Anders Andersen Heggelund

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Residence: Stakkvik, Reinøya

Notater:

Død:
84 år gammel

Gravlagt:
Döde 1794 Karlsøy
1. Sönd. i Faste
Kirke Tienste ......
gravfæstet Anders Hegelund Stachvigen gl: 84 aar
Kilde:
https://media.digitalarkivet.no/view/9722/111
Ministerialbok nr. 1, Karlsøy prgj., Helgøy sokn, Karlsøy sokn 1775 - 1823
Kronologisk liste - Karlsøy, Helgøy sokn
Side 116

Anders giftet seg med Adelus Hansdatter 26 Des 1750, Karlsøy, Troms. Adelus ble født 1714. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift:
Ægteviede 1750 Karlsøy
2den Juuledag Kirket(ieniste) i Carlsöe
Comm: 25
19 Ægteviet Anders Andersen Hegelund
og Adelus Hansdatter
Kilde:
https://media.digitalarkivet.no/view/9721/81
Ministerialbok nr. 1, Tromsø prgj., Helgøy sokn, Karlsøy sokn, Lyngen sokn, Skjervøy sokn, Tromsø sokn 1709 - 1771
Kronologisk liste - Tromsø, Lyngen, Karlsøy, Helgøy, Skjervøy sokn
Side 112
11 barn

Engaged:
Trolovet 1750
Lörd af 14 Nov: Trolowet Anders Andersen
Heggelund og Adelus Hansdatter
Forlöftingsm: Peder Adamsen og Otho ....
............................
Kilde:
https://media.digitalarkivet.no/view/9721/81
Ministerialbok nr. 1, Tromsø prgj., Helgøy sokn, Karlsøy sokn, Lyngen sokn, Skjervøy sokn, Tromsø sokn 1709 - 177
Kronologisk liste - Tromsø, Lyngen, Karlsøy, Helgøy, Skjervøy sokn
Side 112

1. Hans Andersen Heggelund ble født 1751; ble døpt 19 Sep 1751 , Karlsøy, Troms; døde 1752; ble begravet 30 Apr 1752, Karlsøy, Troms.
2. Rebekka Andersdatter Heggelund ble født 1753; ble døpt 20 Apr 1753 , Karlsøy, Troms; døde 1758; ble begravet 20 Sep 1758.
3. Søren Andersen Heggelund ble født 1755; ble døpt 23 Mar 1755; døde 1796, Stakkvik, Reinøya; ble begravet 24 Des 1796, Karlsøy, Troms.
4. Anders Andersen Heggelund ble født 1756; ble døpt 25 Des 1756 , Tromsø, Troms; døde 1758; ble begravet 20 Sep 1758.
5. Hans Andersen Heggelund ble født 1757; ble døpt 25 Des 1757 , Tromsø, Troms; døde 17 Jul 1824, Stakkvik, Reinøya; ble begravet 12 Aug 1824, Karlsøy, Troms.
6. Rebekka Andersdatter Heggelund ble født 1760; døde 3 Mai 1760, Karlsøy, Troms.
7. Anders Andersen Heggelund ble født 1761 , Nordeidet, Reinøya; ble døpt 26 Jul 1761 , Tromsø, Troms.
8. Maria Andersdatter Heggelund ble født 1762; ble døpt 12 Sep 1762.
9. Margrete Andersdatter Hegelund ble født 1765; ble døpt 1765 , Tromsø, Troms.
10. Ole Andersen Heggelund ble født 1766.
11. Peder Andersen Heggelund ble født 1769 , Nordeidet, Reinøya; ble døpt 24 Jun 1769.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Probate: 30 Jun 1714, Stakkvik, Reinøya; Stachvigen, Troms

Notater:

