Notater
Treff 40,901 til 40,950 av 48,863
# | Notater | Linket til |
---|---|---|
40901 | Sollieds samlinger side 695: 917b 1761 20 november Skiftet sat efter Maria Rasmusdatter. Enkem. Michael Vahl. Fælles eneste datter Maren 9 uger. Intet. http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=696&storleik= | Rasmusdatter, Massi (I5837)
|
40902 | Sollieds samlinger side 697: 936 (186) 1761 11 september (141-486- Skiftet sat efter Anna Hess. Arv 1 broder 2 søstre: 1. Hr. Nicolay Hess, myndig bor i Kobbervigen hvor han skal være død. Efterladt 5 børn - 1. Jacob Hess, myndig, i Kobbervigen - 2. Leonard Hess, myn., boende her i byen - 3. Otto Hess, myndig, nærv. - 4. Grethe Hess, død, har efterladt 1 datter --- 1. Margretha Elisabeth (Torbiørnsdat. Lande) 1 aar, værende paa Halsøen -5. Dorthe Hess 2. Maren Hess død (g.m. Edvard Michelssøn Vahl) har efterladt 2 døtre 2 sønner: - 1. Michael, myndig, farer til søes - 2. Edward, myn. farer til søes og skal være i Westindien - 3. Maren, død, har efterl. 1 datter --- 1. Else Beate 15 aar, hos faderen i Stavanger - 4. Moritze gift m. Tyge Helt, her i byen boende 3. Sidsele Catharina (gift m. Jon Wulf, hendes far Anders D. absent i K.havn), død, har efterladt 2 sønner 2 døtre: - 1. Claus, myndig - 2. Henrich, myndig - 3. Maren Wulf, gift udi K.havn - 4. Engel gift (og boende her i byen) Jens Sadelmager (8/11 1760 sk. ef. søsteren? Doothea Hess. Anne Hess angives da være 50 aar) http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=698&storleik= | Hess, Anna (I30159)
|
40903 | Sollieds samlinger side 716: 1784 18 oktober Skiftet sat efter Petter Henrichsen Lexau. Arvinger Gye Marie Amalia (f. Pritzer) Lampe II 149), enke efter afg. Henrich Lexau. i broder 2 søstre: 1. Henrich 15 1/2 2. Catharina gift m. Kjbm. Jens Semb 3. Amalia 6 1/2 aar alle nærv. Arving? kaldelse dat 23/11 84 Kilde: http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=717&storleik= | Lexau, Peter Henrichsen (I29185)
|
40904 | Sollieds samlinger side 788: 212 1688 3 april Skiftet sat efter sal. Hendrich Hofnagel. Enke Maren Rasmusdat. 4 umyndige börn: 1. Michel Hofnagel som er i Kiöbenhafn og er badschersvend. * 2. Hendrich Hofnagel 3. Maren Hendrichdat. 4. Margrethe Hendrichdat. * Senere tilføyet: "begge drenge var myndige da skiftet efter faderen blev holdt." http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=789&storleik= | Hofnagel, Henrich Michelsen (I5683)
|
40905 | Sollieds samlinger side 818: 15 1691 18 april Skiftet sat efter sal. Anders Vael. Arving 1 datter. 1. Marie. Formynder Peter Vael. 36 rd. til arv. Hustruen hed Birgitte Jonsdatter som for nogle maaneder siden er död og har efterladt foruden overnevnte datter en datter Synneve Hansdatter med hendes førsye mand og er gift i hordlandene. http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=819&storleik= | Vael, Anders (I25847)
|
40906 | Sollieds samlinger side 884: Skiftet sat efter sl.borgermester Peter Trojel. 1 søn 1 datter 1. søn, myndig 2. Ane Trojel. Formynder Knud Andersem. Dat. arvet 1506-4-10 .................. http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=885&storleik= | Trojel, Peter (I5403)
|
40907 | Sollieds samlinger side 911: 59b (13) 1696 22 april (1140- Skiftet sat efter sl. Peder Tröye. 4 børn: 1. Ane 7 1/2 2. Birgitte 5 1/2 3. Catharina 3 4. Pernille 1 1/2 Formynder Hans Nielsen, bager. Til arv 191-1-15 hvoraf børnene fik halvdelen. Anders Erichsen ved Jan Formann beskikket til formynder 7/6 1717 1702 28/8 beregning om huis arv dennen er tilfallden i Judtland efter deris sl. faders farbroder Jens Troye som hos Hans Nielsen bager er beroende. 40 rd. 1715 9/9 anvist afg. for Bertis arv, Pernille gift og givet afk. ved sin mand Reinert Wornhusen (Wormhus?) http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=914&storleik= | Troye, Peder Pedersen (Trøye) (I5178)
