Joen Joensen (Myking) Hodne f. 1693 Myking, Lindås Hodne, Lindås: Stromsnes.info

1693 -

Navn	Joen Joensen (Myking) Hodne [3, 4]
	Han ble kalt Joen Jonsen (Myking) da han bodde på Myking hjemme hos faren ved manntallet 1701. I tingboken 1720 kalles han Joen Jonsøn Hodne, da fikk han bygsel i Brekko på Hodne.
Fødsel	1693	Myking, Lindås [5]
	Manntall 1701: Opsidernis eller Leilendings Stand og wilkor: Lejlending Gaardenis eller Pladsenis Navn: Mÿching Opsidernis eller Leilendings Navn: Joen Anders Deris Alder: 52 Deres Sönners Nafne og hvor de findes: Joen Joensen hiemme Deris Alder: 8 [3]
Kjønn	Mann
Residence	1701	Myking, Lindås [3, 6, 7]
1713 ble Joen Joenson Mÿching innrullet som soldat, trolig identisk med sønnen her: Manntall 1701: Opsidernis eller Leilendings Stand og wilkor: Lejlending Gaardenis eller Pladsenis Navn: Mÿching Opsidernis eller Leilendings Navn: Joen Anders Deris Alder: 52 Deres Sönners Nafne og hvor de findes: Joen Joensen hiemme Deris Alder: 8
Event	Jun 1713	Myking, Lindås [8]
Nr (legd): 087 Namn: Joen Joensen Myching Utskr: 000613 (juni 1713) Avgang/-siste gong nemd: Deserteret (=R1NH017 =NMNH036) (PS: R1NH017 = Reserve 1. Nordhordlenske fra 17. legd og NMNH036 = Nye Mellom Nordhordlenske, fra 36. legd) Vi ser at Joen Joensen Myching først står som soldat i 87. legd i Nordhordlenske 1. reservekompani. Han skulle ha møtt under kompletteringen i juni 1713, men ble notert som "deserteret". Trolig hadde han en god grunn, for da Erik Hansen Dahle på liknande vis var borte da han skulle utskrivest til tjeneste fra 17. legd i november 1713, ble Joen Joensen tatt inn i hans sted. Joen var med kompaniet helt fram til omorganiseringen i 1719, da ble han plassert som soldat i legd 36 i Nye Mellem Nordhordlenske kompani. Han stod som soldat ved dette kompaniet til det dro hjem 30. september 1719. Da ble Joen dimittert, og han så seg om etter et gardsbruk. Dimitterte soldatar skulle ha førsterett til bygsling av gardsbruk. Joen fant et ledig på Hodne. Den 17. april 1720 fikk han av Peder Hofmand bygsel på 18 mark smør og 1/2 får i Brekko, Hodne. Joen kan ikke ha vært dessertør i juni 1713 for han ble utskrevet allerede i november samme år. Norge var i krig med Sverige og en dessertører fikk streng straff / dødsstraff. Joen fikk ikke straff, han fikk førsterett på bygsel av et gardsbruk, det kan ses på som belønning for vell utført militærtjeneste. Joen Joensen Myching var ikke dessertør. Joen Joensen Myching er ikke identisk med Joen Jonsøn Hodne som fikk bygel1 7/4 1720 på Hodne. Joen Jonsøn Hodne kan være bror til Nils Joensøn Hodne, begge fikk bygsel samtidig i Brekko på Hodne 1720.
Event	Nov 1713	Myking, Lindås [9]
Side 174 (276): Nr (legd): 017 Namn: Erik Hansen Dahle Utskr.: Avgang/-siste gong nemd: Absent 001113 ved utskr. .......................... Nr (legd): 017 Namn: Joen Joensen Myching Utskr: Avgang/-siste gong nemd: (=R1NH087 (deserteret ved utskr.) Min kommentar: Norge var i krig, og det var streng straff / dødsstraff for dessertering. Han fikk ikke straff og ble innskrevet i nytt kompani samme år, og etter krigen fikk han som takk for krigsinnsatsen førsterett til bygsel på et bruk i Brekko på Hodne. Han må derfor hatt god grunn for ikke å møte, og han kan ikke ha vært dessertør.
Event	11 Des 1718	Fredriksten festning, Halden
