Abraham Hansen

Notater:

Fødsel:
Selnes?

Notater:

Hans Tostensen Selnes

Fødsel:
omk 1657

Occupation:
Utreder

Gravlagt:
1731
Fastelavens Söndag
Fuldkommen Kirke-tieniste
Altorg:? Comm: 16
Gravfæst: Hans Tostensen Selnes

http://da2.uib.no/kyrkjeboker.htm
Troms
Tromsø: 1709-1771, Ministerialbok
Kronologisk liste 1730-1748 (008-9)
Side 12

Hans giftet seg med Anne Ottesdatter Lorck. Anne (datter av Otte Ottesen Lorch og Anne Christensdatter Bloch) døde 1715, Selnes, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Probate: 12 Jul 1715, Selnes, Troms

Notater:

Anne Ottesdatter Lorck levde 1675. Levde 1701 på Selnes, Ullsfjord. Skifte etter Anna ble avholdt 12.07.1715: "Kongl: Maytr: Sorenskrifer over Tromsø Fogderie, Asmus Rosenfeldt, Gjør Witterligt at Ao 1715 d=12:July, vare Hand tilligemed Bondelendsmanden Niels Lemming og Jachob Joensen forsamlede udj SkifteforRetning hos den Dannemand Hans Tostensen Boende paa Selnes udj Ulsfjorden, hvis quinde, nu Sal: Anne Ottisdatter, for kort tid Siden ved Døden Er bortfalden og hafde Efterladet Sig Barn, Sc: 4 Sønner og 4 Døttre ...

Fødsel:
før 1675, usikre foreldre

Probate:
Kongl: Maÿts: Soren-
skriver over Tromsöe Fogde-
ri Asmus Rosenfeldt Giör
witterligt at Ao. 1715 d=12:
Julij, var hand tilligemed
Bondelenßmanden Niels
Niels: Lemming og ........
.......... forsamlede udj Skif-
te ............................. for dend Dan-
nemand Hans Tostensen
boende paa Selnes udj Uls-
fiorden, hvis qvinde Nu
Sal: Anne Ottesdatter,
for kort tid siden ved döden er
bortfalden og hafer efter-
ladet sig barn, Sc: 4 Sönner
Navnlig, Torsten, Hans,
Abraham, og Ottosen ....
......., har og 4 Döttre, Navnlig,
Abbalona, Malena, Anna,
og Karen HansDöttre.
Alle umÿndige, undtagen dend
elste sön Tosten Hans: som er
af alder - 20 aar, bliver
derfor sin egen værge, mens
for de andres ...........

http://www.arkivverket.no/URN:sk_read
Troms
Tromsø sorenskriveri -1755
Skifteprotokoll 4, 21.05.1713 - 00.07.1751
Side 75

Død:
http://www.tore-nygaard.com/troms/3378.htm

Notater:

Levde fra 1664 til 1667 på Selnes, Ullsfjord, Karlsøy. Selnes ligger mellom Jegervann og Lattervika på østsiden av Ullsfjorden.

Fødsel:
omk 1625

Død:
etter 1667

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Rødgammen
• Residence: Trondheim, Sør-Trøndelag
• Residence: 1666, Nordeidet, Reinøy, Troms

Notater:

Fødsel:
Usikre foreldre, født ca 1618

Manntallet for 1663-66 er vanskelig å tyde, men ser ut til å vise at Otte var 49 år i 1666:
«Garde: 2. Reensøens Eide - 1½ W.
Opsiddere: Jon Finn sh: ½ W er 37 Aar.
Henrich Ellingßen sh: 1 pd. er 71 Aar.
Otte Otteßen 49(?) Aar sh: 1 pd.
Thrine paa Kalfsøen bruger til græsleige 1 pd.»