|
40908 | Sollieds samlinger side 91: 1735 29 januar Skiftet sat efter Lars Vahl, som paa en reise til Hamburg med sin fader Petter Vahl er forulykket. Arvinger er: fuldsöster Ane Vahl 14 1/2, Jeremias Vahl formynder 2 halvbrödre Conradus Larsen, myndig, frav. paa reise til Bremen. Mathias Larsen 19 aar 2 halvsöstre Ane Larsdatter, gift m. Jonas Ravel boende i Hoggelsund Synneve Larsdatter 20 aar endnu hans halvsøskend Petter Vahls barn med anden hustru Petter Vahl 4 aar formynder Henrich Pegelau Else Vahl 8 aar formynder Henrich Pegelau http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=91&storleik= Se også Sollieds arkiv side 126. Terje E. Skrolsvik: Skifteregister for Bergen 1732-1737 Digitalpensjonatet, Digitalarkivet -, Prot. ref., Side, År, Dato, Merknad, Skiftenr., Rolle, Førenamn, Etternamn 418, Bergen skifteprotokoll C 2b 361b, 1735, 2901, han g 1 m Else de Lange, 526, Arvelater, Petter, Vahl 420, Bergen skifteprotokoll C 2b 362a, 1735, 2901, 527, Arvelater, Lars Vahl http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=14&filnamn=sk12011732&gardpostnr=265&personpostnr=420&merk=420#ovre | Vahl, Lars Pettersen (I5807)
|
40909 | Sollieds samlinger side 94: 1735 26 august fol 366 Skiftet sat efter Cecilia Catharina de Besche. Enkemanden er assessor Jan von der Lippe. Arvinger 2 døttre: Wenche 13 aar (dbt 15/3 1722) Karen Dorothea paa 6 aar (dbt 29/9 1723) Formuen 17934-"-1 Eiet gaardene Aarstad, Møllendal kirkerne paa Voss med underliggende gods og tiende. Boder i Sandvigen og stervboens waanhuus. http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=94&storleik= Side 1524: 366 1735 26 august (1504-1458- Skiftet sat efter Cecilia Catharina (de Besche). Enkemand assessor Jan v. d. Lippe. Fælles børn: 1. Wincke 14 blev gift fogd Christen Garman afk. dat. Udsten kloster ... Til arv 8400 .......... | de Besche, Cecilie Cathrine (I6097)
|
40910 | Sollieds samlinger side 968: 93 (32, 1698 4 november Skiftet sat efter sal Dorethe* , sal Bendix Dyrhusen. Bl. an. arvinger 2 umyndige börn: 1. Hans Jörgen Dyrhus 2. Cathrine Dyrhus, raadmand Christen Bertelsen formynder Intet. * Dorthe Pedersdatter Finde begr. KK 26/9 1698 Sollieds samlinger side 1775-1776: Fol. 505 Dorothe (Pedersdatter Finde) sl. Bendix Dyrhusen kone, 4 Novb. 1698. Myndig søn Ben- dix dyrhuises saa vel som de umynd. b. Hans Jørgen og Catharina D., form. Raadm. Chr. Bertælsen; en søn Christian Dyrhuus udj Laurvigen. Sölv 55-3-6. Jordegods: Udj övre Hommelvig ..................... Udg. Den sal. qvindes 4 börn deris fædr. arv efter Bendix Dyrhuus, reg 31 Jan 1698 tilkommer Sönnen Christian efter lodsed. 88-4-8 og udj Jordegods 13-2-11 1/2. - Hans Jörgen saa og datteren i lige maade, tils. rester altsaa börnene 353-4-14. Mickel Busk per hospit. vægne, oblig. 10/6 1698 = 150 rd. + rente Apotecher Jean de Besche medicam. 3-2-14 og et aarsgrundel. 3 rd 1 skilling Joen Knudsen for Sönnen Hans Jörgens Lære 16 rds. Niels Smed (tilføyd Niels Mogensen Blege) fordres efter en .......... http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=1779&innhaldid=1&storleik= | Finde, Dorthe Pedersdatter (I30106)
|
