Olle Christensen

Notater:

Fødsel:
Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Helgøe Tingste»:
«Reinsvold liggende paa Reinøe - 4 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Blifuer nu 1 W.
Christenn Knudsenn.
Landschyld: 1 W.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 7 Mark.
Føder:
Kiør: 2.
Smaller: 10.
Heste: 1.
Lide StoedDefect(?) paa Brendefang och Jorden opgaves med mask(?) och U-føre».

I 1690 får vi en ny skatteliste over handelsfolket, bortsett fra byborgerne. Handelsmann Christen Knudsen på Nordeidet nevnes ikke i denne listen, til tross for at han eide part i Hansnesjekta, noe som nok skyldes skattefrihet som lensmann. Hans sønn, Knud, satt nå med handel på Søreidet.
Da «Gammellensmannen» Christen Knudsen på Nordeide døde i 1702 overtok Nils Nilsen Lemming på Grågården ved Hansnes.
Manntallet for 1701 viser for Nord-Eide i «Carlsøe Sogn og Meenighed J Helgøe Tingsted»:
«Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor:
Lensmand.
Holder half Jegtefahr med Sl: Hans Mortensens Enche,
Dog Bestaar Bege dissis Vilkor allene udj shyld og gield.
B... gir dog en liden Handel: med Credit fra Bergen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Noreyde.
Opsidernis Nafne - Deris alder:
Christen Knuds: - 69.
Sønnernis Nafne - Deris alder:
Hans Christens: - 28.
Olle Christens: - 21.
Den første har Credit fra Bergen med en ringe Handel.»
De hadde 7 drenger på gården.
Fra det bevarte skiftemateriale fra 1690-årene og begynnelesn av 1700-tallet får vi et godt innblikk i handelsforholdene, både fra debitorenes (fiskerbøndenes) og kreditorenes (handelsmennenes) side. Det er særlig bevart godt med handelsskifter. Av de 14-15 som drev lokalhandel ca. 1690 er det bare 4-5 vi ikke har skifter etter. Likeles savnes skiftet etter Christen, men vi har boet etter hans enke fra 1712.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Helgøy, Troms
• Residence: 1666, Reinvoll, Reinøya, Troms
• Residence: 1667, Nordeidet, Reinøya

Notater:

Lensmann i Helgøy tinglag, jekteskipper. Reinvold. Nordeidet. Ifølge folketellingen av 1702 bodde han på Nordeidet og brukte navnet Lorch.

Fødsel:
omk 1633 (69 år i 1702)
Kilde:
Manntallet fra 1702 viser:
«Mandtal ofuer aldt det Mandskab Som I Tromsoe fougderie er og findissz Anno 1702.
Carlsøe Sogn og Meenighed J Helgøe Tingsted.
Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor:
Lensmand.
Holder half Jegtefahr med Sl: Hans Mortensens Enche,
Dog Bestaar Bege dissis Vilkor allene udj shyld og gield.
Bruger dog en Liden Handel: med Credit fra Bergen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Nor eyde.
Opsidernis Nafne - Deris alder:
Christen Knuds: - 69.
Sønnernis Nafne - Deris alder:
Hans Christens: - 28.
Olle Christens: - 21.
Den første har Credit fra Bergen med en ringe Handel.
Drengis Nafne - Deris alder:
....
Fostersøn Niels Tostensen Fød i Bergen - 19.
....
Tromsøe Proustegr. d. 20. April Ao 1702.»

Occupation:
Lensmann i Helgøy og jekteier, Reinsvold

Residence:
Prestenes manntall for Tromsø prestegjeld fra 1666 viser:
«3. Reenswold - 1½ W.
Opsiddere: Christen Knuds: br: 1½ W. 33 Aar.
Sønner: Knud Christens: 1 Aar 8 uger.
NB: Den Residerendis Capellan på Kalfsøen klager, at bemelte Reenfvold er taget fra hannem och klocheren,
og forundt fougdens Svoger. (Den fouget er nu død)».
Det var 3 drenger på gården.
«Henrich Nils: Hofnagel - 28(?) Aar» er registrert som husmann.

