bærer familienavnet Gamst,Torben Reiersen Gamst, sogneprest til Loppa. Men som nevnt har jeg ikke funnet bevis for at han har brukt slektsnavnet Gamst.
Andreas Erlandsen bygger på de eldre samlinger i sitt verk "Biografiske Efterretninger om Gejstligheten i Trondhjem Stift".
Hr. Torben har sikkert nok en eller annen forbindelse med landsbyen Gamst i Jylland, hvorav den danske skekten Gamst har sitt navn, uten at det en sikker forbindelse har blitt påvist.

Da Andreas Erlandsen, som grundig har studert de eldre samlinger om geistligheten både i sør og nord, og således hevder at Hr. Torben også bærer familienavnet Gamst, kan en med noenlunde sikkerhet gå ut fra at han har sin avstamming fra Jylland, men formentlig født og vokst opp i Trøndelag. Således har det ikke vært mulig ved grundige (?) undersøkelser i Riksarkivet i Kjøbenhavn og i de gamle prestekaldslister i Danske Kancellis arkiv å skaffe full klarhet i hans familieforhold, envidere om han virkelig er barnefødt i Danmark eller Norge. Grunnen til at en ikke har oppnådd å få konkrete opplysninger i dette spørsmål, skyldes hovedsaklig at det ikke er bevart kirkebøker eldre enn fra 1723 i landsbyen Gamst, som ligger i Anst sogn, Anst herred i Ribe amt i Danmark.
En må derfor støtte seg til de antagelser at Torben Rejersen likevel er født i Norge. Dette fremgår i såfall ganske tydelig av Kjøbenhavn Universitets matrikkel, hvor han i juni 1644 er dimittert til universitetet fra Trondhjem skole av M. Johan Zoega, hvilket han immatrikuleres som Torbernius Reardi Nidrossiensis' har altså vært bosatt i Trondhjem og kommer jo også fra denne bys lærde skole.

Etter de her nevnte opplysninger en kjenner, er det nærliggende å tro at Hr. Torbens familie befant seg i Trøndelag, og at han sikkert var sønn av en dansk-norsk borger, som etter alt å dømme har kalt seg Rejer. Det er vitterlig at det pXX den tid kun var embedsmannssønner som fikk den høgre skoles utdannelse i Trondhjem, sjeldnere en allminelig bondesønn. En skulle derfor ha grunn til å anta at Hr. Torben var sønn av en embedsmann, som trolig satt i slike kår at sønnen kunne kostes frem. Derimot finner en det lite trolig at Hr. Torben selv, etter at han var blitt sogneprest til Loppen og satt i dårlige kår med mange barn, var istand til å koste den lærde skole på sin sønn Peder Torbensen Arctander, som senere ble prestelært og pers. kapellan til Voss. En må her gå utfra at Peders besteforeldre i Trøndelag hjalp ham i denne sak. Navnet Arctander kan sønnen ha fått fra moren. Arctander var en rik og mektig slekt i Trondhjem og Stjørdal pXX denne tiden. Men navnet kan også Peder Torbensen Arctander ha fått fra en gudfar/fadder som muligens var den som senere påkostet ham utdannelse.

Torben Rejersen skal først ha vært kapellan, og kom til Loppa som sådan antagelig i 1651. I 1674 utnevnt til sogneprest, og endelig beskikket som prost i Vest-Finnmarken.
(Norske Samlinger, VIII, 7, side 297.)
Han var gift med Gunelle Pedersdatter. Dette fremgår av en inskripsjon på en sølvkanne, vekt 17 og 3/8 lodd, nevnt i et skifte etter Torben Sørensen Gamst, Dypvik, 22. august 1763. Kannen var forsynt med følgende inskripsjon:
"Hr. Torben Rejersen og Gunelle Pedersdatter".
Det er ting som tyder på at han må ha vært gift før han kom som kapellan til Loppa, idet han i et brev til tinget, skrevet 15. juli 1662 (ifølge Justisprotokollene) hevder at han "sitter i små kår med ti små barn".

