Søren Mortensen Heggelund

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Bakkeby, Troms
• Probate: 12 Jul 1734; Vannstuen

Notater:

Vannstua

Occupation:
Skipper og handelsmann på Bakkeby, Karlsøy

Probate:
Anno = 1734 d: 12de Julÿ
var SorenSkriver Asmus
Rosenfeldt, tilligemed
Hindrich? Michels: Heggelund,
og Olle Anders: ......................
forsamlede paa Vand-
stuen for der at holde
Registrering, samt Skifte
og Deeling efter den Nu
Sal: Mand Sören Mor-
tensen Heggel: hvis? same-
sræds var boende, og Nu
i ...................... u=lÿche-
ligen paa Söen bort-
kommen. Ved samme
forRetning var ...............
..... den Sörgende Enche
Anna Cathrine Michels
Datter Heggelund, tillige-
med sin ......... Svoger?
den ....... Velerværdige
Hr Simen Kildal Resi-
derende til Carlsöe Men-
nighed; Den nu Sal: Mand
hafde efterladt sig 2de
Sönner: S: Michael Sör-
ens: ........... 3 aar gammel
Morten Sörens: N: .........:
..... 1 aar gammel, blev
og ...........................
Registrering
Sölf
1 Söl Kande vejer - 26 lod
....................................
http://www.arkivverket.no/URN:sk_read
Troms
Tromsø sorenskriveri -1755
Skifteprotokoll 4 21.05.1713 - 00.07.1751
Side 404-

Gravlagt:
Begravet 1734 Karlsøy
2 Paaskedag.
Kirketieniste i Carlsöen
Kirkeg: .......................
Daab ........................
Alterg: ..................
gravfæstet: Hr Sören Mortens. (tilføyd Heggelund) Vand-
stuen.
Kilde:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read
Skannede kirkebøker
Troms
Tromsø: 1709-1771, Ministerialbok
Kronologisk liste 1730-1748 (008-9)
Side 21

Død:
Vannstuen, Karlsøy

Søren giftet seg med Anna Catharina Heggelund 15 Okt 1730, Tromsø, Troms. Anna (datter av Michael Jensson Heggelund og Rebekka Elisabeth Mühlenphort) ble født 1706; døde 1760; ble begravet 3 Mai 1760, Tromsø, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift:
Tromsø sogn (hun var hans firmenning):
Brudevielse 1730 Tromsø sogn
Dom: 19 a Trinit
Fuldkomen Kirke tieniste
Altergang 9 Comm:
Brudevielse: Sören Mortens: Hege-
lund og Anna Catharine Hegelund
Kilde:
https://media.digitalarkivet.no/view/9721/27
Skannede kirkebøker
Troms
Tromsø: 1709-1771, Ministerialbok
Kronologisk liste 1730-1748 (008-9)
Side 11

1. Michael Sørensen Heggelund ble født 1731; ble døpt 2 Mai 1731 , Karlsøy, Troms; døde 1795; ble begravet 14 Des 1795, Karlsøy, Troms.
2. Morten Sørensen Heggelund ble født 1733 , Karlsøy, Troms; ble døpt 1733 , Karlsøy, Troms.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Possessions: Bakkeby, Troms; Bakkeby, Lyngen
• Possessions: 1710, Jægervatn, Lyngen
• Probate: 4 Jul 1733, Ullsfjorden, Troms

Notater:

Morten Sørensen Heggelund

Skifte 4/7-1733. Handelsmann. Bakkeby, Ullsfjord. Det heter om ham i 1702 at
han so seg meget vel, hadde sin handel med Bergen og eide halvparten av en
bygdefarsjekt. Faren eide den andre halvparten. At han var en velstandsmann
fremgår av pantebøkene og skifteprotokollene. I 1710 bykslet han 1 våg av
Jægervatnet som da hadde ligget ubrukt en tid. Det ble holdt likpreken over
ham 2. juledag 1732. Skiftet etter ham viste en aktiva på rdl.734-2-9, og
passiva 108-2-7, netto rdl. 626-0-2

Fødsel:
Det er noe usikkert om Margrethe er mor til Morten da han er født langt tidligere enn de andre barna hennes.

Occupation:
Handelsmann, jekteskipper.

