Notater
Treff 35,201 til 35,250 av 48,863
# | Notater | Linket til |
---|---|---|
35201 | Patrizio di Modena | Rangoni, Niccolò (I16539)
|
35202 | Patrizio di Modena | Rangoni, Guglielmo (I16540)
|
35203 | Patrizio di Modena, Signore di Castelvetro, Canonico di Ferrara | Rangoni, Jacopino (I16510)
|
35204 | Patrizio di Reggio | Fogliani, Giovantalliano (I16545)
|
35205 | Patrizio Genovese | Fregoso, Cesare (I16610)
|
35206 | Patrizio Veneto | Leoni, Marino de? (I16503)
|
35207 | Patron der Kirche von Dargen | von Bonin, Marten (I15560)
|
35208 | Paul Buol, * ca. 1530 Churwalden, +1622, Landvogt, 1? Margaretha von Hartmannis, * ca. 1520 T.d. Christoph von Hartmanndis u.d. Susanna Stampa, 2? Anna Guler von Wynegg, T.d. Peter Guler von Wynegg u.d. Katharina Büsch, * 1481, +1567. Quelle: http://de.wikipedia.org/wiki/Stammliste_von_Buol | Familie: Paul Buol / NN (F13543)
|
35209 | Paul Simon: Geschichte der Stadt Danzig bis 1626. Band 1, s 124: Ein bezeichnender Vorfall spielte sich im Jahre 1399 ab. Damals war ein Bürger Johann Baden mit Hinterlassung eines Sohnes Paul gestorben. Der Hauskomtur, Graf Heinrich von Plauen, der später noch eine sehr verhängnisvolle Rolle in der Geschichte der Stadt (Danzig) spielten sollte, trat nun vor Richter und Schöffen mit der Beschuldigung auf, dass der Verstorbene nicht ehelich geboren sei und daher auch auf dem Sohn der Makel unerlicher Geburt laste. Deshalb machte er im Namen der Landesherschaft Anspruch auf den Nachlass. Aber er drang damit nicht, denn die Schöffen besassen den Mut und die Festigkeit, ihn abzuweisen und die Hinterlassenschaft des Vaters dem Sohne zuzusprechen. | Baden, Johann (I17307)
|
35210 | Paul Simson: Geschichte der Stadt Danzig bis 1626, Band 3, page 33: 1342 März 28. Danzig .... testes ..... , Johannes Langerake, ..... Same person? Possibly bot not certain. | von Lengerken, Johann (I6409)
|
35211 | Paul Ucken tok tjeneste hos Hertug Hans den Yngre som amtmand i Sönderborg, og da hertugen 1589 skulle modta sit len av den unge konge, Christian IV., sendte han Paul Ucken til Köbenhavn for å fullbyrde denne sermonien i hans navn. | von Ucken, Paul (I17289)
|
35212 | Paul von Damitz Herr auf Schulzenhagen | von Damitz, Paul (I15529)
|
35213 | Paulinerkirche in Leipzig (26/29 juni?) | Mencke, Lüder (Lüderi Menckenii) (I22275)
|
35214 | Paulinerkirche, Brandenburg | von Bredow, Hans (I27389)
|
35215 | Paulus Range jung gestorben | Range, Paulus (I14383)
|
35216 | Pautzbach, Hessen (auf der Rückreise aus den Niederlanden) | Borne, Hans von dem (I26851)
|
35217 | Pave 1073, 1086 http://www.phil.uni-passau.de/histhw/stadtgeschichte/espanol/Gregor7.html | de Soana, Hildebrand (Papa Gregorio VII) (I10538)
|
35218 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Richard Pay / Elizabeth NN (F15185)
|
35219 | Payerne Quelle: http://www.geneall.net/F/per_page.php?id=1437865 | de Glane, Pierre (I33067)
|
35220 | Peder (Per) i Osen. | Pedersson, Erik (I2065)
|
35221 | Peder Arentzen Storch, f. 1683, var først Handelsmand paa Selnæs, flyttede Høsten 1717 til Trondhjem, hvor han udmærkede sig i Krigen med Svenskerne (under General Armfelts Beleiring af Byen i 1718) og blev senere Toldinspektør sammesteds. Gift med 'Susanne Hansdatter Giæver af Støt i Rødø Præstegjeld', hvem han 29/3 1715 fik kgl. Bevill. til at ægte, 'uagtet de var beslægtede udi 3die Led'. Se 'Personalhist. Tidsskrift' 1892, S. 27, hvor Hustruen kaldes Susanne Christophersdatter Giæver. Kilde: Jan Christensen (Digitalarkivets brukerforum) | Familie: Peder Arentzøn Storch / Susanne Hansdatter? (Christophersdatter?) Giæver (F12397)