Han døde på Loppa i 1695, og nevnes ennå som sogneprest i 1690, men da som en meget gammel mann.
Ifølge Stuve, "Håløyminne" (hefte 4-49. 8. bind) kjenner en av de ti barna kun 7, en sønn og 6 døtre. Men Axel Hagemann mener at Torben sannsynligvis har hatt en sønn ved navn Søren som går igjen i slekten.

Kilde: Leonh. Gamst: Loppa øy gjennom tidene og slekten Gamst. Side 93-95.

Fødsel:
Trondheim, usikre foreldre, familienavn Gamst?

Occupation:
først pers. Capellan

Occupation:
Prost i Vest.Finnmark prosti

Education:
immatrikulert ved Københavns universitet

Occupation:
Sogneprest til Loppa 1651-1695

Torben giftet seg med Gunelle Pedersdatter. Gunelle døde, Loppa, Finnmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
(omkring 1640, usikre foreldre, Arctander?)
Usikkert hvem som var Gunelles foreldre.
Sønnen Peder Torbensen Arctander har trolig slektsnavnet Arctander fra morens familie. På en sølvkanne (18 3/8 lodd = ca. 1kg) står følgende inskripsjon: Hr. Torben Reiersen og Gunelle Pedersdatter. Hennes far het derfor muligens Peder Arctander. Men Peder Torbensen Arctander kan også ha fått etternavnet fra en gudfar/fadder.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Possessions: Stege, Danmark
• Residence: Nygård, Danmark
• Probate: 5 Mar 1680

Notater:

Dansk Biografisk Leksikon V, side 377:
Jacob Danefer Nielsen ca. 1630-76, officer. Født ca. 1630 på Møen, vistnok i landsbyen Damme nær Grønsund, døde februar 1676 nær Wismar. Foreldre ukjent. Gift med Mette Holstein (Holtstein) som levde enda 1681.

Jacob Danefer menes å ha hatt ansettelse ved fægevæsenet mellom Møen og Falster. Han lot seg tidlig verve som Rytter, og hans soldatnavn har muligens vært Jacob Nielsen Damefehr (Dammefærge), senere forandret til Danefehr.

Han var i slutten av 1655 med i kampene i Polen som Korporal og Kvartermester i den polske konges livregiment. Da det trakk opp til krig mellom Danmark og Sverige, vendte han i foråret 1657 hjem og lot seg verve som Enspænder (menig Rytter) i Ditlev Ahlefeldts Regiment under Josias Breide Rantzau. Han forfremedes ved sin raskhet og pålitelighet til Adjutant, men da hans avdeling oppløstes, innlemmedes han i det korps på 2000 ryttere, som ved freden i Roskilde 1658 avstodes til den svenske konge.
Få måneder etter ble han livknekt hos den svenske hærs nestkommanderende, Rigsadmiral K. G. Wrangel. Da krigen igjen brøt ut, opphørte i virkeligheten de 2000 rytteres pliktforhold til den svenske konge, men da denne følte seg som herre over landet gjorde han ingen forandring i forholdet.

Etter Kronborgs erobring i september 1658 skulle en del danske krigsfanger føres til Pommern, og med det dertil utrustede skip sendte Wrangel samtidig en del gods og bytte til sin gemalinde og husstand. Danefer, en svensk fører og noen soldater kommandertes til å ha tilsyn med de 120 fangene, godset og skipet "St. Johannes" som førte seksten små kanoner. Det skulle konvojeres gjennom sundet av en svensk orlogsgaliot. Under ventetiden på Helsingørs red før vinden føyde seg avtalte Danefer med ti av de beste fangene å gjøre et forsøk på å ta skipet fra svenskene, og under seilasen gjennom sundet, den 1. eller 2. oktober 1658, ble planen satt i verk. Selv overmanet Danefer den svenske føreren og tvang skipperen og rorgjengeren til å styre mot København mens hans feller overfaldt den svenske besetningen og tok den til fange. En tid ble "St. Johannes" forfulgt og beskutt av galioten, men denne oppgav forfølgelsen da København var nær.