Joen Joensen Myking er trolig identisk med den Jo/Joen Hodne som er nevnt her: En desembernatt (11.12) i 1718 ble Karl XII skutt i en løpegrav utenfor Fredriksten festning i Fredrikshald (Halden). Jo Hodne har fortalt at han var på Fredriksten festning og at han drepte Karl 12. Det er lite trolig at han er identisk med Johannes Olson Hodne nevnt i "Bygdebok for Lindås" side 617: I dei militære rullane for 1712 under lægd i Lindås: Johans Olson Hodne 18 år. Dyktig. Dette må være fra liste over "ungt mannskap", det er liste over unge menn som kan kalles inn senere. Johannes Olson Hodne finnes ikke i de militære rullene som er lister over de som virkelig ble innskrevet i et kompani.
Event	17 Apr 1720	Myking, Lindås [10, 11]
Joen Joensen Myking er trolig identisk med den Jon Jonsøn Hodne nevnt her: Peder Hofmands udgifne bøxelseddel til Haldor Ivers/øn Hodne paa ½ løb Smør og ½ faar udi Hodne og leilendingens derpaa gifne revers til ejeren begge af dato Sandvigen den 16 Febr/uarij 1720. Ditoes ......................................... Ditoes udgifne bøxelbrev til Joen Jonsøn Hodne paa 18 merker Smør og ¼ faar udi Hodne og leilendingens derhos fulte revers af dato Sandvigen d/en 17 Apr/ilis 1720.
Event	1723	Hodne, Lindås
Joen Joensen Myking er trolig identisk med den Joen som er nevnt her: Matrikkel 1723, bd. 140. https://media.digitalarkivet.no/view/39181/70 Folio 67 No: 68 Gaard Nafne: Hodne Opsiddernes Nafne: Lars, Ole, Jakop, Haldor, Nils, Joen Taxt efter gl. Matricul: 2-1-21 Gammel Lejlending Mat: 9-81 Reduceret till Hanterng Matricul: 4-7-1-1 ½ Lejlending skatt nÿ Matricul 9 -81 Odelskatt: 1-61 ½ Leeding: 1-61 ½ ……….. ……….. Nesnte side: Aarlig antatte Tiende Smaa tolden: -2-60 Hawre: in Natura 3-4, in Penge 2-88- Smaa Tiende i Penge: -„-19 11/16 Summ Penge 99-86 Matrikkel 1723 bd. 139 https://media.digitalarkivet.no/view/39180/169?indexing= Lindaas Schibbrede Folio 162 No: 69 Gaards Nafne: Hodne Opsiddernes tall: 6 Mand Proprietarie og BögxelRaadig: Landskÿld 2 löber Smör 1 ? (tønner) Malt Peter Hofmand med Bögsel til for??? Huus mand Platzer: Ingen Skoug og Sættre: Intet Sætter, Brenneved Skoug , litt fure-Skoug til gaards…. Qvern og Fiskeri: 2de flomkverner, Intet fiskeri Situation og Beleilighed: ligger ½ fierding fra Söen 6 ½ Mil fra Bergen; …………………. Sæd: Saar Havre 10image.png(tønner) Afler 35 ? (tønner) ????? ?????: Hester og Creatur: 32 Kiör 19 Ungnöd 36 Faar 3 Hester Taxt efter gl: mat: 2 ½ löb 9 ?
Event	14 Nov 1723	Myking, Lindås
Joen Joensen Myking er trolig identisk med den Joen som er nevnt her: Døbte 1723 Myking Dom: 25: Post: T: Döbt Hodnes Sön Ole. Test: Niels og Jon Hodne Erich Hölle- land Ole Hodnes Kone, Hal- dor Hodnes Kone Kilde: Lindås Sokneprestembete Ministerialbok nr. A 1, Lindås prgj., Austrheim sokn, Fedje sokn, Lindås sokn, Lygra sokn, Myking sokn, Sandnes sokn, 1699-1746, dp
Event	1745 [12]
Joen Joensen (Myking) Hodne er trolig identisk med den Joen som er nevnt her: Laug Rættes Mænd for tilkom/m/ende Aar blev opnevnt 1. Guttom Oxnes 2. Rasmus Sættre, 3. Jacob Vigene 4. Johannes UdKiilen 5. Johannes Waage 6. Erich Hodneland 7. Ole Andersen Øfre Qvam/m/e og Joen Hodne som alle tilsiiges deres Laug Rættes Mænds Eed betimelig at avlægge. (Joen Hodne nevnt her kan være Jon Haldorson Hodne/Joen Havorsen Hodne i Brekko)
Fadder	1763	Myking kirke, Lindås
