Johannes (Hans) Kruckow^{[1, 2]}

• Navn	Johannes (Hans) Kruckow
  Fødsel	usikre foreldre
  Kjønn	Mann
  Død	1455? Drept av hanseatene da de brente Munkeliv Kloster?
  Person ID	I1928	My Genealogy
  Sist endret	19 Okt 2017

  
  

  Far	Johannes Kruckow
  Famile ID	F792	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Anna (Ane) Ludvigsdatter Barsebek
  Ekteskap	http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Kruckow/Norge.htm
  Barn	1. Hans Kruckow   d. Kroken, Luster, Sogn og Fjordane
  Famile ID	F791	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	18 Sep 2017

  
  

• Notater

  Som norsk riksråd beseglet han i 1442 kong Christoffers hyldningsakt. Forlenet med Søndfjord som han gav til Munkeliv kloster i 1453 da han gikk inn i klosteret som "føderåd". http://web.hist.uib.no/delfag-v97/helen/hei.htm Da adelsmannen Hans Krukow gav seg inn i klosteret i 1453, fikk han av kongen med seg inntektene av Sunnfjords len, og klosteret kunne beholde dem i 10 år etter hans død. http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/kruckow.htm KRUCKOW Arne Kvitrud, Lauritz Bergendalsgate 1a, 4021 Stavanger. Dokumentet er laget i 1998, men lagt på internett 15.9.2002. Våpenmerket til Kruckow-familien var lenge på tale som kommunevåpen for Luster, men ble valgt bort i sluttfasen. Hvem var så disse Kruckow-ene og hvorfor var det på tale som kommunevåpen? Jeg skal prøve å gjennomgå det vi vet om ætteforholdene i Kruckow-familien og vil legge hovedvekten på Johan Kruckow. Kruckow-familier fantest i Norge, Danmark og Pommern i Tyskland. Den norsk slekten stammet trolig fra de tysk Kruckow-ene. Grunnen til at en kan hevde det, er ut fra våpenmerkene som ble brukt. De norske og de pommerske brukte samme merke. Den danske Kruckow-ætten hadde to røde hummerklør i sitt skjold, mens den norsk Kruckow-ætten hadde det Pommerske våpenmerket: en hvit enhjørning over to røde bjelker i blått (Stene, 1932, s 140). I 1285 (Munthe, 1874, s 401 med henvisning til G.F. Sartorius : Urkundlishe Gesh. des Ursprunges der Deutchen Hanse, videre J. M. Lappenberg 2 Th s 141 og 170-172, Thorkelins Diplomat t.2. s 142-143 og Mansee og J.F. Gaube's Adels-Lexicon s 379) hører en om en Hassene de Cruckow i Pommern i Tyskland. Han var også tilstede ved undertegnelsen av våpenhvileavtalen mellom Hansabyene og den norske kong Erik i 1293. Han er også omtalt i noen flere kilder samme år. I en jordebok for kjerker og geistlige i Oslo bispedømme, finner vi en innførsel som er gjort etter 1393 (RB, s 411) om at Eirik "Krugger" ga en del av garden Holte til Skjesmo kjerke. Om denne Eirik hørte til Kruckow-familien er han trolig den første av ætten vi vet om i Norge. "Krugger" kan da være en skrivemåte for Kruckow. Vi kommer på tryggere grunn når vi starter med Hans Kruckow. Hans Kruckow Kraft (1830, s 961) skriver at Ytre-Kroken tilhørte Hans Kruckow i perioden 1432-1453, men uten å oppgi kilde. Det er et åpent spørsmål om det er rett, da Kroken ser ut til å ha kommet inn i Kruckow-familiens eie ved Johan Kruckows ekteskap, nesten hundre år etter. Henvisningen til året 1432 er også uviss da det i dag ikke er kjent noe dokument om Hans Kruckow som er eldre enn 1442. Det kan da være at 1432 er en trykkfeil for 1442. I 1442 (Edvardsen, s 127) var Hans Kruckow i Oslo og hyllet Norges nye konge - kong Christoffer av Bayern. 