Fødsel:
Nordre Grunnfjord, Ringvassøy, Troms

Occupation:
Handelsmann

Probate:
Kongl: Maÿts: Sorenskriveren
over Tromsöe Fogderie, Asmus
Rosenfeldt, samt bondelens-
manden Niels Niels: Lemming
og ........................... , Giör vit-
terlig at Ao. 1714 d=30 Junj
vare vj forsamlet udj Stach-
vigen i Helgöe Tingst. ...
.... , der at Registrere og
Deele, efter dend nu Sal:
Mand Anders Sörenß: Heg-
gelund, som der sammested
beboede, og nu i aae u=lÿche-
ligen paa Söen bortkom.Overnævnde hans efter-
ladte Enche Gunnelle Hans-
Datter, med hendis u=mÿn-
dige börn, bliver ......
....................................
http://www.arkivverket.no/URN:sk_read
Troms
Tromsø sorenskriveri -1755
Skifteprotokoll 4, 21.05.1713 - 00.07.1751
Side 44-

Død:
bortkom på sjøen ifølge skifte

Anders giftet seg med Gunhild Hansdatter Horsens. Gunhild (datter av Hans Hansen Horsens og Rebekka Torbensdatter) ble født 1683 , Stakkvik, Reinøya; døde 1747; ble begravet 22 Mai 1747, Karlsøy kirke, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
64 år gammel 1747 Bratrein, Reinøy

Gravlagt:
Begravet 1747 Karlsøy
2 Pintzedag Kirket. i Carlsöe
absolv: og Comne. 37
jordet ....................................
item Gunhild Hansd: Horsens 64 aar
..........................................
Kilde:
https://media.digitalarkivet.no/view/9721/65
Ministerialbok nr. 1, Tromsø prgj., Helgøy sokn, Karlsøy sokn, Lyngen sokn, Skjervøy sokn, Tromsø sokn 1709 - 1771
Kronologisk liste - Tromsø, Lyngen, Karlsøy, Helgøy, Skjervøy sokn
Side 82

Notater:

Gift:
se hans skifte

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Probate: 12 Nov 1717, Grunnfjord, Ringvassøya, Troms

Notater:

Søren Mortensen Hegelund

Skifte 12/11 1717. Handelsmann og bopel i Nord-Grunnfjord fra 1671. Tillike lensmann i Helgøy
1695-1698. Han drev Nord-Grunnfjord til 1717. Han og broren Christen gikk ut av verden som meget velstående folk.

Han førte svigermorens jekt i 1664. Han var skipper da jekta forliste på Folda utenfor Namdalskysten på sørtur tre uker etter mikæli i storm og sjøgang, med hele ladningen, og et menneske mistet livet, "ble" som det het. (Se: Alf Kiil: DA BX?NDENE SEILTE, bygdefarbrukets historie i nordlandene, 1993, side 295).
I 1662 ga Søren, kona og svigerforeldrene en lysekrone til Helgøy kirke.

I 1702 heter det om ham at han er "en velbeholden og handlende
Bonde som holder half Bøygdefahr med sin Søn Morten Sørensen, hielper sig
temmelig vel og hafr Bergensk Seygling". Skiftet etter ham viste en aktiva på
rdl. 843-1-5, passiva 303-4-14, netto 535-3-3. Han bodde i et stort nytt
stuehus med kjøkken og fordør. Det var 7 dobbelte vinduer i selve stua.
Dessuten var det 3 kaminer under samme og loft.20 kyr, 25 sauer, 2 hester.Sølv