Under de fortvilede forhold i den beleirede hovedstaden vakte Danefers komme med skip, bytte og frigjorte fanger stor jubel, også da han bragte meddelelse om den hollandske hjelpeflåtes nærforestående ankomst.
Kongen utnevnte Danefer straks til Ritmester (i Ulrik Christian Gyldenløves regiment) og skenket ham en del spredt bøndergods på Møn, således Nygård (hvorav det senere Marienborg menes å ha sin opprinnelse). Det fortelles at kongen samtidig gav ham æresnavnet "Danefærd", men allerede i rytterstamrullen for Ahlefeldts regiment 1657 nævnes han som "Jacob Nielsen Danefehr". Etter Gyldenløves død fikk Danefer et rytterkompani i Kongens, senere i Dronningens regiment og gjorde god fyldest både under Københavns beliring og under krigens videre forløp i åpen mark; hans avdeling måtte en tid beordres ut på landet for å få folkene utvilet og hestebestanden bragt på fote.

Danefer var en lydig soldat, men han kom dog i strid med oberstløitnant G. Rauch og dømtes for "insubordination" til å miste sitt kompani. Fredrik III. holdt dog hånden over ham og lot ham igjen i januar 1661 antage som ritmester med 400 rdl. i ventepenge.
Neste år (1662) gav Kongen ham embete som toller i Stege; 1671 avgav han med kgl. tilladelse dette embete til Lorentz Eriksen "Holtstein", sikkert en fjern slektning av Jacob Danefers hustru.
(Immanuel Barfod: Familien Dannefer i "Den falsterske Gejstligheds Personalhistorie", 1. Del, tillæg B:
Lorents Erichsen, der kalder sig «Holtstein» og upaatvivlelig var en nærpaarørende af D.s Hustru, Mette Holstein)

Under den Skånske feide søkte og fikk han tjeneste på ny, og 1675 avanserte han til Stallmester ved artilleriet og samme år til Generalvognmester (chef for Trænet) ved Hovedhæren, der under kongens egen anførsel drog inn i Mechlenburg og Pommern. Jacob Danefer var med ved erobringen av Wismar og døde mens hæren lå i kanoement i og omkring byen. Stedet hvor han er begravet kjennes ikke. Han etterlot seg enke og åtte barn.
Boet ble gjort opp 1680 og viste ingen velstand. Ved Kong Christian V.'s velvilje ble en gård, som var utlagt for en forfallen kausjon, tilbakegitt enken med varm anerkjennelse av Jacob Danefer's gode Tjeneste.

http://www.eremit.dk/ebog/bkh/2/bkh2_2.html
Kjøbenhavn - kap. II
Kbhvn., Thiele, 1890
Carl Bruun (1846-99)
Side 307:
Den 2den Oktober (1659?) om Aftenen seilede en svensk Fregat "Johannes" ind i Havnen med Danebrog paa Toppen; paa Seiladsen til Stockholm havde Jakob Dannefer (en dansk Mand i svensk Tjeneste) og nogle sjællandske Bønderkarle overrumplet Besætningen og tvunget Styrmanden til at sætte Kursen til Kjøbenhavn. Naturligvis modtoges Dannefer med aabne Arme og Taknemmelighed; Kongen gjorde ham til Ritmester og skjænkede ham Gods paa Møen; Bønderne, som vare Vornede, fik deres Frihed.

KILDER:
Dansk magasin, 3. rekke, VI, 1860, side 173-178.
Årsberetning fra geheimearkiv VI, 1876, side 256 f.
Slægten Danefer i Immanuel Barod: Den falsterke geijstlighedspersonalhistorie I, 1851, X-XV.
Minerva III, 1838, side 63-72.
S. A. Sørensen i Historisk Tidsskrift, 6. rekke, III, 1892, side 474-476.
F. Bojsen: Af Møns historie, VI, 1921, side 106-120.