40911 | Sollieds samlinger side 977: 103 1699 14 december Skiftet sat efter Peder Wibes sl. kone Anne Merl. 2 umyndige døt. 1. Elisabeth Catharina 2. Wibiche Pedersdatter. Intet http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=980&innhaldid=1&storleik= Sollieds samlinger side 1811: Fol. 496 Peder Wibes Koene. 14 dec. 1699 = Anne Merl Enkemd. og den sl. qv(inde) 2 um(yndige) dtr. Elisabeth Catharina og Wibecke Pedersdtr. ........... http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=1815&storleik= | von Merl, Anna (I10905)
|
40912 | Sollieds skiftearkiv: 115 1721 6 februar (1458- Skiftet sat efter Anne Dorothea de Besche. Arv 2 söskende: 1. Jan Petter de Besche 17 2. Cecilia Catrina de Besche gift m. Jan v. d. Lippe. Til Arv 2942-4-14 Kilde: http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=1347&storleik= | de Besche, Anna Dorothea (I34597)
|
40913 | Sollieds skifteavskrifter for Bergen 1675-1852, side 259: 1739 29 juni 79 Skifte sat efter Maria Friman. Arvinger: 1 fuldbroder, 2 halvbrødre, 1 fuldsøster, 1 halvsøster 1. fuldbroder justitsraad og lagmand over Stavanger Henning Friman 2. halvbroder Hr. Claus Friman, fordum pastor til Selløe pr. kald i Nordfjord, død, har efterladt sig 4 sønner, 5 døttre: 1. Johan Friman, myndig, fraværende øster Norge. 2. Christopher Friman, myndig, nærværende. 3. Hr. Wilhelm Friman, cominister til Selløe pr. gield. 4. Hr. Peder Friman, medtiener til Nannestad pr. kald i Aggerhuus stift. 5. Maria Susanne Friman, gift med Hr. Christopher Geelmuyden provst over Hardanger prosti her i Bergens Stift. 6. Ane Margrethe Friman, gift m. Hr. Lars Widing, pastor til Nannestad pr. kald i Aggerhuus stift i Norge. 7. Elsebe Cathrine Friman, gift med Hr. Peder Henrichsen Finde, pastor til Indvigens pr. kald her i Stiftet. 8. Drude Friman, 28 aar, ugift, holder sig hos sin stiffader Hr. Sørem Matzen til Selløe pr. kald. 9. Dorothea 26 aar, 28 aar, ugift, holder sig hos sin stiffader Hr. Sørem Matzen til Selløe pr. kald. 3. halvbroder Hr. Wilhelm Friman, provst over Sunnhordlehns provsti, pastor til Qvindherretz her i stiftet. 4. fuldsøster Karen Friman, sal. toldforvalter Johan Garmans enke. 1/6 1740 skift efter amtmand Henrich Friman, død ig., Maria Frimans halvbroder sam. arv nævnt. Side 260: 5. halvsøster Drude Friman, gift med provst paa Sundmør, sogneprest til Wolden pr. kald sammesteds Hr. Otto Finde. Boet for?glet 13/5 39 Boets formue: 1. 1/4 part i Ulsteen Kloster gaard og gods ........ osv Side 261: .......... Sum til deling efter afgagne jomfru Maria Friman 2755-4-1 osv http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=259&storleik= | Frimann, Marie (I6038)
|
40914 | Sollieds skifteregister side 566: 409 Skiftet sat efter Barbro Snell sal Johan Friderich Tuchsens Arvinger 2 sønner, 5 døttre 1. Elias Petrus Tuchsen, myndig, nærværende, boende her i byen 2. Johan Frederich Tuchsen, cappellan til Holmedahls pr. gj. i Sundfiord 3. Asseline gift m. Johan Henderich Eggerking, nærværende 4. Dorthe Maria gift m. lieutenant Steen, boende i Brue Knappen norenfor byen, fraværende 5. Hanne Elisabeth gift m. Carl Prom 6. Barbroe gift m. Jacob Forbech, begge her i byen 7. Anne Dorothea ugift 21 aar 4 sk i behold, slut 30/7 54 http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=566&storleik= No 616 ........ Anno 1754 den 30te Julÿ ... .................................. 15de Februarÿ var begyndt efter afgagne Barbro Snell, Sal. Johan Friderich Tuchsens hwor da blev angivet aewin- gerne at være 2de Sönner og 5 Döttre Navnlig Elias Petrus Tuchsen mÿndig, boende her i Byen og nærwærende, Sr: Johan Friderich Tuchsen Cappellan til Holmedalls Prestegjeld i Sund- fiord, frawærende , Asellina gift med ............ Johan Hendrich Eggerking nærwærende, Dorthe Maria gift med Lieutenant Steen boende i Brueknappen norden- for byen , fraværende, Hanne Elisabeth gift med Carl Prom og Barbroe gift med Jacob Forbech byen boende her i Byen, som Anne Dorthea ugift 21 Aar gl: nærværende ................ Kilde: https://media.digitalarkivet.no/view/24001/410 Bergen byfogd Skifteprotokoll C 4a 1748 - 1760 Folio 409 | Schnell, Barbara Hansdatter (Barbro Snell) (I5182)