Fødsel:
Søren Mortensen Hegelund født omk. 1640 Elvevoll, Hansnes på Ringvassøy

Occupation:
Handelsmann. Lensmann

Probate:
Kongl: Maijts: Soren-
Skriver over Tromsens
Fogderie Asmus Rosen-
feldt, Agtbahr Hans
Hansen Heggel: og Sören
Hansen Heggel: begge boende
paa Elvevoll; Giöre
witterligt at Anno=1717
Dend - 12 Novembr. var
de forsamlede udj Noer-
Grundfiord. Der at holde
Rigtig Skifte og
Deeling efter dend Wel-
agtbahr og Nu Sal: Mand,
Sören Mortensen Hegge-
lund, som der sammested
beboede, og nÿlig Nu ....
.... er bortdödt, hvis
efterlevende Enche er
Dÿdige Margrete An-
ders datter Nideros, Dend
Sal: Mands barn og livs-
arvinger ere 1 - Agtbahr
Morten Sörensen Heggel: bo-
ende paa Bachebÿe udj Ulsfior-
den, og var ikke her ved
forRetningen .........
... 2 - Anders Sörensen
Heggel: er död og efterladt
sig ..... barn en Sön og en
Datter hvis formÿnder
deris Morfader Hans Hansen
...............................
3 - Sören Sörensen Heggel:
er og död og efterladt sig
en Sön af Navn, Sören
Sörensen, hvis forÿnder
var hans farbroder .......
Morten Sörenß: ............
............. 4 - Ad-
sel Sörensdatter, gift
med Jörgen Adriansen,
er Bortdödt og efter-
ladt sig ecte barn 4de Sön-
ner og 2 döttre, deris
formÿnder Niels Nielsen
Lemming ............
.... 5 - Trine Sörens-
Datter Heggel:, gift med
Mogens Hansen af ........
bÿe, er og bort döt,
og efterladt sig 2de:
Sönner, ................
............... - 6 -
og siste arfing er An-
na Sörensdatter Heggel:
gift med Niels Nielsen
Lemming, og boede paa
......................... , begge
her ved forRetningen her
tilstede...............

http://www.arkivverket.no/URN:sk_read
Troms
Tromsø sorenskriveri -1755
Skifteprotokoll 4, 21.05.1713 - 00.07.1751
Side 114

Død:
Nord-Grunnfjord på Ringvassøy omkring 1717

Søren giftet seg med Margrethe Andersdatter Nideros. Margrethe (datter av Anders Hemmingsen Nideros og Aasele (Hofnagel?) Henrichsdatter) ble født , Trondheim; døde 1751, Grunnfjord, Ringvassøya, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift før 1660. 7 barn Margrethe overlevde sin mann og satt selv med bruket i 1723-30. Det er noe usikkert om Margrethe er mor til Morten da han er født langt tidligere enn de andre barna hennes.

Fødsel:
Margrethe Andersdatter Nideros født omk. 1640 i Trondheim

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Karlsøy, Troms
• Probate: 1 Jul 1720, Brattrein, Stakkvik, Troms

Notater:

Hans Hansen Horsens

Skifte 1/7-1720. Handelsmann. Bodde i Stakkvik, Reinøy. Bratrein i Karlsøy.
Gav maleri til Karlsøy kirke datert 1697.

Hans ga Maleri i Karlsøy kirke: "Gud til Erre Karsøy Kirke til Zirat Bekaastet
af Hans Hanssøn og Rebekka Torbensdatter Anno 1697".

7 barn som alle tok navnet Heggelund.
Ca. 1673 kom han som handelsmann til Bratrein og slo seg ned. Her var han også gjestgiver.

De fleste Bergensborgere kom rimelig bra fra samhandelen med Karlsøyværingene. Det største tapet led Henrik Meyer jr. da Hans Horsens bo ble skiftet i 1720, etter nærmere 50 års handel. Her var det ytt en kreditt på 408 daler, den største enkelt kreditt til noen kunde i Karlsøy. Denne fordringen var delvis sikret med "revers" (gjeldsbevis) i 1712 på 360 daler. Likevel fikk ikke Meyer mer enn 99 daler, det som var igjen til fordeling da de øvrige prioriterte krav var innfridd.
Skifte 1710 etter Hans Hansen.

Andre kilder:
Karlsøy og Helgøy Bygdebok I, side 530.