|
35222 | Peder Christian Mørup var den første Mørup i Ingstrup Mølle. I 1805 overtok han Ingstrup Mølle og fikk skøte på møllen tinglest 12 februar 1807. | Mørup, Peder Christian (I32087)
|
35223 | Peder Clausen Friis hadde flere barn som vi kjenner, bl. a. Anna som var gift med lensmann Einar Kristensen Underø. Han var lensmann 1604 til sin død 1619 | Christensen, Einar (I6222)
|
35224 | Peder Clausen Friis hadde flere barn som vi kjenner, bl. a. Anna som var gift med lensmann Einar Kristensen Underø. Han var lensmann 1604 til sin død 1619. | Pedersdatter Friis, Anna (I6223)
|
35225 | Peder døde før sin hustru som ble holdt skifte for 9. september 1743. (Hun var enke da hun døde) | Jensen Morup, Peder (I31829)
|
35226 | Peder Falk på Brønnøy. | Falch, Peder (I4648)
|
35227 | Peder frå Hodnekvam bn. 3. | Arveson Hodnekvam, Peder (I1205)
|
35228 | Peder Hansen Figenschou eide i årene 1797-1805 jekten "Haabet" på 31og 1/2 lest, og for som skipper på Bergen med varer for seg selv og andre. | Hansen Figenschou, Peder (I28780)
|
35229 | Peder Hansen Figenschou hadde hus i Tromsø omtrent der dr. Dybwad-Holmboes gård (Svaneapoteket) nå ligger. | Hansen Figenschou, Peder (I28780)
|
35230 | Peder Hansen Meng døde 1717 ugift (Fredrikstad eller Halden?) | Meng, Peder Hansen (I24635)
|
35231 | Peder Hansen Meng usikre foreldre "Norske stiftelser" av Nicolay Nicolaysen, S 977: Meng, Peder Hansen Handelsmand paa Fredrikshald, hvor han døde ugift i 1717; var sandsynligvis Brodersøn av de to Næstforegaaende og Søn af Karen Thomasdatter Berg (Datter af Dr. i Theologi Thomas B.) og Sogneprest i Fredrikstad Mag. Hans Nielsen M., død 1682, efterat han 19 Januar s. A. var bleven gift. | Meng, Peder Hansen (I24635)
|
35232 | Peder Hansen Nyrop født Jylland omk 1600 | Nyrop, Peder Hansen (I7494)
|
35233 | Peder Hansen Resens: Atlas Danicus, VI, B: VIBORG BISPEDØMME I dansk oversettælse ved Chr.. Behrend Udgivet af Gunnar Knudsen København MCMXXXIV Side 40: Viborg Domkirke. Her ligger begravet Erlig og Velagte Mand Søren Mortensen Hegelund, var Raad Mand her i Viborg og døde den 23. Julij anno 1600, med sin kiere Hustru Maren Lauritz Datter, som døde 25. Sept. anno 1602. Gud give dem en glædelig Opstandelse. | Mortensen (Mortenssøn) Hegelund, Søren (Søfren) (I1950)
|
35234 | Peder Hansen Resens: Atlas Danicus, VI, B: VIBORG BISPEDØMME I dansk oversettælse ved Chr.. Behrend Udgivet af Gunnar Knudsen København MCMXXXIV Side 40: Viborg Domkirke. Her ligger begravet Erlig og Velagte Mand Søren Mortensen Hegelund, var Raad Mand her i Viborg og døde den 23. Julij anno 1600, med sin kiere Hustru Maren Lauritz Datter, som døde 25. Sept. anno 1602. Gud give dem en glædelig Opstandelse. | Christensdatter, Maren (Lauritsdatter?) (I4198)
|