Residence:
Bodde på Reinsvoll senere på Nordeidet, Reinøy
Kilde:
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Reinsvold liggende paa Reinøe - 4 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Blifuer nu 1 W.
Christenn Knudsenn.
Landschyld: 1 W.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 7 Mark.
Føder:
Kiør: 2.
Smaller: 10.
Heste: 1.
Lide Stoe(?) Defect paa Brendefang och Jorden opgaves med mosße och U-føre».

Død:
omk 1702

Christen giftet seg med Alet Madsdatter Lorch. Alet (datter av Mads (Mats) Pedersen (Pederssøn) og Inger Ottesdatter Lorch) døde 1712, Nordeidet, Reinøy, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: 1702
• Probate: 4 Jul 1712, Nordeidet, Reinøy, Troms

Notater:

5 barn Søster til Amtmann i Finnmark Erich Lorch. Han var yngre enn Alet og voks opp hos henne og mannen (lensmann i Karlsøy Christen Knudsen) da moren døde i Danmark. Skifte 04.07.1712

Fødsel:
omk 1645

Occupation:
På Nordeidet ble virksomheten etter skipper Christen Knudsen Lorch fortsatt fra 1702 av enka Alet Madsdatter fram til 1712. Hun hadde da 4 utredsfolk med ialt 84 daler i skyld.

Probate:
(boet var falitt)
Skiftet 1712:
«Efter forhen Indstendige be-
gier Indfandt Sig Kungl:
Maÿtr. Soren Skrifver Asmus
Rosenfeldt d = 4 Julÿ - 1712
paa Norr Ejde for dend Ziele-
rige qvinde Alet Matsdatter
der at efter for Hendis Boes
Meedel, samt og hvis vitbø-
ttighed, som hos sine Credi-
torer ..................., Saasom
hun for hendis høye alder-
dom nu icke lenger kand holde
vid Jorden, mens agter at be-
give Sig udj Rolighed hos sin
Svoger Velagte Morten Søren-
sen, som til denne forRetning
og var til stede, som hendis
beskickede Laudverge Efter
hendis Sal: Mand ligeledis
var og denne sinde? tilstæde
hendis myndige Søn Christen
Christens: boende paa Reinß-
vold, som og begge hendis
Svoger nafnlig, Peder Gram,
og Jørgen Gram, og paa hen-
dis Sal: Søns barnes vejne
var bmte. Morten Sørensen
deris tilbeskafede formÿn-
der, Saa blef de ......
Indtekt:
53 rdl. 4 ort 8 sh.
...
Tilstaaende gield:
....
Forskrefne fordringer bedrager Sig til 18 rdl. 4 ort 15 sh.
og som ... fordrende gield overstige boens indløsende
...».
Kilde:
http://www.arkivverket.no/URN:sk_read
Troms
Tromsø sorenskriveri -1755
Skifteprotokoll 3 1690 - 1713
Side 177b-

Notater:

Bergensfarer og Bergensborger. Levde 1617. Levde 1635 på Reinvoll, Reinøy (Karlsøy, Troms). På Karlsøy finner vi Knud Hansen, trolig identisk med Knud Bergensfar, vistnok etter et opphold på Nordeidet i 1620-årene. Mye kan tale for at Knud opprinnelig var byborger fra Bergen, kanskje med borgerskap fra 1620-22. Han ble i alle fall fastboende, bosatte seg på Karlsøy i egne hus til ca. 1662. Da fortsatte enka virksomheten en tid.

Fødsel:
omk 1600

Occupation:
Bergensfarer, jekteskipper og handelsmann

Død:
omk 1662 Reinvoll, Reinøy (Karlsøy, Troms)

Knud giftet seg med Cathrine (Trine) Henrichdatter Hofnagel. Cathrine (datter av Henrik Hofnagel) ble født cirka 1615; døde, Reinvoll, Reinøya, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Karlsøy, Troms

Notater:

Fødsel:
(usikre foreldre, NB ikke H. Hofnagel og K. Larsdatter)
Ekteparet Henrich Henrichen Hofnagel og Karen Larsdatter bodde i Vannvog, begge døde 1743 og "havde ingen Livs ar-
vinger efterladt sig" ifølge skifte 1743 (mer om dem i databasen min).
Trine Henrichsdatter kan derfor ikke være deres datter. Trine døde trolig etter 1666.

