Abigael Gabrielsdatter Linde

Notater:

Fødsel:
4. juli 1694? Gloppen?

Døpt:
Döbte Anno 1697 Gloppen
d: 14 Leutenant Gabriel Lindis barn
nafnlig Abigsle

http://da2.uib.no/kyrkjeboker.htm
Sogn og Fjordane
Gloppen: 1686-1711, Ministerialbok
Kronologisk liste 1697 (128-129)
Side 130

Abigael giftet seg med Rasmus Povelsen Glad 27 Mai 1721, Gloppen, Sogn og fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift:
Copulerede Anno 1721 Gloppen
Majus
d: 27 Sg: Rasmus Glad og Jomfr. Abigail Linde
Sponsores Leutenant Glad, SorenSkriver Schaanevig.

http://da2.uib.no/kyrkjeboker.htm
Sogn og Fjordane
Gloppen: 1712-1735, Ministerialbok
Kronologisk liste 1721 (138-139)
Side 149

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: 1679, Bergenhus Festning, Bergen
• Occupation: 1684, Gloppen, Sogn og fjordane; Evebø, Vareide, Gloppen
• Possessions: 24 Mar 1688, Gloppen, Sogn og fjordane; Evebø, Vareide, Gloppen
• Occupation: 4 Jul 1705
• Occupation: 2 Jun 1714

Notater:

Døpt:
Sandøy kirke, Aukra, Rogaland

Occupation:
Premierløitnant ved Bergenh. Regmiment

Occupation:
bruker av gården Evebø i Vareide sogn i Gloppen

Possessions:
fikk skjøte på gården Evebø

Occupation:
Kaptein

Occupation:
avskjed med majors grad

Død:
70 år gammel

Gabriel giftet seg med Anna Nielsdatter BuggeDavik, Sogn og Fjordane. Anna (datter av Niels Hanssøn Bugge og Birgitte Christensdatter Wittrup) ble født Jul 1657 , Etne, Hordaland; døde Aug 1720, Gloppen, Sogn og fjordane; ble begravet 25 Aug 1720. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Anna kom etter foreldrenes død som foster- og brordatter i huset til,Elias Bugge, gårdbruker på Evebø i Gloppen, og arvet etter Elias og hustru gården Evebø, som ved hennes giftermål overgikk til hennes mann.

Gravlagt:
63 år og 5 uker gammel:
Anno 1720 Graffestede
September
d: 25 Sl: Anna Nielsdatter Bugge .... Major Knag gl: 63 aar 5 Uger

http://da2.uib.no/kyrkjeboker.htm
Sogn og Fjordane
Gloppen: 1712-1735, Ministerialbok
Kronologisk liste 1720 (124-125)
Side 138

Notater:

Gift:
omkring 1678 Davik i Nordfjord

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Residence: Hove, Selje, Sogn og Fjordane, Norway
• Occupation: 1636, Etne, Hordaland, Norway
• Education: 12 Mai 1636, Stavanger, Rogaland, Norway
• Occupation: 1657, Selje, Sogn og Fjordane, Norway
• Probate: 17 Aug 1668

Notater:

Student fra Stavanger 12/5-1636. Ble sogneprest til Selje i Nordfjord 1657. Lampe og stamtavlen anfører, at Bugge var gift med sine 3 formenns enker, Maren Søfrensdatter Friis, søster av bispinne Munthe, men dette er uriktig, se Norsk Slektshistorisk Tidsskrift , bind I, side 64.

Fødsel:
Niels Hanssøn Bugge født omkring 1618 i Etne, Hordaland

Residence:
Prestegården på Hove i Selje, bruk nr 1, grdnr. 56
Kilde:
http://www.selje.info/index.php/Prestegarden_(Bruk)

Occupation:
Kapellan i Etne 1636-1638

Education:
Student fra Stavanger 12/5-1636. Ble sogneprest til Selje i Nordfjord 1657. Lampe og stamtavlen anfører, at Bugge var gift med sine 3 formenns enker, Maren Søfrensdatter Friis, søster av bispinne Munthe, men dette er uriktig, se Norsk Slektshistorisk Tidsskrift , bind I, side 64.