35235 | Peder Hanssen Leth begravet i Rosengaarden ved Hellig Trefoldighets kirken i Christiania Begravede 1679 Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet Decembr 21. Peder Hansön Læth, i KircheGaard med Alle Kl: oc d: Störst? forud. Kilde: https://media.digitalarkivet.no/view/653/245 Skannede kirkebøker Oslo Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet: 1648-1704, Ministerialbok Døde og begravede 1677-1679 (434-435) Side 436 Personalhistorisk Tidsskrift 2.rekke 5.bind, s 173: Christen Peter Leth var Sønnesøn og Just Barch en Dattersøn af den i dette Tidskrift, II. S. 335 Noten nævnte Borger i Christiania Peder Hanssøn Leth. Peder Leth, der blev begravet i Christiania "i Rosengaarden med alle Klokker og den store forud" 21 Decbr. 1679, egtede sammesteds 11 Sept. 1664 til Høimesse Maren Nilsdatter Soelgaard (begr. paa Byens Kirkegaard "paa syndre Side kirken med alle Klokker og den store forud" 28 Oct. 1697), med hvem han havde følgende Børn, alle fødte i Christiania: 1.) Nils L., bosat i Jylland. 2.) Helvig L., døbt 17 Aug 1666, begr. 28 Jan 1672(?). 3.) Marthe L., døbt 12 Juli 1667; gift i Christiania 28 Sept 1687 med Byfoged der Adam Barch. 4.) Berthe eller Birgitte L., døbt 24 Decbr. 1669, begr. i Christiania 7 Oct. 1725; gift i Christiania (viet Onsdag "hjemme i Huset") 23 Novbr. 1682 med Andreas Hagemeister, døbt i Christiania 1 April 1655, begr. dere paa Byens Kirkegaard "paa søndre side med alle Klokker og den store forud" 20 April 1711, S. af Stadsmajor Johan H. og 1ste Hustru. 5.) Helvig L., døbt 15 decbr. 1671, gift med Hans Gotfriedsen. 6.) Maren L., døbt 26 Novbr. 1673; begr. der 28 Juni 1674. 7.) Hans L., døbt 10 febr. 1675; var 1718 bosat i Christianssand. 8.) Peder L., døbt 25 Juli 1677, begr. 19 Marts679. 9.) Maren L., døbt 6 Sept. 1678; levede 1728, da hun 1 Marts s. A. fik Bevilling til at være myndig, ugift i Christiania. 10.) Anne L., døbt 5 Novbr. 1679; gift i Christiania (viet "i Huset") 13 Marts 1719 med Regimentskvartermester Laurits Spydeberg. http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/pdf_arkiv/Tob1998-4.PDF Kirken ble bygget 1639 og ble brannskadet i 1686. Rundt kirken lå byens kirkegård. Deler av den bar navnet Rosengaarden, og her ble byens beste borgere begravet. Kirken var trolig Norges staseligste renesansebyggverk. Grunnmuren var av gråstein. Resten av bygningen ble oppført i tegl, og dekket med hollandsk stein. Gavlene og hovedinngangen var utsmykket med tilhugget naturstein. Tårnet ble på grunn av pengemangel ferdigstil i 1660. | Leth, Peder Hanssen (I1612)
|
35236 | Peder Hanssen Leth født 1537? København? | Leth, Peder Hanssen (I34994)
|
35237 | Peder Hanssen Leth omk 1630 Trondheim? | Leth, Peder Hanssen (I1612)
|
35238 | Peder Harboe Clausson Frimann (1782-1843) frå Selje, busett på Davik. Jordeigar. Som son til den rike diktarpresten Claus Frimann hadde Peder eit stort «medgifte» i jordegods då han gifta seg med Marthe Margrethe Olsdatter Tonning fødd ca. 1780. Ho på si side var dotter til den rike handelsborgaren Ole Tonning i Stryn, og med dette ekteskapet vart paret eitt av dei rikaste på jordegods på heile Vestlandet, vert det sagt. http://nrk.no/sf/leksikon/index.php/Peder_Harboe_Clausson_Frimann | Harboe Frimann, Peder (I28941)
|
35239 | Peder Hemmingsen født Svendsby (63 år ved FT i 1801) | Hemmingsen, Peder (I3308)
|
35240 | Peder Henrichsen Arentz var kapellan i Hans Taraldsen sin tid. Han var fra 1664-1668, bosatt på Om og deretter på Snilstveit, og etterfulgte han som prest 1668-1710 med bosted på Malmanger. Han giftet seg med datter til sin forgjenger, Sara Taraldsen. | Familie: Peder Henrichsen Arentz / Sara Hansdatter Tharaldssen (F11860)
