Anfinn Andersen Soop

• Navn	Anfinn Andersen Soop  [1]
  	Som navnet viser tilhørte han den av Absalon Pederssøn for første gang omtalte sognske adelsfamilie Soop. (Historisk-topografiske skrifter, ved G. Storm, s 70). Navnet skrives også slep, på latin Sophius, Soepus, Sæpus Sophius.
  Fødsel	Undredal, Aurland
  	født ca 1470-1500, Undredal, Aurland, Sogn og Fjordane To diplomer fra 1510 og1511 viser at hans foreldre var Anders Anfinnson Soop, død før 1511, og Synnøve Thorgilsdatter som bodde i Sogn i 1511. Det første diplomet, datert Ål prestegård 26.11.1510, omhandler gården Gudbrandsgård i Hallingdal, som Synnøve Torgilsdatter overdrar til Gudrun Bjørnsdatter. Ifølge diplomet er Anders død en tid før (DN VI 653): «... ath hon war seet her j Hallingga dal thil retthis med en qwinna som hetter Swnneff Thørgils dotther som gozsid hawer føølt sedan Anders Anffin son døøde. ...». Kilde: Efter Orig. p. Perg. p. Gaarden Sundrehagen i Aals Prestegjeld. 2, 4 og 7 Seglvedhænge utydelige. Sigillat. forb. m. fölg. No. Sammendrag: Sex Mænd kundgjöre, at Gudrun Björnsdatter og Eyvind Gudthormssön, efter at begge havde ladet sine Breve læse, kom saaledes overens, at Gudbrandsgaard i Aal i Hallingdal overdroges Gudrun af Eyvind paa Sunnive Thorgilsdatters Vegne, der havde siddet inde dermed siden Anders Arnfinssöns Död. Det andre er datert Oslo 22.02.1511, og bekrefter overenskomsten (DN VI 654): «... Sønniwæ som Anders Sop haffde till hwsbonde boendes j Sogn om *ern gaard som hæther Gwdbrandzgaard liggendes j Hallingedall j Aall sokn ...». I samme manntall nevnes også en «Andffindt paa Vnderdal», som imidlertid kun betalte 4 lod sølv i skatt. I sin første artikkel om Soop-slekten skriver Henning Sollied at den sistnevnte Anfinn må ha vært ganske ung i 1522 - neppe født lenge før år 1500 - og at man må kunne anta at de to Anfinn'er i 1522 har vært far og sønn. I et supplement til denne artikkelen viser han til ovennevnte diplomer. Han skriver: «Anders Anfinnssøn Soop, som altsaa døde en tid før 1510, og hustru Synnøve Torgilsdatter, som levet endnu 1511, maa uten tvil være forældre til Anfinn (Anderssøn) Soop paa Underdal 1522¹ og dennes barn igjen er saa Anders Anfinnssøn Soop paa Underdal 1563 og hans søskende.
  Kjønn	Mann
  Event	1522	Aurland, Sogn, Norway
  «Andfind paa Sop» bodde i Aurland sogn og var en av de største skatteyterne i Sogn på sin tid. Han nevnes i regnskapene over tiendepengeskatten i 1522, hvor han betaler 34 lod sølv i skatt, motsvarende vel 2 mark kölnsk (NRJ III,side 402).
  Død	døde ca 1552, Aurland, Sogn og Fjordane
  Person ID	I41827	My Genealogy
  Sist endret	19 Feb 2026

  
  

  Far	Anders Anfinnson (Arnfinnson) Soop
  Mor	Synnøve Thorgilsdatter
  Famile ID	F16814	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Berete Tordsdatter
  Barn	1. Anders Anfinnssøn Soop + 2. Gjertrud Anfinnsdatter Soop   d. 2 Nov 1579, Borgund, Møre og Romsdal   3. Zacharias Anfinnssøn Soop   4. Synnøve Anfinnsdatter Soop   5. Tyri Anfinnsdatter Soop
  Famile ID	F16813	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	10 Des 2025

