Lorch / Lorck

Samlet og redigert av Arnulf Strømsnes

Jeg har forsøkt å finne ut hvor vi kommer fra og hvem vi nedstammer fra. Det viser seg at vi nedstammer fra mange ulike slekter langt tilbake, både på mor- og far-siden. Nå har jeg laget eget kapittel for noen grener i slektstreet vårt. Enkelte personer går så langt tilbake at de tilhører velkjente slekter, grundig beskrevet av andre, noen omtalt i historiebøker. De har vi bare med i databasen.
Vi har en papir-utgave av denne nettsiden, med bedre layout og sidetall.
Klikk på en person (med link) for å komme til databasen vår, der finnes det flere detaljer og kilder.

Det finnes flere personer Lorch / Lorck fra omkring 1300 i København, Flensburg, Lübeck og Danzig (Gedansk). En slekt Lorch kommer fra Lorchhausen, Lorch, på østsiden av Rhinen, vest for Mainz. Emicho de Lorch gav i 1090 noe gods til klosteret St. Jacobsberg ved Mainz. Det finnes også et sted kalt Lorch litt syd for Mainz.
Udo von Lorch født før 1248, sønn av Hermann von Loch, en adelig slekt ved Rhinen.

Tyle Lorch, 1400 den første «Pfundmeister» i Danzig (i dag kalt Gdańsk). 
Matthias Lorck byfogd i Flensburg 1440.

«Kong Christian den Fjerdes egenhendige Breve». Bind 1, register s. 572: Otto Jacobsen Lorck, Borgmester i Throndhjem, 309-10

«Norske Registranter». Bind VII, s. 176, 529, hvor han 2. mars 1636 kalles «Otto Jacobsen Lorck»

Vår stamfar Jacob Lorch vet vi lite om, sønnen Otto Jacobsen Lorck nevnes 1622 og 1623 som rådmann i Trondheim (Norske Rigsregister V. 200, 304) Jvfr. Rørdam, Anders Aaebos Levnet og Skrifter I. 270)
Han ble fogd i Orkdal 1624 og makeskiftet til seg gården Hof i Soknedal i et bytte med kongen. Få år etter treffes han som fogd i Olderdalen. Men etter mange klager ble han avsatt som fogd i 14. mars 1633, og måtte betsle en bot på 400 rdlr. (Norske Rigsregister V. 543. VI. 52, 115, 447, 638ff, 643. Y. Nielsen, Jens Bjelke S 240).
Otto fikk 1622 bevilling på to sager på sin livstid, …. Kronens sager ….. den første i Møerelv, Melby Mark i Skongens (Skogns) tingsted, den andre også i Møerelv i Venne (Veen) og Krogstad Marker.

Som fogd tillegges han ikke heder, han drev utpressing av allmuen. Fogden Otto Lorch synes å ha vært blant de verste eksemplarer av sin stand. Omtrent alle klager, som andre steder ble fremført mot fogdene, ble gjentatt av ham. Han tok for høy landskyld, krevde «fogdeskæppen» som om det var en ordinær rettighet. Han plaget bøndene med ulovligt arbeid for fogdegården osv. Allmuen påstod at han hadde drevet bygsel og «støvlehud» opp til en slik høyde, at utgiftene ved en gårdsovertagelse nærmet seg sterkt til hva man må gi ved et kjøp. Dette kunne ikke Otto Lorch benekte, men anførte til sin unnskyldning, at bøndene hadde seg selv å takke, da de bød hverandre opp. Om hans ting-reiser kom det også opp forbausende opplysninger. Sorenskriveren som det var stor misnøye med, hjalp fogden med å nekte allmuen å skrive klagebrev, det måtte gjøres av andre. 

Den 24. desember (julaften) 1637 var han med å gi 100 Rdlr. til «Drengene i Trondhejms Børnehus», sammen med Hr. Oluf Parsberg til Jernet, Befalingsmann over Trondheims len og Jemtland, samt øvrige participanter i Yterøens Kobberverk. For å vise seg med viktige personer og late som han brydde seg om allmuen?
Reperbanen på Kalvskinnet den første reperbanen i Trondheim, og ble anlagt i 1637, etter at rådmann Anders Helkand og borgermester Otto Lorck hadde fått Kongens Privilegium til å starte en slik virksomhet.