Possessions:
bygslet 1 våg i Jægervann som en tid hadde vært ubrukt

Probate:
Kongl: Maijts: Sorenskri-
ver Asmus Rosenfeldt tilli-
gemed Johan Nielss: Svendsbÿe,
og Jacob Arents:...........
.... , som Wurderinhsmænd
Giör witterligt, at Anno
=1733 d=4de Julÿ var
de forsamlede paa Bache-
bÿe, udj Ulsfiorden, for der
at holde Registrering, Skifte
og Deling efter agtbahre
Mand Nu Sal: Morten
Sörensen Hegelund, som
samested boede og döde. ...
.......... , den sörgende
Enche Inger Christen datter
Lorch, saa og den Sal: Mands
efterlade? Börn Navnlig
Christen Mortenß: ...... Nu
boende paa Oldervigen udj
Hillisöe Tingstæd, Sören?
Mortenß: boende paa Vand-
stuen her i Tingstædet, Mor-
ten Mortenß: ......................
.... , Anne Margrethe Mor-
tens Datter gift med Sr.
Morten Hansen paa Jæger-
vatten, Allet Mortens-
Datter, gift med Sr. Anders
Kihl og boer paa Bens-
jord udj Hillisöe Tingstæd
Alle ..... mÿndige og ......
forretning tilstæde, undtagen
Anders Kihl, som ..................

http://www.arkivverket.no/URN:sk_read
Troms
Tromsø sorenskriveri -1755
Skifteprotokoll 4, 21.05.1713 - 00.07.1751
Side 381

Gravlagt:
Begravede 1732 Karlsøy
2 JuuleDag
Kirke tienste i Carlsöen
Daab .................
LiigPrædiken over Morten S: Hegelund
Kilde:
https://media.digitalarkivet.no/view/9721/30
Ministerialbok nr. 1, Tromsø prgj., Helgøy sokn, Karlsøy sokn, Lyngen sokn, Skjervøy sokn, Tromsø sokn 1709 - 1771
Kronologisk liste - Tromsø, Lyngen, Karlsøy, Helgøy, Skjervøy sokn
Side 16

Morten giftet seg med Inger Christensdatter Lorch. Inger (datter av Christen Knudsen og Alet Madsdatter Lorch) ble født , Reinvoll, Reinøya, Troms; døde 1748; ble begravet 14 Jan 1748, Karlsøy, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

To av hennes søstre var gift med to brødre Per og Jørgen Gram, se Karlsøy og Helgøy.

Fødsel:
omk. 1669

Død:
78 år og 8 måneder gammel

Gravlagt:
Begravede 1748 Karlsøy
Maria Bebudelsesdag
Kirket: i Carlsöe
Comm: 13
jordet Inger Christensd: (tilføyd Lorch) Bakkebye 78 aar 8 uger 4 dager
Kilde:
https://media.digitalarkivet.no/view/9721/68
Ministerialbok nr. 1, Tromsø prgj., Helgøy sokn, Karlsøy sokn, Lyngen sokn, Skjervøy sokn, Tromsø sokn 1709 - 1771
Kronologisk liste - Tromsø, Lyngen, Karlsøy, Helgøy, Skjervøy sokn
Side 87

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Probate: 12 Nov 1717, Grunnfjord, Ringvassøya, Troms

Notater:

Søren Mortensen Hegelund

Skifte 12/11 1717. Handelsmann og bopel i Nord-Grunnfjord fra 1671. Tillike lensmann i Helgøy
1695-1698. Han drev Nord-Grunnfjord til 1717. Han og broren Christen gikk ut av verden som meget velstående folk.

Han førte svigermorens jekt i 1664. Han var skipper da jekta forliste på Folda utenfor Namdalskysten på sørtur tre uker etter mikæli i storm og sjøgang, med hele ladningen, og et menneske mistet livet, "ble" som det het. (Se: Alf Kiil: DA BX?NDENE SEILTE, bygdefarbrukets historie i nordlandene, 1993, side 295).
I 1662 ga Søren, kona og svigerforeldrene en lysekrone til Helgøy kirke.

I 1702 heter det om ham at han er "en velbeholden og handlende
Bonde som holder half Bøygdefahr med sin Søn Morten Sørensen, hielper sig
temmelig vel og hafr Bergensk Seygling". Skiftet etter ham viste en aktiva på
rdl. 843-1-5, passiva 303-4-14, netto 535-3-3. Han bodde i et stort nytt
stuehus med kjøkken og fordør. Det var 7 dobbelte vinduer i selve stua.
Dessuten var det 3 kaminer under samme og loft.20 kyr, 25 sauer, 2 hester.Sølv