Occupation:
Gjestgiver/Klokker Karlsø

Occupation:
1720 heter det om ham at han "hielper sig vel som og hafr handel med Bunden og Bergens Seyling"

Occupation:
bestyrer av baronens gods i Troms et års tid

Probate:
Kongl: Maijts: Soren-
skriver Asmus Rosenfeldt
Giör herved Vitterligt at,
Anno=1720 d: 1 Julÿ, var
hand tilligemed Bondelenß-
manden Niels Lemming, og
Hans Graa Langesund, forsam-
lede paa gaarden Bratrein
der at holde Registrering, efter
dend Nu Sal: Mand Hans
Hansen Haarsens, som der
sammesteds boede og döde.
............................. , Hans efter-
levende Enche: Dÿderige Re-
becha Torbensdatter, som
udj allernaade gav oplÿß-
ning om boes tilstand
saa vidt hende war .....
Dend sal: Mand hafte
feller En deel Börn efter-
ladt sig, som alle var
mÿndige, og en deel af
dem ...........
aktiva 125-0-13 og passiva 565-3-10
................................
http://www.arkivverket.no/URN:sk_read
Troms
Tromsø sorenskriveri -1755
Skifteprotokoll 4, 21.05.1713 - 00.07.1751
Side 191

Hans giftet seg med Rebekka Torbensdatter. Rebekka (datter av Torben Rejersen og Gunelle Pedersdatter) ble født , Loppa, Finnmark; døde 1736, Jægervatn, Lyngen; ble begravet 12 Feb 1736, Karlsøy kirke, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Loppa ca 1666 (1658?)

Død:
70 år gammel

Gravlagt:
Ao 1736
Faste Lavens Söndag
Kirke tieniste i Carlsöen.
..................................................
liigpræd: over Sl: Rebecca Torbensd:
70 aar gl:
Kilde:
https://media.digitalarkivet.no/view/9721/35
Skannede kirkebøker
Troms
Tromsø: 1709-1771, Ministerialbok
Kronologisk liste 1730-1748 (008-9)
Side 26

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Troms
• Residence: Elvevoll, Troms

Notater:

Morten Christensen Heggelund

Fogd. Født omkring 1600. Levde fra 1635 til 1658 på Elvevoll (Skipvik, Hansnes), Ringvassøy, Karlsøy. Han døde 1658 eller 1660.
Chr. Brokkenheuser skriver i 1939 om personer og forhold i Viborg.
Om Christen, borgermester i Viborg omkring 1620, skriver han at
"med ham ophørte, saa vidt det kan ses, den mannlige Gren af Slægten at bo i Byen - hans to Sønner rejste til Norge -
og denne var derefter kun repræsenteret paa Spindesiden."

Selv om alt tyder på at Morten kom fra Viborg, er det en innførsel i Bergen Borgerbok av 15.08.1661 der en Christen Michelsen Heggelund har oppgitt Ebeltoft i Jylland som fødested. En gren av slekten må i alle fall ha bodd der.
"Karlsøy og Helgøy Bygdebok" har en anførsel om at fogden Heggelund kom fra Ebeltoft, dog uten kildeangivelse.
EMBETSMENN I MIDT-NORGE I TIDEN 1660-1700: Morten bodde 1629-34 på gården Yttre Hernes i Bodin, og drev gården til 1652/59 ved hjelp av gårdsfolk. Trolig var han gårdsfogd på Bodøgård i denne tiden. Han eide 1650 2 våg i Indre Hernes og 2 våg i Rønvik i Salten.