Bilde er hentet fra «Reperbaner i Trondheim 1637 – 1925»
av Jan B. Vindheim

Otto Lorck fikk i 1639, sammen med Anders Helkand, monopol på salg av vin og brød til kirkene.
I 1634 of 1635 var han bergskriver ved bergverket i Kvikne
1636 var han kemner i Trondheim
Fra 1636 til 1637 var han lensherrens skriver og fullmektig på Trondheim gård.
1640 fikk han bevilling på kirketiende av Sakshaug kirke.
1634 var han Bergskriver i Kvikne i Østerdalen. To år senere, da han var med i et Konsortium for å anlegge et kobber-verk på Ytterøen, hvor også Oluf Parsberg, lensmann i Trondheim, var participant, Otto Lock kalles her bare borger i Trondheim (Norske Rigsregister VII. 16, 176), men 1636-39 inntok han stillingen som borgermester i denne byen, men søkte avskjed 2/9 1639.  Han fikk flere begustigelser fra regjeringens side, og som det synes, stadig i et godt forhold til Oluf Parsberg. Begge var med i et selskap som ville drive to kobber-verk (Norske Rigsregister VII. 329, 494, 500, 512, 526, 529. Nicolaysen, Norske Stiftelser I. 63f)
1639 fikk han tillatelse til å starte et salpeterverk i Hommelvik, samme år ble han utnevnt til Berghauptmann i Østerdalen. Men allerede 22. oktober 1639 fikk berghauptmann Otto Lorch avskjed pga rot med regnskapet.
Et nytt vitnesbyrd om regjeringens yndest var at han 1640 ble forlenet med et Kirke-tiende (Norske Rigsregister VII. 607ff, 730).
Men 1642 kom et omslag, da ble det mistanke om at det var uriktige forhold i hans saker. Forhold til Bergskriverne skal undersøkes, og 23. november samme år utgår det ordre til Oluf Parsberg om at Lorck straks skal komme til København og gjøre regnskap for verket Guds Gave. En måned senere kom et kongebrev, som sier at han og konsorter, som har Bergverket i Inderøen fogderi i forpaktning, må besvare bøndene. Otto Lorch ble avsatt som Berghauptmann i januar 1643 etter rot i regnskapene, Og sammtidig får Iver Prip hans plass som berghauptmann (anf. Skr. VIII. 207, 209, 232, 234, 251).
Den lensmannen i Trondheim, Fredrik Urne, sendte ham ganske riktig ned til Danmark, men Oluf Parsberg anholdt ham, ettersom det var befalt ham å forhøre hans regnskaper, og regjeringen støttet dette ved en skrivelse av 14. april 1643. Også private kom med fordringer på Lorck. Et kongebrev fra august samme år, tilskriver likevel Otto Lorck erstatninger for utgifter han hadde hatt på Kvikne verk (anf. Skr. VIII 276, 282, 290). Og han klarte seg, om enn først senere, som det fregår av et kongebrev av 30. juni 1653 (Norske Tegn IX, 100). Dette brevet viser for øvrig at han da lå i strid med borgerskapet i Trondheim om en sum penger, som var tiltenkt ham. Også med Joachim Irgens førte han en krangel på sine gamle dager om Røros kobberver (Norske Tegn VIII, 336. IX 369. Hjort og Krag, Røros Kobberverk S 47). Han bodde fremdeles i Trondheim, og forekommer, så vidt vies, siste gang 1656. I dette året fikk han kongelig bekreftelse på sitt forleningsbrev fra 1640 (Norske Tegn. VIII, 373. Norske Registre IX. 533).
Otto Lorch viste initiativ og startet med mye, men lå ofte i krangel med samarbeidspartnere. Som fogd var han en beryktet bondeplager. Han fikk flere begunstigelser av kongen til for at han ikke hadde gjort seg fortjent til det, kanskje har hans forfedre støttet kongen?  

Pipa fra smeltehytta til Kvikne kobberverk Nåvårdalen. Foto: G. Thuesen/Riksantikvaren

Pipa fra smeltehytta til Kvikne Kobberverkresturert 1959. Foto: Norsk Teknisk Museum

1. Jacob Lorch
   1. Otte Jacobsen Lorch (Lorck), født ca. 1585, døde 1674, rådmann og borgermester i Trondheim, kemner, befrakter, lensherrens skriver og fullmektig på Trondheim gård, berg og proviantskriver i Kvikne, berghauptmann, stort joregods i Børsa og Orkdal (fra hustruen?)
      a) Inger Ottesdatter Lorch, født ca. 1615, døde før 1647
      b) Otte Ottesen Lorch, døde Nordeidet, Reinøy, Troms
      c) Hans Ottesen Lorch
      
2. Inger Ottesdatter Lorch, født ca. 1615, født før 1647 
   Gift med Mads Pedersen
     Mads var skriver på Trondheim gård 1637-1642, sorenskriver i Strinda, fogd i Troms. Flere hevder at han var sønn til Peder Pedersen, sogneprest til Alstadhaug, trolig fordi Mads fikk Alstadhaugs kirketiende fra 14. september 1637. Slektens senest dokumenterte mannslinje skal være utdødd med Prip til Søegaard1644. Men Mads Pedersen har blitt kalt Søegaard i «Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind I» side 433. Bygdeboken refererer til manntallet i 1666, hvor jeg hittil ikke har funnet slektsnavnet Søegaard, men fortsatt lever det personer med slektsnavnet Prip. Er Mads i slekt med Peder Prip   som var byskriver i Oslo 1527?
    Mads Pedersen døde senest i 1661 for det året er det hans enke som underskriver fogderegnskapet:

 «At saaledis er Rigtig bekreffter ieg med min egen Haand
her neden underteignet, Actum et Supra;
Inger Otterdadter
Salig Mads Pedersens effterlefuersche»
a) Alet Madsdatter Lorch, født omkring 1645, døde ca. 1712 på Nordeidet, Reiøy, Troms
b) Erich Madssøn Lorch, født 1647, døde 1717, amtmann i Finnmark 22.01.1701
c) Otto Lorch

3.  Alet Mads atter Lorch, ca. 1712 på Nordeidet, Reinøy, Troms
Gift med Christen Knudsen, født ca. 1633, hadde halvpart i en jekt sammen med enken etter hans Mortensen, drev litt handel
med kreditt fra Bergen, lensmann i Helgøy og jekteeier på Reinsvold, bodde på Reinsvold og senere på Nordeidet.
Hans far var Knud Hansen, bergensfarer, jekteskipper og handelsmann på Reinvoll. Moren var Cathrine (Trine)
Henrichsdatter Hofnagel?  
a) Inger Christensdatter Lorch, døde 1648
b) Hans Christensen
c) Olle Christensen
d) Christen Christensen

4. Inger Christensdatter Lorch, døde 1648
Gift med Morten Sørensen Hegelund, født 1660, 1732 døde Bakkeby, Lyngen. Handelsmann og jekteskipper, bygslet en våg i
Jægervatn. Skifte 4. juli 1733.
a) Anne Margrethe Mortensdatter Heggelund, født 1694 Bakkeby, døde 1765 Jægervatn, Lyngen

Bildet tatt nord for Jægervatn med Lyngsalpene i bakgrunnen
Foto: Arnulf Strømsnes 2011

Jægervatn med nysnø på Lyngsalpene
Foto: Gustav Rossnes / Tromsø Museum

5. Anne Margrethe Mortensdatter Heggelund, født 1694 Bakkeby, døde 1765 Jægervatn, Lyngen
Gift med Morten Hansen Hegelund Horsens, født 1693 Stakkvik, Reinøy, døde 1764 Jægervatn. Skipper og gårdbruker
Jægervatn, Lyngen
a) Anna Mortensdatter Heggelund, født 1730, døde 1787

6. Anna Mortensdatter Heggelund, født 1730, døde 1787
Gift med Morten Sørensen Heggelund, født 1731
a) Hans Mortensen Heggelund,  født 1752 Bakkeby, Lyngen, døde  1752 Bakkeby, Lyngen.
b) Søren Mortensen Heggelund, født 1753, Bakkeby, døde 1811
Jægervatn, Lyngen
c) Inger Margrethe Heggelund, født 1756, Bakkeby, døde 1758
d) Hans Mortensen Heggelund, født 1758, Bakkeby, Lyngen, døde  1812 
e) Inger Margrete Mortensdatter Heggelund, født 1761
Bakkeby, døde 1806 Berg
f) Morten Mortensen Heggelund, født 1764 Bakkeby, Lyngen
g) Robert (Rubert) Christian Mortensen Heggelund, født 1767,
Bakkeby, Lyngen, døde 1817, Selnes, Lyngen

Svensby ved Ullsfjorden med Lyngsalpene i bakgrunnen
Foto: Arnulf Strømsnes 2011
Bilfergen sees midt på bilde ved Svensby (bruk zoom ut/inn).

7. Elias Figenschou Lorch, født 1754 Lyngen, døde 1816 Berg, Lyngen, Troms. 
Poståpner og jordmann. Se hans forfedre m.m. nederst (Lorch i Lyngen).
Gift med Inger Margrete Mortensdatter Heggelund, født 1761 Bakkeby, døde 1806 Berg, Lyngen
a) Morten Heggelund, født 1789 Berg, Lyngen, døde 1789
b) Andreas Heggelund Eliasen Figenschow, født 1790 
c) Hans Juul Eliasen Figenschow, født 1782, døde 1792
d) Wiveke Catharina Figenschow, Lorch født 1793 Svensby, døde 11. mai 1864 Svensby, Lyngen
e) Ane Heggelund, født1795 berg, Lyngen, døde 4. januar 1873 Gamnes, Ringvassøy, Troms
f) Johan Peter Eliasen Figenschow, født 1798, gravlagt 28. september1800 Karlsøy, Troms
g) Rebecca Margrete Eliasen Lorch, født 1801 Svensby, Lyngen , gravlagt 22. juli 1882 Karlsøy