Occupation:
handelsbod eller brygge på Rødgammen 1635-1637

Occupation:
styrmann

Residence:
i manntallet for Nord-Eide

Død:
Otte Ottesen Lorch døde ca 1667 Nord-Eide, Reinøy, Troms

Otte giftet seg med Anne Christensdatter Bloch. Anne (datter av Christen Jenssøn Bloch og Berete (Birgitte) Andersdatter) ble født , Salten, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun ble sittende igjen med 6 små barn, men giftet seg opp igjen med styrmann Ole Ottesen på Nordeidet i Karlsøy, opprinnelig fra Trondheim. Dette var trolig hans 2. ekteskap. Her satt Anne som enke i 1667. Senere ble hun gift med Lauritz Hanssøn Løfberg (Løberg) som var fogd i Troms 1669-1689 med bopel Nordeidet, senere Karlsøy. Hun levde i Helgøy 1689.

Fødsel:
Anne Christensdatter Bloch født omk 1620, Salten i Nordland.

Død:
Anne Christensdatter Bloch levde 1689 på Helgøy i Troms, +før 1711

Notater:

Gift:
Otte Ottesen Lorch og Anne Christensdatter Bloch gift etter 1660

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Trondheim
• Possessions: Orkdal
• Occupation: 1617; Lübeck
• Occupation: 1620
• Event: 29 Apr 1622, Trondheim, Norway; Otto Lorck fik Bevilling paa tvende Sager hans Livstid .... os elskelige Otto Lorck, Raadmand udi vor Kjøbsted Throndhjem .... vore Kronens Sager, denne første uti Møerelv Melby Mark uti Skongens (Skogns) Thingsted, den anden også udi Møerelv udi Venne (Veen) og Krogstad Marker ...... Fredriksborg 29. April 1622
• Occupation: 1624; Orkdal
• Occupation: 1633; Kvikne
• Occupation: 1635; Trondheim
• Occupation: 1636
• Occupation: 1636; Ytterøya
• Occupation: 1637
• Event: 24 Des 1637, Trondheim, Norway; Hr. Oluf Parsberg til Jernet, Befalingsmand over Throndhjem Lehn og Jemtland, Otto Lorck, Borgermester i Trondhjem, samt Participanter i Yterøen Kobberverk, deres gavebrev paa 100 Rdlr. in specier til fattige Skolebarn i Drengehuset i Throndhjem. Throndhjrm den 24. December 1637 Min kommentar: Jeg mistenker at Otto Loch var med her for å vise seg sammen med viktige menn og gi inntrykk av han brydde seg om allmuen. I virkeligheten en svært dårlig fogd for allmuen.
• Occupation: 1638
• Occupation: 1639
• Occupation: 22 Okt 1639
• Event: 6 Nov 1651, København, Danmark; ...... Irring og Tvistighed imellom os elskelige Otto Lorck, forrige Borgermester uti vor Kjøbsted Throndhjem, og Jochum Jurgens anlangende det Kobberverk paa Røros liggende ..... Kjøbenhavn 6. November 1651
• Occupation: 30 Apr 1653

Notater:

Otto Jacobsen Lorch

Otto Jacobsen Lorch kalles av Svein Tore Dahl i "Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536.1700" for
Otto Jacobsen Lorck.
Han nevnes første gang den 5/1-1617, da kalles han skipper fra København. Han var trolig dansk av opphav.
Han startet altså sin karriere som skipper. Jeg finner ham som rådmann i 1620 og han var trolig rådmann helt til
1624 (lens. 20.3).

I 1624 ble han fogd i Orkdal og sto som fogd i her til 14/3-1633, da han ble avskediget etter klager fra bøndene. Han var bondeplager. Det viste seg at han hadde utnyttet sin stilling til å skaffe seg økonomiske fordeler (NRR bd.V s. 500).

Han var også berg- og proviantskriver på Kvikne fra 1633 (lens. 51.5).
I tiden 1635 til 1637 var han lensherrens skriver og fullmektig på Trondheims gård (lens. 54.4 og 56.5)
den 18/9-1639 fikk han en attest fra lensherren for å ha vært skriver på Trondheims gård 2 år (lens. 1639).
Den 4/11-1636 kalte han seg "nå forordnet borgermester", trolig hadde han da nettopp blitt utnevnt. Han nevnes i kildene som borgermester flere ganger, bl.a. 12/3-1637 (NRR bd. VII s. 239) og den 15/6-1637. Siste gang han nevnes, i kildene, som borgermester var den 3/2-1639 (NRR bd. VII s. 487).
Ifølge Daa søkte han avskjed som borgermester 2/9-1639.

