Notater |
- Ukjent hvem hennes foreldre var, men eiendomsforhold m.m. tyder på at faren var Anders Benkestok. Dette antydes av K. Bloch i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, Bind 9, side 47, i artikkelen: Slekten Bloch fra Nordlandene. Døpt Birgitte? Kalles også Berthe og Birgitte muligens etter farmoren.
Hvem var Berethe Andesdatter ?
Det er på det rene at foged Christen Jenssøn Blochs hustru het Beret(h)e eller Birgitta Andersdatter. Hennes herkomst er ukjent. Viderere er det på det rene at en av Jon Benkestoks sønner het Anders. Om denne Anders Jonssøn Benkestok i Meløen vet man at han var myndig i 1593 - han var altså født før 1569 - og at han levde ennå i 1630, da han utstedte "et Pandtebref paa 5 Voger Jordegods i Meløen".
Det er atsillig som taler for at foged Christen Jonssøn Blochs hustru kan ha vært datter av Anders Jonssøn Benkestok. Isåfall ville det ligge nær å anta at hun var oppkalt etter farmoren, Birgitta Nielsdatter. Hva aldersforholdene angår synes ikke det å være noe hinder for en slik antagelse; Anders Benkestok kan være født i 1560-årene og Berete Andersdatter omkring år 1600 eller noe før.
Adelsættene Benkestok og Teiste som begge i begynnelsen av 17. århundre var i ferd med å gå over i bondestanden, var flere ganger inngiftet med hverandre. Det kan derfor godt tenkes å ha bestått et slektskapsforhold mellom Oluf Teiste (eller hans hustru Anna) og Jon Benkestok, hvilket ville gi forklaringen på hvordan Benkestokkenes eiendomer Telnes og Seljeset kom i Teisteættens besittelse, idet de da kunne antaes å være tilfalt Oluf Teistes enke Anna eller hans søn Anders ved arveskiftet mellom søskene Benkestok i begynnelsen av 1620-årene. Telnes kan deretter være gått over i Christen Jenssøn Blochs og hans hustrus eie på grunn av hennes slektskap med Benkestok/Teiste.
I en jordebok over adels- og bondeodelsgods i Helgeland, oppsatt i januar 1625 (nå i Statsholderarkivet i Riksarkivet), finner en under "Bonnde Oddels gods" i Meløy fjerding den nevnte "Thruend (Trond) Bennchestoch" som eier av Meløygård og 10 andre gårder og broren Johann Benchestoch som eier av 3 gårder.
I samme jordebok nevnes Anders Teiste som eier av Telnes. Han må sannsynligvis allerede samme år ha overdradd gården til sin mor, enken etter Oluf Teiste; fra 1625 finner man henne nemlig oppført i skattmanntallet som dens eier. Og fra skattåret 1628-29 oppføres foged Christen Jenssøn som eier av gården. Han var siden ca. 1630 også eier av Teistes tidligere part i eiendommen Horsdal i Gildeskål. Omtrent fra samme tid eies gården Seljeset av nevnte Anders Teiste i hvis eie den ennå var i 1650-årene.
6. september 1570 ble det i Bergen foretatt skifte etter lensherre over Sunnmøre og foged på Bergenhus Trond Benkestok til Meløy og Jordanger.
Da gården Østervik ikke kan sees å ha tilhørt Christen Jenssøn, ville det være rimelig å anta at den - i tiden etter hans død - er tilfalt hans hustru som en del av hennes arvepart av Benkestok-godset etter faren Anders Benkestok.
Blant de 17 gårdene som Meløygodset bestod av i 1621, var også gården Østervik av skyld 1 våg i Ofoten fjerding. Det kan ikke sees av jordebøkene at Christen Jenssøn har eid denne gården. I skattmanntallet for årene 1648-53 nevnes den imidlertid sammen med omkring 10 andre gårder - av salet skyld om lag 25 våger - som angivelig tilhørende Christian Christopherssøn. Denne som da var gift med Christen Jenssøns enke og en tid var foged i Salten, bodde på Christen Jenssøns gård Horsdal og blant de eiendommer som oppgies å være i Christians eie finner en flere av Christen Jenssøns tidligere eiendommer, nemlig - foruten Horsdal og Telnes - Strandå i Folla og Stunes i Ofoten. Disse gårdene har neppe i virkeligheten tilhørt Christian Christopherssøn som må antas bare å ha besittet dem på vegne av sin hustru og sine 3 stedbarn som han var verge for. Det ser forresten ut til at det ikke var lett for stebarna å få ham til å levere eiendommene fra seg igjen, jfr. Norsk Slektshistorisk Tisskrift, bind 8, side 228.
I 1656 eides Østervik av Christen Jenssøns sønn, daværende residerende kapellan til Hamarøy hr. Jens Christenssøn Bloch som nevnte år makeskiftet denne og foran nevnte eiendom Stunes med en av kronens gårder. Se "Norske Rigsregistranter" bind 12 side 60.
Det kan også nevnes at fra omkring midten av det 17. århundre tilhørte 2 våger i den tidligere omtalte gård Fjær Christen Jenssøns svigersøn, foged i Salten Michel Olufsen Storm, i hvis eie den var inntil 1684, da den sammen med foged Storms øvrige store jordegods - hvoriblant Hordal og Telnes - ble utlagt til kronen, til dekning av det ansvar Storm var kommet i under sin embedsvirksomhet.
Den mulighet kan selvsagt ikke utelukkes at Benkestokkenes nevnte eiendommer er kommet i Christen Jenssøns og hans families eie gjennom kjøp og salg. Men man må ha rett til å anse det som sannsynlig at man her står overfor en slektssammenheng som forklarer eiendoms-suksesjonene. Det er vel høyst tvilsomt om man noensinne får full klarhet over alle de spørsmål som her melder seg; men de kjensgjerninger som foreligger tyder på at Berethe Andesdatter var datter til Anders Benkestok.
|