Fødsel:
Jacob Nielsen (Danefærd / Dannefehr) Danefer skal være født i Koster på nordsiden av Møn eller i landsbyen Dame nær Grønsund på Møen.

Occupation:
Ritmester. Generalvognmester
Kilder:
http://runeberg.org/dbl/4/0178.html
http://www.eremit.dk/ebog/bkh/2/bkh2_2.html
Den 2den Oktober om Aftenen seilede en svensk Fregat "Johannes" ind i Havnen med Danebrog paa Toppen; paa Seiladsen til Stockholm havde Jakob Dannefer (en dansk Mand i svensk Tjeneste) og nogle sjællandske Bønderkarle overrumplet Besætningen og tvunget Styrmanden til at sætte Kursen til Kjøbenhavn. Naturligvis modtoges Dannefer med aabne Arme og Taknemmelighed; Kongen gjorde ham til Ritmester og skjænkede ham Gods paa Møen; Bønderne, som vare Vornede, fik deres Frihed.

Possessions:
5 gårder i Stege sogn
Kilde:
Forsøg til en antiqvarisk, historisk, statistik og geographisk. Anden Del.
S. 135:
Præstegaarden, forhen Søegaard kaldet, som Lehnsmand Anders Bille har eiet, og Ritmester Dannefer siden været benaadet med, ......

S. 339-340:
Skovene til alle Dannefers 5 Benaadnings-Gaarde ....... De samme 5 Gaarde, som alle laae i Stege Sogn, finnes også nævnede i den føromtalte Commissionsforretning af 8 Marts 1661, som skjænkede til Dannefer; ..... men denne herlighet hat ikke været stor; thi .....

Residence:
Forsøg til en antiqvarisk, historisk, statistik og geographisk. Anden Del. S. 160:
I Aaret 1645 laae, hvor Marienborg nu er, to Fæstegaarde, som kaldtes Nyegaarde. Disse bleve Aar 1660, tilligemed mere Gods på Øen. af Kong Fredrik den Tredie skjenkede Ritmester Jacob Dannefer.
http://books.google.com/books?id=xqcwAAAAYAAJ&pg=RA1-PA160&dq=Jacob+Dannefer&lr=&as_drrb_is=q&as_minm_is=0&as_miny_is=&as_maxm_is=0&as_maxy_is=&as_brr=3&ei=uXMbS9ajI5zuygTwkdGeDA&hl=no#v=onepage&q=Jacob%20Dannefer&f=false


http://da.wikipedia.org/wiki/Marienborg_(M%C3%B8n)
I 1668 gav Frederik 3. en del gods på Møn, bl.a. gården Nygård, som belønning til ritmester Jacob Nielsen Danefer (eller Danefærd, efter hvem Jakob Danefærds Vej på Frederiksberg har navn) for at have erobret et svensk skib og bragt dette med gods og danske krigsfanger til København. Han beholdt tilsyneladende kun stedet kort tid. Senere blev der opført og indrettet en hovedbygning.

http://www.mortenhals.no/anitas/pafn21.htm
Herregarden Marienborg, hvortil også hører nabogarden Egelykke, ligger ca. 7 kilometer sydvest for Stege, omtrent lige langt fra frærge stederne ved Ulvsund og Grønsund. En gammel elmetræs alle med 4 rækker træer fører fra landevejen forbi gårdens teglværk op til avlsgårdens smukke indgangsport, der er prydet med det grevelige Moltkeske våben.
I midten af 17. århundrede lå, hvor Marienborg nu ligger, 2 af kronens fæstegårde, som kaldtes Nygaarde; lagt sammen og forøget med flere andre bøndergårde og bolsteder på øen udgjorde de den ejendom, som Frederik III 1658 skrækede mønboen Jacob Nielsen som len til belønning for hans heltemodige bedrifter under krigen med Sverige. Jacob NieIsen var oprindelig færgekarl ved Koster. Efter freden i Roskilde 1658 hørte han til de 2000 ryttere, der blev overgivet til Carl X Gustav. Han fik senere lejlighed til at udføre en smuk dåd ved at føre et svensk krigsskib med gods og danske krigsfanger til København, hvorefter han udnævntes til ritmester under navnet Danefer, samtidig med at han forlenedes med Nygaarde, hvis bønder for fremtiden skulle betale "Skyld, Landgilde og al anden Rettighed", som de hidtil havde ydet kronen, til ritmester Danefer. Skove, jagt og fiskeri fik han dog ikke radighed over.
Jacob Danefer kom dog ikke til at bo længe pa sit gods Krigen hærgede Møn, der halvvejs blev lagt øde. Danefer blev 1662 tolder i Stege og forlod øen 1673 Hans enke Mette Holstein vedblev til sin død at få pension fra Møn.