Ifølge "Bodin bygdebok" bodde Morten på Ytter-Hærnes i Bodø i flere år, og giftet seg der før han reiste videre nordover. De eide eller leide jord på de fleste av gårdene i Kirkegrenda.
Vi vet ellers lite om fogden Morten Hegelund på Elvevoll. Mye tyder på at han drev handel og jektebruk, noe som ble fortsatt av hans enke i 1660-årene. Han ble far til 3 av de mest velstående jekteskippere og handelsmenn i prestegjeldet ved slutten av 1600-tallet. Det var en velstående slekt, som videreførte tradisjonene innen handel og jektebruk til inn på 1800-tallet.
Karsøy og Helgøy hørte i sin helhet til det store Helgøy tinglag, som var ett av de 3 tinglag i Tromen len i 1609. Lenet dekket da området mellom Malangen og Finnmarks grense. De to øvrige tinglag var Skjervøy og Hillesøy. Lenet utgjorde også et fogderi og et sorenskriveri. I forbindelse med de store utenrikspolitiske problem i landsdele mot slutten av 1500-tallet, ble lokalstyringen lagt om i 1598. De mange smålen ble for det meste slått sammen til ett hovedlen, Nordlenene, med lensherre bosatt på Bodøgård eller omegn. Samtidig fikk Finnmark lensin lensherre bosatt på Vardøhus. Dermed kunne sentraladministrasonen i Kjøbenhavn bedre følge med i det som foregikk i Nord-Norge, og dessuten øve større kontroll med fogdene. De viktigste forvaltningsoppgavene lokalt var konsentrert rundt bygdetinget som omfattet hele tinglag, og ble holdt 2 ganger årlig. Her var alle voksne menn pliktig til å møte. På tinget foregikk skatteinnkrevingen, her ble ogsXX ført straffesaker og sivile saker. En viss del av almuen ble av fogden utpekt til lagrette, som skulle dømme i saker som kom opp, avgi bevitnelser, og ellers bekrefte det som foregikk på tinget.Lagrettemennene skulle edsfestes av lagmannen pXX Steigen, som var øverste sjef for rettsvesenet i Nord-Norge.
Fra 1590-årene ble det ansatt en egen embetsmann, en edsvoren skriver eller "sorenskriver", som skulle være lovkyndig, og ha til oppgave å hjelpe lagretten med å utforme dommene. Etterhvert ble det sorenskriveren som ble den egentlige dommer, og lagretten ble redusert til å være rettsvitner. Skriverens distrikt omfattet hele lenet eller fogderiet, som da ble identisk med sorenskriveriet.
Fra ca. 1600 var det fogd og skriver som i felleskap sto for den lokale forvaltning, men med ulike gjøremål. Fogden styrte tingmøtet, krevde skatter og virket som anklager, Skriveren assisterte i lagretten i rettssaker og førte retts- eller tingprotokollene. I tillegg finner vi en såkalt bondelensmann, som var en slags medhjelper for fogden, en bestilling eller et tillitsverv uten særlig godtgjørelse.

Når vi møter lensadministrasjonen i kildene fra ca. 1610, er det med Karlsøy som sentrum. Her bodde da både sorenskriver og fogd, og det ser ut til at dette var det vanlige utover resten av 1600-tallet. Det virker som om fogdene ble utskiftet hyppig, og vi kjenner fra de 10-12 årene i perioden 1609-21 følgende:
1610: Nils Paulsen.
1610: Nils Nilsen.
1611-12: Lauge Jonsen.
1612-18: Thomas Rostorp.
1619-20: Christen Sørensen.
1620-24: Søren Nilsen.
Noen embetsgård fantes ikke, så fogdene og skriverne var som andre avhengige av å bygsle jord i distriktet. Vi finner også flere av fogdene igjen i sognet utover selve embetsperioden, noe som antagelig betyr at de i tillegg til fogdestillingen drev handel, jektebruk og utredning. Av gårder som ble bygslet av fogden eller forhenværende fogder i denne tiden, finner vi Reinsvold.Skattøra, Brattrein, Hattøy, Jegervatn og Nord-Lenangen.
I 1620 hadde enka etter Christen Sørensen Hegelund, Margrethe Henriksdatter, bygslet både Bratrein, Skipvik (Elvevoll, senere Hansnes) og fra 1623 Hessfjord.
Elvevoll ble brukt av Morten Hegelund fra ca. 1635 til 1658. Han hadde også Hessfjord som underbruk.
I 1667 satt hans enke Synnøve her, og drev handel og jektefiske. Gården ble senre bebodd av Hegelundslekten fram til Hoelslekten kom inn her ca. 1885. At gården igjen skiften navn til Hansnes, skyldes trolig flytting av huset til neset, der hovedgården senere sto. Dette skjedde muligens da Hans Hegelund overtik ca. 1672.
Hegelundslekten holdt til på Elvevoll til 1862, med inngifte av bl.a. Oderup og Kiil.