Occupation:
Sogneprest til Selje fra 1657

Niels giftet seg med Birgitte Christensdatter Wittrup. Birgitte (datter av Christen Søffrenssøn Wittrup og Anne Abelsdatter) døde 1664, Bergen, Norway; ble begravet 1664, Bergen Domkirke, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Probate: 9 Des 1664

Notater:

Fødsel:
Birgitte Christensdatter Wittrup født antagelig i Bergen omkring 1611

Notater:

Gift:
Niels Hanssøn Bugge og Birgitte Christensdatter Wittrup gift ca 1655

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Etne, Hordaland, Norway

Notater:

Hans Nielsen Bugge
Bergens Historiske Forening Skrifter nr. 46, side 76:
Niels Hansen Bugge, skal ifølge Bugge.stamtavlen være født i eller ved Randers, og kom til Norge ca. 1570. I dette år, 22/10, blev han nemlig i Bergens Korskirke ordinert som res. kapellan i Fana hos sogneprest Peder Simonsen Krag. Blev 1603 sogneprest til Etne, hvor han bodde på gården Kambo.
Gavebrev dat. Bergen 13/8 1606 er undertegnet Niels Bugge, og etternavnet Hansen er trolig feil.

Yngve Nedrebø: Hvem var Etnepresten Hans Nielsen Bugge gift med?
Hans Nielsen Bugge (ca. 1575-1637) var sokneprest i Etne i Sunnhordland fra 1612 til sin død. Da han ble sokneprest hadde han i innpå ti år vært i bygda som kapellan hos sin far.
Hans Bugge var en ualminnelig produktiv familiefar. I årene fra 1605 til midten av 1630-tallet ble han far til minst 12 barn. Av disse nådde i hvert fall ni sønner og en datter voksen alder.
Det er klart at Hans Bugge må ha vært gift to ganger. I listen han satte opp i forbindelse med odelsskatten i 1624 forteller han at halvparten av jordegodset han førte opp tilhørte hans seks mindreårige barn (Note 1) Dette må være barnas morsarv. Moren, Hans Bugges første kone, må følgelig være død seinest 1624.
Mange har drøftet spørsmålene om hvem Hans Nielsen Bugge var gift med. (Note 2) Når det gjelder den første ektefellen hans har flere gjetninger vært presentert, (note 3) men uten at noe sikkert svar har vært gitt. Hun har altså forblitt "ukjent".
Slektshistorikerne har vært enige om at Hans Bugges andre kone var "Anne Bjørnsdatter Koch", angivelig en datter av presten Bjørn Jenssen Koch (død 1618). (Note 4)
Vi har i overskriften antydet at vi skal legge fram nye svar. Vi skal se at det er mulig å finne navnet på Hans Bugges første kone, og at "Anne Bjørnsdatter Koch" slett ikke kan ha vært kone nummer to.
Det er tvilsomt om det i dag finnes noen originalkilde hvor man kan finne navnet på Hans Bugges første kone. Men en slik kilde har eksistert. Bergenshistorikeren Edvard Edvardsen (1630-1695) nevner blant sine kilder et "Vita D. Sam: Bugge" (note 5) som må være manuskriptet til likprekenen over prosten Samuel Hanssen Bugge (1605-1663). Opplysninger fra vitaet er gjengitt i "Bergens Beskrivelse". (note 6) Her blir det blant annet fortalt at Samuel Hanssen Bugge var født på garden Kambe i Etne 25. september 1605, og at morens navn var "Anna Biørns Daatter".
Samuel var Hans Bugges eldste barn. Anne Bjørnsdatter må følgelig være Hans Bugges første kone, og mor til de seks barna vi finner omtalt i 1624.