Joen Joensen (Myking) Hodne er trolig identisk med den Jon Hodne som er nevnt her: Möching Annex-Kirke Födde og Döbte 1763 Domin: 4de post Epihan: Döbt Johan- næs Sön Eilif. Test: Jon Hodne, Peder og Oliane Martha Möching, Martha Fammestad Kilde: Lindås Sokneprestembete Ministerialbok nr. A 3, Lindås prgj. Austrheim sokn, Fedje sokn, Lindås sokn, Lygra sokn, Myking sokn, Sandnes sokn, 1748-1764, kr Folio 173 https://media.digitalarkivet.no/view/11573/47930/175
Fadder	1765	Myking kirke, Lindås
Joen Joensen (Myking) Hodne er trolig identisk med den Jon Hodne som er nevnt her: Möchings Annex-Kirke 1765 Födde og Döbte Dom: Sept: Döbt Ole Nielsen Mychingd D: Guri Test: Jon Hodne, Mons Schouge, Einer Mÿching, Martha Randi Mÿching Kilde: Lindås Sokneprestembete Ministerialbok nr. A 4, Lindås prgj. Austrheim sokn, Fedje sokn, Lindås sokn, Lygra sokn, Myking sokn, Sandnes sokn, 1764-1791, kr Folio 16 https://media.digitalarkivet.no/view/11574/47932/19
Occupation	Myking, Lindås [13, 14]
Joen Joensen Myking er trolig identisk med den Jo som er nevnt her: Jo på Vedlo var Soldat og hadde eget våpen: Hærordningen av 1628 baserte seg på utskriving av mannskaper fra bygdene: Fire gårder hadde ansvaret for å holde én soldat med kost og utstyr, og ordningen ble av den grunn gjerne kalt en legdshær; fire gårder utgjorde en legd. Kilde: https://snl.no/H%C3%A6rens_historie Kong Christian den Fjerdes Norske Lovbog af 1604. Om vaaben huer bör at eye, cap. XI, side 32: Hver odelsbonde, eller leilending, som boer paa en fuld redsels gaard: hand kal haffue en lang bösse, met fyerlaas for, oc nödtörftig krud og lod, en teszack, oc en öxe. Den leilending, som sidder paa en halff redsels gaard, skal haffue en lang bösse, oc en tesack. ........... Hver strandsidder, som haffuer god formue, skal haffue en lang bösse, met tilbehöring, oc en teszack. ........... Kilde: https://books.google.no/books?id=tPZQAAAAcAAJ&printsec=frontcover&dq=%22Kong+Christian+den+Fjerdes+Norske+Lovbog+af+1604%22&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj_o_TVor_dAhVC-yoKHQ2xB04Q6AEIKjAA#v=onepage&q=%22Kong%20Christian%20den%20Fjerdes%20Norske%20Lovbog%20af%201604%22&f=false Kong Christian den Femtes Norske lov af 15. April 1687, side 546- Om Vaaben som hver bör at eje og om Ved-Varder, 1. Art.: Hver Bonde, som boer paa Gaard, skal have en dygtig lang Bösse med stort Löb. og nödtörftig Krud og Lod, og en god Kaarde og en Øxe; Untagen de, som sidde paa Fierdelings-Gaarde, eller öde Gaarde, hvilke om de ikke have Bösse, skulde holde en god halvpik, eller Spyd med Jernskinner paa og en god Kaarde. Strandsiddere, som kunde det formaa, skulle have saa-som Bönder, der sidder paa Gaarde; ....... Kilde: https://books.google.no/books?id=X6_kAAAAMAAJ&printsec=frontcover&dq=%22Kong+Christian+den+Femtes+Norske+lov+%22&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiP6aPio7_dAhUKtIsKHUh1C1UQ6AEIJzAA#v=onepage&q=%22Kong%20Christian%20den%20Femtes%20Norske%20lov%20%22&f=false
Død	Hodne, Lindås
	+ etter 1763. Han var fadder i 1763: Möching Annex-Kirke Födde og Döbte 1763 Domin: 4de post Epihan: Döbt Johan- næs Sön Eilif. Test: Jon Hodne, Peder og Oliane Martha Möching, Martha Fammestad Kilde: Lindås Sokneprestembete Ministerialbok nr. A 3, Lindås prgj. Austrheim sokn, Fedje sokn, Lindås sokn, Lygra sokn, Myking sokn, Sandnes sokn, 1748-1764, kr Folio 173 https://media.digitalarkivet.no/view/11573/47930/175
Person ID	I13507	My Genealogy
Sist endret	31 Jan 2019

