Notater
Treff 4,901 til 4,950 av 48,863
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4901 | Anbekk, Såner, Hølen ca 1726 | Tank, Maren Nielsdatter (Tanch) (I22078)
|
| 4902 | Ancestors? Dr. Robert Plempin und Gustav Kratz: Matrikeln und Verzeichnisse der Pommerschen Ritterschaft vom XIV bis in das XIX Jahrhundert I. Zur Kunde der Rügischen Ritterschaft bis 1325, page 26-27, nr 61: Petrus und Hinricus Ranghe sassen 1317 zu Lüdershagen, Vogtei Bart (Rügen). Ein Jacob Range war 1450-73 Pfarrer zu Bergen Rügen). | Range, Nikolay (Nikolaus \ Claus \ Klawes) (I14318)
|
| 4903 | ancestry.com | Familie: Sebastian Mang / Anna Barbara Steinhulber (F5921)
|
| 4904 | ancestry.com | Familie: Johann Micheal Mang / Apollonia Maier (F5922)
|
| 4905 | Ancestry.com: ? Rockert van Valcenier. | van Valckenier, Rockert (I4666)
|
| 4906 | Ancestry.com: Jan van Fallkenier. Diplomatarium Norvegicum, bind I, nr 146, side 129: ... Jon Falkener ... | van Valckenier, Jan (I4668)
|
| 4907 | Ancestry.com: Laurens van Valcenier skal være død 1513. | van Valckenier, Laurentz (I4667)
|
| 4908 | Anclreas Brugger (-Maienfeld |, Oberst in französischen Diensten, 1588--1653, Sohn cles Landammannes Engelhart, letzterer beigesetzt zu Parpan, Ep. XIII, Quelle: Ein Schmid-v. Meiss Allianzwappenstein von 1617. Seite 230 | Brügger, Engelhart (I3958)
|
| 4909 | Anders (Andreas) Heiberg gravlagt Strudshavn kirke? | Heiberg, Anders (Andreas) (I30010)
|
| 4910 | Anders (Andreas) Heiberg, Halsenø klostergård | Familie: Anders (Andreas) Heiberg / Adelus Maria Ruus (F12180)
|
| 4911 | Anders (Andreas) Knudsen Olde. Acc. borger i Bergen 14. desember 1802, bondehandler, fra (født i ?) Christiania, bodde da (1802) i Danchert Krohns Gaard. Se Bergens borgerbok side 214. Enkemann Anders Knudsen Olde giftet seg med enken Elen Dorothea Henrichsen født Brügger, huset efter kgl. brev 2610. Se "Vigde i i kirkebøkene for Bergen 1663-1815" side 231. Bergensk skipsliste 1806: Anders K. Olde på jægten " Wenskabeth". Mulig slektninger: Friedrich-Wilhelm Schaer: Herrschaft Jever: Findbuch zu den Beständen 90 bis 104, s 52: 1586 Oktober 27 Graf Johann an seine Beamten in Jever wegen der ihm von dem Lübecker Schiffer Andreas Olde vorgetragenen Klage über Parteilichkeit und Rechtswege- .... Friedrich-Wilhelm Schaer: Herrschaft Jever: Findbuch zu den Beständen 90 bis 104, s 52: 1586 Oktober 27 Graf Johann an seine Beamten in Jever wegen der ihm von dem Lübecker Schiffer Andreas Olde vorgetragenen Klage über Parteilichkeit und Rechtswege- ..... http://books.google.com/books?id=-OgZAAAAYAAJ&q=%22Andreas+Olde%22&dq=%22Andreas+Olde%22&lr=&as_brr=0&cd=8 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&filnamn=f60301 Diitalarkivet 1865-telling for 0301 Christiania: Handren Brøse født Olde i 1826 i Hamburg (39 år i 1865) . Hun var gift med C.W. Brøse fabrikkmester i korkefabrikk (34 år i 1865), født i Preussen. Sønn Ludvig Brøse 15år og datter Carolina Brøse 13år i 1865. | Knudsen Olde, Knud Anders (Andreas) (I60)
|
| 4912 | Anders Basses skipper af Grenå? Kilde: http://www.djursslaegt.dk/index.php?option=com_content&view=article&id=140:randers-amt-norre-djurs-herred-karlby-voldby-sogn-1707-1759-trolovede-copulerede-og-absolverede-&catid=52:afskrift-af-kirkeboger-pa-djursland&Itemid=74 | Morup, Jens Jensen (I31866)
|
| 4913 | Anders Bøgh: Om det jyske oprør mod Valdemar Atterdag 1367-73 og dets ledere, Aarhus 1997: ..... der er også en forbindelse til den berømte oprører Niels Bugge (dræbt 1358 sammen med Stig Andersens søn) og hans slægtninge. Niels Bugge kaldes to gange 'bror' til Erik Nielsen (Gyldenstjerne). Den traditionelle opfattelse, at dette skulle bero på, at begge var gift med døtre af hr. Peder Vendelbo kan ikke opretholdes (fx. DAA 1935, Vendelbo). Niels Bugges ene datter var gift med en søn af hr. Peder Vendelbo - sin morbror eller sin fars tidligere svoger! Niels Bugge er da heller ikke nævnt i det foreløbige skifte efter hr. Peder Vendelbo (25/3 1347), hvor fire svigersønner omtales. Der er snarere tale om, at Erik Nielsen (Gyldenstjerne) og Niels Bugge var halvbrødre via en fælles, ukendt mor. | Familie: Niels Bugge / N.N. (F1201)