4.4.1443 betegner Hans Krukow seg som væpner (DN XXI nr 415) i et dokument utstedt i Trondheim. I 1444 (Edvardsen, s 127) fikk Hans Kruckow befaling fra kongen om å vurdere mottiltak mot utlendinger i Bergen. Det vil si mot hanseatene. Han var nok da bosatt i Bergen, og hatt en offentlig stilling der. 4.12.1444 skriver kong Christoffer (DN VIII nr 324) at i hans riksråd er blant annet væpneren Hans Kruckow. Hans er den siste som er omtalt på lista, noe som tyder på at han er den yngste av væpnerne i riksrådet. Det er første gang Hans er omtalt som riksråd. For å være i det norske riksrådet må Hans Kruckow ha vært av norske foreldre eller være gift med en norsk kvinne. Som vi skal se var han gift med en dansk kvinne, så Hans må da selv ha hatt norske foreldre. 10.12.1444 skriver kongen et nytt brev hvor Hans er omtalt som væpner og medlem av riksrådet ( DN I nr 790). 25.9.1445 er "Hanes" Kruckow igjen omtalt i et brev fra kongen (DN VII nr 427). Han er da omtalt som "knape", som er en lavadelstittel. Han er da omtalt foran en annen knape : Guttorm Eivindsen. 28.4.1446 (DN XVI nr 156) hadde herr. Otte Skinkel overlatt velbårne Hans Kruckow det gods Hans har innløst av Jesse Mikkelsen og Kjell Tuessens arvinger og en gard som tilfaller hans hustru Anne etter hennes far. Dette dokumentet er nå i det svenske statsarkivet. 22.7.1447 (DN II nr 775) avstår brødrene Henrik, Fredrik, Albert og Bylor Barsebek godset Morød på Fyn til svogeren Hans Kruckow og deres søster Anna. Unntatt er det deres søster Cecilie har i pant. De hadde likevel gjenløsningsrett. Stene 1932, s 140) skriver at det ikke er sikkert at dette er den samme som den norske Hans Kruckow. Dokumentet er i original i det danske Riksarkivet i København. Det hører til det såkalte Arn. Magn. Samling, men har opprinnelig hørt til den norske samlingen. Det tyder på at det er den norske Hans Kruckow dokumentet omhandler. I et klagebrev som er laget etter februar 1447 (DN XVI nr 161) klager de tyske kjøpmennene i Bergen til befalingsmannen på Bergenhus herr Olaf Nilsen. "Erik Symensen Kruckowen" er en av dem det klages over. Han er medlem av riksrådet. Han nevnes i sammenhengen etter Erlend Eindridesen og Hartvig Krummedike, men foran Peter Nichelsen. I brevet fra 25.9.1445 er Erik omtalt før Hartvig Krummedike og Hans Kruckow. 26.9.1446 er han der også omtalt etter Erlend Eindridesen. Det er noe rart at Hartvig og Erik har byttet plass, men det kan ha sammenheng med at de tyske kjøpmennene ikke visste hvem som hadde høyest rang av dem. Senere i brevet er Erik Symensen (Sæmundsen) og Kruckowen omtalt hver for seg så det er neppe en person, men to. Da er det nærliggende å tro at "Kruckowen" er Hans Kruckow. Fram til 1448 hadde Norge, Sverige og Danmark felles konge. I 1448 ble Christian (I) valgt til dansk konge og Karl Knutson til svensk konge. For normennene var det et viktig spørsmål hvem de skulle velge til norsk konge. I praksis sto valget mellom den svenske eller den danske kongen. Det dannet seg to gruppen blant de norsk stormennene som støttet hver sin kandidat. I et møte i Oslo i februar 1449 var det et flertall som gikk inn for å velge kong Christian som norsk konge. Mellom dem som støttet Karl var Hans Kruckow, Erik Sæmundsen og erkebiskopen. Like etter samlet sju stormenn seg på Båhus festning i Båhuslen. De ville ha kong Karl til norsk konge. 