Willum Tommesen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Karlsøy, Troms
• Residence: Karlsøy, Troms
• Residence: Sørvær, Finnmark
• Occupation: 1625
• Occupation: 1627, Bergen, Norway
• Residence: 1635

Notater:

NORSKE LENSREKNESKAPSBØKER 1548-1567, utgitt av Riksarkivet, bind V
Rekneskap for Bergenhus len 1566-1567
Side 223: Kronens sager aff Sennienn 1567: Jacob schotte for han slo Willum Skotte med enn tinntt j daller
Side 235: Stigtens sager aff Anndennes: Willum skotte for frille leffnidtt 1/2 daller
Muligens i slekt med Willum Tommesen.

Occupation:
Ca 1650 var Bergensborger Villum Tommesen på Karlsøy stevna av selve fogd Hegelund pga en tvist om ei bortsatt ku, Villum måtte bøte både tørrfisk og sølv til fogden. Samtidig blei Villum dømt til å betale utrederen Peder Jonsen på Kvitnes 10 våg fisk i oppgjør i ei anna sak. Endelig blei Villum dømt til å yte erstatning for å ha tatt en skyldmann fra en utreder på Vorterøy, og latt mannen ro vinterfiske for seg.

Residence:
flyttet til Karlsøy omk. 1635

Residence:
flyttet til Sørvær i Finnmark omk. 1650

Occupation:
nevnt på Bratberg (Bergensfar / Borger) 1625, 35

Occupation:
tok borgerskap i Bergen (omtales som fra Tromsø)

Residence:
betalte husfrelse til Karlsøy 1635, 46
Willum Tommesen dreiv noe februk på Karlsøy, selv om han ikke bygslet jord der, han dreiv også utredning av drenger, og han hadde økonomisk mellomværende med utrederen Peder Jonsen på Kvitnes.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Thomas Willemsen (Schot) Skodt

Notater:

Tomas Jensen Skjøtter.

Nevnt på Bratsberg 1610-28, og var en velstående mann, med høy leidang.
På 1600-tallet møter vi et helt dynasti borgere "Skjøttslekta". Det mest intersante er at denne borgerslekta synes å ha hatt basis i Langesund, med Tomas Jensen Skjøtter på Bratberg som stamfar.
Han var trolig innflytter. Hans far kan ha vært en etterkommer etter borgeren Joen Skotte som er nevnt i Trondhjem og Bergen. Hans virksomhet, navn, alder og stand passer bra. Mange borgere i denne landsdelen hadde på den tiden tilknyttning til Trondhjem / Bergen. Navnene Tomas, Jon, Joen, Jens, Hans = (Jo)hannes finnes i flere generasjoner (1300 - 1700).


Diplomatarium Norvegicum, bind XII, nr 57, side 707.
Trondheim?, 1537:
Tomes Skotte er nevt i fortegnelse over noen av Erkebiskop Olaf Enelbrektssøns folk, av hvilke i allefall en del skulle bli på Steinsvikholms Slott, da Erkebispen forlot landet.
Her er også nevnt Oluff Teisthe og k p Henrik Tysk.
Tomas Skotte er muligens en av forfedrene til Tomas Jensen Skjøtter.

NORSKE LENSREKNESKAPSBØKER 1548-1567, utgitt av Riksarkivet, bind V,
REKNESKAP FOR BERGENHUS LEN 1566-67, Oslo 1943:
Leidinngenn aff Thromssenn anno 1567, side 176:
Side 184, Houigenn, Thomis skott ij lobber).
Side 185 aff Thoshenn (Torsken): Dauytth shott j vog f.
Side 177 Beiornøø (Beiarn): Jacob shott 1/2 vog f.
Side 179 Vandestoffue: Anders shott 1/2 vog f.
Side 185 Leidinngenn aff Denienn leen aff 1567:
Side 185 aff Grollefiord thinnsthe: Mathias shott j pd. f.
Side 185 aff Thoshenn: Dauytth shott j vog f.