Fødsel:
Søren Mortensen Hegelund født omk. 1640 Elvevoll, Hansnes på Ringvassøy

Occupation:
Handelsmann. Lensmann

Probate:
Kongl: Maijts: Soren-
Skriver over Tromsens
Fogderie Asmus Rosen-
feldt, Agtbahr Hans
Hansen Heggel: og Sören
Hansen Heggel: begge boende
paa Elvevoll; Giöre
witterligt at Anno=1717
Dend - 12 Novembr. var
de forsamlede udj Noer-
Grundfiord. Der at holde
Rigtig Skifte og
Deeling efter dend Wel-
agtbahr og Nu Sal: Mand,
Sören Mortensen Hegge-
lund, som der sammested
beboede, og nÿlig Nu ....
.... er bortdödt, hvis
efterlevende Enche er
Dÿdige Margrete An-
ders datter Nideros, Dend
Sal: Mands barn og livs-
arvinger ere 1 - Agtbahr
Morten Sörensen Heggel: bo-
ende paa Bachebÿe udj Ulsfior-
den, og var ikke her ved
forRetningen .........
... 2 - Anders Sörensen
Heggel: er död og efterladt
sig ..... barn en Sön og en
Datter hvis formÿnder
deris Morfader Hans Hansen
...............................
3 - Sören Sörensen Heggel:
er og död og efterladt sig
en Sön af Navn, Sören
Sörensen, hvis forÿnder
var hans farbroder .......
Morten Sörenß: ............
............. 4 - Ad-
sel Sörensdatter, gift
med Jörgen Adriansen,
er Bortdödt og efter-
ladt sig ecte barn 4de Sön-
ner og 2 döttre, deris
formÿnder Niels Nielsen
Lemming ............
.... 5 - Trine Sörens-
Datter Heggel:, gift med
Mogens Hansen af ........
bÿe, er og bort döt,
og efterladt sig 2de:
Sönner, ................
............... - 6 -
og siste arfing er An-
na Sörensdatter Heggel:
gift med Niels Nielsen
Lemming, og boede paa
......................... , begge
her ved forRetningen her
tilstede...............

http://www.arkivverket.no/URN:sk_read
Troms
Tromsø sorenskriveri -1755
Skifteprotokoll 4, 21.05.1713 - 00.07.1751
Side 114

Død:
Nord-Grunnfjord på Ringvassøy omkring 1717

Søren giftet seg med Margrethe Andersdatter Nideros. Margrethe (datter av Anders Hemmingsen Nideros og Aasele (Hofnagel?) Henrichsdatter) ble født , Trondheim; døde 1751, Grunnfjord, Ringvassøya, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift før 1660. 7 barn Margrethe overlevde sin mann og satt selv med bruket i 1723-30. Det er noe usikkert om Margrethe er mor til Morten da han er født langt tidligere enn de andre barna hennes.

Fødsel:
Margrethe Andersdatter Nideros født omk. 1640 i Trondheim

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Helgøy, Troms
• Residence: 1666, Reinvoll, Reinøya, Troms
• Residence: 1667, Nordeidet, Reinøya

Notater:

Lensmann i Helgøy tinglag, jekteskipper. Reinvold. Nordeidet. Ifølge folketellingen av 1702 bodde han på Nordeidet og brukte navnet Lorch.

Fødsel:
omk 1633 (69 år i 1702)
Kilde:
Manntallet fra 1702 viser:
«Mandtal ofuer aldt det Mandskab Som I Tromsoe fougderie er og findissz Anno 1702.
Carlsøe Sogn og Meenighed J Helgøe Tingsted.
Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor:
Lensmand.
Holder half Jegtefahr med Sl: Hans Mortensens Enche,
Dog Bestaar Bege dissis Vilkor allene udj shyld og gield.
Bruger dog en Liden Handel: med Credit fra Bergen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Nor eyde.
Opsidernis Nafne - Deris alder:
Christen Knuds: - 69.
Sønnernis Nafne - Deris alder:
Hans Christens: - 28.
Olle Christens: - 21.
Den første har Credit fra Bergen med en ringe Handel.
Drengis Nafne - Deris alder:
....
Fostersøn Niels Tostensen Fød i Bergen - 19.
....
Tromsøe Proustegr. d. 20. April Ao 1702.»

Occupation:
Lensmann i Helgøy og jekteier, Reinsvold

Residence:
Prestenes manntall for Tromsø prestegjeld fra 1666 viser:
«3. Reenswold - 1½ W.
Opsiddere: Christen Knuds: br: 1½ W. 33 Aar.
Sønner: Knud Christens: 1 Aar 8 uger.
NB: Den Residerendis Capellan på Kalfsøen klager, at bemelte Reenfvold er taget fra hannem och klocheren,
og forundt fougdens Svoger. (Den fouget er nu død)».
Det var 3 drenger på gården.
«Henrich Nils: Hofnagel - 28(?) Aar» er registrert som husmann.

