Hans Bloch

Notater:

Fødsel:
Hamarøy omk. 1653

Død:
omk 1692

Familie/Ektefelle/partner: Karen Iversdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Hadsel, Nordland
• Occupation: 1648, Hamarøy, Nordland
• Occupation: 1667, Hamarøy, Nordland

Notater:

Jens Christenssøn Bloch.

Han var født 28/9-1625. Student fra Bergen 1645.
Etter avsluttet teologisk studium ble han i 1648 residerende kapellan
til Hamarøy under Steigen prestegjeld. I 1667 ble han sogneprest til Hadsel
et av de største og beste kall i Nord-Norge - og kort etter tillike prost i
Lofoten og i Vesterålen. I 1690 fratrådte han sine embeter
og ble etterfulgt av sønnen Jens som i lengre tid hadde vært hans kapellan.
Potretter av ektefellene henger i Hassel kirke.

I 1656 eides Østervik av Christen Jenssøns søn, daværende residerende kapellan til Hamarøy hr. Jens Christenssøn Bloch, som nevnte år makeskiftet denne eiendommen og Stunes med en av kronens gårder. Se "Norske Rigsregistranter", bind 12, side 60.

Jens Christenssøn Bloch døde 31/5-1691.

Fødsel:
Paa søndre væg to malerier, det ene av Presten Bloch, det andet av hans hustru. Indskrpition paa prestens billede:
"Nat. 1625 28 September Jens Bloch"
Paa hustruens billede:
"Nat 1627 Denat. 1683"

Occupation:
Prost i Hadsel prestegjeld

Occupation:
res. Pastor til Hammerø (Hamarøy)

Occupation:
Sogneprest til Hammerø (Hamarøy)

Jens giftet seg med Maren Hansdatter Blix. Maren (datter av Hans Lauritzsøn Blix og Ingeborg Svendsdatter) ble født 1627 , Bodø, Nordland; døde 1688, Hadsel, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Potretter av hr. Jens og hans hustru Maren finnes i Hadsel kirke, malt av svogeren Elias Figenschoug.

Notater:

Gift:
Gift ca. 1650, portrett av dem henger ved siden av hverandre i Hadsel kirke.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Possessions: Horsdal, Gildeskål, Nordland
• Occupation: 1618, Salten, Nordland

Notater:

Fødsel:
Christen Jenssøn Bloch født ca 1587. En mulig far er Jens Bloch (født ca 1540 men han døde 21 desember 1580), sønn av Niels Bloch herredsgord i Rold, Viborg sogn. Denne Jens Bloch har Aage Brask få opplysninger om, se bl- a. side 137.
"Moderen var en Søster til D. Jens Skjelderup, der først var Professor ved Universitetet og siden Biskop i Bergen". Kanskje dro Jens Bloch til Bergen? En Jens Block er nevnt i Bergen bl. a. her:
1622-09-08 Knud Gyldenstjern, befalingsmann på Bergenhus, kunngjør, at han har overdratt og utleiet en grunn i Vågsbotnen i Korskirkens sogn til Jens Block som denne i følge et skjøtebrev hadde kjøpt.
http://www.ub.uib.no/diplom/katalog/UBB-1622-09-08.html

I "Aalborghus lens jordebog 1562" side 133 finnes det en Christen Bloch i Vive (syd-øst for Arden) som kan ha vært farfar til Christen Jensen Bloch fogd i Salten.

Noen hevder at lesemester i Bergen, Jens Christenssøn Dull, er far til fogden Christen Jenssøn Bloch.