26.2.1449 (Johnsen mfl, 1914-18, s 19) satte de opp et dokument. Det var blant annet. Erik Sæmundsen, Sven Eriksen, Erik Bjørnsen, Peter Nielsen, Hans Kruckow og Einar Fluga. De skriver at de har forbundet seg til kong Karl av Sverige for at Norge og Sverige skulle være sammen. I mars 1449 valgte riksrådet i Norge likevel kong Christian til norsk konge (Benedixow, 1977). 17.6.1449 (Bjørkvik, 1997, s 178) kom svenskekongen - kong Karl - til Trondheim. Her kronet erkebiskopen ham til Norges konge. Karl dro etter kroningen tilbake til Sverige. Kroningen var i strid med flertallsvedtaket i riksrådet og en klar selvtekt fra erkebiskopen og kong Karl. Riksrådet ble da innkalt igjen med kort varsel til å møte i Marstrand. 3.7.1449 (DN III nr 806) er Hans Kruckow sammen med riksrådet i Marstrand. De melder til folk i Skienssysselet (Telemark?) at kong Christian er rett arving til tronen etter kong Erik (av Pommern). Dette er trolig ett av mange brev som ble sendt rundt til ulike landsdeler i Norge. Hans Kruckow hadde da snudd og var med og støttet vedtaket i riksrådet, men sammen med Olav Nilson, Erik Bjørnsen og erkebiskopen beseglet han ikke brevet som ble satt opp. Vi må nok tolke det som at han ikke var helt enig i vedtaket, men at han innfant seg med at kong Christian var lovlig valgt. 30.5.1450 (STDNFSH, bind 1, s 400) var Hans Kruckow i Bergen og var med på en avtale mellom Norge og Danmark. Han er da ridder. Dette er første gang han er omtalt som ridder. For at Hans Kruckow skulle være ridder må han ha vært i Danmark en gang mellom juli 1449 og mai 1450 fått ridderslaget av kongen. 1.8.1450 (DN VIII nr 342) skriver 24 riksråder bl. a. "Johannes" Kruckow, at Christian II er lovlig konge og ikke kong Karl (Knutson). Kong Karls kroning i Trondheim er ugyldig og Christian II skulle nå krones. I opplistingen av riksråder var de nøye med at de ble listet opp i rett rang. De fornemste ble listet først og så lavere og lavere på rangstigen. Sammenlikner vi lista fra 1.8.1450 med 29.8.1450 er Johannes og Hans begge steder plassert på samme sted i opplistingen. Det er et klart tegn på at det er samme mann. I seglet som er avsatt på grønn voks, står det også "sigllv. hans crvko" - seglet til Hans Kruckow. Seglet til Hans Kruckow 29.8.1450 (Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen) 31.3.1456 (DN III nr 834) er det vist til en dom som riksrådet gjorde i Trondheim. Dommen er udatert, men samme året ble Torleif biskop i Bergen. Stene (1932, s 141) skriver at det var i august 1450. Hans Kruckow og Herlaug Pedersen er blant riksrådene. 29.8.1450 (DN VIII nr 345) er Hans Kruckow omtalt som ridder og riksråd. Han er da ført som nr 14 av 19, det vil trolig si en av de yngste. På seglet står det "sigillv*hans*cruko*"- seglet til Hans Kruckow. 25.4.1453 (Johnsen mfl, 1914-18, s 77 med henvisning til erkebiskop Henrik Kalteisens kopibok) reiste erkebiskopen med følge, inkludert Hans Kruckow fra Bergen til Trondheim. På veien kom de i kamp med svensken Ørjan Karlsen og hans følge. Erkebiskopen med følge klarte seg og Ørjan flyktet etterpå til Jemtland med sine folk. Det var nok svenskekongen som sto bak dette overfallet. 