Residence:
Bodde på Reinsvoll senere på Nordeidet, Reinøy
Kilde:
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Reinsvold liggende paa Reinøe - 4 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Blifuer nu 1 W.
Christenn Knudsenn.
Landschyld: 1 W.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 7 Mark.
Føder:
Kiør: 2.
Smaller: 10.
Heste: 1.
Lide Stoe(?) Defect paa Brendefang och Jorden opgaves med mosße och U-føre».

Død:
omk 1702

Christen giftet seg med Alet Madsdatter Lorch. Alet (datter av Mads (Mats) Pedersen (Pederssøn) og Inger Ottesdatter Lorch) døde 1712, Nordeidet, Reinøy, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: 1702
• Probate: 4 Jul 1712, Nordeidet, Reinøy, Troms

Notater:

5 barn Søster til Amtmann i Finnmark Erich Lorch. Han var yngre enn Alet og voks opp hos henne og mannen (lensmann i Karlsøy Christen Knudsen) da moren døde i Danmark. Skifte 04.07.1712

Fødsel:
omk 1645

Occupation:
På Nordeidet ble virksomheten etter skipper Christen Knudsen Lorch fortsatt fra 1702 av enka Alet Madsdatter fram til 1712. Hun hadde da 4 utredsfolk med ialt 84 daler i skyld.

Probate:
(boet var falitt)
Skiftet 1712:
«Efter forhen Indstendige be-
gier Indfandt Sig Kungl:
Maÿtr. Soren Skrifver Asmus
Rosenfeldt d = 4 Julÿ - 1712
paa Norr Ejde for dend Ziele-
rige qvinde Alet Matsdatter
der at efter for Hendis Boes
Meedel, samt og hvis vitbø-
ttighed, som hos sine Credi-
torer ..................., Saasom
hun for hendis høye alder-
dom nu icke lenger kand holde
vid Jorden, mens agter at be-
give Sig udj Rolighed hos sin
Svoger Velagte Morten Søren-
sen, som til denne forRetning
og var til stede, som hendis
beskickede Laudverge Efter
hendis Sal: Mand ligeledis
var og denne sinde? tilstæde
hendis myndige Søn Christen
Christens: boende paa Reinß-
vold, som og begge hendis
Svoger nafnlig, Peder Gram,
og Jørgen Gram, og paa hen-
dis Sal: Søns barnes vejne
var bmte. Morten Sørensen
deris tilbeskafede formÿn-
der, Saa blef de ......
Indtekt:
53 rdl. 4 ort 8 sh.
...
Tilstaaende gield:
....
Forskrefne fordringer bedrager Sig til 18 rdl. 4 ort 15 sh.
og som ... fordrende gield overstige boens indløsende
...».
Kilde:
http://www.arkivverket.no/URN:sk_read
Troms
Tromsø sorenskriveri -1755
Skifteprotokoll 3 1690 - 1713
Side 177b-

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Troms
• Residence: Elvevoll, Troms

Notater:

Morten Christensen Heggelund

Fogd. Født omkring 1600. Levde fra 1635 til 1658 på Elvevoll (Skipvik, Hansnes), Ringvassøy, Karlsøy. Han døde 1658 eller 1660.
Chr. Brokkenheuser skriver i 1939 om personer og forhold i Viborg.
Om Christen, borgermester i Viborg omkring 1620, skriver han at
"med ham ophørte, saa vidt det kan ses, den mannlige Gren af Slægten at bo i Byen - hans to Sønner rejste til Norge -
og denne var derefter kun repræsenteret paa Spindesiden."

Selv om alt tyder på at Morten kom fra Viborg, er det en innførsel i Bergen Borgerbok av 15.08.1661 der en Christen Michelsen Heggelund har oppgitt Ebeltoft i Jylland som fødested. En gren av slekten må i alle fall ha bodd der.
"Karlsøy og Helgøy Bygdebok" har en anførsel om at fogden Heggelund kom fra Ebeltoft, dog uten kildeangivelse.
EMBETSMENN I MIDT-NORGE I TIDEN 1660-1700: Morten bodde 1629-34 på gården Yttre Hernes i Bodin, og drev gården til 1652/59 ved hjelp av gårdsfolk. Trolig var han gårdsfogd på Bodøgård i denne tiden. Han eide 1650 2 våg i Indre Hernes og 2 våg i Rønvik i Salten.

