Birgitte Nielsdatter^[1]

• Navn	Birgitte Nielsdatter
  Fødsel	Født omking 1540? Nevnt 1593, 1599 og 1606
  Kjønn	Kvinne
  Død	døde omk 1620
  Person ID	I2466	My Genealogy
  Sist endret	12 Des 2020

  
  

  Familie 1	Jon Benkestok
  Ekteskap	gift omk 1565
  Barn	1. Trond Benkestok   d. 11 Nov 1626   2. Anne Joensdatter Benkestok,   f. 1590   d. 1673 (Alder 83 år)   3. Thor Benkestok   4. Johan Benkestok   5. Christopher Benkestok   6. Margarethe Benkestok   7. Niels Benkestok
  Famile ID	F1215	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	12 Des 2020

  
  

  Familie 2	Jens Christenssøn
  Ekteskap	gift 1694-1597?
  Famile ID	F1218	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	18 Sep 2017

  
  

• Notater

  Birgitta Nielsdatter Ikke adelig, og mannen mistet adelskapet i 1570. Levde i 1599 i ekteskap med hr. Jens Christensen, lesemester i Bergen. Ved skifte 1599 etter Jon gikk våger 7-2-12 i gardene Osa(36), Valla(38/40), Sørfore(67/68), Kunna(72), Bolga(2) og Saura(35) over på hans hustru. Merk spesielt at hun fikk utlagt gårdene Telnes og Seljeset, hver av skyld 2 våger, og 1våg i gården Fjær. Deres barn overtok sammen Meløy hovedgård på 23-1-12 våger samt gårdene Øysund(71) på 5-"-" og Gåsvær(74) til 1 våg. Birgitta Nielsdatter må antas å være død omkring 160. I jordeboken for Helgeland for 1620-21 finner en nemlig hennes sønn "Thrun bennchestoch med sine med Arffuinger" oppført som eiere av Meløygodset. Den gamle adelsslekts nordlandske jordegods hadde da ikke lenger de samme dimensjoner som ved skiftet i 1570, men var dog fremdeles ganske betydelig. Det hadde en samlet skyld av 52 våger og 1 pund fisk, fordelt på hovedbølet Meløy - 22 våger - og 16 andre gårder, hvoriblant de nevnte Telnes og Seljeset. Godset må antas å være blitt skiftet mellom søsknene Benkestik i begynnelsen av 1620-årene. Jordebøkene for Helgeland for 1621-23 er ikke oppbevart, så man kan ikke se om godset i disse årene er oppført samlet og uskiftet som i 1620-21. Derimot ser en av lensregnskapene at Jon Benkestoks sønner Trond og Anders Benkestok som begge var bosatt på Meløy, i disse årene betalte ledingsskatt hver for seg, hendholdsvis "vågsleding" (full leding) og "halvvågsleding". Anders Benkestok nevnes forøvrig som regel bare under navnet "Anders Melløen". I en jordbok over adels- og bondeodelsgods i Helgeland, oppsatt i januar 1625 (nå i Statholderarkivet i Riksarkivet), finner en under "Bonnde Oddels gods" i Meløy fjerding den nevnte "Thruennd (Trond) Bennchestoch" som eier av Meløygård og 10 andre gårder og broren Johann Benchestoch som eier av 3 gårder. Brødrene er vistnok ikke oppført som eiere av gods i Salten. I samme jordebok nevnes Anders Teiste som eier av Telnes. Han må sannsynligvis allerede samme år ha overdradd gården til sin mor, enken etter Oluf Teiste; fra 1625 finner man henne nemlig oppført i skattmanntallene som dens eier. Og fra skattXXret 1628-29 oppføres foged Christen Jenssøn som eier av gården. Han var siden ca. 1630 også eier av Teistes tidligere part i eiendommen Horsdal i Gildeskål. Omtrent fra samme tid eies gården Seljeset av nevnte Anders Teiste i hvis eie den ennå var i 1650-årene. Blant de 17 gårdene som Meløygodset bestod av i 1621, var også gården Østervik av skyld 1 våg i Ofoten fjerding. Det kan sees av jordbøkene