Bopel: Elvevold (Hansnes) i Langsund. Bygslet også Hessfjord i Langesund.
Fogd og biskop i Troms ca. 1634-ca. 1660.
Morten og broren Mikkel sier H. Figenschou er trolig de første av slekten
Heggelund som kom til Norge.
Mikkel som prest i Trondheim.
Skattmanntallet 1645 fører opp at han bodde i Helgøy og brtalte skatt for
seg, kona, datteren og de 3 sønnene.

Fødsel:
omk 1600

Occupation:
Fogd i Troms

Død:
1650-1660

Morten giftet seg med Synnøve Hansdatter. Synnøve (datter av Hans Oluffsen Soop og Kjersten NN) døde, Elvevoll, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

3 sønner minst. Synnøve residerte som enke på Elvevoll i 1666. hun hadde da 5 drenger og den vokse sønnen Hans på gården. Synnøve var dermed den største arbeidsgiver i området, noe som kan tyde på at hun fortsatte med handel og jektebruk etter sin mann. Det eneste jektebruket i 1666 hørte til på Elvevoll. 4 kyr, 12 sauer og 2 hester. Også kjent som Sindøff Hansdatter.

Fødsel:
omk 1605

Død:
etter 1667

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Hadsel, Nordland
• Probate: 15 Nov 1653, Trondheim, Sør-Trøndelag

Notater:

Byborger i Trondheim. Nordlandshandler. Skifte 13/11 1653 i overformybderiprotokoll nr. 1 for Trondheim. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift nr. 16, side 125, er det gitt et utdrag av skiftet etter Anders Hemingsen. Fire barn er nevnt. Aaseles søster gift med Christen Jensen Seest?

Slektninger???
http://home.online.no/~aaroenes/diverse/stoff/norske_studenter_i_kobenhavn_1591_1611.htm
Norske studenter i København kommunikasjonsprotokoll 1592 - 1611
etter S. H. Finne-Grønn
I denne er innført studenter som fikk fri bespisning. De aller fleste av studentene fikk nemlig kommunitetet i det 1. eller 2. år efter innskrivningen.
Inscripti:
1592 og 93 Daniel Olai Norveg
1599 Elias Olai Norv.
1602 Christophorus Olaj Noruag
1604 Zacharias Christophori Nidros Arnerus Evenus Nortvagus Ericus Christopheri
1605 Arnerus Evenus
1607 And. Henrici Nidros
1610 Ampheon Christophori Nidros Andreas Biornosis Nidros
1612 Jonas Olai Nidroensis Olaus Henrici Asloensis

Fødsel:
Anders Hemmingsen Nideros født omk. 1610 i Trondheim

Occupation:
Borger i Trondheim, Nordlandshandler med leie i Hadsel

Probate:
Skifte etter Anders ble avholdt 15.11.1653 i Trondheim:
Avdøde Anders Hemingsen.
Enke Aasele Hendrichsd., 4 barn,
Thrine gift Thosten Hansen,
Dorethe,
Margrethe, gift med Søfren Mortensen Heggelund og
Peder, brorlodd 402 Rd.,
tilsyn av Christen Jenssøn Seest, gift med enkens søster

Hulda Sigfrida Figenschou oppgir at skifte var 13/11 1653
(Overformynderiprotokoll nr. 1 for Trondheim)

Død:
Anders Hemmingsen Nideros døde omk. 1653 i Tronheim

Døde i Vor Frue sogn 1651-1703. Kjeld Bugge: Utdrag av Overformynderprotokoll nr. 1 for Trondhjem (NST XVI (1957-58), side 125. Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind 1, side 517.
Hulda Sigfrida Figenschou oppgir også at han døde 1653 (side 180).