Død:
+ Nær Wismar, Mechlenburg etter 26 feb 1676?
Kilde:
Frede BOJSEN's bok om Mön's historie:
Hustruen var enke 1678 og dödsboet blev skiftet 1680.- Han efterlod sig enken Mette Holstein og 8 börn


Ritmester Jacob Dannefer døde den 5te Marts 1682, han var gift med Mette Holstein, som overlevde ham. Hans Børn arvede en Del av det Gods, som kong Fredrik havde skjænket Faderen.
Kilde:
Danske magazin indeholdende Bidrag til den danske Historie og det danske Sprogs Oplysning. Tredie Række. Femte Bind.

Jacob giftet seg med Mette Holstein. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Dansk Biografisk Leksikon V, side 377:
Mette Holstein (Holtstein) levde enda i 1681. I 1662 gav kong Fredrik III Jacob Danefehr embete som toller i Stege; 1671 avgav Jacob Danefer med kongelig tillatelse dette embete til Lorentz Erichsen "Holtstein", trolig en slektning av J.D.s Hustru.

Immanuel Barfod: Familien Dannefer i "Den falsterske Gejstligheds Personalhistorie", 1. Del, tillæg B:
Lorents Erichsen, der kalder sig «Holtstein» og upaatvivlelig var en nærpaarørende af D.s Hustru, Mette Holstein

Fødsel:
omk 1645

Død:
etter 1681

Notater:

Gift:
omk 1660

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Bergen, Norway
• Occupation: 1665, Skjervøy, Troms

Notater:

Clemment Rasmussen Oderup

Også i Skjervøy tingsted var det enkelte innflyttede slekter som vesentlig rekruterte skipperyrket. I annen halvdel av 1600-tallet brukte bergensborgeren Clemmet Rasmussen Oderup Follesøyene med Uløy og var lensmann og jekteskipper. Hans sønner fortsatte jektebruket på den gamle finnerydningen Rotsund sammen med svigersønnen Holger Danefær, sønn av den danske sjøhelten Jacob Danefær.
Han bodde på Hamnnes. Her ble bygdefarbruk senere drevet av slektene Lorch og Blix.
Bodde på Follesøy i Skjervøy ifølge folketellingen av 1665.
Clemment Rasmussen Oderup flyttet i 1672 til Hamnes og virket som lensmann i Skjervøy 1665-1693.

Fødsel:
omkring 1625
http://troms-slekt.com/cgi-bin/anyboard.cgi/jan2001?cmd=rA&cG=1068

Occupation:
Bergensborger
I annen halvdel av 1600-tallet brukte bergensborgeren Clemmet Rasmussen Oderup Follesøyene med Uløy og var lensmann og jekteskipper. Hans sønner fortsatte jektebruket på den gamle finnerydningen Rotsund sammen med svigersønnen Holger Danefær, sønn av den danske sjøhelten Jacob Danefær. Han bodde på Hamnes.

Occupation:
jekteskipper

Occupation:
lensmann i Skjervøy 1665-1693

Død:
tidligst 1693

Clemment giftet seg med Grethe Knudsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]