|
| 4914 | Anders Bøgh: Om det jyske oprør mod Valdemar Atterdag 1367-73 og dets ledere, Aarhus 1997: ..... der er også en forbindelse til den berømte oprører Niels Bugge (dræbt 1358 sammen med Stig Andersens søn) og hans slægtninge. Niels Bugge kaldes to gange 'bror' til Erik Nielsen (Gyldenstjerne). Den traditionelle opfattelse, at dette skulle bero på, at begge var gift med døtre af hr. Peder Vendelbo kan ikke opretholdes (fx. DAA 1935, Vendelbo). Niels Bugges ene datter var gift med en søn af hr. Peder Vendelbo - sin morbror eller sin fars tidligere svoger! Niels Bugge er da heller ikke nævnt i det foreløbige skifte efter hr. Peder Vendelbo (25/3 1347), hvor fire svigersønner omtales. Der er snarere tale om, at Erik Nielsen (Gyldenstjerne) og Niels Bugge var halvbrødre via en fælles, ukendt mor. Ifølge FamilySearch ble de gift 1334. | Familie: Niels Bugge / Elisabeth (Lisbeth) Palnesdatter Juul (F1202)
|
| 4915 | Anders Christophersen Lem Hans sønn Christophers andre hustru, Anna Olsdtr Tønder, var datter av sogneprest til Meldal Oluf Olufsen Tønder. Sønnen Anders døde iflg. NST XXI s. 296 og Ovenstad II s. 103 i Rennebu 8/7 1738. Hans hustru Maren Margrethe var datter av sogneprest til Selbu Christen Bloch. | Bloch, Maren Margreth (I38870)
|
| 4916 | Anders Grummesen født etter 1545 | Grummesen, Anders (I4393)
|
| 4917 | Anders Gundersen Foss , Sør - Audnedal , f . ca. 1616 , g.m. Gunhild Salvesdtr . Rom . Barn : Salve f . ca. 1660 Kilde: Lyngdal: Vestre del, gard og folk - Side 245 | Gundersen Foss, Anders (I41438)
|
| 4918 | Anders Gundersen Foss , Sør - Audnedal , f . ca. 1616 , g.m. Gunhild Salvesdtr . Rom . Barn : Salve f . ca. 1660 Kilde: Lyngdal: Vestre del, gard og folk - Side 245 | Familie: Anders Gundersen Foss / Gunhild Salvesdatter Rom (F16626)
|
| 4919 | Anders Hemmingsen Nideros begravet 1653 19/1 sl. Anders Hemmingsen, jord synden kirken og alle klokker | Nideros, Anders Hemmingsen (I2487)
|
| 4920 | Anders Hemmingsen Nideros døde omk. 1653 i Tronheim Døde i Vor Frue sogn 1651-1703. Kjeld Bugge: Utdrag av Overformynderprotokoll nr. 1 for Trondhjem (NST XVI (1957-58), side 125. Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind 1, side 517. Hulda Sigfrida Figenschou oppgir også at han døde 1653 (side 180). | Nideros, Anders Hemmingsen (I2487)
|
| 4921 | Anders Hemmingsen Nideros født omk. 1610 i Trondheim | Nideros, Anders Hemmingsen (I2487)
|
| 4922 | Anders Jacobsen Reventlow falt 1535 for Assens http://www.reventlow.dk/cgi-bin/igmget.cgi/n=reventlow?I10637 | Reventlow, Anders Jacobsen (I17587)
|
| 4923 | Anders Jacobsen Reventlow geboren vor 1518 | Reventlow, Anders Jacobsen (I17587)
|
| 4924 | Anders Jenssøn Brose døde ca 1660 | Brose, Anders Jenssøn (I2522)
|
| 4925 | Anders Jenssøn Brose født i Kolding? | Brose, Anders Jenssøn (I2522)
|
| 4926 | Anders Jenssøn kalles også Anders Jonsen. | Jenssøn, Anders (I2538)
|
| 4927 | Anders Lauritssøn. Født sannsynligvis i Sønderjylland omkring 1565, død i Luster i Sogn 1629, Han er formentlig identisk med den "Anders Lauritzssøn" som tok borgerskap i Bergen 1598, var før 1603 foged for Lage Urne til Sellebjerg over det såkalt "Apostegods" på Vestlandet og var allerede på den tid knyttet til Sogn hvor han i hvert fall hadde en fullmektig. Før 1611 ble han kansler Anders Greens foged over Dale skibrede i Sogn, som ennu dengang utgjorde en liten forlening, og fortsatte også som foged her etter at Dale ca. 1614 ble lagt under Bergenhus, hvis lensherre Knud Urne til Aarsmarke han i 1618 omtaler som sin "hosbond". Skjønt Dale skibrede ikke omfattet hele Luster herred, kalles Anders Lauritssøn ofte "foged i Lyster". Fra sin stilling sees han å ha tatt avskjed i 1626, og synes å være avgått ved døden i 1629, idet han første gang omtales som "salig# i et manntall over skattebeløp som forfalt 14 dager efter Martini (25/11) sistnevnte år. I