Occupation:
(Drev jektebruket og handelen en tid på Karlsøy)
På Karlsøy dreiv visstnok enka Trine (Hofnagel?) noe handel, og det samme gjorde sønnen Christen Knudsen på Reinsvoll som vi senere finner på Nordeidet.

Død:
etter 1666 (omk. 1675?) Reinvoll, Karlsøy, Troms

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Event: 16 Des 1642, København, Danmark; ..... Vider, eftersom der begiver sig nogen Irring og Trætte imellom Mats Pederssøn, forrige Skriver paa vor Gaard ude Trondhjem, og Otto Lorck, forrige Berghauptmand, anlangendes nogle vore Regnskaper, så vel og forne Mats Pederssøns Udgift og bemeldte Otto Lorcks Indtægt, så og imellom .... København 16. December 1643

Notater:

Madts Pedersen Søegaard

Han var skriver på Trondheimsgård 1637-42. Som skriver her bevitnet han en riktig kopi av et kongebrev datert 4/7-1637 (lens. 59.3) og likedan i 1638 ...
Han kalles skriver på Trondheimsgård i en kvittering 28/-1637.
...var enda skriver 13/3-1642.

3. oktober 1639 kunngjør byens Magistrat at de med lensherrens og borgerskapets consent har bevilget og forunt de velaktede menn Mats Pederssøn, skriver på Trondhjems gård og Anders Michelssøn, kgl. foged over Strinda len, et stykke Trondhjems bys jord og rydningsplass, liggende mellom Papegøye-stangen og Ilen, den øvre Ilevik og fjæren utenfor Skansen. Henry Berg: Trondheim før Cicignon, side 265.

14. januar 1641 overdrar stiftsamtsmann herr Oluf Parsberg en del av den grunn som tillå kongl. maj. gård i Trondhjem, nemlig en stribel av Kalvskindet, til byggegrunn for byens borgere, Som borgernes representanter opptrådte Laurits Bastiansen Stabel ombudsmann for Rein kloster len og Mats Pedersen skriver på Trondhjems gård, fikk grunnen overdratt seg mot en årlig grunnleie på 40 rdlr. i specie. Henry Berg: Trondheim før Cicignon, side 169.

Nevnt som tingskriver i Strinda 9/3-1637 da han fikk Nordre Hommelvik på 3 spann (NRR VII s. 325).
Den 16. oktober 1637 gift med Inger Ottesdatter, en datter av Otto Lorch.

Den 12/3-1639 fikk han som skriver Hulbek sag i Gauldal. Den 3/11-1639 fikk skriver Madts Pedersen festet et stykke utenfor byporten mot å yte kronen av byens leding 1 mark og yte landskyld betalt til kemneren. Den 14/9 1639 fikk han lov til å nyte Alstadhaug kirketiende. Dette fordi han hadde mye mer arbeid enn sin forgjenger både med reise til København og pga. bergverkets opprettelse. Han sier da at tidligere hadde han kun et prebende som ga 60 riksdaler i årlig lønn.
Den 13/5-1640 ble han stiftsskriver over kirkene i sjølenene (NRR VII s. 690).
Den 2/7-1641 fikk han gården Blakstad på Nord-Møre.
I tiden 1635/36 var han møntskriver og kviterte garnisonsskatten og båtmannsskatten. Han kviterte også ut maltacissen i 1635/36. Muligens som skriver sammen med Otto Lorch i 1636.

1639 ser vi at lensherren Oluf Parsberg, borgermester Otte Lorck samt rådmann og toller Anders Jenssøn Hellekande og Mads Pederssøn Skriver får privilegium på noen nyfunne koppergruver i Singsås sogn, Gauldal, og i Skjøren, Fosen len; men vi finner ikke noe om driften.
Før han ble fogd i Karlsøy var han kongelig skriver (Trondheim ?). Hans hustru
Inger Jacobsen Lorch var fra Trondeim.
I 1666 klaget Karlsøypresten over at fogd Søgård hadde tatt de jordene presten og
klokkeren brukte på Reinvoll, og latt sin svigersønn, Christen Knudsen, etablere gård
og jektleie der. Samtidig klaga sognepresten i Tromsø over at fogden med makt
tok all fisketiende som samene avgav, til tross for at denne etter bestemmelsene
skulle deles mellom fogd og sogneprest.