Ifølge "Bodin bygdebok" bodde Morten på Ytter-Hærnes i Bodø i flere år, og giftet seg der før han reiste videre nordover. De eide eller leide jord på de fleste av gårdene i Kirkegrenda.
Vi vet ellers lite om fogden Morten Hegelund på Elvevoll. Mye tyder på at han drev handel og jektebruk, noe som ble fortsatt av hans enke i 1660-årene. Han ble far til 3 av de mest velstående jekteskippere og handelsmenn i prestegjeldet ved slutten av 1600-tallet. Det var en velstående slekt, som videreførte tradisjonene innen handel og jektebruk til inn på 1800-tallet.
Karsøy og Helgøy hørte i sin helhet til det store Helgøy tinglag, som var ett av de 3 tinglag i Tromen len i 1609. Lenet dekket da området mellom Malangen og Finnmarks grense. De to øvrige tinglag var Skjervøy og Hillesøy. Lenet utgjorde også et fogderi og et sorenskriveri. I forbindelse med de store utenrikspolitiske problem i landsdele mot slutten av 1500-tallet, ble lokalstyringen lagt om i 1598. De mange smålen ble for det meste slått sammen til ett hovedlen, Nordlenene, med lensherre bosatt på Bodøgård eller omegn. Samtidig fikk Finnmark lensin lensherre bosatt på Vardøhus. Dermed kunne sentraladministrasonen i Kjøbenhavn bedre følge med i det som foregikk i Nord-Norge, og dessuten øve større kontroll med fogdene. De viktigste forvaltningsoppgavene lokalt var konsentrert rundt bygdetinget som omfattet hele tinglag, og ble holdt 2 ganger årlig. Her var alle voksne menn pliktig til å møte. På tinget foregikk skatteinnkrevingen, her ble ogsXX ført straffesaker og sivile saker. En viss del av almuen ble av fogden utpekt til lagrette, som skulle dømme i saker som kom opp, avgi bevitnelser, og ellers bekrefte det som foregikk på tinget.Lagrettemennene skulle edsfestes av lagmannen pXX Steigen, som var øverste sjef for rettsvesenet i Nord-Norge.
Fra 1590-årene ble det ansatt en egen embetsmann, en edsvoren skriver eller "sorenskriver", som skulle være lovkyndig, og ha til oppgave å hjelpe lagretten med å utforme dommene. Etterhvert ble det sorenskriveren som ble den egentlige dommer, og lagretten ble redusert til å være rettsvitner. Skriverens distrikt omfattet hele lenet eller fogderiet, som da ble identisk med sorenskriveriet.
Fra ca. 1600 var det fogd og skriver som i felleskap sto for den lokale forvaltning, men med ulike gjøremål. Fogden styrte tingmøtet, krevde skatter og virket som anklager, Skriveren assisterte i lagretten i rettssaker og førte retts- eller tingprotokollene. I tillegg finner vi en såkalt bondelensmann, som var en slags medhjelper for fogden, en bestilling eller et tillitsverv uten særlig godtgjørelse.

Når vi møter lensadministrasjonen i kildene fra ca. 1610, er det med Karlsøy som sentrum. Her bodde da både sorenskriver og fogd, og det ser ut til at dette var det vanlige utover resten av 1600-tallet. Det virker som om fogdene ble utskiftet hyppig, og vi kjenner fra de 10-12 årene i perioden 1609-21 følgende:
1610: Nils Paulsen.
1610: Nils Nilsen.
1611-12: Lauge Jonsen.
1612-18: Thomas Rostorp.
1619-20: Christen Sørensen.
1620-24: Søren Nilsen.
Noen embetsgård fantes ikke, så fogdene og skriverne var som andre avhengige av å bygsle jord i distriktet. Vi finner også flere av fogdene igjen i sognet utover selve embetsperioden, noe som antagelig betyr at de i tillegg til fogdestillingen drev handel, jektebruk og utredning. Av gårder som ble bygslet av fogden eller forhenværende fogder i denne tiden, finner vi Reinsvold.Skattøra, Brattrein, Hattøy, Jegervatn og Nord-Lenangen.
I 1620 hadde enka etter Christen Sørensen Hegelund, Margrethe Henriksdatter, bygslet både Bratrein, Skipvik (Elvevoll, senere Hansnes) og fra 1623 Hessfjord.
Elvevoll ble brukt av Morten Hegelund fra ca. 1635 til 1658. Han hadde også Hessfjord som underbruk.
I 1667 satt hans enke Synnøve her, og drev handel og jektefiske. Gården ble senre bebodd av Hegelundslekten fram til Hoelslekten kom inn her ca. 1885. At gården igjen skiften navn til Hansnes, skyldes trolig flytting av huset til neset, der hovedgården senere sto. Dette skjedde muligens da Hans Hegelund overtik ca. 1672.
Hegelundslekten holdt til på Elvevoll til 1862, med inngifte av bl.a. Oderup og Kiil.