|
35241 | Peder Hjelm født på Hjelmeland prestegård | Hjelm, Peder (I32377)
|
35242 | Peder Iversen Borch Født 1563. Død 3 apr. 1627, Trondheim., begravet 6 apr. 1627, Domkirken i Trondheim. Lektor i Trondhjem; trolig søn af sogneprest Iver Nilsen, Nørre Bork, Jylland. Hornemann har ham som født i 1563 og trolig en sønn av prest Ivar Nielsen i N-Bork i Ribe. Tønder sier at han døde her [Trondheim] den 3. april 1627 og ble begravet i Domkirken den 6. april. Ifølge Trondheim katedralskoles historie (T.heim 1952) ble han ansatt her [Trondheim katedralskole] i 1599 og kom i embetet på våren 1600. Han sto som lektor til sin død i 1627. Ifølge Trondheim katedralskoles historie (T.heim 1952) var han først hører ved forskjellige skoler i Danmark i 7 år. Dro deretter utenlands og kom hjem i 1590. Ble i 1591 rektor ved Herlufsholm skole men slutte etter noen år. Tok magistergraden i 1594 og ble lektor og kantor her i 1599. Tønder sier at han kun ble designert i 1599 men ble virkelig beskikket til kantor og lektor den 24. april 1601. Tønder sier at han samtidig fikk Verdal kall, kallet hadde tidligere ligget under lektoren men en prebendarius Daniel Pedersen hadde tilegnet seg det, men måtte nå avstå dette til Hr Peder. «M. Peder Iversøn» står fadder for Casper Christophersen Schøllers barn år 1609 og 1624. Henry Berg: Trondheim før Cicignon, gater og gårder før reguleringen 1681, nr. 48 side 143: Henning Irgens gård tilhørte i begynnelsen av 1600-årene Katedralskolens lektor, magister Peder Ivarssøn Borch. Han var født 1563 i Danmark og ble 1599 utnevnte til kantor og lektor i Trondheim. Etter hans død skjøtet enken Mette Jacobsdatter 9. mai 1633 sin gård på torget liggende, (og) på (sin) østre ende opp til Rådstuen (nr. 34) til sin gode grande og nabo Hans Busch og hans hustru Maren Svendsdatter. Kjøpesummen 200 rdl. skjenket hun til de husarme. | Borch, Peder Ivarssøn (I5099)
|
35243 | Peder Jacobsen Pavels født på Hjelmeland prestegård | Pavels, Peder Jacobsen (I32358)
|
35244 | Peder Jensen Hegelund Peder Jensen Hegelund født 9/6-1542 i Ribe og døde samme sted 18/2-1614. Han skrev de kjente "Almanakoptegnelser 1565-1613". Peder, som i 1560-årene studerte ved universitetene i Leipzig og Wittenberg, begynte 24 år gammel å gjøre dagbokslignende notater og fortsatte med dette livet ut. Til notatene benyttet han et av tidens almanakkhefter i lommeboksformat, 10x7cm, det ble ialt 49 almanakker. Opptegnelsene ble utgitt med oversettelser og kommentarer av Bue Kaae for Historisk Samfund for Ribe Amt i 1976. Portettet er av Peder Jensen Hegelund malt på eiketre. Det henger i den antikvariske samling i Ribe. Oversettelse av inskripsjonen: Bilde av mag. Peder Hegelund, superintendent i Ribe, som døde i det Herrens år 1614 den 18. februar, i sin alders 72. år. Peder Jensen Hegelund tilhørte såvel på fedrene som på mødrene side det 16. århundredes danske borgerpatriciat. Hans far var fra Viborg og invandret vel til Ribe i 1530-årene. Trolig i slutten av 1540-årene ble Peder Jensen Hegelund elev i Ribe katedralskole, der nettopp under den fremragende Jens Pedersen Grundet var blitt en utmerket skole, ledet etter en ny tids tarv; Peder Jensen Hegelund kom i kraft av sin dyktighet og flid til å stå i et særlig nært forhold til en av Grundets etterfølgere som rektor, salmedikteren Hans