Far	Joen Andersson
Mor	NN, f. 1673 d. 1748 (Alder 75 år)
Famile ID	F15114	Gruppeskjema \| Familiediagram

Hendelseskart

	Fødsel - 1693 - Myking, Lindås
	Residence - 1713 ble Joen Joenson Mÿching innrullet som soldat, trolig identisk med sønnen her: Manntall 1701: Opsidernis eller Leilendings Stand og wilkor: Lejlending Gaardenis eller Pladsenis Navn: Mÿching Opsidernis eller Leilendings Navn: Joen Anders Deris Alder: 52 Deres Sönners Nafne og hvor de findes: Joen Joensen hiemme Deris Alder: 8 - 1701 - Myking, Lindås
	Event - Nr (legd): 087 Namn: Joen Joensen Myching Utskr: 000613 (juni 1713) Avgang/-siste gong nemd: Deserteret (=R1NH017 =NMNH036) (PS: R1NH017 = Reserve 1. Nordhordlenske fra 17. legd og NMNH036 = Nye Mellom Nordhordlenske, fra 36. legd) Vi ser at Joen Joensen Myching først står som soldat i 87. legd i Nordhordlenske 1. reservekompani. Han skulle ha møtt under kompletteringen i juni 1713, men ble notert som "deserteret". Trolig hadde han en god grunn, for da Erik Hansen Dahle på liknande vis var borte da han skulle utskrivest til tjeneste fra 17. legd i november 1713, ble Joen Joensen tatt inn i hans sted. Joen var med kompaniet helt fram til omorganiseringen i 1719, da ble han plassert som soldat i legd 36 i Nye Mellem Nordhordlenske kompani. Han stod som soldat ved dette kompaniet til det dro hjem 30. september 1719. Da ble Joen dimittert, og han så seg om etter et gardsbruk. Dimitterte soldatar skulle ha førsterett til bygsling av gardsbruk. Joen fant et ledig på Hodne. Den 17. april 1720 fikk han av Peder Hofmand bygsel på 18 mark smør og 1/2 får i Brekko, Hodne. Joen kan ikke ha vært dessertør i juni 1713 for han ble utskrevet allerede i november samme år. Norge var i krig med Sverige og en dessertører fikk streng straff / dødsstraff. Joen fikk ikke straff, han fikk førsterett på bygsel av et gardsbruk, det kan ses på som belønning for vell utført militærtjeneste. Joen Joensen Myching var ikke dessertør. Joen Joensen Myching er ikke identisk med Joen Jonsøn Hodne som fikk bygel1 7/4 1720 på Hodne. Joen Jonsøn Hodne kan være bror til Nils Joensøn Hodne, begge fikk bygsel samtidig i Brekko på Hodne 1720. - Jun 1713 - Myking, Lindås
	Event - Side 174 (276): Nr (legd): 017 Namn: Erik Hansen Dahle Utskr.: Avgang/-siste gong nemd: Absent 001113 ved utskr. .......................... Nr (legd): 017 Namn: Joen Joensen Myching Utskr: Avgang/-siste gong nemd: (=R1NH087 (deserteret ved utskr.) Min kommentar: Norge var i krig, og det var streng straff / dødsstraff for dessertering. Han fikk ikke straff og ble innskrevet i nytt kompani samme år, og etter krigen fikk han som takk for krigsinnsatsen førsterett til bygsel på et bruk i Brekko på Hodne. Han må derfor hatt god grunn for ikke å møte, og han kan ikke ha vært dessertør. - Nov 1713 - Myking, Lindås