Bopel: Elvevold (Hansnes) i Langsund. Bygslet også Hessfjord i Langesund.
Fogd og biskop i Troms ca. 1634-ca. 1660.
Morten og broren Mikkel sier H. Figenschou er trolig de første av slekten
Heggelund som kom til Norge.
Mikkel som prest i Trondheim.
Skattmanntallet 1645 fører opp at han bodde i Helgøy og brtalte skatt for
seg, kona, datteren og de 3 sønnene.

Fødsel:
omk 1600

Occupation:
Fogd i Troms

Død:
1650-1660

Morten giftet seg med Synnøve Hansdatter. Synnøve (datter av Hans Oluffsen Soop og Kjersten NN) døde, Elvevoll, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

3 sønner minst. Synnøve residerte som enke på Elvevoll i 1666. hun hadde da 5 drenger og den vokse sønnen Hans på gården. Synnøve var dermed den største arbeidsgiver i området, noe som kan tyde på at hun fortsatte med handel og jektebruk etter sin mann. Det eneste jektebruket i 1666 hørte til på Elvevoll. 4 kyr, 12 sauer og 2 hester. Også kjent som Sindøff Hansdatter.

Fødsel:
omk 1605

Død:
etter 1667

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Hadsel, Nordland
• Probate: 15 Nov 1653, Trondheim, Sør-Trøndelag

Notater:

Byborger i Trondheim. Nordlandshandler. Skifte 13/11 1653 i overformybderiprotokoll nr. 1 for Trondheim. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift nr. 16, side 125, er det gitt et utdrag av skiftet etter Anders Hemingsen. Fire barn er nevnt. Aaseles søster gift med Christen Jensen Seest?

Slektninger???
http://home.online.no/~aaroenes/diverse/stoff/norske_studenter_i_kobenhavn_1591_1611.htm
Norske studenter i København kommunikasjonsprotokoll 1592 - 1611
etter S. H. Finne-Grønn
I denne er innført studenter som fikk fri bespisning. De aller fleste av studentene fikk nemlig kommunitetet i det 1. eller 2. år efter innskrivningen.
Inscripti:
1592 og 93 Daniel Olai Norveg
1599 Elias Olai Norv.
1602 Christophorus Olaj Noruag
1604 Zacharias Christophori Nidros Arnerus Evenus Nortvagus Ericus Christopheri
1605 Arnerus Evenus
1607 And. Henrici Nidros
1610 Ampheon Christophori Nidros Andreas Biornosis Nidros
1612 Jonas Olai Nidroensis Olaus Henrici Asloensis

Fødsel:
Anders Hemmingsen Nideros født omk. 1610 i Trondheim

Occupation:
Borger i Trondheim, Nordlandshandler med leie i Hadsel

Probate:
Skifte etter Anders ble avholdt 15.11.1653 i Trondheim:
Avdøde Anders Hemingsen.
Enke Aasele Hendrichsd., 4 barn,
Thrine gift Thosten Hansen,
Dorethe,
Margrethe, gift med Søfren Mortensen Heggelund og
Peder, brorlodd 402 Rd.,
tilsyn av Christen Jenssøn Seest, gift med enkens søster

Hulda Sigfrida Figenschou oppgir at skifte var 13/11 1653
(Overformynderiprotokoll nr. 1 for Trondheim)

Død:
Anders Hemmingsen Nideros døde omk. 1653 i Tronheim

Døde i Vor Frue sogn 1651-1703. Kjeld Bugge: Utdrag av Overformynderprotokoll nr. 1 for Trondhjem (NST XVI (1957-58), side 125. Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind 1, side 517.
Hulda Sigfrida Figenschou oppgir også at han døde 1653 (side 180).