at Christen Jenssøn har eid denne gården. I skattmanntallene for årene 1648-53 nevnes de imidlertid sammen med omkring 10 andre gårder - av samlet skyld om lag 25 våger - som angivelig tilhørende Christian Christopherssøn. Denne som da var gift med Christen Jenssøns enke og en tid var foged i Salten, bodde på Christen Jenssøns gård Horsdal og blant de eiendommene som oppgis å være i Christians eie finner en flere av Christen Jenssøns tidligere eiendommer, nemlig - foruten Horsdal og Telnes - Strandå i Folla og Stunes i Ofoten. Disse gårdene har neppe i virkeligheten tilhXXrt Christian Christopherssøn som må antas bare å ha besittet dem på vegne av sin hustru og sine 3 stedbarn som han var verge for. Det ser forresten ut til at det ikke var lett for stebarna å få ham til å levere eiendommene fra seg igjen, jfr. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind VIII side 228. I 1656 eides Østervik av Christen Jenssøns sønn, daværende reiderende kapellan til Hamarøy hr. Jens Christenssøn Bloch som nevnte år makeskiftet denne og den foran nevnte eiendom Stunes med en av kronens gårder. (Norske Rigregistranter bind XII side 60). Det kan også nevnes at fra omkring midten av det 17.århundre tilhørte 2 våger i den tidligere omtalte går Fjær Christen Jenssøns svigersønn, foged i Salten Michel Olufssøn Storm, i hvis eie den var inntil 1684, da den samme foged Storms øvrige store jordegods - hvoriblant også gårdene Hordal og Telnes - ble utlagt til kronen, til dekning av det ansvar Storm var kommet i under sin embedsvirksomhet. Den mulighet kan ikke utelukkes at Benkestokkenes nevnte eiendommer er kommet i Christen Jenssøn og hans families eie gjennom vanlig kjøp og salg. Men man må ha rett til å anse det som mer sannsynlig at man her står overfor en slektssammeneheng som forklarer eiendomssuksesjonene. Det er på det rene at foged Christen Jenssøns hustru het Berete eller Birgitta Andersdatter. Hennes herkomst er usikker. Videre er det på det rene at en av Jon Trondssøn Benkestoks sønner het Anders. Om denne Anders Jonssøn Benkestok i Meløy vet man at han var myndig i 1693 - han var altså født før 1569 - og at han levde ennå i 1630, da han utstedte "et Pandtebref paa 5 Voger Jordegods i Meløen". Det er atskillig som taler for at foged Christen Jenssøns hustru kan ha vært datter av Anders Jonssøn Benkestok. Isåfall ville det ligge nær å anta at hun var oppkalt etter farmoren, Birgitta Nielsdatter. Hva aldersforholdene angår synes det ikke å være noe til hinder for en slik antagelse; Anders Benkestok kan være født i 1560-årene og Berete Andersdatter omkring år 1600 eller noe før. Hvis den nevnte antagelse er riktig synes man å ha en forklaring på hvirdan gammelt Benkestokgods kan være kommet i fogden Christen Jenssøns og hans etterkommeres eie. Da gården Østervik ikke kan sees å ha tilhørt Christen Jenssøn, ville det være rimelig å anta at den - i tiden etter hans død - er tilfalt hans hustru som en del av hennes arvepart av Benkestokgodset. Sluttlig skal nevnes at det vel også kan tenkes å ha bestått et slektskapsforhold mellom nevnte Teistene og Benkestok på Meløy, hvilket vil gi forklaringen på hvordan Benkestokkenes eiendommer Telnes og Seljest kom i Teisteættens besittelse.

  
  

• Kilder

  [S216] Arnold J. Hazeland, Meløy på Helgeland Del I, 44-49.