Karl 12. ble drept under forsøket på å erobre Fredriksten festning i 1718. Kulen som drepte kongen satte et ettertrykkelig punktum for hans herjinger i Europa. Både nordmenn of svensker var trøtt av å krige, og historikerne har fått grå hår i hode av å gruble på hvor skuddet kom fra.

Jon Jonson Hodne var husmann under Hodne på Myking i Lindås utenfor Bergen. Han ble kalt Jo på Vedlo, trolig fordi han bodde på Vedlo, en voll (flate) nede ved sjøen, og han livnærte seg trolig av jakt, fiske og fra 1720 av et lite gårdsbruk .
Ifølge min mor Mathilde Hodne og flere andre var Jo Vedlo på Fredriksten festning i 1718, om kvelden hadde han vakt på brystvernet på den siden som vendte mot de svenske løpegravene. Jo så kongen kikke over kanten på en løpegrav, han siktet og skjøt kongen som falt.
Jo var redd for å bli straffet hvis han fortalte at han hadde drept kongen, derfor sa han ikke noe før lenge etter at han kom hjem. Det finnes flere varianter av sagnet.
I 1928 reiste et nystiftet ungdomslag en bautastein til minne om Jo Hodne Carl 12.s banemann.

Det er skrevet mange bøker om Karl XII’s død, men det meste er feil på grunn av unøyaktig grunnlagsmateriale. F. eks. bygger det meste på usikre kart over løpegravene.
Jo på Vedlo var blant de 106 som var uttatt til forsvaret av festningen. Noen hevder at hullet i kongens hode er for stort til å komme fra et vanlig norsk håndvåpen, men Jo Hodne hadde med eget våpen og egen ammunisjon. 4 gårder hadde plikt til å bidra med en soldat og forsyne denne med en lang børse og utstyr. Svært mange våpen ble tatt fra svenskene bl. annet i 1716. Vi vet ikke om Jo(en) hadde en norsk eller svensk børse.
Fra festningen ble det kastet ut brennende bekkranser og lyskuler for å lyse opp området der løpegravene ble anlagt. Det tyder på at avstanden til løpegravene var mye kortere enn 200m som flere hevder. Hver natt ble det skutt mange svensker som arbeidet med å lage løpegravene, det tyder på at det ikke var helt mørkt.
Vi ser at Joen Joensen Myching først står som soldat i 87. legd i Nordhordlenske 1. reservekompani. Han skulle ha møtt under kompletteringen i juni 1713, men ble notert som «deserteret». Trolig hadde han en god grunn, for da Erik Hansen Dahle på liknande vis var borte da han skulle utskrivest til tjeneste fra 17. legd i november 1713, ble Joen Joensen tatt inn i hans sted. Joen var med kompaniet helt fram til omorganiseringen i 1719, da ble han plassert som soldat i legd 36 i Nye Mellem Nordhordlenske kompani. Han stod som soldat ved dette kompaniet til det dro hjem 30. september 1719. Da ble Joen dimittert, og han så seg om etter et gardsbruk. Dimitterte soldatar skulle ha førsterett til bygsling av gardsbruk. Joen fant et ledig på Hodne. Den 17. april 1720 fikk han av Peder Hofmand bygsel på 18 mark smør og 1/2 får i Brekko, Hodne. Etter at han flyttet til Hodne ble han kalt Jo Hodne. Usikkert om han er i slekt med min mor Mathilde Hodne,
Joen kan ikke ha vært dessertør i juni 1713 for han ble innlemmet i legdehæren allerede i november samme år. Norge var i krig med Sverige og desertører fikk streng straff / dødsstraff. Joen fikk ikke straff, han fikk førsterett på bygsel av et gardsbruk, det kan ses på som belønning for vel utført militærtjeneste.
Det var useriøst av NRK i 2008 å hevde at Jo Hodne var desertør.

Konklusjon:
Det er ikke ført bevis for at Jo Hodne ikke drepte Karl 12.
Det er mulig at et skudd fra Jo Hodne drepte Karl 12., men det er heller ikke bevist.

Jo Hodne kjempet i fremste rekke for fedrelandet med fare for eget liv. Folk fra Hodne og Myking kan med stolthet hver 17. mai hedre hans og de andre vestlendingenes innsats for fedrelandet.

Jo Hodne – Karl 12. banemann?
Stikkord:     

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Translate »