|
40915 | Sollieds skifteregister. Sk.p. 1410. | Schumarcher, Else Clausdatter (I6163)
|
40916 | Solnør, Skodje, Møre og Romsdal | Daae, Ludvig (I37069)
|
40917 | Solt | Tüxen, Friederich (I6127)
|
40918 | Solt (Großsolt, Germany?) | (Tycho) Tuxen, Lorenz (Laurentius) (I6125)
|
40919 | Solum | Hyll, Lisbeth (I3625)
|
40920 | Solum | Usler, Halvor Jansen (I7280)
|
40921 | Solum (ved Porsgrunn?) | Leth, Peder (I22064)
|
40922 | Solum ved Porsgrunn | Leth, Femina (I4508)
|
40923 | Solum ved Porsgrunn | Leth, Dines (I22068)
|
40924 | Solum, Porsgrunn | Leth, Ole (I22067)
|
40925 | som Arbeidsmand i Bergen | Schacht, Peter (Skagt) (I10814)
|
40926 | som enke bodde hun i Kile i Volden | Rue, Maren Barch (I3682)
|
40927 | som enke ernærte hun seg av litt øltapping og handel | Rue, Maren Barch (I3682)
|
40928 | Som enke etter Anders Nilssøn Brose fikk hun skjøte på Selbjørnsgårdene i Fidje 12/9 1660, og solgte dette jordegods igjen i 1670. Se også Aalands bok om Fidje side 114 | Nielsdatter Bugge, Sara (I2520)
|
40929 | som enke hos svigersønnen Peder Indahl | Pedersdatter Falch, Adriane (I34451)
|
40930 | Som enke tilbake til sitt fødehjem Store Vosborg | de Leth, Marie Nielsdatter (I22038)
|
40931 | som Etatsraad http://www.eremit.dk/ebog/khb/5/khb5_4-1.html | Jakobsen, Andreas (I24458)
|
40932 | som Jubellærer | Ludvigsen Harboe, Hans (Johannes) (I28961)
|
40933 | som Jubellærer | Arentz, Hans (I29864)
|
40934 | som major og sjef for 1. gevorbne kompani | Griis Alstrup Dahl, Nils (I29884)
|
40935 | Som norsk riksråd beseglet han i 1442 kong Christoffers hyldningsakt. Forlenet med Søndfjord som han gav til Munkeliv kloster i 1453 da han gikk inn i klosteret som "føderåd". http://web.hist.uib.no/delfag-v97/helen/hei.htm Da adelsmannen Hans Krukow gav seg inn i klosteret i 1453, fikk han av kongen med seg inntektene av Sunnfjords len, og klosteret kunne beholde dem i 10 år etter hans død. http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/kruckow.htm KRUCKOW Arne Kvitrud, Lauritz Bergendalsgate 1a, 4021 Stavanger. Dokumentet er laget i 1998, men lagt på internett 15.9.2002. Våpenmerket til Kruckow-familien var lenge på tale som kommunevåpen for Luster, men ble valgt bort i sluttfasen. Hvem var så disse Kruckow-ene og hvorfor var det på tale som kommunevåpen? Jeg skal prøve å gjennomgå det vi vet om ætteforholdene i Kruckow-familien og vil legge hovedvekten på Johan Kruckow. Kruckow-familier fantest i Norge, Danmark og Pommern i Tyskland. Den norsk slekten stammet trolig fra de tysk Kruckow-ene. Grunnen til at en kan hevde det, er ut fra våpenmerkene som ble brukt. De norske og de pommerske brukte samme merke. Den danske Kruckow-ætten hadde to røde hummerklør i sitt skjold, mens den norsk Kruckow-ætten hadde det Pommerske våpenmerket: en hvit enhjørning over to røde bjelker i blått (Stene, 1932, s 140). I 1285 (Munthe, 1874, s 401 med henvisning til G.F. Sartorius : Urkundlishe Gesh. des Ursprunges der Deutchen Hanse, videre J. M. Lappenberg 2 Th s 141 og 170-172, Thorkelins Diplomat t.2. s 142-143 og