Mulige slektninger:
1. Hr. Jens Bloch, bisp Hermans prest i Viborg, nevnt 1436
2. Johannes Bloch, kannik i Viborg, nevnt 1420, 1440, 1467
3. Sveno Bloch, nevny 1320 i Viborg
Kilde: Diplomatarium Vibergense: Breve og aktstykker fra ældre viborgske arkiver til Viborg bys og stifts historie 1200-1559
4. Allerede omkring 1275—80 nævnes en Dominikanerbroder
Andreas Bloch, Visitator ved Klostrene paa Sjælland
5. Omkring 1400 møder vi en Raadmand Jep Pedersen Blok i Roskilde, der synes at være paa Grænsen mellem Adel og Borgerstand
6. 1460—82 en Jes (Nis) Bloch i Ribe, 1505 og 1510 er Jens (Jes) Bloch i Kogstrup paa Djursland, der optræder paa Nørre Herreds Ting, medens en Lauritz Block i 1552 forgæves forsøger at hævde Ejendomsret til Kogstrupgaard og Gods, uanset at den skal være »skuret i Fald«, og i Aalborg, hvor der ogsaa senere møder flere Bloch’er frem, træffer vi paa denne Tid som Medlemmer af det gamle Guds Legemslav Jep, Bern, Henrik og Tidik Bloch
7. Allerede 1320 fungerer en Sveno Bloch som Vidne i et Tingsvidne fra Viborg Landsting4), og 1401 nævnes en Adelsmand Johannes Block i nogle Dokumenter fra Slet Herred; efter hans Segl ved vi, hvor han slægtsmæssigt hører hjemme, nemlig i Slægten Lange-Munk med 3 Roser i Vaabnet, men efter Stamtavlen er han den eneste af Slægten, der har brugt Navnet Bloch5). I Viborg optræder en Kannik Johannes (Jens) Bloch flere Gange i Tiden 1420—686)
Kilde: https://dis-danmark.dk/bibliotek/909246.pdf


Possessions:
omk. 1626 bygslet han kronens 1/3 i gården Horsdal i Gildeskål

Occupation:
overtok Salten fogderi

Død:
Christen Jenssøn Bloch døde omk. 1637 på Horsdal, Gildeskål, Salten, Nordland

Christen giftet seg med Berete (Birgitte) Andersdatter. Berete døde, Horsdal, Gildeskål, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ukjent hvem hennes foreldre var, men eiendomsforhold m.m. tyder på at faren var Anders Benkestok. Dette antydes av K. Bloch i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, Bind 9, side 47, i artikkelen: Slekten Bloch fra Nordlandene. Døpt Birgitte? Kalles også Berthe og Birgitte muligens etter farmoren.

Hvem var Berethe Andesdatter ?

Det er på det rene at foged Christen Jenssøn Blochs hustru het Beret(h)e eller Birgitta Andersdatter. Hennes herkomst er ukjent. Viderere er det på det rene at en av Jon Benkestoks sønner het Anders. Om denne Anders Jonssøn Benkestok i Meløen vet man at han var myndig i 1593 - han var altså født før 1569 - og at han levde ennå i 1630, da han utstedte "et Pandtebref paa 5 Voger Jordegods i Meløen".
Det er atsillig som taler for at foged Christen Jonssøn Blochs hustru kan ha vært datter av Anders Jonssøn Benkestok. Isåfall ville det ligge nær å anta at hun var oppkalt etter farmoren, Birgitta Nielsdatter. Hva aldersforholdene angår synes ikke det å være noe hinder for en slik antagelse; Anders Benkestok kan være født i 1560-årene og Berete Andersdatter omkring år 1600 eller noe før.

Adelsættene Benkestok og Teiste som begge i begynnelsen av 17. århundre var i ferd med å gå over i bondestanden, var flere ganger inngiftet med hverandre. Det kan derfor godt tenkes å ha bestått et slektskapsforhold mellom Oluf Teiste (eller hans hustru Anna) og Jon Benkestok, hvilket ville gi forklaringen på hvordan Benkestokkenes eiendomer Telnes og Seljeset kom i Teisteættens besittelse, idet de da kunne antaes å være tilfalt Oluf Teistes enke Anna eller hans søn Anders ved arveskiftet mellom søskene Benkestok i begynnelsen av 1620-årene. Telnes kan deretter være gått over i Christen Jenssøn Blochs og hans hustrus eie på grunn av hennes slektskap med Benkestok/Teiste.