skattemanntallet for 1631 opplyses at hans jordegods nå var skiftet mellom arvingene, av hvilke en del bodde i andre fogderier i lenet, mens hans "Efterleffuerske Maren Truudesdatter med Trende hendis Wmyndige Børn Bennte, Sara og Berettj Andersdøttre" fremdeles bodde i Sogn og skattet der. I Dale kirke henger et stort epitafium med protretter av AndersLauritssøn og hustru samt 3 voksne sønner, 3 gifte og 3 ugifte, yngre døtre foruten en som liten avdød datter. Epitafiet som er gjengitt i "Slekten Heiberg" side 17, oppgis der å ha følgende inskripsjon: "Gud Till ære denne Kierke till Zirat Er dette Epitafium Foræret af Sr. Anders Lauritssøn Fordom fogit i Lyster 1630". Her må imidlertid være en feil fordi tittelen Sr. anvendes overhode ikke så tidlig som i 1630, den kommer først i bruk over en menneskealder senere. Sannsynligvis står det Sl. (dvs. Salig), som stemmer med at Anders ikke ikke lenger var i live i 1630. I motsatt fall kan inskripsjonen ikke være samtidig, men må være "oppfrisket" eller overmalt på et senere tidspunkt. Epitafiet er avbildet i G. F. Heibergs bok: Slekten Heiberg side 17. | Lauritzsøn, Anders (I3923)
|
| 4928 | Anders Lauritzsøn døde 1629-1630? Luster i Sogn og Fjordane | Lauritzsøn, Anders (I3923)
|
| 4929 | Anders Lauritzsøn født sannsynligvis i Sønderjylland omkring 1565 | Lauritzsøn, Anders (I3923)
|
| 4930 | Anders Mowat til Hovland stamfar til den norske gren av slekten. | Mowat, Anders (I2890)
|
| 4931 | Anders Nielsen (Rist?) Moursund, død 1700. Han var den første uteligger på borgerleiet Moursund. Sønnen Niels Andersen, også kalt Moursund, tok 30. mars 1712 borgerskap i Trondheim som uteligger her. Senere kom hans bror Anders Andersen Rist (Moursund) med i handelen. Ifølge en presteattest 1730 handlet begge brødrene i sognet fra sist i mai til slutten av august. Men da Anders var død i 1738, fortsatte hans enke vivicke Nilsdatter Røst å ha borgerleie på Moursund sammen med svogeren. De hadde en jekt til felles bruk. Senere flyttet hun til Bentsjord, der hennes sønn Anders hadde borgerleie fra 1738. Her døde hun i 1771, 94 år gammel. I 1746 tok Anders Nilsen Moursund borgerskap på leiet, men synes bare å ha drevet det noen år. Han eide bygård i domsognet i Trondheim, men solgte gården samme år han tok borgerskap, og i 1748 ble han skipperborger for sitt førende skip "Susanna". Samme år ble borgerleiet tatt i bruk av Hans Peter Gievers (Giæver), som tok borgerskap i 1750 med leie på Maursund.Han var gift med Martha Moursund, antakelig en søster til Anders Nilsen. Anders Andersen Moursund døde 1738. Sønnesønnen Anders Andersen Moursund nevnt 1740-1785 på Bensjord, døde 1760. Hans 3. eldste sønn Hans Andreas Andersen Moursund var proprietær på Bentsjord døde 1802. Skifte ble holdt 1803, av familieklenodier er nevnt en sølvkanne fra 1723 og et 7-raders gullkjede fra 1691. Moursundnavnet tok slekten fra stedet Anders Nielsen kom fra, Maursund på Skjervøy. De første var borgere fraTrondhjem og var i Maursund bare om sommeren. Se Karlsøy og Helgøy Bygdebok II s. 274 Håløygminne. Lokakhistorisk tidsskrift for Nord-Noreg, 9. bind, side 392: Arthur Brox: Moursundfolket i Berg og Torsken: Peder Nielsen Moursund kan ha vært en slektning (bror?) til Anders Nielsen Moursund. Peder Nielsen Moursund ble i 1680 ført opp i skattelistene som residerende kapellan til Mefjord, som den gangen var et prestekall med Berg til anneks. Foreldrene og fødestedet hans er ukjent. Etter universitetsmatrikkelen ble han under navnet Petrus Nicolai Morsundensis innskrevet som student i København i 1662 og kom da fra Katedralskolen i Bergen. Han døde i 1691. Se Peder Nielsen Moursund. Se også: Utdrag av skifteprotokoll nr. 5 for Trondheim er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 1972: «Skifte åpnet 17.11.1700, avdødes navn: Anders Nielsen Moursund. Enke: Maritte Andersdatter. Barn: Anders myndig og gift, Niels 23, Ingeborg gift med Hans Joensen Kihl, Gundele 29 og Margrethe 15 år. Sølv 86 Rd. (merket FAS, NNS, ANS), kramgods, leiet