Gravlagt:
Anders Hemmingsen Nideros begravet 1653
19/1 sl. Anders Hemmingsen, jord synden kirken og alle klokker

Anders giftet seg med Aasele (Hofnagel?) Henrichsdatter. Aasele døde 5 Apr 1663. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Possessions: Trondheim

Notater:

Trondheim Aasele = Åse Levde 1642 og 1663. Hun ga, sammen med sin datter Margrethe og svigersønnen Søren, en lysekrone til Helgøy kirke i 1662. Hun hadde borgerleie på Flatset i Hadsel. Hennes jekt med svigersønnen Søren Mortensen Heggelund forliste på Folda utenfor Namdalskysten

Possessions:
382. Peer Andersens grd.
I 1660-62 var Aasel eier. Hun var enke etter Anders Henningsen som døde 1653.
Neste eier var sønnen Peder Andersen som var gift med Birgitte Hansdt Røst. 1667 pantsetter han gården som sikkerhet for et lån hos svogeren Christen Rasmusen [g m Margrete Hansdatter Røst]. Han klarte nok ikke å betale tilbake lånet. I 1676 heter det at Peder Andersen nordlandsfarer [med familie] er avreist til Nordland.
Margrete sl Christen Rasmussens solgte den etterhvert videre. Det står mer om senere eiere.»
«Gård 333.
Eides fra midten av 1600-tallet av Torsten Hansen g m Trine, dt av Anders Henningsen. Muligens er dette og ikke nr 382 svigerfarens gård. Torsten døde febr 1660, og Trine giftet seg altså med Heggelund.
1687 avstår Margrete sl Christen Rasmussens til Hans Knudsen Glad tollskriver sine panterettigheter i Christen Heggelunds gård.»
Henry Berg: Trondheim før Cicignon. Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind 1, side 517

Notater:

Bergensfarer og Bergensborger. Levde 1617. Levde 1635 på Reinvoll, Reinøy (Karlsøy, Troms). På Karlsøy finner vi Knud Hansen, trolig identisk med Knud Bergensfar, vistnok etter et opphold på Nordeidet i 1620-årene. Mye kan tale for at Knud opprinnelig var byborger fra Bergen, kanskje med borgerskap fra 1620-22. Han ble i alle fall fastboende, bosatte seg på Karlsøy i egne hus til ca. 1662. Da fortsatte enka virksomheten en tid.

Fødsel:
omk 1600

Occupation:
Bergensfarer, jekteskipper og handelsmann

Død:
omk 1662 Reinvoll, Reinøy (Karlsøy, Troms)

Knud giftet seg med Cathrine (Trine) Henrichdatter Hofnagel. Cathrine (datter av Henrik Hofnagel) ble født cirka 1615; døde, Reinvoll, Reinøya, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Karlsøy, Troms

Notater:

Fødsel:
(usikre foreldre, NB ikke H. Hofnagel og K. Larsdatter)
Ekteparet Henrich Henrichen Hofnagel og Karen Larsdatter bodde i Vannvog, begge døde 1743 og "havde ingen Livs ar-
vinger efterladt sig" ifølge skifte 1743 (mer om dem i databasen min).
Trine Henrichsdatter kan derfor ikke være deres datter. Trine døde trolig etter 1666.

Occupation:
(Drev jektebruket og handelen en tid på Karlsøy)
På Karlsøy dreiv visstnok enka Trine (Hofnagel?) noe handel, og det samme gjorde sønnen Christen Knudsen på Reinsvoll som vi senere finner på Nordeidet.

Død:
etter 1666 (omk. 1675?) Reinvoll, Karlsøy, Troms

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Event: 16 Des 1642, København, Danmark; ..... Vider, eftersom der begiver sig nogen Irring og Trætte imellom Mats Pederssøn, forrige Skriver paa vor Gaard ude Trondhjem, og Otto Lorck, forrige Berghauptmand, anlangendes nogle vore Regnskaper, så vel og forne Mats Pederssøns Udgift og bemeldte Otto Lorcks Indtægt, så og imellom .... København 16. December 1643

Notater:

Madts Pedersen Søegaard

Han var skriver på Trondheimsgård 1637-42. Som skriver her bevitnet han en riktig kopi av et kongebrev datert 4/7-1637 (lens. 59.3) og likedan i 1638 ...
Han kalles skriver på Trondheimsgård i en kvittering 28/-1637.
...var enda skriver 13/3-1642.

3. oktober 1639 kunngjør byens Magistrat at de med lensherrens og borgerskapets consent har bevilget og forunt de velaktede menn Mats Pederssøn, skriver på Trondhjems gård og Anders Michelssøn, kgl. foged over Strinda len, et stykke Trondhjems bys jord og rydningsplass, liggende mellom Papegøye-stangen og Ilen, den øvre Ilevik og fjæren utenfor Skansen. Henry Berg: Trondheim før Cicignon, side 265.

14. januar 1641 overdrar stiftsamtsmann herr Oluf Parsberg en del av den grunn som tillå kongl. maj. gård i Trondhjem, nemlig en stribel av Kalvskindet, til byggegrunn for byens borgere, Som borgernes representanter opptrådte Laurits Bastiansen Stabel ombudsmann for Rein kloster len og Mats Pedersen skriver på Trondhjems gård, fikk grunnen overdratt seg mot en årlig grunnleie på 40 rdlr. i specie. Henry Berg: Trondheim før Cicignon, side 169.