I 1638/39 var han forvalter av slottsloven mens lensherren var fraværende (lens. 65.6). Lorck hadde også vært kemner i byen for de 30/4-1653 førte han en sak for herredagen om at byen skyldte ham penger fra hans tid som kemner, bl.a. for "elveskatten".

Han ble 22/10-1639 berghauptmann og kaltes da forrige borgermester (NRR bd. s. 607). Han fikk avskjed som berghauptmann i 1641 pga. rot med regnskapet. I lensregnskapet for året 1641/42 ble det opplyst at han var anholdt og ført til København av 3 personer.

Otto Jacobsen Lorck samlet seg et stort jordegods som han ved makeskifte konsentrerte i området Børsa og Orkdal.
Byttet til seg kronens gårder Melingen (Børseskogen) og prektige Hof (Orkedalken). Ca. 1625 ble han fogd i Orkedalen. Bondeplager. 1634 makeskifte mellom Bakke klostergods i Orkedalen og sin gård i Singsås.
1634 ble han ansatt som borgskriver på Kvikne. Ytterøens kobberverk. 1634 ble han ansatt som borgskriver på Kvikne.

Likeså drev han flere sager. I 1636 var han med på å starte Ytterøya kopperverk (NRR VII s. 176).

Den første reperbanen i Trondheim ble anlagt på Kalvskinnet i 1637 (1639), etter at rådmann Anders Helkand og borgermester Otto Lorck hadde fått Kongens Privilegium til å sette igang en slik virksomhet. Kalvskinnet var dengang et jordbruksområde utenfor byen, og tilhørte Kronen. Det ble betalt en årlig landskyld på 'et spand' for leie av en tomt som var sju alen bred (drøyt fire meter) og lå på sørsida av vegen fra Skansen, den nåværende Kongens gate. Reperbanens tomt strakte seg til kommissær Tønders hage, som lå like nord for Hospitalskirken. Sju alen var en normal bredde for en reperbane, tilstrekkelig til at to mann kunne arbeide side om side med å spinne garn. (NRR VII s. 329).

Likeså fikk han i 1639 tillatelse til å starte et saltsyderi (salpeterverk) i Hommelvik i lag med Madts Christensen (Pederssøn Skriver?) (NRR bd. VII s. 613). De skulle selv bekoste utgiftene til sapeterhytten, men bøndene skulle, så lenge til verket kom i gang, føre fram jorden uten betaling.
Den 6/6-1640 fikk han bevilling på kirketiendene fra Sakshaug kirke (NRR VII s. 730) og den 12/3-1639 fikk han og Anders Hellkand monopol på salg av vin og brød til alle kirkene i byen og lenet (NRR VII s. 512).

Han nevnes også i tollistene som befrakter og han deltok også i sildefisket i Bjugn. I årene 1638-1641 hadde han
100 spd. av drengehusets penger på rente hos seg. Lorck må ha vært en mann som visste å se muligheter for økonomisk vinning.

Den 2/9-1639 søkte han avskjed fra stillingen som borgermester i Trondhjem.
Han var i offentlig tjeneste i 20 år til.

Otte Jacobsen Lorck hadde en søsterdatter Engel som ble gift med Johan Gran.

Muligens (ikke bevist) i slekt med:
.... ein ritter von Loirch ... nevt år 1343 i boken:
Tilemann Elhen von Wolfhagen
Die Limburger Chronik
Arthur Wyss, 1973.
Side 99.

Fødsel:
Født ca 1585
«Kong Christian den Fjerdes egenhendige Breve». Bind 1, register s. 572:
Otto Jacobsen Lorck, Borgmester i Throndhjem, 309-10
«Norske Registranter». Bind VII, s. 176:
2. mars 1636 kalles han «Otto Jacobsen Lorck»


Occupation:
rådmann og borgermester i Trondheim

Occupation:
monopol på salg av vin og brød med Anders Hellekand

Possessions:
stort jordegods i Børsa og Orkdal (fra hustruen?)