Moursund i Troms 47 Rd., jekt 240 Rd., ialt 572 Rd., ingen gjeld.» Vigerust, Christiansen, Bråthen: Hvem var Hvem 2: Trondhjems borgerskap 1680-1730: Manntall over Trondhjems borgere, ca 1722. Ende paa Bakelands opsiddere. Side 77: 46 Niels Andersen Moursund / Nordlandshandler / eget huus og gaard / borger 47 Anders Moursund / Nordfahr / egen huus og grund / borger Vigerust, Christiansen, Bråthen: Hvem var Hvem 2: Trondhjems borgerskap 1680-1730: Regnskap for Kjøbenhavns brannstyr av Trondhjem by 8 mai 1730. Vor Frue Kirke Sogn. Side 84: Anders Andersen Maursund, 16rdr. - 0ort. Niels Andersen Maursund, 16rdr. - 0ort. | Hansen Kiil, Anders (I2471)
|
| 4932 | Anders Nielsen (Rist?) Moursund, død 1700. Han var den første uteligger på borgerleiet Moursund. Sønnen Niels Andersen, også kalt Moursund, tok 30. mars 1712 borgerskap i Trondheim som uteligger her. Senere kom hans bror Anders Andersen Rist (Moursund) med i handelen. Ifølge en presteattest 1730 handlet begge brødrene i sognet fra sist i mai til slutten av august. Men da Anders var død i 1738, fortsatte hans enke vivicke Nilsdatter Røst å ha borgerleie på Moursund sammen med svogeren. De hadde en jekt til felles bruk. Senere flyttet hun til Bentsjord, der hennes sønn Anders hadde borgerleie fra 1738. Her døde hun i 1771, 94 år gammel. I 1746 tok Anders Nilsen Moursund borgerskap på leiet, men synes bare å ha drevet det noen år. Han eide bygård i domsognet i Trondheim, men solgte gården samme år han tok borgerskap, og i 1748 ble han skipperborger for sitt førende skip "Susanna". Samme år ble borgerleiet tatt i bruk av Hans Peter Gievers (Giæver), som tok borgerskap i 1750 med leie på Maursund.Han var gift med Martha Moursund, antakelig en søster til Anders Nilsen. Anders Andersen Moursund døde 1738. Sønnesønnen Anders Andersen Moursund nevnt 1740-1785 på Bensjord, døde 1760. Hans 3. eldste sønn Hans Andreas Andersen Moursund var proprietær på Bentsjord døde 1802. Skifte ble holdt 1803, av familieklenodier er nevnt en sølvkanne fra 1723 og et 7-raders gullkjede fra 1691. Moursundnavnet tok slekten fra stedet Anders Nielsen kom fra, Maursund på Skjervøy. De første var borgere fraTrondhjem og var i Maursund bare om sommeren. Se Karlsøy og Helgøy Bygdebok II s. 274 Håløygminne. Lokakhistorisk tidsskrift for Nord-Noreg, 9. bind, side 392: Arthur Brox: Moursundfolket i Berg og Torsken: Peder Nielsen Moursund kan ha vært en slektning (bror?) til Anders Nielsen Moursund. Peder Nielsen Moursund ble i 1680 ført opp i skattelistene som residerende kapellan til Mefjord, som den gangen var et prestekall med Berg til anneks. Foreldrene og fødestedet hans er ukjent. Etter universitetsmatrikkelen ble han under navnet Petrus Nicolai Morsundensis innskrevet som student i København i 1662 og kom da fra Katedralskolen i Bergen. Han døde i 1691. Se Peder Nielsen Moursund. Se også: Utdrag av skifteprotokoll nr. 5 for Trondheim er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 1972: «Skifte åpnet 17.11.1700, avdødes navn: Anders Nielsen Moursund. Enke: Maritte Andersdatter. Barn: Anders myndig og gift, Niels 23, Ingeborg gift med Hans Joensen Kihl, Gundele 29 og Margrethe 15 år. Sølv 86 Rd. (merket FAS, NNS, ANS), kramgods, leiet Moursund i Troms 47 Rd., jekt 240 Rd., ialt 572 Rd., ingen gjeld.» Vigerust, Christiansen, Bråthen: Hvem var Hvem 2: Trondhjems borgerskap 1680-1730: Manntall over Trondhjems borgere, ca 1722. Ende paa Bakelands opsiddere. Side 77: 46 Niels Andersen Moursund / Nordlandshandler / eget huus og gaard / borger 47 Anders Moursund / Nordfahr / egen huus og grund / borger Vigerust, Christiansen, Bråthen: Hvem var Hvem 2: Trondhjems borgerskap 1680-1730: Regnskap for Kjøbenhavns brannstyr av Trondhjem by 8 mai 1730. Vor Frue Kirke Sogn. Side 84: Anders Andersen Maursund, 16rdr. - 0ort. Niels Andersen Maursund, 16rdr. - 0ort. | Moursund, Anders Nielsen (I2550)
|
