Notater |
- Trondheims Historie, bind 2, side 38:
1564...enda noen borgere var svært velvillige overfor byens nye (svenske) øvrighet, blant andre Hans Skotte som ble høvedmann på et tokt til Helgeland der 100 menn på to jekter skulle ta kontroll, jakte på dansker, overta kronens eiendommer og kreve skatt. Det er ingen tvil om at svenske fant noen gode hjelpere blant innbyggerne i Trondheim, i alle fall i starten. Det var etter 7-årskrigen bemerkelsesverdig liten reaksjon mot dem som hjalp svenskene
Norsk Slektshistoriske Tidsskrift, bind XVI, side 54:
I ledingsregnskapet for Trondhjem 1548 nevnes to skottlendere (eller er han i slekt med bl.a. Tomas Jensen Skjøtter? Blant hans bar finner vi bl. a. Hans og Jørgen.) - Jogenn eller Jørgen Skodt og Hans Skodt - som begge driver handelsvirksomhet og er skattytere. Begge var fra 1528 i tjeneste hos erkebiskop Olav Engelbrektssøn og reiste i dennes ærend i handelsforretninger utenlands, til England og Skottland. Men etter reformasjonen - muligens før - er de gått over i privat virksomhet.
Jfr. Alexander Bugge og Fredrik Scheel: Liste over dem som betalte leding i Trondhjems by i aaret 1548.
Efter Kristofer Galles register etc. , Det Kgl. Norske Videnskapbers Selskabs Skrifter 1916, nr. 5.
Omtrent samtidig eller litt senere forekommer en Jørgen Skotte som kjøpmann i Bergen, hvor han nevnes som rådmann flere ganger i 1560-årene. Bugge og Scheel, 1.c. nr. 6, side 2 (Regnskap over Skibsskatten 1563).
Med vanlig levealder er det dog lite trolig at disse er identiske; den trønderske Jørgen Skotte blir for gammel.
I reformasjonsårhundredet var Bergen og Trondhjems interesser knyttet nær sammen i flere grener av handelslivet, særlig i Nordlandshandelen og fiskehandelen på utlandet; der foreligger flere eksempler på at representanter for samme slekt av den grunn driver virksomhet i begge byer. Forbudet mot utlendingersseilas nord for Bergen oprettholdtes fremdeles, men utlendingene omgikk også dette ved å bosette seg fast i Trondhjem. I Bergen forekommer Thomas Skotte alt i 1516 (inntektsregnskap for Bergens Kongsgård 1516-17, Norske Regnskaper og Jordebøger I, side 33).
|