Occupation:
skipper fra Lübeck

Occupation:
rådmann trolig til 1624

Occupation:
Otto Lorch fogd i Orkdal (til 14/3 1633) synes å ha vært blant de verste eksemplarer av sin stand. Omtrent alle klager, som andre steder ble fremført mot fogdene, ble gjentatt av ham. Han tok for høy landskyld, krevde «fogdeskæppen» som om det var en ordinær rettighet. Han plaget bøndene med ulovligt arbeid for fogdegården osv. Allmuen påstod at han hadde drevet bygsel og «støvlehud» opp til en slik høyde, at utgiftene ved en gårdsovertagelse nærmet seg sterkt til hva man må gi ved et kjøp. Dette kunne ikke Otto Lorch benekte, men anførte til sin unnskyldning, at bøndene hadde seg selv å takke, da de bød hverandre opp. Om hans tingreiser kom det også opp forbausende opplysninger .....
Sorenskriveren, som det var stor misnøye med, hjalp fogden med å nekte allmuen å skrive klagebrev, det måtte gjøres av andre.


Occupation:
berg og proviantskriver i Kvikne

Occupation:
lensherrens skriver og fullmektig på Trondheim gård

Occupation:
startet Ytterøya Kopperverk

Occupation:
startet reperbane i Trondheim med Anders Hellekand

Occupation:
borgermester, søkte avskjed 2/9 1639

Occupation:
forvalter av slottsloven mens lensherren fraværende

Occupation:
startet saltsyderi med Madts Christensen

Occupation:
En ny bestalling i 1639 til Otto Lorck som «Berghopmand udi Østerdalen udi vort Rige Norge», viser at denne stillingen vedvarte i en periode framover. I utgangspunktet var Lorck spesielt knyttet til kobberverket på Kvikne, men ifølge bestallingen hans ble han også tillagt en større myndighet. Denne myndigheten innebar øverste kommando over bergverkene som allerede var etablert – eller som senere ble etablert.

Men allerede 22. oktober 1639 fikk berghauptmann Otto Lorch avskjed pga rot med regnskapet.


Occupation:
sak mot byen som skylte ham penger som kemner

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Possessions: Horsdal, Gildeskål, Nordland
• Occupation: 1618, Salten, Nordland

Notater:

Fødsel:
Christen Jenssøn Bloch født ca 1587. En mulig far er Jens Bloch (født ca 1540 men han døde 21 desember 1580), sønn av Niels Bloch herredsgord i Rold, Viborg sogn. Denne Jens Bloch har Aage Brask få opplysninger om, se bl- a. side 137.
"Moderen var en Søster til D. Jens Skjelderup, der først var Professor ved Universitetet og siden Biskop i Bergen". Kanskje dro Jens Bloch til Bergen? En Jens Block er nevnt i Bergen bl. a. her:
1622-09-08 Knud Gyldenstjern, befalingsmann på Bergenhus, kunngjør, at han har overdratt og utleiet en grunn i Vågsbotnen i Korskirkens sogn til Jens Block som denne i følge et skjøtebrev hadde kjøpt.
http://www.ub.uib.no/diplom/katalog/UBB-1622-09-08.html

I "Aalborghus lens jordebog 1562" side 133 finnes det en Christen Bloch i Vive (syd-øst for Arden) som kan ha vært farfar til Christen Jensen Bloch fogd i Salten.

Noen hevder at lesemester i Bergen, Jens Christenssøn Dull, er far til fogden Christen Jenssøn Bloch.