Mansee og J.F. Gaube's Adels-Lexicon s 379) hører en om en Hassene de Cruckow i Pommern i Tyskland. Han var også tilstede ved undertegnelsen av våpenhvileavtalen mellom Hansabyene og den norske kong Erik i 1293. Han er også omtalt i noen flere kilder samme år. I en jordebok for kjerker og geistlige i Oslo bispedømme, finner vi en innførsel som er gjort etter 1393 (RB, s 411) om at Eirik "Krugger" ga en del av garden Holte til Skjesmo kjerke. Om denne Eirik hørte til Kruckow-familien er han trolig den første av ætten vi vet om i Norge. "Krugger" kan da være en skrivemåte for Kruckow. Vi kommer på tryggere grunn når vi starter med Hans Kruckow. Hans Kruckow Kraft (1830, s 961) skriver at Ytre-Kroken tilhørte Hans Kruckow i perioden 1432-1453, men uten å oppgi kilde. Det er et åpent spørsmål om det er rett, da Kroken ser ut til å ha kommet inn i Kruckow-familiens eie ved Johan Kruckows ekteskap, nesten hundre år etter. Henvisningen til året 1432 er også uviss da det i dag ikke er kjent noe dokument om Hans Kruckow som er eldre enn 1442. Det kan da være at 1432 er en trykkfeil for 1442. I 1442 (Edvardsen, s 127) var Hans Kruckow i Oslo og hyllet Norges nye konge - kong Christoffer av Bayern. 4.4.1443 betegner Hans Krukow seg som væpner (DN XXI nr 415) i et dokument utstedt i Trondheim. I 1444 (Edvardsen, s 127) fikk Hans Kruckow befaling fra kongen om å vurdere mottiltak mot utlendinger i Bergen. Det vil si mot hanseatene. Han var nok da bosatt i Bergen, og hatt en offentlig stilling der. 4.12.1444 skriver kong Christoffer (DN VIII nr 324) at i hans riksråd er blant annet væpneren Hans Kruckow. Hans er den siste som er omtalt på lista, noe som tyder på at han er den yngste av væpnerne i riksrådet. Det er første gang Hans er omtalt som riksråd. For å være i det norske riksrådet må Hans Kruckow ha vært av norske foreldre eller være gift med en norsk kvinne. Som vi skal se var han gift med en dansk kvinne, så Hans må da selv ha hatt norske foreldre. 10.12.1444 skriver kongen et nytt brev hvor Hans er omtalt som væpner og medlem av riksrådet ( DN I nr 790). 25.9.1445 er "Hanes" Kruckow igjen omtalt i et brev fra kongen (DN VII nr 427). Han er da omtalt som "knape", som er en lavadelstittel. Han er da omtalt foran en annen knape : Guttorm Eivindsen. 28.4.1446 (DN XVI nr 156) hadde herr. Otte Skinkel overlatt velbårne Hans Kruckow det gods Hans har innløst av Jesse Mikkelsen og Kjell Tuessens arvinger og en gard som tilfaller hans hustru Anne etter hennes far. Dette dokumentet er nå i det svenske statsarkivet. 22.7.1447 (DN II nr 775) avstår brødrene Henrik, Fredrik, Albert og Bylor Barsebek godset Morød på Fyn til svogeren Hans Kruckow og deres søster Anna. Unntatt er det deres søster Cecilie har i pant. De hadde likevel gjenløsningsrett. Stene 1932, s 140) skriver at det ikke er sikkert at dette er den samme som den norske Hans Kruckow. Dokumentet er i original i det danske Riksarkivet i København. Det hører til det såkalte Arn. Magn. Samling, men har opprinnelig hørt til den norske samlingen. Det tyder på at det er den norske Hans Kruckow dokumentet omhandler. I et klagebrev som er laget etter februar 1447 (DN XVI nr 161) klager de tyske kjøpmennene i Bergen til befalingsmannen på Bergenhus herr Olaf Nilsen. "Erik Symensen Kruckowen" er en av dem det klages over. Han er medlem av riksrådet. Han nevnes i sammenhengen etter Erlend Eindridesen og Hartvig Krummedike, men foran Peter Nichelsen. I brevet fra 25.9.1445 er Erik omtalt før Hartvig Krummedike og Hans Kruckow. 