NORSKE LENSREKNESKAPSBØKER 1548-1567, utgitt av Riksarkivet, bind IV,
REKNESKAP FOR BERGENHUS LEN 1566-67, Oslo 1941.
Kronenns och stijgtens sageffaldt aff Bergenbye anno 1567:
Side 21: Store Jonn skotte for hann belaa einn piige for einn hand bleiff adtskild mett sinn qinde for cappiteeitt, vij daler.
Side 22: Jonn skotte j Harbache for hannd løp thuo gannger aff byenn j forbuud och forsømede koningenns vegt tree gannger som hannd opeborit penninge fore. iiij daler

NORSKE LENSREKNESKAPSBØKER 1548-1567, utgitt av Riksarkivet, bind V,
REKNESKAP FOR BERGENHUS LEN 1566-67, Oslo 1943:
Kronnenns sager aff Anndennes 1567:
Side 225: Thommis skottis quinde for fier melld j daler

Peder Hegelunds Almanakoptegnelser II, s.7:
David Skotter bodde i Ribe, gift med Dorethe. Rbt 1577, s.29, 32r.:

Diplomatarium Norvegicum, bind VIII, side 119, 3. Novbr. 1337, Bergen:
Biskop Haakon af Bergen takker Bjarne Erlingssøn for bevist Venskap og Godhet, forklarer Grunden til, at han reiste hjem uden at oppebie hans Ankomst til Tunsberg, samt omtaler Falkene, som Thomas Skotte skulde havt.
Klde: Eft. Afskr. bl. Apogr. Arn. Magn. (Trykt i Saml. til det norske Folks Språk og Historie V.S. 102-4.)
Diplomatarium Norvegicum, bind IX, side 142-143, 23. Februar 1341, Bergen:
(Biskop Haakon) anbefaler Jon Skotte, Skrædder i Bergen, til at erholde Hjelp af Biskop Eirik af Stavanger for at faa Ret over Sira Snare Gunnarssøn, der sidder inde med hans Hustrues Gods.
Kilde: Efter Afskr. bl. Apogr. Magn. i Univ. Bibl. i Kbhvn.

Det har vært flere Thomas Skott.
Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI, side 186:
Herr Jørgen Thomesen må ganske sikkert være sønn av nordlandshandler i Trondhjem, Thomas Skott. Det fremgår av Trondhjems overformynderiprotokoll nr. 1 15. nov. 1638. Den der nevnte "Schott Giertrud" er nemelig herr Jørgens mor. Hun skjøtet sin del i Skottegården 29. des. 1638 med samtykke av bl. a. svigersønnen Lauritz Pedersen til Christen Jensen (Seest) som tok til seg hennes samme sted nevnte dattersønn, Hans Lauritzen, som senere kom til sin morbror, herr Jørgen.
Lauritz Pedersen og (broren?) Chridtopher Pedersen nevnes 28. nov. 1637 som verger for Arne Olufsens barn.

Henry Berg: Trondheim før Cicignon, side 220-221:
Gården strakte seg mellom Søndre gate og Krambugata, den har altså ligget på Krambugatas vestside, og svarer nå visstnok til Søndre gt. 13. Gården kaltes Skottegården etter en tidligere eier, nordlandshandler Thomas Skott, som i 1611 sees å eie en jekt, og hvis gård i 1625 hadde stolestad i Domkirken. 29. desember 1638 skjøter Giertrud Christoffersdatter sl: Thomas Skottis med samtykke av sin (sviger-)sønn Lauritz Pedersen og svoger Henrich Hermanndtzen og med overformynderne Christoffer Biørnnsens og Anders Jensenn Hellekanndes consent, til Christen Jennsenn (Seest) og hans hustru Thrine Hendrichsdatter, sin halvpart grunn i Schottegården, beliggende i veiten tvers ovenfor rådmann Henrich Sommerschjells nå iboende gård. Samtidig tok den nye eier Christen Jensen til seg Skott Giertruds dattersønn Hans Lauritzen og lovet å sørge for hans skolegang, Hans ble sendt til sin morbror Jørgen Thomassen, sogneprest i Kvinesdal.
Giertrud sl: Thomes Oelsøns levde ennå i mange år, hun nevnes 1645 blant arbeidsfolk og ble begravet 2. mars 1658.