I en jordebok over adels- og bondeodelsgods i Helgeland, oppsatt i januar 1625 (nå i Statsholderarkivet i Riksarkivet), finner en under "Bonnde Oddels gods" i Meløy fjerding den nevnte "Thruend (Trond) Bennchestoch" som eier av Meløygård og 10 andre gårder og broren Johann Benchestoch som eier av 3 gårder.
I samme jordebok nevnes Anders Teiste som eier av Telnes. Han må sannsynligvis allerede samme år ha overdradd gården til sin mor, enken etter Oluf Teiste; fra 1625 finner man henne nemlig oppført i skattmanntallet som dens eier. Og fra skattåret 1628-29 oppføres foged Christen Jenssøn som eier av gården. Han var siden ca. 1630 også eier av Teistes tidligere part i eiendommen Horsdal i Gildeskål. Omtrent fra samme tid eies gården Seljeset av nevnte Anders Teiste i hvis eie den ennå var i 1650-årene.

6. september 1570 ble det i Bergen foretatt skifte etter lensherre over Sunnmøre og foged på Bergenhus Trond Benkestok til Meløy og Jordanger.
Da gården Østervik ikke kan sees å ha tilhørt Christen Jenssøn, ville det være rimelig å anta at den - i tiden etter hans død - er tilfalt hans hustru som en del av hennes arvepart av Benkestok-godset etter faren Anders Benkestok.

Blant de 17 gårdene som Meløygodset bestod av i 1621, var også gården Østervik av skyld 1 våg i Ofoten fjerding. Det kan ikke sees av jordebøkene at Christen Jenssøn har eid denne gården. I skattmanntallet for årene 1648-53 nevnes den imidlertid sammen med omkring 10 andre gårder - av salet skyld om lag 25 våger - som angivelig tilhørende Christian Christopherssøn. Denne som da var gift med Christen Jenssøns enke og en tid var foged i Salten, bodde på Christen Jenssøns gård Horsdal og blant de eiendommer som oppgies å være i Christians eie finner en flere av Christen Jenssøns tidligere eiendommer, nemlig - foruten Horsdal og Telnes - Strandå i Folla og Stunes i Ofoten. Disse gårdene har neppe i virkeligheten tilhørt Christian Christopherssøn som må antas bare å ha besittet dem på vegne av sin hustru og sine 3 stedbarn som han var verge for. Det ser forresten ut til at det ikke var lett for stebarna å få ham til å levere eiendommene fra seg igjen, jfr. Norsk Slektshistorisk Tisskrift, bind 8, side 228.

I 1656 eides Østervik av Christen Jenssøns sønn, daværende residerende kapellan til Hamarøy hr. Jens Christenssøn Bloch som nevnte år makeskiftet denne og foran nevnte eiendom Stunes med en av kronens gårder. Se "Norske Rigsregistranter" bind 12 side 60.
Det kan også nevnes at fra omkring midten av det 17. århundre tilhørte 2 våger i den tidligere omtalte gård Fjær Christen Jenssøns svigersøn, foged i Salten Michel Olufsen Storm, i hvis eie den var inntil 1684, da den sammen med foged Storms øvrige store jordegods - hvoriblant Hordal og Telnes - ble utlagt til kronen, til dekning av det ansvar Storm var kommet i under sin embedsvirksomhet.

Den mulighet kan selvsagt ikke utelukkes at Benkestokkenes nevnte eiendommer er kommet i Christen Jenssøns og hans families eie gjennom kjøp og salg. Men man må ha rett til å anse det som sannsynlig at man her står overfor en slektssammenheng som forklarer eiendoms-suksesjonene. Det er vel høyst tvilsomt om man noensinne får full klarhet over alle de spørsmål som her melder seg; men de kjensgjerninger som foreligger tyder på at Berethe Andesdatter var datter til Anders Benkestok.

Fødsel:
Berete Andersdatter født ca 1595-1600. Eiendomsforhold og annet tyder på at hun var datter til Anders Jonssøn Benkestok. Dette antydes av K. Bloch i NST Bind IX, side 47. I så fall er det trolig at hun var oppkalt etter farmoren, Birgitta Nielsdatter.
NB! mangler bevis for at faren Anders Jonssøn var sønn av Jon Benkestok på Meløy.
Kanskje Y-DNA tester kan bevise om hypotesen er riktig.