Madts Pedersen Søegaard hadde tidligere vært kongelig skriver og hadde tilknytning til Trondheim.
Madts er trolig i slekt med Iver Prip til Søegaard som bodde i Tronheim.
I 1634 ble inspektøren for jernverkene i Norge, den danske adelsmannen Iver Prip til Søegaard, styrer for Kvikne kopperverk med tittel berghauptmann for Norge.
Samme år ble Otte Jacobsen Lorch tilsatt som bergskriver ved verket.

Madts Pedersen Søegaard kan være en etterkommer etter Peder Prip som var byfogd i Oslo i 1527.

Madts Pedersen Søegaard døde i 1661.

Fødsel:
Mads Pedersen var skriver på Trondhjem gård fra 1637 til 1642. Flere hevder at han var sønn til Peder Pedersen, sogneprest til Alstahaug, trolig fordi Mads fikk Alstadhaugs kirketiende fra 14.09.1637.
Slektens senest dokumenterte mannslinje skal være utdødd med Iver Prip til Søegaard 1644. Men Mads Pedersen har blitt kalt Søegaard i «Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind I, side 433. Kan han ha vært etterkommer av slekten Prip til Søegaard? Er han i slekt med Peder Prip som var byfogd i Oslo 1527?
Bygdeboken refererer til manntallet i 1666 hvor jeg hittil ikke har funnet slektsnavnet «Søegaard».
Selv om det hevdes at slektens mannslinje døde ut i 1644 så lever det fortsatt personer med slektsnavnet Prip.


Occupation:
Fogd i Troms

Død:
Mads Pedersen døde senest i 1661 for det året er det hans enke som underskriver fogderegnskapet:
«At saaledis er Rigtig bekreffter ieg med min egen Haand
her neden underteignet, Actum et Supra;
Inger Otterdadter
Salig Mads Pedersens effterlefuersche»

Mads giftet seg med Inger Ottesdatter Lorch 16 Okt 1637, Trondheim, Norway. Inger (datter av Otte Jacobsen Lorch (Lorck)) ble født 1615. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Trolig søster til Otte (Ole) Ottesen som var gift med Anne Bloch i hennes 2. ekteskap. Se Karlsøy og Helgøy I side 433.

Død:
Danmark før 1647

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: 7 Apr 1588, Bergen, Norway

Notater:

Fødsel:
Bergen ca 1570? (usikre foreldre)

Occupation:
trolig den som løste borgerskap i Bergen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Occupation: Trondheim
• Possessions: Orkdal
• Occupation: 1617; Lübeck
• Occupation: 1620
• Event: 29 Apr 1622, Trondheim, Norway; Otto Lorck fik Bevilling paa tvende Sager hans Livstid .... os elskelige Otto Lorck, Raadmand udi vor Kjøbsted Throndhjem .... vore Kronens Sager, denne første uti Møerelv Melby Mark uti Skongens (Skogns) Thingsted, den anden også udi Møerelv udi Venne (Veen) og Krogstad Marker ...... Fredriksborg 29. April 1622
• Occupation: 1624; Orkdal
• Occupation: 1633; Kvikne
• Occupation: 1635; Trondheim
• Occupation: 1636
• Occupation: 1636; Ytterøya
• Occupation: 1637
• Event: 24 Des 1637, Trondheim, Norway; Hr. Oluf Parsberg til Jernet, Befalingsmand over Throndhjem Lehn og Jemtland, Otto Lorck, Borgermester i Trondhjem, samt Participanter i Yterøen Kobberverk, deres gavebrev paa 100 Rdlr. in specier til fattige Skolebarn i Drengehuset i Throndhjem. Throndhjrm den 24. December 1637 Min kommentar: Jeg mistenker at Otto Loch var med her for å vise seg sammen med viktige menn og gi inntrykk av han brydde seg om allmuen. I virkeligheten en svært dårlig fogd for allmuen.
• Occupation: 1638
• Occupation: 1639
• Occupation: 22 Okt 1639
• Event: 6 Nov 1651, København, Danmark; ...... Irring og Tvistighed imellom os elskelige Otto Lorck, forrige Borgermester uti vor Kjøbsted Throndhjem, og Jochum Jurgens anlangende det Kobberverk paa Røros liggende ..... Kjøbenhavn 6. November 1651
• Occupation: 30 Apr 1653