26.9.1446 er han der også omtalt etter Erlend Eindridesen. Det er noe rart at Hartvig og Erik har byttet plass, men det kan ha sammenheng med at de tyske kjøpmennene ikke visste hvem som hadde høyest rang av dem. Senere i brevet er Erik Symensen (Sæmundsen) og Kruckowen omtalt hver for seg så det er neppe en person, men to. Da er det nærliggende å tro at "Kruckowen" er Hans Kruckow. Fram til 1448 hadde Norge, Sverige og Danmark felles konge. I 1448 ble Christian (I) valgt til dansk konge og Karl Knutson til svensk konge. For normennene var det et viktig spørsmål hvem de skulle velge til norsk konge. I praksis sto valget mellom den svenske eller den danske kongen. Det dannet seg to gruppen blant de norsk stormennene som støttet hver sin kandidat. I et møte i Oslo i februar 1449 var det et flertall som gikk inn for å velge kong Christian som norsk konge. Mellom dem som støttet Karl var Hans Kruckow, Erik Sæmundsen og erkebiskopen. Like etter samlet sju stormenn seg på Båhus festning i Båhuslen. De ville ha kong Karl til norsk konge. 26.2.1449 (Johnsen mfl, 1914-18, s 19) satte de opp et dokument. Det var blant annet. Erik Sæmundsen, Sven Eriksen, Erik Bjørnsen, Peter Nielsen, Hans Kruckow og Einar Fluga. De skriver at de har forbundet seg til kong Karl av Sverige for at Norge og Sverige skulle være sammen. I mars 1449 valgte riksrådet i Norge likevel kong Christian til norsk konge (Benedixow, 1977). 17.6.1449 (Bjørkvik, 1997, s 178) kom svenskekongen - kong Karl - til Trondheim. Her kronet erkebiskopen ham til Norges konge. Karl dro etter kroningen tilbake til Sverige. Kroningen var i strid med flertallsvedtaket i riksrådet og en klar selvtekt fra erkebiskopen og kong Karl. Riksrådet ble da innkalt igjen med kort varsel til å møte i Marstrand. 3.7.1449 (DN III nr 806) er Hans Kruckow sammen med riksrådet i Marstrand. De melder til folk i Skienssysselet (Telemark?) at kong Christian er rett arving til tronen etter kong Erik (av Pommern). Dette er trolig ett av mange brev som ble sendt rundt til ulike landsdeler i Norge. Hans Kruckow hadde da snudd og var med og støttet vedtaket i riksrådet, men sammen med Olav Nilson, Erik Bjørnsen og erkebiskopen beseglet han ikke brevet som ble satt opp. Vi må nok tolke det som at han ikke var helt enig i vedtaket, men at han innfant seg med at kong Christian var lovlig valgt. 30.5.1450 (STDNFSH, bind 1, s 400) var Hans Kruckow i Bergen og var med på en avtale mellom Norge og Danmark. Han er da ridder. Dette er første gang han er omtalt som ridder. For at Hans Kruckow skulle være ridder må han ha vært i Danmark en gang mellom juli 1449 og mai 1450 fått ridderslaget av kongen. 1.8.1450 (DN VIII nr 342) skriver 24 riksråder bl. a. "Johannes" Kruckow, at Christian II er lovlig konge og ikke kong Karl (Knutson). Kong Karls kroning i Trondheim er ugyldig og Christian II skulle nå krones. I opplistingen av riksråder var de nøye med at de ble listet opp i rett rang. De fornemste ble listet først og så lavere og lavere på rangstigen. Sammenlikner vi lista fra 1.8.1450 med 29.8.1450 er Johannes og Hans begge steder plassert på samme sted i opplistingen. Det er et klart tegn på at det er samme mann. I seglet som er avsatt på grønn voks, står det også "sigllv. hans crvko" - seglet til Hans Kruckow. Seglet til Hans Kruckow 29.8.1450 (Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen) 31.3.1456 (DN III nr 834) er det vist til en dom som riksrådet gjorde i Trondheim. Dommen er udatert, men samme året ble Torleif biskop i Bergen. Stene (1932, s 141) skriver at det var i august 1450. Hans Kruckow og Herlaug Pedersen er blant riksrådene. 