Når Anne Bjørnsdatter har vært gjort til Hans Bugges andre kone, beror det på en serie av misforståelser. (Note 7) På samme måte er det med påstanden om at Anne var datter av Bjørn Koch. Bjørn Koch døde nemlig barnløs. I 1624 kom Christen Jenssen, sokneprest i Aurland, til Domkapitlet i Bergen med penger Samuel Koch hadde i arv "eftter salig her Biørn Kock sin Farbroder". (Note 8) De nærmeste arvingene til Bjørn Koch var altså hans søsken og deres barn.
Muligheten for en forbindelse mellom Anne Bjørnsdatter og Bjørn Koch er avvist. Vi skal forsøke å finne andre løsninger.
I listen over jordegods fra 1624 skiller Hans Bugge mellom "odelsgods" og "pantegods". Til pantegodset regnet han gardparter som hadde vært i Buggenes eie i innpå 30 år. (Note 9) Vi kan da regne med at det han omtaler som odelsgods juridisk har vært det.
Odelsgodset bestod av parter i fem garder. Omregnet til smørskyld hadde de samlet skyld på 3 lauper og 57 merker. En av gardpartene lå i Nordhordland, mens de fire andre var samlet i Etne-Skånevik-området. Hans Bugge kan ikke ha arvet dette odelsgodset etter sine foreldre, for da skulle søstrene også ha eid en del av det. Forklaringen må da være at det er gjennom sin første kone, Anne Bjørnsdatter, Hans Bugge er kommet i besittelse av det. Er dette riktig, må vi kunne vente å finne Hans Bugges svigerfar blant jordeierne i Etne/Skånevik. Siden "Bjørn" var et heller uvanlig navn, peker Etne-bonden Bjørn Oddsen Noreim seg straks ut som særdeles aktuell.
Bjørn Noreim var en av de mest velstående bøndene i Etne i siste del av 1500-tallet. Det har fra tidligere vært kjent at han hadde nære forbindelser med Buggene. Sønnen hans, Tollef Bjørnsen, var blitt gift med en datter av Niels Bugge. Et "søsterbytte" er ikke utenkelig. I så fall har Anne kommet fra Noreim i Etne. Odelsmanntallet fra 1624 gir opplysninger om jordegodset til Tollef Bjørnsen Noreim og hans ugifte søster Karen. Regner vi om til smørskyld, finner vi at Tollef satt med et jordegods på 7 lauper 45 merker, mens Karen hadde 3 lauper 61 merker. (Note 10) Vi ser at odelsgodset til Hans Bugge (3 lauper 57 merker) temmelig nøyaktig tilsvarer en halvpart (søsterlodd) av det Tollef Noreim eide.
Regnestykkene over størrelsen på odelsgods har ikke svekket hypotesen om at Anne Bjørnsdatter skal være datter av Bjørn Noreim. Vi skal nå se på det materialet vi har om Hans Bugges andre kone.
Samuel Jacobsen Bonde (ca. 1610-1674) etterfulgte Hans Bugge som sokneprest i Etne. Kallsboken for Etne forteller at Samuel ble gift med enken etter formannen. Kallsboken for Etne forteller at Samuel ble gift med enken etter formannen. Denne opplysningen får vi bekreftet i andre kilder: I 1647 skattet "Her Samuel j Ettne med hanns stiffbørnn" av garden Vik i Våg skibrede. (Note 11) Vik hadde tidligere vært i Hans Bugges eie. Ved et par anledninger har sønner av Hans Bugge kalt Samuel Bonde "Fader" (d.e.stefar). (Note 12)
Vi kan slå fast at Samuel Bondes første kone må være identisk med enken etter Hans Bugge. Greuer vi å finne ut hvem som var Samuels første kone, løser vi også gåten hvem som var Hans Bugges "etterleverske".