Notater:

Otto Jacobsen Lorch

Otto Jacobsen Lorch kalles av Svein Tore Dahl i "Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536.1700" for
Otto Jacobsen Lorck.
Han nevnes første gang den 5/1-1617, da kalles han skipper fra København. Han var trolig dansk av opphav.
Han startet altså sin karriere som skipper. Jeg finner ham som rådmann i 1620 og han var trolig rådmann helt til
1624 (lens. 20.3).

I 1624 ble han fogd i Orkdal og sto som fogd i her til 14/3-1633, da han ble avskediget etter klager fra bøndene. Han var bondeplager. Det viste seg at han hadde utnyttet sin stilling til å skaffe seg økonomiske fordeler (NRR bd.V s. 500).

Han var også berg- og proviantskriver på Kvikne fra 1633 (lens. 51.5).
I tiden 1635 til 1637 var han lensherrens skriver og fullmektig på Trondheims gård (lens. 54.4 og 56.5)
den 18/9-1639 fikk han en attest fra lensherren for å ha vært skriver på Trondheims gård 2 år (lens. 1639).
Den 4/11-1636 kalte han seg "nå forordnet borgermester", trolig hadde han da nettopp blitt utnevnt. Han nevnes i kildene som borgermester flere ganger, bl.a. 12/3-1637 (NRR bd. VII s. 239) og den 15/6-1637. Siste gang han nevnes, i kildene, som borgermester var den 3/2-1639 (NRR bd. VII s. 487).
Ifølge Daa søkte han avskjed som borgermester 2/9-1639.

I 1638/39 var han forvalter av slottsloven mens lensherren var fraværende (lens. 65.6). Lorck hadde også vært kemner i byen for de 30/4-1653 førte han en sak for herredagen om at byen skyldte ham penger fra hans tid som kemner, bl.a. for "elveskatten".

Han ble 22/10-1639 berghauptmann og kaltes da forrige borgermester (NRR bd. s. 607). Han fikk avskjed som berghauptmann i 1641 pga. rot med regnskapet. I lensregnskapet for året 1641/42 ble det opplyst at han var anholdt og ført til København av 3 personer.

Otto Jacobsen Lorck samlet seg et stort jordegods som han ved makeskifte konsentrerte i området Børsa og Orkdal.
Byttet til seg kronens gårder Melingen (Børseskogen) og prektige Hof (Orkedalken). Ca. 1625 ble han fogd i Orkedalen. Bondeplager. 1634 makeskifte mellom Bakke klostergods i Orkedalen og sin gård i Singsås.
1634 ble han ansatt som borgskriver på Kvikne. Ytterøens kobberverk. 1634 ble han ansatt som borgskriver på Kvikne.

Likeså drev han flere sager. I 1636 var han med på å starte Ytterøya kopperverk (NRR VII s. 176).

Den første reperbanen i Trondheim ble anlagt på Kalvskinnet i 1637 (1639), etter at rådmann Anders Helkand og borgermester Otto Lorck hadde fått Kongens Privilegium til å sette igang en slik virksomhet. Kalvskinnet var dengang et jordbruksområde utenfor byen, og tilhørte Kronen. Det ble betalt en årlig landskyld på 'et spand' for leie av en tomt som var sju alen bred (drøyt fire meter) og lå på sørsida av vegen fra Skansen, den nåværende Kongens gate. Reperbanens tomt strakte seg til kommissær Tønders hage, som lå like nord for Hospitalskirken. Sju alen var en normal bredde for en reperbane, tilstrekkelig til at to mann kunne arbeide side om side med å spinne garn. (NRR VII s. 329).