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - - Undredal, Aurland Event - «Andfind paa Sop» bodde i Aurland sogn og var en av de største skatteyterne i Sogn på sin tid. Han nevnes i regnskapene over tiendepengeskatten i 1522, hvor han betaler 34 lod sølv i skatt, motsvarende vel 2 mark kölnsk (NRJ III,side 402). - 1522 - Aurland, Sogn, Norway  = Link til Google Earth

  
  

• Bilder » Lysbildefremvisning		Våpenskjold for den norske slekten Soop Våpenskjoldet er fra et privat arkiv i Nasjonal-biblioteket med tittel "Insignia quædam virorum illustrium in Norvegia quodam habitantium", Tegnet og redigert av Iver Nielssøn Hirtzholm 1635-1693. Han må ha tegnet dette før han døde 1693 Side no 142 Sopper Side no 143 Våpenskjoldet (Sopper) Blomstene kan tyde på religør tilhørighet, og liljer kan symbolisere Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd. Dette stemmer bra med den norske slekten Soop fra Sogn, noen av dem var pester. Seglet til borger i Bergues (nord-Frankrike) 1308 Jehan Stop viser en kanne med lokk. Jeg har funnet flere Stoop/Soop våpenskjold. 1 med kanne og ankerkors 1 med kanne og svinehode 1 med to kanner 1 med tre kanner, svinehode og pyntet med perler (Jan Hendricksz. Soop produserte glass og perler), endringene viser tilhørighet, makt, rikdom og inngift i andre slekter. Jeg har funnet enda flere våpenskjold for slekten Soop/Stoop, alle har en, to eller tre kanner.
  		Etterligning av våpenskjoldet til de norske Soop Slektsvåpnet til Soop brukt som dekorasjon i kirke
  		Etterligning av Soopvåpenet Soopvåpenet brukt som dekorasjon på rosemalt vegg i Undredal kirke.
  		Lysekrone i Undredal kirke Lysekronen er skåret av lindetre med fem messinglysarmer. Kronen avsluttes med en naken kvinne på en liten klode med vinger. Det er fru Fortuna som står og holder et smalt skipssegl som spenner seg over hodet og bak ryggen. Hun er lykkens gudinne og symbol for hell, handel og sjøfart. I Undredal topper hun fem utskårede hjortehoder med ekte gevir. Lysekronen minner om en type lysstell som kalles Leuchterweibchen eller Lüsterweibchen, med religiøse eller mytologiske skulpturer og horn i kombinasjon. De har eksistert siden middelalderen og nådde et høydepunkt på 1800-tallet. Særlig populære var de i sør-Tyskland, Østerike og Sveits. Hvordan lysekronen kom til Undredal er enda ikke oppklart...
  		Undredal Kirke I en liten fjordbygd i Aurland kommune ligger Undredal kirke, Norges minste stavkirke som fortsatt er i bruk som sognekirke. I kirken finnes spor etter slekten Soop. Les mer om Undredal kirke her: https://norgeskirker.no/wiki/Undredal_kyrkje
  		Soop våpenskjoldet på prekestolen i Vangen kirke i Aurland Soop-slekten bodde i Undredal hvor kirken var et anneks under Vangen kirke i Aurland. Vangen kirke ble restaurert i 1920-årene, og fargene på våpenskjoldet ble da mer lik de orginale fargene.
  		Seglet til Jehan Stop 1308 Seal of Jehans Stop 1308 STOP/STOOP – IA(HN), N eller HN vises ikke for seglet er litt skadet. Det er 22 mm. På fransk: "Un pot ou aiguière" En kanne eller mugge. Også kalt "Un pot à anse et à couvercle" En kanne med hank og lokk. Seglet er festet til et dokument, og der finnes navnet og opplysning om at han sammen med en til fra Bergues (i Frankrike) er uttatt til å forhandle om fred mellom Flandern og kongen av Frankrike.

  
  

• Kilder

  [S3435] Dr. A. Chr. Bang , Den norske kirkes geistlighed i reformations-aarhundredet (1536-1600), 337.