Samuel Bonde var gift minst to ganger. I hvert fall før 1648 var han gift med Maren Andersdatter (død 1653), datter av Anders Jonsen (ca. 1559-1639), sokneprest i Skånevik og prost i Sunnhordland. (Note 13) Etter at Maren var død giftet Samuel seg med Beate Christensdatter. Hun overlevde ham, og ble gjengift med Peder Jørgensen Finde (1610-1691), sokneprest i Førde og prost i Sunnfjord. Dersom Samuel bare var gift med disse to, er spørsmålet vårt allerede besvart: Maren Andersdatter må være identisk med den enken etter formannen som omtales i kallsboken. Vi kan ikke vente å finne noe positivt bevis for at Samuel Bonde bare var gift to ganger, men vi skal finne holdepunkter som sannsynliggjør at Maren Andersdatter er Hans Bugges andre kone.
Fire av sønnene fra Hans Bugges andre ekteskap, Esaias, Hans, Daniel og Mathias, fikk barn vi kjenner navnene på. (Note 14) Alle fire hadde døtre. I disse barneflokkene er det bare ett navn å finne i samtlige: Maren. De andre navnene de brukte viser at oppkalling ble praktisert.
I NST XII, s. 32-39, er "Likprædiken over Margrethe Michelsdatter sal. Hr. Anders Jonsens enke i Skaanevik" gjengitt. Margrethe var mor til Maren Andersdatter, og i likprekenen finner vi opplysninger som er av interesse for vår undersøkelse.
Likprekenen utbrer seg om Margrethe's mange tunge stunder som enke. Av de tyngste var det da hun i løpet av tre måneder (sommeren 1653) mistet begge sine døtre, Maren i Etne og Anne i Kinsarvik. Men dette tapet var enda mer smertelig for alle barna disse to etterlot, "oc Dend Største Deel baade Faderløsse oc Møderløsse". (Note 15) Det må bety at de to døtrene i 1653 hadde flere barn i live fra sine tidligere ekteskap, enn det de hadde med sine gjenlevende ektemenn. Anne Andersdatter døde på sin 17. barselseng. (Note 16) Med sin gjenlevende ektemann, Peder Rasmussen, hadde hun 11 barn. (Note 17) Anne kan derfor knapt være den som har gitt grunnlag for påstanden i likprekenen om flertallet av barna var både "Fadreløsse oc Møderløsse". Da må det være Maren Andersdatter som var mor til de mange farløse. Hun må følgelig ha vært enke med mange barn da hun giftet seg med Samuel Bonde.
Det har forundret mange at manuskriptet til likprekenen over Margrethe Mikkelsdatter havnet i Valle i Setesdal. (Note 19) Man har ment at manuskriptet må ha kommet til Valle med soknepresten Esaias Hanssen Bugge (ca. 1625-1700). Hans interesse for likprekenen over Margrethe lar seg lett forstå om Maren Andersdatter var moren hans. I så fall var han Margrethe Mikkelsdatters eldste dattersønn, og arving i boet etter henne.
Vi har her kort villet presentere materialet som kan gi svar på spørsmålene om hvem Hans Nilsen Bugge var gift med. Kort gjengitt er resultatene slik:
Hans Bugge må i sitt første ekteskap, inngått seinest i 1605, ha vært gift med Anne Bjørnsdatter, rimeligvis en datter av bonden og jordeieren Bjørn Oddsen Noreim. Anne må være død seinest i 1624, og hadde da etterlatt seg seks barn.
Etter at Anne var død har Hans Bugge giftet seg med Maren Andersdatter, datter av Anders Jonsen og Margrethe Mikkelsdatter. De fikk minst seks barn. Maren overlevde ham, og ble som enke gjengift med Samuel Jacobsen Bonde.