	Event - Joen Joensen Myking er trolig identisk med den Jo/Joen Hodne som er nevnt her: En desembernatt (11.12) i 1718 ble Karl XII skutt i en løpegrav utenfor Fredriksten festning i Fredrikshald (Halden). Jo Hodne har fortalt at han var på Fredriksten festning og at han drepte Karl 12. Det er lite trolig at han er identisk med Johannes Olson Hodne nevnt i "Bygdebok for Lindås" side 617: I dei militære rullane for 1712 under lægd i Lindås: Johans Olson Hodne 18 år. Dyktig. Dette må være fra liste over "ungt mannskap", det er liste over unge menn som kan kalles inn senere. Johannes Olson Hodne finnes ikke i de militære rullene som er lister over de som virkelig ble innskrevet i et kompani. - 11 Des 1718 - Fredriksten festning, Halden
	Event - Joen Joensen Myking er trolig identisk med den Jon Jonsøn Hodne nevnt her: Peder Hofmands udgifne bøxelseddel til Haldor Ivers/øn Hodne paa ½ løb Smør og ½ faar udi Hodne og leilendingens derpaa gifne revers til ejeren begge af dato Sandvigen den 16 Febr/uarij 1720. Ditoes ......................................... Ditoes udgifne bøxelbrev til Joen Jonsøn Hodne paa 18 merker Smør og ¼ faar udi Hodne og leilendingens derhos fulte revers af dato Sandvigen d/en 17 Apr/ilis 1720. - 17 Apr 1720 - Myking, Lindås
	Event - Joen Joensen Myking er trolig identisk med den Joen som er nevnt her: Matrikkel 1723, bd. 140. https://media.digitalarkivet.no/view/39181/70 Folio 67 No: 68 Gaard Nafne: Hodne Opsiddernes Nafne: Lars, Ole, Jakop, Haldor, Nils, Joen Taxt efter gl. Matricul: 2-1-21 Gammel Lejlending Mat: 9-81 Reduceret till Hanterng Matricul: 4-7-1-1 ½ Lejlending skatt nÿ Matricul 9 -81 Odelskatt: 1-61 ½ Leeding: 1-61 ½ ……….. ……….. Nesnte side: Aarlig antatte Tiende Smaa tolden: -2-60 Hawre: in Natura 3-4, in Penge 2-88- Smaa Tiende i Penge: -„-19 11/16 Summ Penge 99-86 Matrikkel 1723 bd. 139 https://media.digitalarkivet.no/view/39180/169?indexing= Lindaas Schibbrede Folio 162 No: 69 Gaards Nafne: Hodne Opsiddernes tall: 6 Mand Proprietarie og BögxelRaadig: Landskÿld 2 löber Smör 1 ? (tønner) Malt Peter Hofmand med Bögsel til for??? Huus mand Platzer: Ingen Skoug og Sættre: Intet Sætter, Brenneved Skoug , litt fure-Skoug til gaards…. Qvern og Fiskeri: 2de flomkverner, Intet fiskeri Situation og Beleilighed: ligger ½ fierding fra Söen 6 ½ Mil fra Bergen; …………………. Sæd: Saar Havre 10image.png(tønner) Afler 35 ? (tønner) ????? ?????: Hester og Creatur: 32 Kiör 19 Ungnöd 36 Faar 3 Hester Taxt efter gl: mat: 2 ½ löb 9 ? - 1723 - Hodne, Lindås
	Event - Joen Joensen Myking er trolig identisk med den Joen som er nevnt her: Døbte 1723 Myking Dom: 25: Post: T: Döbt Hodnes Sön Ole. Test: Niels og Jon Hodne Erich Hölle- land Ole Hodnes Kone, Hal- dor Hodnes Kone Kilde: Lindås Sokneprestembete Ministerialbok nr. A 1, Lindås prgj., Austrheim sokn, Fedje sokn, Lindås sokn, Lygra sokn, Myking sokn, Sandnes sokn, 1699-1746, dp - 14 Nov 1723 - Myking, Lindås