1.6.1453 (DN VIII nr 349) er Hans Kruckow vitne i Trondheim. Han skriver under på Frostatingmennenes hyllingsbrev til kong Christian. Hans Kruckow har altså snudd helt om, men aksepterte han det? Det vet vi ikke sikkert. Like etterpå går han i kloster. Hvorfor han gjør det kan en bare spekulere i. Det kan være en usikker situasjon i Bergen med hanseatene og det kan være knyttet opp mot kongevalget. Det kan kanskje også være helt eller delvis religiøst betinget. Vi ser foran at Hans fulgte erkebiskopen i hans vurderinger ved kongevalget, og kan ha vært nært knyttet mot ham. 8.10.1453 (DN VII nr 545) stadfester kong Christian (I) ridderen Hans Kruckows gave av alt løst og fast gods i Norge til Munkeliv kloster. Munkeliv kloster var da tilsluttet Birgittiner-ordenen. Hans Kruckow skal gå i klosteret. Han hadde tjent kongen og tidligere konger (bra). Han hadde da Sunnfjord len og fikk beholde inntektene av lenet selv så lenge han levde, selv om han gikk i klosteret. Munkeliv kloster skulle så ha dette lenet i ti år etter at Hans Kruckow døde. Det er siste gang vi hører om Hans Kruckow. Vi vet ikke når han døde eller hvor lenge Munkeliv kloster hadde Sunnfjord len. Det Hans gjorde var nok å få en pensjonistbolig i klosteret. Han kan også ha fått med seg tjenere og ektefellen om hun levde. I 1455 ble Munkeliv kloster stormet og brent av hanseatene. De som bodde i klosteret ble enten drept eller de klarte å flykte. Det er mulig at Hans Kruckow ble drept der. I 1462 (Akershusregisteret, nr 1675 s 111) ga kong Christian beskjermelsesbrev til Hans "Krussekop". Utgiverne har gjettet på at det var Hans Kruckow, men det er svært tvilsomt. Edvardsen (BHF, 1949/50, s 127) opplyser på 1600-tallet at Hans Kruckow i 1483 kronet kong Hans. Opplysningen ser svært merkelig ut, og kan neppe være rett! Det kan likevel ha vært en annen Hans Kruckow (sønnen?). NB! Stamtavlen som Arne Kvitrud så har laget er feil NB! ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ Bodde i Trustolpe (Danmark) som han leide av Antvorskov kloster i 1389-97. Kruckow ligger ca. 1 mil rett øst for Demmin i Vorpommeren. Slekten eide i 1339 Tøitan ved Demmin, senere også godsene Kruckow, Mussenthin og Padderov og levde der i 1626, men er senere dødd ut. Side 155 i NSHT 3 tyder på at slekten eide godset Schedzvald etter at de var flyttet til Norge. Han har også blitt kalt Hans Kruckow (Merk: Johannes=Hans). At Kruckow har hatt gods i Schedzvald er nevnt i likprekenen etter Trond Theiste. Kruckow-familier fantes i Norge, Danmark, Tyskland og Pommern. De norske og pommerske brukte samme våpenmerke: En hvit enhjørning over to røde bjelker i blått felt. De danske Kruckowenes våpenmerke: To røde hummerklør i skjoldet. Munthe, 1874, s. 401 med henvisning til G.F. Sartorius: Urkunde Gesch. des Ursprunges der Deutschen Hanse J.M. Lappenberg 2 Th s 141 og 170-172 Thorkelins Diplomat t.2. s 142-143 Mansee og J.F. Gaube's Adels-Lexicon s 379: 1285 hører en om en Hassene de Cruckow i Pommern i Tyskland. Han var også tilstede ved undertegnelsen av våpenhvileavtalen mellom Hansabyene og den norske kong Erik i 1293. Han er også omtalt i noen flere kilder samme år.

  
  

• Kilder

  [S113] Gerhard Munthe,J. K. Berg,Rudolph Keyser,G. F. Lundh, Samlinger til det norske folks sprog og historie. Første binds Første hefte., (Christiania 1833), 400 (Troverdighet: 2). [S120] L. Kindem, Vossaætter Band II.