Thomesen, der nærte store forventninger til sin unge elev, der forøvrig 1558 sin unge alder til tross ble knyttet til skolen som hX¸rer. Den dyktige yngling skrev i anledning av Christian III's død et langt latinsk minnedikt, som ble funnet verdig til å bli trykt som tillegg til den talen: Oratio de Christiano, som Hans Thomasen i sin egenskap av rektor 21.12.1559 holdt på skolen til minne om kongen, og som utkom i trykken 1560. Da Hans Thomasen 1561 søkte til København, bragte han sine to yndlingselever Peder Jensen Hegelund og Anders Sørensen Vedel med seg; de to unge elevene var knyttet sammen i et varmt vennskap, som først skulle lide skår, da de 1580 rivaliseret om stillingen som teologisk lektor i Ribe, og gikk helt i stykker ved bispevalget 1595. | Jensen Hegelund, Peder (I4231)
|
35245 | Peder Jensen Hegelunds "Almanakoptegnelser":Hun var 17 år da hun giftet seg. Utslitt etter 7 besværlige barnefødsler. Knud Gether: Middelalder-familer i Flensburg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge1986-87: Side 618 oppgier han at Margreta var en søsterdatter av Jørgen Boye og Sara Meiger. | Petræus, Margrethe Jørgensdatter (I4254)
|
35246 | Peder Johan Jørgensen Langeland født 16. mars 1872 på Kremmarholmen på Fedje | Langeland, Peder Johan Jørgensen (I6805)
|
35247 | Peder Leganger død 1735 Ferstad, Os, Hordaland | Leganger, Peder (I29722)
|
35248 | Peder Leth født ca 1560 Århus i Danmark (usikre foreldre) | Leth, Peder (I34993)
|
35249 | Peder Leth, født 26 Febr. 1718 Ofoten, var Søn af Joachim Leth, res. Pastor sammesteds og Anna Benedicta Hveding. .............. Kilde: http://www.nb.no/nbsok/nb/11333156f63d6b0566faafb81eb70a0a?index=1#159 | Leth, Peder (I3297)
|
35250 | Peder Mortenssøn Grum Usikker etterslekt. Lauruts Ploug Borberg: Slægtebog over Familen Borberg Med Oplysninger om ....: Ble som barn satt i Latinskole (trolig Ribe) men "hans Ingenium oc Nemme vilde ikke falde dertil". Omflyttes da til Dansk Skole til sitt 15. år (1587). Kom deretter i tjeneste som Dreng og Håndskriver hos adelsmannen Jacob Trolle til Sonerup på Sjælland. Da Jacob Trolle fikk Trondhjem len, overdrog han til Grum å lede lenets skrivestue på Kongsgården i Trondhjem til sin død 1601. Etter å ha avlagt regnskap inntil 1603 reiste han til Danmark. På Christian IV's bror, Hertug Ulrichs anbefaling han - etter igjen å være dradd til Trondhjem - av den nye lensmannen Sten Bille, utnevnt til fogd i Jemtland. I Jemtland ble Grum i 8 år, tilKalmarkrigen brøt ut 1611, og svenskene overtok provinsen. Da begav han seg til Trondhjem og ble av lensmannen under krigen brukt som sendebud til kongens kansler Christian Friis i Kjøbenhavn. 1612 utnevnte Hr. Sten Bille ham til fogd i Fosen len. Han hadde denne stillingen til 1619. Da Jacob Pedersøn "skal være endel bedaget skrøpelig mann", så han ikke lenger kunne forestå lagmannsbestillingen, og selv ba om å bli entlediget, ble fogd i Nordmøre, Peder Grum, ansatt i hans sted 22. februar 1623 (N.R.R. V, 226). 