Fødsel:
Hans Nielsen Bugge født ca 1575

Occupation:
Sogneprest i Etne

Død:
Hans Nielsen Bugge døde 1637 eller 1639?

Hans giftet seg med Anne Bjørnsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Anne Bjørnsdatter døde senest 1624

Notater:

Gift:
Anne Bjørnsdatter gift senest 1605

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: 1601, Nordfjord
• Occupation: 1605, Bergen, Norway
• Residence: 1608, Bergen, Norway
• Possessions: 1609, Eide, Sandane, Gloppen
• Occupation: 10 Jan 1626, Bergen, Norway

Notater:

Fra Bergenske Borgerfamilier ved Egill Danielsen (rektor) og Lars Johan Danbolt (prost):

Christen Søfrensen Wittrup, født i Vittrup i Jylland 15. april 1576, døde i Bergen 21 juni 1636, begravet bak alteret i Domkirken. Kisteplaten av kobber er i Bergen Museum.
Fra 1608 til 1612 var han bosatt i Bergen, hvor han hadde tatt borgerskap i 1605. Fra 1615 stiftsskriver i Bergen, hvor han ble rådmann 10. januar 1626.
I 1609 avstod kongen den gamle fogdegård Eide i Gloppen til Christen Søfrensen Wittrup mot dennes to selveiende bondegårder på Tyrholm i Vestervik i Jylland.

Under sin fogdetid i Norfjord og senere samlet han seg meget jordegods, særlig i Gloppen. Der eide han foruten Eide også Evebø, Elvebakken, Mardal, Holvik, Fidje, enten helt eller delvis, likeledes Søreide, Haug og Gloppestad. Han hadde dessuten i 1626 pantegods i forskjellige jordegods i Gloppen og Breim, tilsammen 26 pund og 9 marker. Dertil kom 9 pund og 9 marker i pantegods i Haugen, Kvalheim og Grotle.
På de fleste av disse gårder sitter det fremdeles etterkommere av fogden Wittrup.

At fogden Wittrup i 1618 i følge Finne.Grønn i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 1, måtte betale 500 rdl. til kongens kasse, kan ha sammenheng med denne opphoping av jordegods på en embedsmanns hånd. At han på den annen side må ha stått seg godt med kong Kristian IV fremgår av det interessante faktum at han fra 1632 fikk inntektene av endel tiende som kronen eide i Innvik og Breim imot at han gav avkall på 86 lodd sølv som han hadde lånt kongen. Kong Kristians kasse var rimeligvis temmelig tom etter hans uheldige deltagelse i 30-års krigen.

Christen ble gift ca. 1604 under sitt første opphold som fogd i Nordfjord med Anne Abelsdatter.

LEXICON over ADELIGE FAMILIER i Danmark, Norge og Hertugdømmene,
utgivet af det Kongelige Danske Genealogiske og Heraldiske Selskap, Annet Bind, Første Hefte, Kjøbenhavn 1782-1813,
side 357:
Wittrøp, Wittrup+
En Holsteensk Familie, af hvilken Ditlev Wittrup til Prohnstorff er den første vi har fundet. Han døde 1582. Waabenet er i blaat Felt en opreist Sølv:Kiedelkrog. Paa Hielmen to krydsvis lagde lige saadanne Sølv Kiedelkroge, som i Skioldet.
TAB. XXVII. No. 80.

Borger og rådmann i Bergen. Foged i Nordfjord 1663 - 70.

Fødsel:
født i Vittrup, Jylland, Danmark

Occupation:
Christen Søffrenssøn Wittrup var fogd i Nordfjord 1604-1606 og 1614-1615
Fogd i Nordfjord kgl. bestalling 24. juli 1604

Occupation:
Borgerskap i Bergen
Christen Søffrenssøn Wittrup drev adskillig handel og satt i stor virksomhet. I 1632 og 1633 var han interessert i laksefiskeriene i Vardøhus len og hvalfangst.