Gravlagt:
Anders Hemmingsen Nideros begravet 1653
19/1 sl. Anders Hemmingsen, jord synden kirken og alle klokker

Anders giftet seg med Aasele (Hofnagel?) Henrichsdatter. Aasele døde 5 Apr 1663. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Possessions: Trondheim

Notater:

Trondheim Aasele = Åse Levde 1642 og 1663. Hun ga, sammen med sin datter Margrethe og svigersønnen Søren, en lysekrone til Helgøy kirke i 1662. Hun hadde borgerleie på Flatset i Hadsel. Hennes jekt med svigersønnen Søren Mortensen Heggelund forliste på Folda utenfor Namdalskysten

Possessions:
382. Peer Andersens grd.
I 1660-62 var Aasel eier. Hun var enke etter Anders Henningsen som døde 1653.
Neste eier var sønnen Peder Andersen som var gift med Birgitte Hansdt Røst. 1667 pantsetter han gården som sikkerhet for et lån hos svogeren Christen Rasmusen [g m Margrete Hansdatter Røst]. Han klarte nok ikke å betale tilbake lånet. I 1676 heter det at Peder Andersen nordlandsfarer [med familie] er avreist til Nordland.
Margrete sl Christen Rasmussens solgte den etterhvert videre. Det står mer om senere eiere.»
«Gård 333.
Eides fra midten av 1600-tallet av Torsten Hansen g m Trine, dt av Anders Henningsen. Muligens er dette og ikke nr 382 svigerfarens gård. Torsten døde febr 1660, og Trine giftet seg altså med Heggelund.
1687 avstår Margrete sl Christen Rasmussens til Hans Knudsen Glad tollskriver sine panterettigheter i Christen Heggelunds gård.»
Henry Berg: Trondheim før Cicignon. Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind 1, side 517

Notater:

Hans Horsens

Bergens Historiske Forenings Skrifter 4 side 27- 30:
Peder Lauritsøn (Horsens) fogd i Nordfjord fra 1642 til 1649, var visstnok en
dansk mann. Han var før han ble fogd, i tjeneste hos Volkmar Brodersøn,
borger i Bergen, hos hvem han tjente i 5 år, og for hvem han blant annet
foretok en lang og besværlig reise til Lykstad (d.e. vel Lybeck). Han bodde
på kronens gård Maurstad i Davik. Fra 1649 sorenskriver i Søndfjord.
Hans Heggelund var tjener hos fogden.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Education: 1644, Københavns Universitet
• Occupation: 1651, Loppa, Finnmark

Notater:

Jeg kan ikke se at barna til presten Torben Rejersen har brukt slektsnavnet Gamst, heller ikke hans hustru Gunelle. Deres datter Margrete var gift med Søren Pedersen Gamst, og deres barn brukte slektsnavnet Gamst. Søren var Handelsmann i Loppa.
Fra Loppa øy er slekten Gamst vidt forgrenet over hele Finnmark og Troms fylker, og grener av denne slekten rekker videre i bygder og byer sør i landet.
Ifølge Andreas Erlandsen er stamfar til denne her utbredte slekt som bærer familienavnet Gamst,Torben Reiersen Gamst, sogneprest til Loppa. Men som nevnt har jeg ikke funnet bevis for at han har brukt slektsnavnet Gamst.
Andreas Erlandsen bygger på de eldre samlinger i sitt verk "Biografiske Efterretninger om Gejstligheten i Trondhjem Stift".
Hr. Torben har sikkert nok en eller annen forbindelse med landsbyen Gamst i Jylland, hvorav den danske skekten Gamst har sitt navn, uten at det en sikker forbindelse har blitt påvist.

Da Andreas Erlandsen, som grundig har studert de eldre samlinger om geistligheten både i sør og nord, og således hevder at Hr. Torben også bærer familienavnet Gamst, kan en med noenlunde sikkerhet gå ut fra at han har sin avstamming fra Jylland, men formentlig født og vokst opp i Trøndelag. Således har det ikke vært mulig ved grundige (?) undersøkelser i Riksarkivet i Kjøbenhavn og i de gamle prestekaldslister i Danske Kancellis arkiv å skaffe full klarhet i hans familieforhold, envidere om han virkelig er barnefødt i Danmark eller Norge. Grunnen til at en ikke har oppnådd å få konkrete opplysninger i dette spørsmål, skyldes hovedsaklig at det ikke er bevart kirkebøker eldre enn fra 1723 i landsbyen Gamst, som ligger i Anst sogn, Anst herred i Ribe amt i Danmark.
En må derfor støtte seg til de antagelser at Torben Rejersen likevel er født i Norge. Dette fremgår i såfall ganske tydelig av Kjøbenhavn Universitets matrikkel, hvor han i juni 1644 er dimittert til universitetet fra Trondhjem skole av M. Johan Zoega, hvilket han immatrikuleres som Torbernius Reardi Nidrossiensis' har altså vært bosatt i Trondhjem og kommer jo også fra denne bys lærde skole.