Nevnt som tingskriver i Strinda 9/3-1637 da han fikk Nordre Hommelvik på 3 spann (NRR VII s. 325).
Den 16. oktober 1637 gift med Inger Ottesdatter, en datter av Otto Lorch.

Den 12/3-1639 fikk han som skriver Hulbek sag i Gauldal. Den 3/11-1639 fikk skriver Madts Pedersen festet et stykke utenfor byporten mot å yte kronen av byens leding 1 mark og yte landskyld betalt til kemneren. Den 14/9 1639 fikk han lov til å nyte Alstadhaug kirketiende. Dette fordi han hadde mye mer arbeid enn sin forgjenger både med reise til København og pga. bergverkets opprettelse. Han sier da at tidligere hadde han kun et prebende som ga 60 riksdaler i årlig lønn.
Den 13/5-1640 ble han stiftsskriver over kirkene i sjølenene (NRR VII s. 690).
Den 2/7-1641 fikk han gården Blakstad på Nord-Møre.
I tiden 1635/36 var han møntskriver og kviterte garnisonsskatten og båtmannsskatten. Han kviterte også ut maltacissen i 1635/36. Muligens som skriver sammen med Otto Lorch i 1636.

1639 ser vi at lensherren Oluf Parsberg, borgermester Otte Lorck samt rådmann og toller Anders Jenssøn Hellekande og Mads Pederssøn Skriver får privilegium på noen nyfunne koppergruver i Singsås sogn, Gauldal, og i Skjøren, Fosen len; men vi finner ikke noe om driften.
Før han ble fogd i Karlsøy var han kongelig skriver (Trondheim ?). Hans hustru
Inger Jacobsen Lorch var fra Trondeim.
I 1666 klaget Karlsøypresten over at fogd Søgård hadde tatt de jordene presten og
klokkeren brukte på Reinvoll, og latt sin svigersønn, Christen Knudsen, etablere gård
og jektleie der. Samtidig klaga sognepresten i Tromsø over at fogden med makt
tok all fisketiende som samene avgav, til tross for at denne etter bestemmelsene
skulle deles mellom fogd og sogneprest.

Madts Pedersen Søegaard hadde tidligere vært kongelig skriver og hadde tilknytning til Trondheim.
Madts er trolig i slekt med Iver Prip til Søegaard som bodde i Tronheim.
I 1634 ble inspektøren for jernverkene i Norge, den danske adelsmannen Iver Prip til Søegaard, styrer for Kvikne kopperverk med tittel berghauptmann for Norge.
Samme år ble Otte Jacobsen Lorch tilsatt som bergskriver ved verket.

Madts Pedersen Søegaard kan være en etterkommer etter Peder Prip som var byfogd i Oslo i 1527.

Madts Pedersen Søegaard døde i 1661.

Fødsel:
Mads Pedersen var skriver på Trondhjem gård fra 1637 til 1642. Flere hevder at han var sønn til Peder Pedersen, sogneprest til Alstahaug, trolig fordi Mads fikk Alstadhaugs kirketiende fra 14.09.1637.
Slektens senest dokumenterte mannslinje skal være utdødd med Iver Prip til Søegaard 1644. Men Mads Pedersen har blitt kalt Søegaard i «Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind I, side 433. Kan han ha vært etterkommer av slekten Prip til Søegaard? Er han i slekt med Peder Prip som var byfogd i Oslo 1527?
Bygdeboken refererer til manntallet i 1666 hvor jeg hittil ikke har funnet slektsnavnet «Søegaard».
Selv om det hevdes at slektens mannslinje døde ut i 1644 så lever det fortsatt personer med slektsnavnet Prip.


Occupation:
Fogd i Troms

Død:
Mads Pedersen døde senest i 1661 for det året er det hans enke som underskriver fogderegnskapet:
«At saaledis er Rigtig bekreffter ieg med min egen Haand
her neden underteignet, Actum et Supra;
Inger Otterdadter
Salig Mads Pedersens effterlefuersche»

Mads giftet seg med Inger Ottesdatter Lorch 16 Okt 1637, Trondheim, Norway. Inger (datter av Otte Jacobsen Lorch (Lorck)) ble født 1615. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Trolig søster til Otte (Ole) Ottesen som var gift med Anne Bloch i hennes 2. ekteskap. Se Karlsøy og Helgøy I side 433.

Død:
Danmark før 1647