Likeså fikk han i 1639 tillatelse til å starte et saltsyderi (salpeterverk) i Hommelvik i lag med Madts Christensen (Pederssøn Skriver?) (NRR bd. VII s. 613). De skulle selv bekoste utgiftene til sapeterhytten, men bøndene skulle, så lenge til verket kom i gang, føre fram jorden uten betaling.
Den 6/6-1640 fikk han bevilling på kirketiendene fra Sakshaug kirke (NRR VII s. 730) og den 12/3-1639 fikk han og Anders Hellkand monopol på salg av vin og brød til alle kirkene i byen og lenet (NRR VII s. 512).

Han nevnes også i tollistene som befrakter og han deltok også i sildefisket i Bjugn. I årene 1638-1641 hadde han
100 spd. av drengehusets penger på rente hos seg. Lorck må ha vært en mann som visste å se muligheter for økonomisk vinning.

Den 2/9-1639 søkte han avskjed fra stillingen som borgermester i Trondhjem.
Han var i offentlig tjeneste i 20 år til.

Otte Jacobsen Lorck hadde en søsterdatter Engel som ble gift med Johan Gran.

Muligens (ikke bevist) i slekt med:
.... ein ritter von Loirch ... nevt år 1343 i boken:
Tilemann Elhen von Wolfhagen
Die Limburger Chronik
Arthur Wyss, 1973.
Side 99.

Fødsel:
Født ca 1585
«Kong Christian den Fjerdes egenhendige Breve». Bind 1, register s. 572:
Otto Jacobsen Lorck, Borgmester i Throndhjem, 309-10
«Norske Registranter». Bind VII, s. 176:
2. mars 1636 kalles han «Otto Jacobsen Lorck»


Occupation:
rådmann og borgermester i Trondheim

Occupation:
monopol på salg av vin og brød med Anders Hellekand

Possessions:
stort jordegods i Børsa og Orkdal (fra hustruen?)

Occupation:
skipper fra Lübeck

Occupation:
rådmann trolig til 1624

Occupation:
Otto Lorch fogd i Orkdal (til 14/3 1633) synes å ha vært blant de verste eksemplarer av sin stand. Omtrent alle klager, som andre steder ble fremført mot fogdene, ble gjentatt av ham. Han tok for høy landskyld, krevde «fogdeskæppen» som om det var en ordinær rettighet. Han plaget bøndene med ulovligt arbeid for fogdegården osv. Allmuen påstod at han hadde drevet bygsel og «støvlehud» opp til en slik høyde, at utgiftene ved en gårdsovertagelse nærmet seg sterkt til hva man må gi ved et kjøp. Dette kunne ikke Otto Lorch benekte, men anførte til sin unnskyldning, at bøndene hadde seg selv å takke, da de bød hverandre opp. Om hans tingreiser kom det også opp forbausende opplysninger .....
Sorenskriveren, som det var stor misnøye med, hjalp fogden med å nekte allmuen å skrive klagebrev, det måtte gjøres av andre.


Occupation:
berg og proviantskriver i Kvikne

Occupation:
lensherrens skriver og fullmektig på Trondheim gård

Occupation:
startet Ytterøya Kopperverk

Occupation:
startet reperbane i Trondheim med Anders Hellekand

Occupation:
borgermester, søkte avskjed 2/9 1639

Occupation:
forvalter av slottsloven mens lensherren fraværende

Occupation:
startet saltsyderi med Madts Christensen

Occupation:
En ny bestalling i 1639 til Otto Lorck som «Berghopmand udi Østerdalen udi vort Rige Norge», viser at denne stillingen vedvarte i en periode framover. I utgangspunktet var Lorck spesielt knyttet til kobberverket på Kvikne, men ifølge bestallingen hans ble han også tillagt en større myndighet. Denne myndigheten innebar øverste kommando over bergverkene som allerede var etablert – eller som senere ble etablert.

Men allerede 22. oktober 1639 fikk berghauptmann Otto Lorch avskjed pga rot med regnskapet.


Occupation:
sak mot byen som skylte ham penger som kemner