Residence:
Christen Søffrenssøn Wittrup bodde i Bergen 1608 og 1612

Possessions:
Han eide fogdegården Eide i Gloppen, Nordfjord m.m.:
I 1609 avstod kongen den gamle fogdegården Eide i Gloppen til Christen Søffrenssøn Wittrup mot dennes to selveiende bondegårder på Tyrholm i Vestervik len i Jylland.
Han eide foruten Eide, også Elvebø, Elvebakken, Mardal, Holvik, Fidje enten helt eller delvis, likeledes Søreide, Haug oh Gloppestad. Han hadde dessuten i 1626 pantegods i forskjellig jordgods i Gloppen og Breim, tils. 26 pund og 9 marker. Dertil kom 9 p. og 9 m. i pantegods i Haugen, Kvalheim og Grotle. I 1632 fikk han og hans hustru livsbrev på endel tiende, som kronen eide i Innvik og Breim, imot at han gav avkall på 86 lodd sølv, som han i 1629 hadde lånt kongen. Foruten alt dette jordegods eide han hus og grunner i Bergen.

Occupation:
Rådmann i Bergen

Død:
Christen Søffrenssøn Wittrup døde i Bergen 1636 i mars?

Gravlagt:
Christen Søffrenssøn Wittrup Bak alteret i Domkirken i Bergen, Kisteplaten av kobber er i Bergen Museum.

Christen giftet seg med Anne Abelsdatter 1604, Selje kirke, Sogn og Fjordane. Anne (datter av Abel (Olsen) Olufssøn og Else (Didriksdatter) Diderichsdatter) ble født , Kinn, Sogn og Fjordane; døde 1671, Gloppen, Sogn og fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Anne Abelsdatter

Det er bemerkelsesverdig at fire døtre av fogden Wittrup ble gift med fire sønner av sognepresten Hans Nielsen Bugge til Etne. Det viser at disse velstående embetsslekter inngikk ekteskapelige forbindelser som tok sikte på å opprettholde sine økonomiske maktposisjoner.

Christen Wittrup og Anna reparerte den gamle Vereidekirken, og på vestgavlen satte de monogram i jernbokstaver: C.S.W. og A.A.
Inne i kirken henger ennå et potrett av deres eldste datter Beritte, som etter det epitafiet opplyser døde 10. april 1608, 3 år gammel. Epitafiet er gjenngitt i Aalands bok om Gloppen under omtalen av Vereidekirken. Her anfører Aaland blant annet følgende:
"Til høire på epitafiet er med sorte bokstaver på lys bunn skrevet:"
"Epitafiet offuer Salige Birrit Chrisensdotter, huilken Gid allermectigste aff denne sorgefulle Veerden ved Døden haffuer henkaldet anno 1608 Den 10.Apriil".
Deretter følger en rekke med bibelord, og så står der nederst:
"Ætatatig sua 3". I skjoldet til venstre øverst "C.S.W.", midt i skjoldet står sammenslynget som monogram bokstavene "C.S.V.T.H.R."

På skjoldet til høyre står øverst Annes navnebokstaver A.A.D. (Anne Abels Datter),
og midt i skjoldet en tegning som ser ut til å være en stav, som to ormer slynger seg opp etter. Kanskje en oppgave for en heraldiker.
Når således både Christens og Annes navn er malt på portrettet, angir det i dette tilfelle sikkert at de er Berittes foreldre.

Anne Abelsdatter ble en meget gammel kvinne, hun må ha vært ved sin død hen imot 90 år gammel.
Man kjenner til 10 barn.

Drev stor forretning med gårdsbruk, handel, fiske, sagbruk og pantelåning. Bodde i Gloppen etter brannen i Bergen i 1640.

Fødsel:
Anne Abelsdatter født ca 1582 Kinn, Sogn og Fjordane

Occupation:
Enken Anne Abelsdatter fortsatte mannens virksomhet, og flyttet etter brannen i Bergen i 1640, hvor hun visstnok led store tap, til Gloppen, hvor hun døde i meget høi alder omkring 1670-72.
I Gloppen ble hun kalt "Blodbytta" fordi hun var grisk og hard pengeinnsamler.