Mulige slektninger:
1. Hr. Jens Bloch, bisp Hermans prest i Viborg, nevnt 1436
2. Johannes Bloch, kannik i Viborg, nevnt 1420, 1440, 1467
3. Sveno Bloch, nevny 1320 i Viborg
Kilde: Diplomatarium Vibergense: Breve og aktstykker fra ældre viborgske arkiver til Viborg bys og stifts historie 1200-1559
4. Allerede omkring 1275—80 nævnes en Dominikanerbroder
Andreas Bloch, Visitator ved Klostrene paa Sjælland
5. Omkring 1400 møder vi en Raadmand Jep Pedersen Blok i Roskilde, der synes at være paa Grænsen mellem Adel og Borgerstand
6. 1460—82 en Jes (Nis) Bloch i Ribe, 1505 og 1510 er Jens (Jes) Bloch i Kogstrup paa Djursland, der optræder paa Nørre Herreds Ting, medens en Lauritz Block i 1552 forgæves forsøger at hævde Ejendomsret til Kogstrupgaard og Gods, uanset at den skal være »skuret i Fald«, og i Aalborg, hvor der ogsaa senere møder flere Bloch’er frem, træffer vi paa denne Tid som Medlemmer af det gamle Guds Legemslav Jep, Bern, Henrik og Tidik Bloch
7. Allerede 1320 fungerer en Sveno Bloch som Vidne i et Tingsvidne fra Viborg Landsting4), og 1401 nævnes en Adelsmand Johannes Block i nogle Dokumenter fra Slet Herred; efter hans Segl ved vi, hvor han slægtsmæssigt hører hjemme, nemlig i Slægten Lange-Munk med 3 Roser i Vaabnet, men efter Stamtavlen er han den eneste af Slægten, der har brugt Navnet Bloch5). I Viborg optræder en Kannik Johannes (Jens) Bloch flere Gange i Tiden 1420—686)
Kilde: https://dis-danmark.dk/bibliotek/909246.pdf


Possessions:
omk. 1626 bygslet han kronens 1/3 i gården Horsdal i Gildeskål

Occupation:
overtok Salten fogderi

Død:
Christen Jenssøn Bloch døde omk. 1637 på Horsdal, Gildeskål, Salten, Nordland

Christen giftet seg med Berete (Birgitte) Andersdatter. Berete døde, Horsdal, Gildeskål, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ukjent hvem hennes foreldre var, men eiendomsforhold m.m. tyder på at faren var Anders Benkestok. Dette antydes av K. Bloch i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, Bind 9, side 47, i artikkelen: Slekten Bloch fra Nordlandene. Døpt Birgitte? Kalles også Berthe og Birgitte muligens etter farmoren.

Hvem var Berethe Andesdatter ?

Det er på det rene at foged Christen Jenssøn Blochs hustru het Beret(h)e eller Birgitta Andersdatter. Hennes herkomst er ukjent. Viderere er det på det rene at en av Jon Benkestoks sønner het Anders. Om denne Anders Jonssøn Benkestok i Meløen vet man at han var myndig i 1593 - han var altså født før 1569 - og at han levde ennå i 1630, da han utstedte "et Pandtebref paa 5 Voger Jordegods i Meløen".
Det er atsillig som taler for at foged Christen Jonssøn Blochs hustru kan ha vært datter av Anders Jonssøn Benkestok. Isåfall ville det ligge nær å anta at hun var oppkalt etter farmoren, Birgitta Nielsdatter. Hva aldersforholdene angår synes ikke det å være noe hinder for en slik antagelse; Anders Benkestok kan være født i 1560-årene og Berete Andersdatter omkring år 1600 eller noe før.

Adelsættene Benkestok og Teiste som begge i begynnelsen av 17. århundre var i ferd med å gå over i bondestanden, var flere ganger inngiftet med hverandre. Det kan derfor godt tenkes å ha bestått et slektskapsforhold mellom Oluf Teiste (eller hans hustru Anna) og Jon Benkestok, hvilket ville gi forklaringen på hvordan Benkestokkenes eiendomer Telnes og Seljeset kom i Teisteættens besittelse, idet de da kunne antaes å være tilfalt Oluf Teistes enke Anna eller hans søn Anders ved arveskiftet mellom søskene Benkestok i begynnelsen av 1620-årene. Telnes kan deretter være gått over i Christen Jenssøn Blochs og hans hustrus eie på grunn av hennes slektskap med Benkestok/Teiste.

I en jordebok over adels- og bondeodelsgods i Helgeland, oppsatt i januar 1625 (nå i Statsholderarkivet i Riksarkivet), finner en under "Bonnde Oddels gods" i Meløy fjerding den nevnte "Thruend (Trond) Bennchestoch" som eier av Meløygård og 10 andre gårder og broren Johann Benchestoch som eier av 3 gårder.
I samme jordebok nevnes Anders Teiste som eier av Telnes. Han må sannsynligvis allerede samme år ha overdradd gården til sin mor, enken etter Oluf Teiste; fra 1625 finner man henne nemlig oppført i skattmanntallet som dens eier. Og fra skattåret 1628-29 oppføres foged Christen Jenssøn som eier av gården. Han var siden ca. 1630 også eier av Teistes tidligere part i eiendommen Horsdal i Gildeskål. Omtrent fra samme tid eies gården Seljeset av nevnte Anders Teiste i hvis eie den ennå var i 1650-årene.

