Stephen Jonsen Kiel^{[1, 2]}

• Navn	Stephen Jonsen Kiel
  Kjønn	Mann
  Occupation	Løytnant, velstandsmann
  Residence	Hamnvåg i Malangen?
  Person ID	I5027	My Genealogy
  Sist endret	17 Okt 2017

  
  

  Familie	N.N.
  Barn	1. Joen Stephansen (Kiel / Kil) Kiil   d. Trondheim, Sør-Trøndelag   2. Anna Martha Steffensdatter Kiil   d. Trondheim
  Famile ID	F1227	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	18 Sep 2017

  
  

• Notater

  Stephen Kiil Staffan, Staffuenn, Steffen eller Stephen Kiell (Kiil), var i 1650-årene løytnant i Trondheims borgerkompani og løytnant i Trondhjemske Regiments 8de kompani i 1649. Tidligere statsarkivar og forfatter Alf Kiil: "Staffuenn Kiil - i en rettssak i Jemtland i 1643 der han er vitne og øyensynlig er godt kjent med forholdene på stedet, så er det rimelig å anta at han har vært hjemmehørende der." ....... Utgiverne av rettsprotokollen der saken forekommer, har ikke funnet noe stedsnavn som de har kunnet knytte ham til." ....... Steffens sønn, Joen, var tambur i samme kompani som sin far - og i 1658 var han sersjant og kvitterte for lønn - 30 daler årlig - med sin egenhendige underskrift: Joen Steffensøn Kiill." De militære stillingene i borgerkompaniet var neppe noe hovedyrke eller levebrød, hverken for far eller sønn. EMBETSMENN I MIDT-NORGE I TIDEN 1660-1700, side 71: Under ordinere kemnere i Trondheim: 1681-83: Svend Bisch og Bastian Stabell og Jon Steffensen Kiil. Disse opplysningene forteller noe om Jon Steffensen Kiil's stand og stilling i Trondheim og Jemtland. Stephen Kiil har nok vært borger i Trondheim, men neppe noen nordlandshandler. Primært var nok heller ikke sønnen, Jon Steffensen Kiil, nordlandshandler. Borgerleiet Bentsjord fikk Joen tilgang til gjennom ekteskapet med sin andre kone, Malene Hansdatter Schjødt. Opprinnelig kan også Joen ha vært skredder. I 1630 kvitterte Stephen Joensen for lønn som soldat i Trondhjemske kompani, og i regnskapet kalles han for "skredder Stephen Joensen". Man må her være oppmerksom på at navn kunne ha mange forskjellige skrivemåter i den tiden. Det er ikke opplyst om Stephen Kiil hadde flere barn, men det må være overveiende sannsynlig. Opplysningene om at sønnen, Joen, var født i Trondheim rundt 1615 må man også bare tro er riktig - det er ingen indikasjoner som sier noe annet. Alf Kiil, som har gjennomgått arkivmateriale fra Stephen Kiil's tid, har en formening om at skredder og løytnant i borgerkompaniet, Staffan (Steffen) (Jonsen) Kiil fra Jemtland hadde en datter og av tradisjonelle grunner het hun trolig Anne Marta Staffansdatter Kiil. Bekreftelsen på at hun må ha vært en søster av Joen Steffensen Kiil, kommer fra en rettssak, som fastslo at hennes datter, Anne Larsdatter Humle og Hans Joensen Kiil fra Bentsjord var søskenbarn. Man tror at Staffan Kiil's kone ble gift på nytt igjen, med en skredder, Erich Olsen, nevnt som svigerfar til Lars Olsen Humle - som da skulle være gift med Anne Marta Staffansdatter. Deres datter, Anne Larsdatter Humle, var gift med Christian Jacobsen Stabel, skredder i Trondheim - og deres datter, Anne Marta Stabel, var gift med Søren Falch. Han var skipper og bodde på Lille Follesøy og Klauvnes i Skjervøy. De fikk en sønn, som ble døpt Hans Kiil, født mellom 1728 og 1731, trolig oppkalt etter sin mormors fetter, Hans Joensen Kiil fra Bentsjord, som omkom på i 1728. Hans Kiil Sørensen Falch bodde på Langnes ved Tromsø og alle hans etterkommere - også statarkivar Alf Kiil - har senere brukt Kiil som slektsnavn. Johan Hendrich Kihl mulig slektning til Stephen Jonsen Kiel? Vigerust, Christiansen, Bråthen: Hvem var Hvem 2: Trondhjems borgerskap 1680-1730: Notis over de personer som har vunnet sine borgerskap i Trondheim: Side 48: 12, Juny 1693, Johan Hendrich Kihl, Kiøbmand. En mulig slektning Erik Kiel omtales i Absalon Pederssøn's dagbok side 132: Den 9. mars 1567 kom Erik Kiiel, Hans Stabell, Nils Krabbe og flere, hen mot tredve menn, fra Trondheim, som var rømt fra svenskene. Den 11. mars 1567: Droge de fra Byen. Erik Kiiel kan muligens ha vært i slekt med Stephen Jonsen Kiel og Joen Stephansen Kiel.

  
  

• Kilder

  [S21] N. A. Ytreberg, Tromsø bys historie. Første bind., (Oslo 1946), 66 (Troverdighet: 2). [S520] Harald Barbala, Et bidrag til Nilsen Lund-familiens historie, (1995), 12 (Troverdighet: 2).