Nevnt på Bratsberg 1610-28, og var en velstående mann, med høy leidang. Tomas Skotte i Trondheim (1537) er trolig en av hans forfedre. Store Jonn skotte i Bergen 1567.

Fødsel:
NB! meget usikre foreldre

Notater:

Joen Skotte

Jeg er ikke sikker på hvem som var hans foreldre og barn.

Diplomatarium Norvegicum , bind VIII, nr 58, side 595:
Trondheim?, 1528-29:
Gaute Tharaldssøns Redegjørelse for en Del af Erkebispens Folk tagne Bytte, som fandtes i Christopher Throndssøns Kuffert. Herav fikk Joen Skotte eyn iij lod skeid pa regennskap. Gudmund Kruko iij mark til tere peninge ind vti Sognn.
Niels Bertelsson ij mark som han ........ te karle honum ffulgte ffra litle Bergen til Herø .....

Trondheims Historie, bind 1, side 350:
November 1536 vendte Christoffer Rustung og Gaute Taraldsson hjem til Trondheim fra Holland med tre keiserlige krigsfartøyer, karavellene "Christoffer" og "Blåkaravell", foruten den mindre "Blå holk" med et mannskap på 200. Lønningsdag en gang i måneden var erkebiskop Olavs største problem. Klipp fra Gaute Taraldssons lønningsrekneskap:
.... likeså lånte jeg av Jon Skotte 12 mark dansk og fem lodd sølv .......

Olav Elgelbriktssons Rekneskapsbøker 1532-1538.
Side 159: Jtem loente ieg aff Jon skotte xij marc dansk och v lod sölff
Side 89, 115, 144 Jon skott. Sveinelønn 1532-1537.

NORSKE LENSREKNESKAPSBØKER 1548-1567, utgjevne av Riksarkivet, III,
Rekneskap for Bergenhus len 1566-67, Oslo 1943:
Side 21: Penningh vdgiiffuit for tember bordueid thome thønner bandstager ljuisse garnn barch kalch kriide smaa spiger och andit saadannt 1567:
Jonn skotte for xiiij thome t'nner t'nenn viij b (beta=skilling) facit
ij daler iiij b (beta=skilling)
Side 46: Suennelønenn paa Bergennhuss tiill sanctj Michaelis anno 1566:
Jonn skotte ij daler
vj alne enngelst
vj alne deuenter
Side 46: Forsenndinngh frann Bergennhuuss och till Kiøpnehaffnn slott anno 1567:
Boidsmennds løenn:
Jonn skotte v daler
Side 51: Schoe giiffuit anndre dagliige slods thienner 1567:
Jonn skotte iiij par schoe

NORSKE LENSREKNESKAPSBØKER 1548-1567, utgjevne av Riksarkivet, V,
Rekneskap for Bergenhus len 1566-67, Oslo 1941,
Kronenns och stigtens sageffaldt aff Bergenbye anno 1567,
Side 21: Store Jonn skotte for hannd belaa einn piige for einn hand bleiiff adtskild mett sinn quinde for cappittelliit vij daler
Side 22: Jonn skotte j Harbache for hannd løp thuo gannger aff byenn j forbuud och forsømede koningenns vegt tree gannger som hannd opeborit penninge fore iiij daler

NORSKE LENSREKNESKAPSBØKER 1548-1567, utgjevne av Riksarkivet, V,
Rekneskap for Bergenhus len 1566-67, Oslo 1943,
Arbeids folckenns løenn paa Wordehuus ano 1567:
Joenn schotte ix alne lybsgrott
vij alne sylffar
vij alne lerridtt
1/2 barchiddt huud

Diplomatarium Norvegicum , bind VIII, nr 58, side 595:
Trondheim?, 1528-29:
Gaute Tharaldssøns Redegjørelse for en Del af Erkebispens Folk tagne Bytte, som fandtes i Christopher Throndssøns Kuffert. Herav fikk Joen Skotte eyn iij lod skeid pa regennskap. Gudmund Kruko iij mark til tere peninge ind vti Sognn.
Niels Bertelsson ij mark som han ........ te karle honum ffulgte ffra litle Bergen til Herø .....