| 4933 | Anders Nielsen (Rist?) Moursund, død 1700. Han var den første uteligger på borgerleiet Moursund. Sønnen Niels Andersen, også kalt Moursund, tok 30. mars 1712 borgerskap i Trondheim som uteligger her. Senere kom hans bror Anders Andersen Rist (Moursund) med i handelen. Ifølge en presteattest 1730 handlet begge brødrene i sognet fra sist i mai til slutten av august. Men da Anders var død i 1738, fortsatte hans enke vivicke Nilsdatter Røst å ha borgerleie på Moursund sammen med svogeren. De hadde en jekt til felles bruk. Senere flyttet hun til Bentsjord, der hennes sønn Anders hadde borgerleie fra 1738. Her døde hun i 1771, 94 år gammel. I 1746 tok Anders Nilsen Moursund borgerskap på leiet, men synes bare å ha drevet det noen år. Han eide bygård i domsognet i Trondheim, men solgte gården samme år han tok borgerskap, og i 1748 ble han skipperborger for sitt førende skip "Susanna". Samme år ble borgerleiet tatt i bruk av Hans Peter Gievers (Giæver), som tok borgerskap i 1750 med leie på Maursund.Han var gift med Martha Moursund, antakelig en søster til Anders Nilsen. Anders Andersen Moursund døde 1738. Sønnesønnen Anders Andersen Moursund nevnt 1740-1785 på Bensjord, døde 1760. Hans 3. eldste sønn Hans Andreas Andersen Moursund var proprietær på Bentsjord døde 1802. Skifte ble holdt 1803, av familieklenodier er nevnt en sølvkanne fra 1723 og et 7-raders gullkjede fra 1691. Moursundnavnet tok slekten fra stedet Anders Nielsen kom fra, Maursund på Skjervøy. De første var borgere fraTrondhjem og var i Maursund bare om sommeren. Se Karlsøy og Helgøy Bygdebok II s. 274 Håløygminne. Lokakhistorisk tidsskrift for Nord-Noreg, 9. bind, side 392: Arthur Brox: Moursundfolket i Berg og Torsken: Peder Nielsen Moursund kan ha vært en slektning (bror?) til Anders Nielsen Moursund. Peder Nielsen Moursund ble i 1680 ført opp i skattelistene som residerende kapellan til Mefjord, som den gangen var et prestekall med Berg til anneks. Foreldrene og fødestedet hans er ukjent. Etter universitetsmatrikkelen ble han under navnet Petrus Nicolai Morsundensis innskrevet som student i København i 1662 og kom da fra Katedralskolen i Bergen. Han døde i 1691. Se Peder Nielsen Moursund. Se også: Utdrag av skifteprotokoll nr. 5 for Trondheim er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 1972: «Skifte åpnet 17.11.1700, avdødes navn: Anders Nielsen Moursund. Enke: Maritte Andersdatter. Barn: Anders myndig og gift, Niels 23, Ingeborg gift med Hans Joensen Kihl, Gundele 29 og Margrethe 15 år. Sølv 86 Rd. (merket FAS, NNS, ANS), kramgods, leiet Moursund i Troms 47 Rd., jekt 240 Rd., ialt 572 Rd., ingen gjeld.» Vigerust, Christiansen, Bråthen: Hvem var Hvem 2: Trondhjems borgerskap 1680-1730: Manntall over Trondhjems borgere, ca 1722. Ende paa Bakelands opsiddere. Side 77: 46 Niels Andersen Moursund / Nordlandshandler / eget huus og gaard / borger 47 Anders Moursund / Nordfahr / egen huus og grund / borger Vigerust, Christiansen, Bråthen: Hvem var Hvem 2: Trondhjems borgerskap 1680-1730: Regnskap for Kjøbenhavns brannstyr av Trondhjem by 8 mai 1730. Vor Frue Kirke Sogn. Side 84: Anders Andersen Maursund, 16rdr. - 0ort. Niels Andersen Maursund, 16rdr. - 0ort. Hans siste kone var Judite Catharina Wahl fant at han stod noe tilbake som selskapsmann, Iallfall kunne hun fortelle, da det ble holdt skifteregistrering i boet etter ham i 1803, at to familieklenodier, en sølvkanne fra 1723 og et 7-raders gullkjede fra 1691, hadde han forært henne -"for hendes mange bestrebelser med ham i det Selskapelige Liv," | Moursund, Hans Andreas Andersen (I4226)
|