Død:
Berete Andersdatter døde omk 1660 på Horsdal, Gildeskål, Salten, Nordland

Notater:

Residence:
Christen Jenssøn Bloch bodde fra omk. 1626 på gården Horsdal i Gildeskål

Residence:
trolig på Jensvoll i Bodin, Salten, Nordland

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Education: 2 Okt 1617, Københavns Universitet
• Occupation: 10 Mar 1619

Notater:

Hans Lauritzsøn Blix var prost i Salten og Sogneprest til Bodø. En av sin tids rikeste og mest fremtredende nordlandsprester og svigersønnen Jens Christenssøn Bloch sin velstand tør delvis skyldes arv etter ham. Potrett av ektefellene henger i Bodø kirke.

http://benkestokslekt.com/
Bilde

Fødsel:
Kilde:
http://heim.ifi.uio.no/~jensj/Slekt/Family/3526.html

Occupation:
Sogneprest i Bodin 1622-1665

Education:
immatrikulert ved Universitet i København

Occupation:
Kapellan hos faren i Rödön

Død:
Bodin Prestegård, Bodø, Nordland

Hans giftet seg med Ingeborg Svendsdatter. Ingeborg (datter av Svend Andersen og Maren (Maritte) Hansdatter) ble født 1603 , Verdal, Nord-Trøndelag; døde 1688, Alstad, Bodø, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Ingeborg Svendsdatterødt 1603 Verdal, Nord-Trøndelag, usikre foreldre

Notater:

Gift:
Kilde:
http://heim.ifi.uio.no/~jensj/Slekt/Family/3526.html

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: 1576

Notater:

Fødsel:
Faxnalden, Jämtland

Occupation:
Sogneprest Rödön 1591-1621

Occupation:
Kapellan i Oviken

Gravlagt:
Gullovs og hennes andre manns gravstener, som ligger øst for den gamle kirkens våpenhus, ble funnet overvokst med jord av prosten Henning Tideman ifølge en kirkeboksanførsel. Innskriftene var følgende:
«MEMENTO MORI. / HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD /
FRYCTIG MATRONA GVLOF / MOGNS DATTER S / HER LAVRIS /
HUSTRV I RÖDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I HERREN DEN 7 DECEMBR. /
ANNO CHRISTI 1629. / PARCO NULLI. / HODIE MIHI CRAS TIBI /
HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND /
HER LAVRIS MOGNSSÖN / FORDVM PASTOR I RÖDEN /
SOM DÖDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII ANNO DOMINI / 1621».

Laurits giftet seg med Gullov Mogensdatter. Gullov ble født , Faxnälden, Jämtland, Sverige; døde 7 des 1629; ble begravet 1629, Rödön, Jämtland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
født ca 1555

Død:
Pestsykdom

Gravlagt:
Gullovs og hennes andre manns gravstener, som ligger øst for den gamle kirkens våpenhus, ble funnet overvokst med jord av prosten Henning Tideman ifølge en kirkeboksanførsel. Innskriftene var følgende:
«MEMENTO MORI. / HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD /
FRYCTIG MATRONA GVLOF / MOGNS DATTER S / HER LAVRIS /
HUSTRV I RÖDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I HERREN DEN 7 DECEMBR. /
ANNO CHRISTI 1629. / PARCO NULLI. / HODIE MIHI CRAS TIBI /
HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND /
HER LAVRIS MOGNSSÖN / FORDVM PASTOR I RÖDEN /
SOM DÖDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII ANNO DOMINI / 1621».

Svend giftet seg med Maren (Maritte) Hansdatter. Maren (datter av Hans Sigvardssen og NN Henriksdatter Gyldenløve) ble født 1571 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 1651, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift:
Kilde:
http://heim.ifi.uio.no/~jensj/Slekt/Family/3526.html