	Fadder - Joen Joensen (Myking) Hodne er trolig identisk med den Jon Hodne som er nevnt her: Möching Annex-Kirke Födde og Döbte 1763 Domin: 4de post Epihan: Döbt Johan- næs Sön Eilif. Test: Jon Hodne, Peder og Oliane Martha Möching, Martha Fammestad Kilde: Lindås Sokneprestembete Ministerialbok nr. A 3, Lindås prgj. Austrheim sokn, Fedje sokn, Lindås sokn, Lygra sokn, Myking sokn, Sandnes sokn, 1748-1764, kr Folio 173 https://media.digitalarkivet.no/view/11573/47930/175 - 1763 - Myking kirke, Lindås
	Fadder - Joen Joensen (Myking) Hodne er trolig identisk med den Jon Hodne som er nevnt her: Möchings Annex-Kirke 1765 Födde og Döbte Dom: Sept: Döbt Ole Nielsen Mychingd D: Guri Test: Jon Hodne, Mons Schouge, Einer Mÿching, Martha Randi Mÿching Kilde: Lindås Sokneprestembete Ministerialbok nr. A 4, Lindås prgj. Austrheim sokn, Fedje sokn, Lindås sokn, Lygra sokn, Myking sokn, Sandnes sokn, 1764-1791, kr Folio 16 https://media.digitalarkivet.no/view/11574/47932/19 - 1765 - Myking kirke, Lindås
	Occupation - Joen Joensen Myking er trolig identisk med den Jo som er nevnt her: Jo på Vedlo var Soldat og hadde eget våpen: Hærordningen av 1628 baserte seg på utskriving av mannskaper fra bygdene: Fire gårder hadde ansvaret for å holde én soldat med kost og utstyr, og ordningen ble av den grunn gjerne kalt en legdshær; fire gårder utgjorde en legd. Kilde: https://snl.no/H%C3%A6rens_historie Kong Christian den Fjerdes Norske Lovbog af 1604. Om vaaben huer bör at eye, cap. XI, side 32: Hver odelsbonde, eller leilending, som boer paa en fuld redsels gaard: hand kal haffue en lang bösse, met fyerlaas for, oc nödtörftig krud og lod, en teszack, oc en öxe. Den leilending, som sidder paa en halff redsels gaard, skal haffue en lang bösse, oc en tesack. ........... Hver strandsidder, som haffuer god formue, skal haffue en lang bösse, met tilbehöring, oc en teszack. ........... Kilde: https://books.google.no/books?id=tPZQAAAAcAAJ&printsec=frontcover&dq=%22Kong+Christian+den+Fjerdes+Norske+Lovbog+af+1604%22&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj_o_TVor_dAhVC-yoKHQ2xB04Q6AEIKjAA#v=onepage&q=%22Kong%20Christian%20den%20Fjerdes%20Norske%20Lovbog%20af%201604%22&f=false Kong Christian den Femtes Norske lov af 15. April 1687, side 546- Om Vaaben som hver bör at eje og om Ved-Varder, 1. Art.: Hver Bonde, som boer paa Gaard, skal have en dygtig lang Bösse med stort Löb. og nödtörftig Krud og Lod, og en god Kaarde og en Øxe; Untagen de, som sidde paa Fierdelings-Gaarde, eller öde Gaarde, hvilke om de ikke have Bösse, skulde holde en god halvpik, eller Spyd med Jernskinner paa og en god Kaarde. Strandsiddere, som kunde det formaa, skulle have saa-som Bönder, der sidder paa Gaarde; ....... Kilde: https://books.google.no/books?id=X6_kAAAAMAAJ&printsec=frontcover&dq=%22Kong+Christian+den+Femtes+Norske+lov+%22&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiP6aPio7_dAhUKtIsKHUh1C1UQ6AEIJzAA#v=onepage&q=%22Kong%20Christian%20den%20Femtes%20Norske%20lov%20%22&f=false - - Myking, Lindås
	Død - - Hodne, Lindås