| 4934 | Anders Nielsen (Rist?) Moursund, død 1700. Han var den første uteligger på borgerleiet Moursund. Sønnen Niels Andersen, også kalt Moursund, tok 30. mars 1712 borgerskap i Trondheim som uteligger her. Senere kom hans bror Anders Andersen Rist (Moursund) med i handelen. Ifølge en presteattest 1730 handlet begge brødrene i sognet fra sist i mai til slutten av august. Men da Anders var død i 1738, fortsatte hans enke vivicke Nilsdatter Røst å ha borgerleie på Moursund sammen med svogeren. De hadde en jekt til felles bruk. Senere flyttet hun til Bentsjord, der hennes sønn Anders hadde borgerleie fra 1738. Her døde hun i 1771, 94 år gammel. I 1746 tok Anders Nilsen Moursund borgerskap på leiet, men synes bare å ha drevet det noen år. Han eide bygård i domsognet i Trondheim, men solgte gården samme år han tok borgerskap, og i 1748 ble han skipperborger for sitt førende skip "Susanna". Samme år ble borgerleiet tatt i bruk av Hans Peter Gievers (Giæver), som tok borgerskap i 1750 med leie på Maursund.Han var gift med Martha Moursund, antakelig en søster til Anders Nilsen. Anders Andersen Moursund døde 1738. Sønnesønnen Anders Andersen Moursund nevnt 1740-1785 på Bensjord, døde 1760. Hans 3. eldste sønn Hans Andreas Andersen Moursund var proprietær på Bentsjord døde 1802. Skifte ble holdt 1803, av familieklenodier er nevnt en sølvkanne fra 1723 og et 7-raders gullkjede fra 1691. Moursundnavnet tok slekten fra stedet Anders Nielsen kom fra, Maursund på Skjervøy. De første var borgere fraTrondhjem og var i Maursund bare om sommeren. Se Karlsøy og Helgøy Bygdebok II s. 274 Håløygminne. Lokakhistorisk tidsskrift for Nord-Noreg, 9. bind, side 392: Arthur Brox: Moursundfolket i Berg og Torsken: Peder Nielsen Moursund kan ha vært en slektning (bror?) til Anders Nielsen Moursund. Peder Nielsen Moursund ble i 1680 ført opp i skattelistene som residerende kapellan til Mefjord, som den gangen var et prestekall med Berg til anneks. Foreldrene og fødestedet hans er ukjent. Etter universitetsmatrikkelen ble han under navnet Petrus Nicolai Morsundensis innskrevet som student i København i 1662 og kom da fra Katedralskolen i Bergen. Han døde i 1691. Se Peder Nielsen Moursund. Se også: Utdrag av skifteprotokoll nr. 5 for Trondheim er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 1972: «Skifte åpnet 17.11.1700, avdødes navn: Anders Nielsen Moursund. Enke: Maritte Andersdatter. Barn: Anders myndig og gift, Niels 23, Ingeborg gift med Hans Joensen Kihl, Gundele 29 og Margrethe 15 år. Sølv 86 Rd. (merket FAS, NNS, ANS), kramgods, leiet Moursund i Troms 47 Rd., jekt 240 Rd., ialt 572 Rd., ingen gjeld.» Vigerust, Christiansen, Bråthen: Hvem var Hvem 2: Trondhjems borgerskap 1680-1730: Manntall over Trondhjems borgere, ca 1722. Ende paa Bakelands opsiddere. Side 77: 46 Niels Andersen Moursund / Nordlandshandler / eget huus og gaard / borger 47 Anders Moursund / Nordfahr / egen huus og grund / borger Vigerust, Christiansen, Bråthen: Hvem var Hvem 2: Trondhjems borgerskap 1680-1730: Regnskap for Kjøbenhavns brannstyr av Trondhjem by 8 mai 1730. Vor Frue Kirke Sogn. Side 84: Anders Andersen Maursund, 16rdr. - 0ort. Niels Andersen Maursund, 16rdr. - 0ort. | Rist, Anders Andersen (Moursund) (I4725)
|
| 4935 | Anders Nielsen (Rist?) Moursund, død 1700. Han var den første uteligger på borgerleiet Moursund. Sønnen Niels Andersen, også kalt Moursund, tok 30. mars 1712 borgerskap i Trondheim som uteligger her. Senere kom hans bror Anders Andersen Rist (Moursund) med i handelen. Ifølge en presteattest 1730 handlet begge brødrene i sognet fra sist i mai til slutten av august. Men da Anders var død i 1738, fortsatte hans enke vivicke Nilsdatter Røst å ha borgerleie på Moursund sammen med svogeren. De hadde en jekt til felles bruk. Senere flyttet hun til Bentsjord, der hennes sønn Anders hadde borgerleie fra 1738. Her døde hun i 1771, 94 år gammel. I 1746 tok Anders Nilsen Moursund borgerskap på leiet, men synes bare å ha drevet det noen år. Han eide bygård i domsognet i Trondheim, men solgte gården samme år han tok borgerskap, og i 1748 ble han skipperborger for sitt førende skip "Susanna". Samme år ble borgerleiet tatt i bruk av Hans Peter Gievers (Giæver), som tok borgerskap i 1750 med leie på Maursund.Han var gift med Martha Moursund, antakelig en søster til Anders Nilsen. Anders Andersen Moursund døde 1738. Sønnesønnen Anders Andersen Moursund nevnt 1740-1785 på Bensjord, døde 1760. Hans 3. eldste sønn Hans Andreas Andersen Moursund var proprietær på Bentsjord døde 1802. Skifte ble holdt 1803, av familieklenodier