Friedrich Bruns: Lübecker Bergensfahrer und Ihre Chronistik, Berlin 1900:
Side 188:
1497 mars 21......weil. Hans Schotte an Norderfahrerschuld zukomt, an die Bergensfahrer Dame Smit und Herman Meyer für 900? zahlbar 1497-1505 mit 100? und für 6 Tonnen guten Rotscher.

Side 399:
Den 29. januarius 1544 quam schepper Hans Meyer van Bergen. eyn schep ........
de wedder den kopman handelen wolden, myt namen Jon Schotte und Berenth van Coverden, dat weren ere vornemsten, de borger van Bergen .....

Vigerust, Christiansen, Bråthen: Hvem var Hvem 2: Trondhjems borgerskap 1680-1730:
Manntall over Trondhjems bys familier og håndkverner, 5 mars 1687,
Side 28:
Ellefte Rode, 638 Joen Schydt med hans quinde. 2 personer.

Physical Description:
NB! meget usikre foreldre

Occupation:
Slottstjener i Bergen?

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Physical Description: Steinsvikholms Slott
• Occupation: 1532

Notater:

Thomas Skotte

Jeg er ikke sikker på hvem som var hans foreldre og barn.

Diplomatarium Norvegicum, bind XII, nr 57, side 707.
Trondheim?, 1537:
Tomes Skotte er nevt i fortegnelse over noen av Erkebiskop Olaf Enelbrektssøns folk, av hvilke i allefall en del skulle bli på Steinsvikholms Slott, da Erkebispen forlot landet.
Her er også nevny Oluff Teisthe og k p Henrik Tysk.

NORSKE LENSREKNESKAPSBØKER 1548-1567, utgitt av Riksarkivet, bind V,
Rekneskap for Bergenhus len 1566-1567, Oslo 1943,
Houigenn, side 184: Thomis skott ij lobber
Leidinngenn af Senienn leenn aff 1567:
Side 203: Dardøenn (virkelig skrevet slik i originalen men betyr Vardøenn):
Thamis shott j vog fisk.
Side 225 Kronnenns sager aff Anndennes 1567:
Thommis skottis quinde for hannd kiøpte y forbud j daller

Diplomatarium Norvegicum, bindVIII, side 119,
Bergen 3 novbr. 1337:
Biskop Haakon af Bergen takker Bjarne Erlingssøn for bevist Venskap og Godhet, forklarer Grunden til, at han reiste hjem uden at oppebie hans Ankomst til Tunsberg, samt omtaler Falkene, som Thomas Skotte (Tomasar skotska) skulde havt.
Kilde: Eft. Afskr. bl. Arn. Magn. (Trykt i Saml. til det norske Folks sprog og Historie. V, s 102-4

Bergens Borgerbog: 1577 Thomes Jonsen Skot med fingeren. Og 1578 Morten Skott som fikk Ane Kampe.

Navnet Thomas Skotte finnes ofte i slekten Skotte/Skytte/Schytte.

Lawri SCHYTTE er muligens en slektning. Absalon Pederssøn's dagbok 2. juli 1569, side 174: Her kalles han byfogd Lawri Schot.

Fødsel:
NB! meget usikre foreldre

Physical Description:
nevnt 1537 på Steinsvikholms Slott

Occupation:
1532,1537 Sveinelønn
Thommoß skott, Tommos skot, Tommos skott, Tommes skodt

Død:
+ etter 1567