= Link til Google Earth

Bilder

» Lysbildefremvisning

Karl XII's banemann
bt.no 08.05.2009

Carl 12.

3,5m høy bautastein
bt.no 08.05.2009

Fredriksten festning

Notater

Jon Jonson Hodne bodde på Hodne, Myking i Lindås utenfor Bergen. Han ble kalt Jo på Vedlo, trolig fordi han bodde på Vedlo, en voll (flate) nede ved sjøen, og han livnærte seg trolig av jakt, fiske og fra 1720 av et lite gårdsbruk (se note 1 nedenfor).

Ifølge et sagn var Jo Vedlo på Fredriksten festning i 1718, om kvelden hadde han vakt på brystvernet på den siden som vendte mot de svenske løpegravene. Månen kom fram og Jo så en mann/offiser som kikket over kanten på en løpegrav, han siktet og skjøt personen som falt. Siden fikk han høre at kongen var skutt og var overbevist om at det var han som hadde drept kongen. Jo var redd for å bli straffet hvis han fortalte at han hadde drept kongen, derfor sa han ikke noe før lenge etter at han kom hjem. Det finnes flere varianter av sagnet.

I 1928 reiste et nystiftet ungdomslag en bautastein til minne om Jo Hodne Carl 12.s banemann. Men var det virkelig Jo Hodne som drepte Carl 12. og stoppet svenskekongens krigføring. Det er skrevet mange bøker om Karl XII's død, men det meste bygger på unøyaktig grunnlagsmateriale, f. eks. usikre kart over løpegravene.

106 nordmenn på festningen sto mot ca. 40000 svensker. Jo på Vedlo var trolig blant de 106 som var uttatt til forsvaret av festningen. Hullet i kongens hode er for stort til å komme fra et vanlig norsk håndvåpen, men Jo Hodne kan ha hatt med eget våpen og egen ammunisjon. Det er også mulig at han brukte et våpen tatt fra svenskene tidligere (se note 2 nedenfor).
Fra festningen ble det kastet ut brennende bekkranser og lyskuler for å lyse opp området der løpegravene ble anlagt. Det tyder på at avstanden til løpegravene var mye kortere enn 200m som flere hevder, bekkranser og lyskuler ville neppe lyse opp et område 200m unna. Hver natt ble det skutt mange svensker som arbeidet med å lage løpegravene, det tyder på at det ikke var helt mørkt og at avstanden var mindre enn 200m.

KONKLUSJON: Påstanden "Jo Hodne var ikke Carl 12.s banemann" mangler bevis. Det er mulig han var Karl 12.s banemann, men det kan ikke bevises.