Etter de her nevnte opplysninger en kjenner, er det nærliggende å tro at Hr. Torbens familie befant seg i Trøndelag, og at han sikkert var sønn av en dansk-norsk borger, som etter alt å dømme har kalt seg Rejer. Det er vitterlig at det pXX den tid kun var embedsmannssønner som fikk den høgre skoles utdannelse i Trondhjem, sjeldnere en allminelig bondesønn. En skulle derfor ha grunn til å anta at Hr. Torben var sønn av en embedsmann, som trolig satt i slike kår at sønnen kunne kostes frem. Derimot finner en det lite trolig at Hr. Torben selv, etter at han var blitt sogneprest til Loppen og satt i dårlige kår med mange barn, var istand til å koste den lærde skole på sin sønn Peder Torbensen Arctander, som senere ble prestelært og pers. kapellan til Voss. En må her gå utfra at Peders besteforeldre i Trøndelag hjalp ham i denne sak. Navnet Arctander kan sønnen ha fått fra moren. Arctander var en rik og mektig slekt i Trondhjem og Stjørdal pXX denne tiden. Men navnet kan også Peder Torbensen Arctander ha fått fra en gudfar/fadder som muligens var den som senere påkostet ham utdannelse.

Torben Rejersen skal først ha vært kapellan, og kom til Loppa som sådan antagelig i 1651. I 1674 utnevnt til sogneprest, og endelig beskikket som prost i Vest-Finnmarken.
(Norske Samlinger, VIII, 7, side 297.)
Han var gift med Gunelle Pedersdatter. Dette fremgår av en inskripsjon på en sølvkanne, vekt 17 og 3/8 lodd, nevnt i et skifte etter Torben Sørensen Gamst, Dypvik, 22. august 1763. Kannen var forsynt med følgende inskripsjon:
"Hr. Torben Rejersen og Gunelle Pedersdatter".
Det er ting som tyder på at han må ha vært gift før han kom som kapellan til Loppa, idet han i et brev til tinget, skrevet 15. juli 1662 (ifølge Justisprotokollene) hevder at han "sitter i små kår med ti små barn".

Han døde på Loppa i 1695, og nevnes ennå som sogneprest i 1690, men da som en meget gammel mann.
Ifølge Stuve, "Håløyminne" (hefte 4-49. 8. bind) kjenner en av de ti barna kun 7, en sønn og 6 døtre. Men Axel Hagemann mener at Torben sannsynligvis har hatt en sønn ved navn Søren som går igjen i slekten.

Kilde: Leonh. Gamst: Loppa øy gjennom tidene og slekten Gamst. Side 93-95.

Fødsel:
Trondheim, usikre foreldre, familienavn Gamst?

Occupation:
først pers. Capellan

Occupation:
Prost i Vest.Finnmark prosti

Education:
immatrikulert ved Københavns universitet

Occupation:
Sogneprest til Loppa 1651-1695

Torben giftet seg med Gunelle Pedersdatter. Gunelle døde, Loppa, Finnmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
(omkring 1640, usikre foreldre, Arctander?)
Usikkert hvem som var Gunelles foreldre.
Sønnen Peder Torbensen Arctander har trolig slektsnavnet Arctander fra morens familie. På en sølvkanne (18 3/8 lodd = ca. 1kg) står følgende inskripsjon: Hr. Torben Reiersen og Gunelle Pedersdatter. Hennes far het derfor muligens Peder Arctander. Men Peder Torbensen Arctander kan også ha fått etternavnet fra en gudfar/fadder.