29.8.1450 (DN VIII nr 345) er Hans Kruckow omtalt som ridder og riksråd. Han er da ført som nr 14 av 19, det vil trolig si en av de yngste. På seglet står det "sigillv*hans*cruko*"- seglet til Hans Kruckow. 25.4.1453 (Johnsen mfl, 1914-18, s 77 med henvisning til erkebiskop Henrik Kalteisens kopibok) reiste erkebiskopen med følge, inkludert Hans Kruckow fra Bergen til Trondheim. På veien kom de i kamp med svensken Ørjan Karlsen og hans følge. Erkebiskopen med følge klarte seg og Ørjan flyktet etterpå til Jemtland med sine folk. Det var nok svenskekongen som sto bak dette overfallet. 1.6.1453 (DN VIII nr 349) er Hans Kruckow vitne i Trondheim. Han skriver under på Frostatingmennenes hyllingsbrev til kong Christian. Hans Kruckow har altså snudd helt om, men aksepterte han det? Det vet vi ikke sikkert. Like etterpå går han i kloster. Hvorfor han gjør det kan en bare spekulere i. Det kan være en usikker situasjon i Bergen med hanseatene og det kan være knyttet opp mot kongevalget. Det kan kanskje også være helt eller delvis religiøst betinget. Vi ser foran at Hans fulgte erkebiskopen i hans vurderinger ved kongevalget, og kan ha vært nært knyttet mot ham. 8.10.1453 (DN VII nr 545) stadfester kong Christian (I) ridderen Hans Kruckows gave av alt løst og fast gods i Norge til Munkeliv kloster. Munkeliv kloster var da tilsluttet Birgittiner-ordenen. Hans Kruckow skal gå i klosteret. Han hadde tjent kongen og tidligere konger (bra). Han hadde da Sunnfjord len og fikk beholde inntektene av lenet selv så lenge han levde, selv om han gikk i klosteret. Munkeliv kloster skulle så ha dette lenet i ti år etter at Hans Kruckow døde. Det er siste gang vi hører om Hans Kruckow. Vi vet ikke når han døde eller hvor lenge Munkeliv kloster hadde Sunnfjord len. Det Hans gjorde var nok å få en pensjonistbolig i klosteret. Han kan også ha fått med seg tjenere og ektefellen om hun levde. I 1455 ble Munkeliv kloster stormet og brent av hanseatene. De som bodde i klosteret ble enten drept eller de klarte å flykte. Det er mulig at Hans Kruckow ble drept der. I 1462 (Akershusregisteret, nr 1675 s 111) ga kong Christian beskjermelsesbrev til Hans "Krussekop". Utgiverne har gjettet på at det var Hans Kruckow, men det er svært tvilsomt. Edvardsen (BHF, 1949/50, s 127) opplyser på 1600-tallet at Hans Kruckow i 1483 kronet kong Hans. Opplysningen ser svært merkelig ut, og kan neppe være rett! Det kan likevel ha vært en annen Hans Kruckow (sønnen?). NB! Stamtavlen som Arne Kvitrud så har laget er feil NB! ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ Bodde i Trustolpe (Danmark) som han leide av Antvorskov kloster i 1389-97. Kruckow ligger ca. 1 mil rett øst for Demmin i Vorpommeren. Slekten eide i 1339 Tøitan ved Demmin, senere også godsene Kruckow, Mussenthin og Padderov og levde der i 1626, men er senere dødd ut. Side 155 i NSHT 3 tyder på at slekten eide godset Schedzvald etter at de var flyttet til Norge. Han har også blitt kalt Hans Kruckow (Merk: Johannes=Hans). At Kruckow har hatt gods i Schedzvald er nevnt i likprekenen etter Trond Theiste. Kruckow-familier fantes i Norge, Danmark, Tyskland og Pommern. De norske og pommerske brukte samme våpenmerke: En hvit enhjørning over to røde bjelker i blått felt. De danske Kruckowenes våpenmerke: To røde hummerklør i skjoldet. Munthe, 1874, s. 401 med henvisning til G.F. Sartorius: Urkunde Gesch. des Ursprunges der Deutschen Hanse J.M. Lappenberg 2 Th s 141 og 170-172 Thorkelins Diplomat t.2. s 142-143 Mansee og J.F. Gaube's Adels-Lexicon s 379: 1285 hører en om en Hassene de Cruckow i Pommern i Tyskland. Han var også tilstede ved undertegnelsen av våpenhvileavtalen mellom Hansabyene og den norske kong Erik i 1293. Han er også omtalt i noen flere kilder samme år. | Kruckow, Johannes (Hans) (I1928)