Bergensposten nr. 2, september 2007, 10. årgang.Yngve Nedrebø: "Banemann åt Karl XII":
I "Kongens Tjenste" (1996), ser vi at Joen Joensen Myching først står som soldat i 87. legd i Nordhordlenske 1. reservekompani. Han skulle ha møtt under kompletteringen i juni 1713, men var "desertert". Kanskje hadde han en god grunn, for de fant han og etter at Erik Hansen Dahle på liknende vis var borte da han skulle skrives ut til tjeneste fra 17. legd i november 1713, ble Joen Joensen tatt inn i hans sted. Joen var med kompaniet helt fram til omorganiseringen i 1719, da han ble plassert i legd 36 i Nye Mellem-Nordhordlenske kompani. Han stod i dette kompaniet til det returnerte hjem 30. september 1719. Da ble Joen dimitteert, og så seg om etter et gårdsbruk. Joen fant et ledig på Hodne.
Da Joen Joensen ble hentet til Nordhordlenske 1. reservekompani låg det i Østfold, og der hadde det vært siden 1711. Da svenskene innvaderte høsten 1718 var det kompanisjefen for dette kompaniet, kaptein Frans Butler, som 17. november 1718 fikk ansvaret for styrken på Fredriksten under den svenske beleiringen. Fra norsk side har en nok regnet med at faren var stor for at den norske styrken på Fredriksten ville bli utslettet, og styrken på 106 mann ble satt sammen av kontingenten fra ni ulike kompani i Bergenhusiske regiment:
14 fra Faste Nordhordlenske,
12 fra Faste Sunnfjordske,
12 fra Faste Sunnhordlenske,
13 fra Faste Indre Sognske,
14 fra Faste Nordre Sunnhordlenske,
13 fra Faste Nordfjordske,
15 fra Butlers eget Nordhordlenske 1. res. komp.,
8 fra Nordre Sunnfjordke 1. res. komp.,
5 fra Nordre Sunnmørske 1. res. komp.

Det er ikke funnet lister med navn på disse soldatene, men bortsett fra en avgang på to mann mellom 3. og 11. desember 1718, synes hele kompaniet å ha overlevd beleiringen. Siden det ikke er lister å finne over de soldatene som gjorde teneste på Fredriksten under beleiringe, kan vi ikke slå fast sikkert om Joen Joensen var mellom de 106, men siden kompaniet hans var der kan vi ikke utelukke det.

Yngve Nedrebø frikjenner Jo Vedlo Hodne for drapet på Karl XII pga det store kulehullet, og meiner defor at teksten på bautasteinen frå 1926 er feil. Men på bakgrunn av den store innsatsen som vestlendingane gjorde under denne krigen, er likevel ein bautastein på sin plass.

Men Jo Hodne kan ha brukt eget våpen eller et våpen tatt fra svenskene tidligere. Påstanden "Jo Hodne var ikke Carl 12.s banemann" mangler bevis. Det finnes heller ikke bevises for at han drepte Carl 12.

Note 1:
Joen Joensen (Jon Jonson) fikk bøgsel på bruk 4 i Hodne fra Hofmand på 18 mrk. sm. 1/4 får.
Bygselsetelen er datert 17. april 1720.

Note 2:
Eksempel på at det var tatt våpen fra svenskene:
Under Karl 12. sitt felttog mot Norge i 1716.
Den svenske styrke i Moss var forholdsvis liten, 300 mann, et detachement av Bohuslens dragoner under kommando av Major Ludvig von Thesmar, samt en del av Dalslands innrullerte bønder. De skulle beskytte et magasin opprettet i byen samt en del syke og sårede.
Fra den norske kaptein Hans Otto Steens rapport etter at Depechementet var tatt ved et kupp:
"26. mars 1716 kl. 07.00 om morgenen kom kommandant og Major Thesmar med sine officerer og ba om pardon og overgav seg som krigsfanger, overleverte meg (Hans Otto Steen) deres korder, og underofficerer med deres menige nedla deres gevær, hvilket jeg straks bemektiget med tilstrekkelig vakt."

stromsnes.info

Joen Joensen (Myking) Hodne^{[1, 2]}

Joen Joensen (Myking) Hodne[1, 2]

Joen Joensen (Myking) Hodne^{[1, 2]}