er nevnt en sølvkanne fra 1723 og et 7-raders gullkjede fra 1691. Moursundnavnet tok slekten fra stedet Anders Nielsen kom fra, Maursund på Skjervøy. De første var borgere fraTrondhjem og var i Maursund bare om sommeren. Se Karlsøy og Helgøy Bygdebok II s. 274 Håløygminne. Lokakhistorisk tidsskrift for Nord-Noreg, 9. bind, side 392: Arthur Brox: Moursundfolket i Berg og Torsken: Peder Nielsen Moursund kan ha vært en slektning (bror?) til Anders Nielsen Moursund. Peder Nielsen Moursund ble i 1680 ført opp i skattelistene som residerende kapellan til Mefjord, som den gangen var et prestekall med Berg til anneks. Foreldrene og fødestedet hans er ukjent. Etter universitetsmatrikkelen ble han under navnet Petrus Nicolai Morsundensis innskrevet som student i København i 1662 og kom da fra Katedralskolen i Bergen. Han døde i 1691. Se Peder Nielsen Moursund. Se også: Utdrag av skifteprotokoll nr. 5 for Trondheim er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 1972: «Skifte åpnet 17.11.1700, avdødes navn: Anders Nielsen Moursund. Enke: Maritte Andersdatter. Barn: Anders myndig og gift, Niels 23, Ingeborg gift med Hans Joensen Kihl, Gundele 29 og Margrethe 15 år. Sølv 86 Rd. (merket FAS, NNS, ANS), kramgods, leiet Moursund i Troms 47 Rd., jekt 240 Rd., ialt 572 Rd., ingen gjeld.» Vigerust, Christiansen, Bråthen: Hvem var Hvem 2: Trondhjems borgerskap 1680-1730: Manntall over Trondhjems borgere, ca 1722. Ende paa Bakelands opsiddere. Side 77: 46 Niels Andersen Moursund / Nordlandshandler / eget huus og gaard / borger 47 Anders Moursund / Nordfahr / egen huus og grund / borger Vigerust, Christiansen, Bråthen: Hvem var Hvem 2: Trondhjems borgerskap 1680-1730: Regnskap for Kjøbenhavns brannstyr av Trondhjem by 8 mai 1730. Vor Frue Kirke Sogn. Side 84: Anders Andersen Maursund, 16rdr. - 0ort. Niels Andersen Maursund, 16rdr. - 0ort. | Moursund, Anders Andersen (Rist?) (I4745)
|
| 4936 | Anders Olsen og Kerstin Johansdatter Berg gift før 1731 | Familie: Anders Olsen / Kerstin Johansdatter Berg (F70)
|
| 4937 | Anders Olufsen døde før 1669 | Olufsen, Anders (I24372)
|
| 4938 | Anders Olufsen i Opslo ved Christiania | Olufsen, Anders (I24372)
|
| 4939 | Anders Olufssøn Winther førte en halv lilje i sitt våpen | Winther, Anders Olufssøn (I7217)
|
| 4940 | Anders Olufssøns Enke, Birgitte Rasmusdatters Gavebrev til Fredrikstads Kirke. 25 Novbr. 1669 Fredrikstad | Rasmusdatter, Birgitte (I24375)
|
| 4941 | Anders Søffrensen døde på Talle, Luster, Sogn og Fjordane | Søffrensen, Anders (I35210)
|
| 4942 | Anders Søffrensen født på Talle, Luster, Sogn og Fjordane | Søffrensen, Anders (I35210)
|
| 4943 | André Brugger ou Brucker. L'un & l'autre de ces colonels avoint des compagnies au regiment des Gardes Suisses, Ulisse de Salis, depuis 1628, & Brucker, depuis 1617, ce dernier mourut a Zuz, le 4 Juin 1653, age de 65 ans. Hist. milit. des Suisses, tom. I. p. 311 & 317 Quelle: Mémoires et lettres de Henri duc de Rohan, sur la guerre de la Valteline. Bind 3. Seite 324 Brügger, Andreas von 1588 , 4.6.1653 Zuoz, ref., von Churwalden, Parpan und Maienfeld. Sohn des Engelhart, commissari und Landammanns. oo 1) die Witwe des Hauptmanns Gugelberg, geb. von Menhardt, von Chur, 2) Maria Ursina von Salis-Soglio. Oberst in franz. Diensten, 1624-35 zeitweise in Graubünden gegen Österreich-Spanien und für die Rückeroberung des Veltlins kämpfend. Gesandter der Drei Bünde nach Paris, geadelt 1628. Pächter der Landvogtei Maienfeld 1630-37, Erbauer von Herrenhäusern. Überaus begütert, hervorragender Militär z.Z. der Bündner Wirren. | von (Brücker) Brügger, Andreas (I3956)
|
| 4944 | Andrea Mortensen født 6 juli 1854 i Terkelsbüll (nord for Flensburg) http://hjem.get2net.dk/kunnerup/f505.htm | Mortensen, Andrea (I7395)
|
| 4945 | Andreas (Drews auf Gross-Tychow) Kleist nach 1546 http://www.v-kleist.com/FG/fgn005.htm | Kleist, Andreas (Drews auf Gross-Tychow) (I11998)
|