6. september 1570 ble det i Bergen foretatt skifte etter lensherre over Sunnmøre og foged på Bergenhus Trond Benkestok til Meløy og Jordanger.
Da gården Østervik ikke kan sees å ha tilhørt Christen Jenssøn, ville det være rimelig å anta at den - i tiden etter hans død - er tilfalt hans hustru som en del av hennes arvepart av Benkestok-godset etter faren Anders Benkestok.

Blant de 17 gårdene som Meløygodset bestod av i 1621, var også gården Østervik av skyld 1 våg i Ofoten fjerding. Det kan ikke sees av jordebøkene at Christen Jenssøn har eid denne gården. I skattmanntallet for årene 1648-53 nevnes den imidlertid sammen med omkring 10 andre gårder - av salet skyld om lag 25 våger - som angivelig tilhørende Christian Christopherssøn. Denne som da var gift med Christen Jenssøns enke og en tid var foged i Salten, bodde på Christen Jenssøns gård Horsdal og blant de eiendommer som oppgies å være i Christians eie finner en flere av Christen Jenssøns tidligere eiendommer, nemlig - foruten Horsdal og Telnes - Strandå i Folla og Stunes i Ofoten. Disse gårdene har neppe i virkeligheten tilhørt Christian Christopherssøn som må antas bare å ha besittet dem på vegne av sin hustru og sine 3 stedbarn som han var verge for. Det ser forresten ut til at det ikke var lett for stebarna å få ham til å levere eiendommene fra seg igjen, jfr. Norsk Slektshistorisk Tisskrift, bind 8, side 228.

I 1656 eides Østervik av Christen Jenssøns sønn, daværende residerende kapellan til Hamarøy hr. Jens Christenssøn Bloch som nevnte år makeskiftet denne og foran nevnte eiendom Stunes med en av kronens gårder. Se "Norske Rigsregistranter" bind 12 side 60.
Det kan også nevnes at fra omkring midten av det 17. århundre tilhørte 2 våger i den tidligere omtalte gård Fjær Christen Jenssøns svigersøn, foged i Salten Michel Olufsen Storm, i hvis eie den var inntil 1684, da den sammen med foged Storms øvrige store jordegods - hvoriblant Hordal og Telnes - ble utlagt til kronen, til dekning av det ansvar Storm var kommet i under sin embedsvirksomhet.

Den mulighet kan selvsagt ikke utelukkes at Benkestokkenes nevnte eiendommer er kommet i Christen Jenssøns og hans families eie gjennom kjøp og salg. Men man må ha rett til å anse det som sannsynlig at man her står overfor en slektssammenheng som forklarer eiendoms-suksesjonene. Det er vel høyst tvilsomt om man noensinne får full klarhet over alle de spørsmål som her melder seg; men de kjensgjerninger som foreligger tyder på at Berethe Andesdatter var datter til Anders Benkestok.

Fødsel:
Berete Andersdatter født ca 1595-1600. Eiendomsforhold og annet tyder på at hun var datter til Anders Jonssøn Benkestok. Dette antydes av K. Bloch i NST Bind IX, side 47. I så fall er det trolig at hun var oppkalt etter farmoren, Birgitta Nielsdatter.
NB! mangler bevis for at faren Anders Jonssøn var sønn av Jon Benkestok på Meløy.
Kanskje Y-DNA tester kan bevise om hypotesen er riktig.


Død:
Berete Andersdatter døde omk 1660 på Horsdal, Gildeskål, Salten, Nordland

Notater:

Residence:
Christen Jenssøn Bloch bodde fra omk. 1626 på gården Horsdal i Gildeskål

Residence:
trolig på Jensvoll i Bodin, Salten, Nordland