22/2-1623 utnevnt til lagmann i Trondhjem og Jemtland. Andre kilder: Han var skriver på Trondheim gård i 7 år. Nevnt 28/10-1604 da han bevitnet et tingbrev (DN XIV s.157), og ifølge hans gravskrift så skulle han ha vært fogd over Jemtland len i 7 år, og han må da ha blitt fogd nettop i 1604. Senere ble han fogd over Nordmøre len. Her hadde han søkt å bereike seg mest mulig ved ulovlig beskatning og almuen klaget til lensherren Tage Thott, som tok seg av deres sak og gav dem erstatning for hva Peder Grum ulovlig hadde avkrevd dem. Da Peder Grum døde 1632, uten å ha betalt igjen disse pengene, må hans enke, Kristen Nielsdatter, betale 700 rdl. som straff og erstatning. Hun sitter igjen med svære eiendommer og synes selv å være meget driftig i å formere sin eiendom. Nevnes som fogd i lensregnapene 1609 og 1611. Han var lagmann i Trondheim 22/2-1623 (NRR bd.V s.296) og i Jemtland 1625. Stod i embetet til sin død 30/-1631. Født i Astrup (Jylland) 22/2-1572 og var først sogneprest der. Grums likferd i Trondhjem Frue Kirke 3/5-1631. Schelderups fyldige likpreken er gjengitt i: Lauruts Ploug Borberg: Slægtebog over Familen Borberg Med Oplysninger om .... Boet ble delt mellom hans hustru Kristine (Kiersten) og hans bror Niels (i Danmark). Broberg antyder i en parentes (Ingen barn?), men det må være feil. I 1684 ble det holdt skifte etter Hans Pedersen Leth og Karen Pettersdatter Grum. Datteren Karen kan ha vært umyndig, og hennes arvedel kan ha blitt ivaretatt av moren Kristine. Hans bror Poul var død (1619), og om søster Karine levde vites ikke. Broren Niels kan ha ivaretatt eventuelle arvedeler for dem. De hadde hele livet bodd i Danmark. NORSKE LENSREKNESKAPSBØKER 1548-1567, utgitt av Riksarkivet, bind VI, side 39: Peder Grym paa Suinmouffue b vij march smør NORSKE LENSREKNESKAPSBØKER 1548-1567, utgitt av Riksarkivet, bind V Rekneskap for Bergenhus len 1566-1567, Oslo 1943. Kronnenns finde schatt aff nordlanndske len 1567 : Side 245 aff Tiidsfiord: Annders Grymmsen 1/2 otterskinn (slektning?) Side 245 aff Offotz fiord: Grym Nielsen 1/2 daller (slektning?) Side 248 aff Oxze fiord: Niels Grym j daller (slektning?) Side 251 Kronnenns restanntzs finnde skatt aff Saltenn: Grym Nielsenn 1/2 daller Jonn Grymsenn j dyneuerd Diplomatarium Norvegicum VIII, Bergen, 16 september 1527, side 573 nevner Pedher Grym. Diplomatarium Norvegicum XIV, Stockholm, 15 oktober 1527, nr 585, side 557: Kong Gustav af Sverige anmoder atter Erkebiskop Olaf af Trondhjem om at gribe den fra Dalerne til Norge indkomne Skalk (den foregivne Nils Sture) tillige med Peder Grum, saa at de i Henhold til Overenstkomsten i Malmø kunne komme i hans Hænder. Diplomatarium Norvegicum XIV, Stockholm, 21 oktober 1527, nr 587, side 559: Kong Gustav af Sverige takker Erkebiskop Olaf af Trondhjem for Hjemsendelsen af Hr. Peder Kantzler og M.Knud Erikssøn samt fornyer sin Anmodning om at faa den Bedrager, der kalder sig Hr. Sten Stures Søn, tillige med Peder Grum anholde og udleverede i Henhold til Malmørecessen. Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660. Side 90. Skrivere på Trondheimsgård: 1597-1604 Peder Mortensen Grum. Nevnes i lensregneskapet som den som kvitterte for Trondheimsgård i 1599/1600 (lens2.2). Også nevnt som skriver der 6. juli 1599. I hans gravskrift heter det at han kom med Trolle i 1596 og at han var skriver i 7 år. Han ble senere fogd både i Jemtland og Møre. Ble også lagmann i Trondheim. | Grum, Peder Mortenssøn (I4216)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5 , skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2020.
Stromsnes.info - redigert av Arnulf Strømsnes Copyright © 2000-2020 All rights reserved. | Retningslinjer for personvern.