| 4946 | Andreas Andreasen Brügger gift ca 1720-24 (han hadde 5 små barn nevnt i krigsrettdommen 1732). Andreas Andreasen Brügger hustru må være Else Kierstine Leuten: Brÿggers som er nevnt Her: Döbte 1740 Nykirken: No 115 d: 20 Novbr: Jon Abrahamsen Söldat, og Anne Torres Datter en Sön till Daaben med Navn Johannes: Faddr: Frue Else Kierstine Leuten: Brÿggers, ........ Else Kierstine har flere ganger vært fadder for personer i det militære, den ene var fyrverker som Andreas Andreasen Brügger. Det finnes bare to løytnant Brügger/Brøgger i Bergen/Vestlandet på denne tiden, nemlig Andreas Andreasen Brügger og Ole Jørgensen Brÿgger, sistnevnte var i 1740 gift med Magdalene Pedersdatter Sønderborg. Derfor må " Frue Else Kierstine Leuten: Brÿggers" være hustru til Andreas Andreasen Brügger. Var det hustru til Ole Jørgensen Brÿgger så skulle hun blitt kalt "Magdalene Pedersdatter Leuten: Brÿggers". To av Andreas Andreasen Brügger sine barnebarn kalles Else Christine (Hansdatter), oppkalt etter mormor? Andreas Andreasen Brügger var trolig gift med en Harboe/Harbou. En etterkommer ble ved dåpen i 1819 kalt Anna Harboe. To av hennes barnebarn ble også ved dåpen kalt Anna Harboe, det første født 1884 men døde samme år, det neste jentebarnet ble derfor også kalt Anna Harboe ved dåpen 1889. Det var vanlig på den tiden at en offiser ble gift med datter til en annen offiser. F. eks. ble løytnant Ditlef Christian Reusch gift med Karen Sophie Harbou trolig datter til Christian Harbou. Det bør undersøkes om løutnant Andreas Andreasen Brügger også var gift med en datter til Christian Harbou som oppnådde den 2. Juli 1714 å få Nordfjords (eller Stryns) Kompagni ved Bergenhusiske Infanteri- regiment, og som bodde på Gården Tonning i Nordfjord, hvor en brann, som oppstod, mens han var fraværende med familie og tjenere, berøvet ham alle hans eiendeler; senere i Stryn, hvor han døde den 29. Juni 1722, etterlot "en heel fattig Enke - Sophie Amalie Friderichs - og mange Børn". I familien opbevares, i original eller dog i en omtrent samtidig avskrift, en av ham hans "kiære For Fædre til Ære Minde" utarbeidet fortegnelse over hans "16 Aner", som han kalder det, i hovedsaken overensstemmende med dem, som er oppregnede i Otto Harbous Testamente. Kirkebøker , skifter osv tyder på at Andreas Andreasen Brügger ikke var gift med en av slekten Harboe fra Bergen og Selje. Flere menn i denne slekten var prester. Christian Harbou og broren Niels startet begge sin kariere ved Laboratoriet i København, og Niels ble fyrverker i 1678 og stod 32 år i artilleriet. Også Andreas Andreasen Brügger var fyrverker. Andreas Andresen Brügger bodde under sin tjeneste i Sunnfjord på Birkeland i Bygstad (Gaular). Ministeralbøker for Holmedal prestegjeld går til 1755, så intet kan finnes der om Capit. Bryggers kone og barn. Men det er ikke så langt herfra til der Christian Harbou holdt til. | Familie: Andreas Andreasen Brügger / Else Kierstine Harbou (F40)
|
| 4947 | Andreas Brügger nevnt som salig/død i Halden 1711: Ekstraskatt 1711 for Halden (Fredrikshald): Maria Sl: Anders Brÿggers En TienestePige Nyder Aarlig 2? ................... - " - (3)-2-16 Kilde: ErIend Eriksen: "Ekstraskatt 1711 for Halden (Fredrikshald)" side 11: http://www.slektsnett.no/genress/index.php?todo=visKategori&kid=100544 Se også: https://picasaweb.google.com/111827769429700679738/Ekstraskatt1711HaldenFredrikshald?feat=directlink#5585833459938095698 | Brügger, Andreas (I29047)
|
| 4948 | Andreas De Ponte - Ein Trierer Kreuzfahrer im 13. Jahrhundert. Broschiert - 1981 von Werner L. Mathieu (Autor) Quelle: https://www.amazon.de/Andreas-Ponte-Trierer-Kreuzfahrer-Jahrhundert/dp/B0044U7F9G | de Ponte, Andreas (I37208)
|
| 4949 | Andreas de Wedelstede geboren 1246 in Wetelenstede | de Wedelstede, Andreas (I26648)
|
| 4950 | Andreas de Wedelstede tot Gülzow nach 1304 | de Wedelstede, Andreas (I26648)
|
Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5 , skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2020.
Stromsnes.info - redigert av Arnulf Strømsnes Copyright © 2000-2020 All rights reserved. | Retningslinjer for personvern.