|
40936 | som student i København | Leganger, Otto (I29721)
|
40937 | som student i utlandet | Randulf, Enevold (I29316)
|
40938 | som toller ved Svinesund | Harboe, Christopher (I3538)
|
40939 | som utskreven matros til den store Nordiske krig | Olsson, Steffen (I27870)
|
40940 | Somme, Picardie, Frankreich? | de Nantes, Ermengarde (I9373)
|
40941 | Sommer Tinget for Arne Skibreede 1773 6te Vidne Daniel Michelsen Smed boende i Dokken ved Synnæs som aflagde Eed og forklarede at han sidstl: Som/m/er kort efter St Hans Dag af Citantinden var tilkaldet at opdirke Kisten {og Skrinet} som stoed hos Karen Ols Dotter og sagdes nyelig at være didbragt fra Karen Lars Dotter og befandtes da Laaset dertil ganske sønderbrudt hængende efter 2 smaa Søm, men Skrinet dirkede han op hos Karen Lars Dotter, og befandtes Kjendetegn til at Laaset dertil og havde været opbrudt, men var igjen tilfæstet med en Trænagle der var oversmurt med Tjære og en afbrudt Søm, sam/m/e Tiid da der blev spurgt efter Skrinet, svarede Karen Lars Dotter at hun ej vidste noget derom, da hun ej havde paapasset {hendes} Skrinet, men omsiider blev det fundet af hende selv i hendes egen Sæng og deraf optagen, hvorefter han blev dimitteret. .......... http://digitalarkivet.uib.no/da/tgbnhl46c.htm | Familie: Daniel Michelsen / Elen Jetmundsdatter (F12816)
|
40942 | Sommer Tinget for Arne Skibreede 1773. Del C av NHL Tb. nr. 46 1771-1778. 6te Vidne Daniel Michelsen Smed boende i Dokken ved Synnæs som aflagde Eed og forklarede at han .............. http://digitalarkivet.uib.no/da/tgbnhl46c.htm | Familie: Daniel Michelsen / Birthe Marie Jacobsdatter Morup (F12815)
|
40943 | Sommersemester 1606, Nr. 53 Immatrikulation von Theodorus Vale Semester: 1606 Ost. Nummer: 53 Datum: -.06.1607 Vorname: Theodorus Nachname: Vale Wahl Herkunft: Treptouiensis Treptow, a. d. Rega http://matrikel.uni-rostock.de/index.php?c=db&db=1&sub=1600&sid=10374&id=100020707 | Frederus, Samuel (I27236)
|
40944 | Son 1749? | Solgaard, Jonas Sørensen (I13237)
|
40945 | Sonderburg (Schwenstrup) | Tuxenius, Petrus (I24464)
|
40946 | Sondrio, Veltlin (Veltlin, italienisch Valtellina) Quelle: http://www.meijenfeldt.nl/mainframe.html?/322-SALIS-Genealogie.htm&1 | von Salis-(Soglio-)Maienfeld, Gubert (I33255)
|
40947 | Sophi C. M. Hougland bodde 1865 i Ytre Holmedal, Dalsfjorden, Sogn og Fjordane Kilde: http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01038264001660 | Hougland, Sophi C. M. (I35288)
|
40948 | Sophia Arnim, ektefellen til Peter Tuchs, må ikke forveksles med Sophia (Arnheim/Arnimb) Arnim som døde 1665 og var gift med David (Schütte/Schutzen) Schütze, de finnes i databasen min. David Schütze 1598-1652 og Sophia Arnim 1611-1665, deres barn: David Matthaeus født 10 jun 1630 Johann Albrecht født 1632 Samuel Margaretha født 14 sep 1634 | (Arnim) Arnimb, Sophia (I32019)
|
40949 | Sophia Christensdatter Bloch døde etter 1689? | Christensdatter Bloch, Sophia (I37126)
|
40950 | Sophia Christensdatter Bloch født ca 1620 | Christensdatter Bloch, Sophia (I37126)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5 , skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2020.
Stromsnes.info - redigert av Arnulf Strømsnes Copyright © 2000-2020 All rights reserved. | Retningslinjer for personvern.