8. Johannes Andersen Kiil
Gift med Wiveke Catharina Figenschou Lorch, Lorch født 1793 Svensby, døde 11. mai 1864 Svensby
a) Inger Margrethe Andrea Johansdatter, født 1814 Berg, Lyngen
b) Erich Johan Johannessen Berg, født 1815 Svensby, Lyngen, døde 27. august 1875
c)  Inger Elisabeth Johannesdatter, født 1817 Berg, Lyngen, døde 21. desember 1856 Svensby, Lyngen
d) Mortine Mathilde (Johannesdatter) Heggelund, født 10. september 1820 Svensby, døde 30. november 1877
e) Ane Grethe (Johannesdatyter Øderup) Oderup Berg, født 6. juni 1823 Svensby, døde 1902 Svensby
f) Søren Andreas Johannessen Berg, født 24. august 1826 Berg, Lyngen, døde 18. juni 1871 Svensby, Lyngen
g) Morten Hans Heggelund Johannessen, født 11. november 1830 Svensby, Lyngen, døde 13. juli 1831
h) Hans Martin Johannessen Berg, født 14. mai 1834 Svensby, Lyngen, døde 15. mars 1900 Tromsø sykehus
 
9. Ole (Olaus) Eriksen, gravlagt 1853 i Kabelvåg, Nordland, bodde i Dåfjord, Ringvassøy, Lyngen
Gift med Martine Mathilde (Johannesdatter) Heggelund, født 10. september 1820 Svensby, døde 30. november 1877
a) Johanna Andrea Eriksen, født 8. mai 1845
b) Vivike Erikka (Rikka) Eriksen, født 1850 Berg i Lyngen
c) Oleanna Mathilde Olsdatter, født 3. oktober 1852 Dåfjord, Ringvassøy, Troms, døde 12. februar 1935 Hodne, Lindås,

 Bak: Dagfind og Waldemar Knudsen
Iver Iversen Nygård

Foran: Niels til venstre
og til høyre
Oleanna Mathilde Knudsen

I midten foran:
deres datter Anna Mathilde 
med barna Karl og Mathilde? 

10. Nils Knudsen, født 11. juni Karmøy, Rogaland, døde i Bergen
Gift med Oleanna Mathilde Olsdatter, født 3. oktober 1852 Dåfjord, Ringvassøy, Troms, døde Hodne, Lindås
a) Anna Mathilde Knudsen, født 4. desember 1876 Kjosen Lyngen, døde Hodne, Lindås
b) Johanna Marte Knudsen, født 10. januar 1879 Hamnvik, Ibestad, Troms, døde i Bergen
c) Knut Harald Knudsen, født 14. januar 1881 Hamnvik, Ibestad, Troms, døde B. C. Canada
d) Sofie Oline Knudsen, født 27. januar 1883 Hamnvik, Ibestad, Troms, døde USA
e) Dagfind Waldemar Knudsen, født 11. august 1885 Hamnvik, Ibestad, Troms, døde USA
Fire av barna til Niles og Oleanna er født i Hamnvik. Niels var fiskeoppkjøper for sin bror Jacob Knudsen Kvalvik i Bergen.  Jacob hadde lager, røkeri og eksport av fisk, hans største båt ble torpedert under første verdenskrig og han tapte alt da båten ikke var assurert.

Anna Mathilde Knudsen

11. Karl Bertin Amundsen Hodne, født 1. januar 1879 Hodne, Lindås, døde Hodne
Gift med Anna Mathilde Knudsen, født 4. desember 1876 Kjosen, Lyngen, døde Hodne
a) Karl Bertin Hodne
b) Mathilde Nikoline Hodne
c) Nils Amund Hodne
d) Jacob Dagfinn Hodne
e) Oscar Adolf Hodne
f) Harald Ansgar Hodne
g) Sigurd Hodne
e) Valborg Hodne
f) Martha Hodne

 12. Anton Martin Strømsnes
Gift med Mathilde Nikoline (gift Strømsnes) Hodne, født 1. juni 1901 Hodne, Lindås

Lorch fra Lyngen:
Ifølge muntlige beretninger var det en «Gammel-Jahn», av svensk herkomst, som kom fra Lyngen gjennom Koppangsdalen. Han hadde med seg familie og buskap, og lette etter et sted hvor han kunne finne emne til slipesteins-sveiv vokst i ett tre. Det sies at han fant det i skogen på Berg, og derfor slo han seg ned der. Han hadd 2 sønner, Nils, Erich. Berg-slekten nedstammer fra Erich som ble boende på Berg.
Foruten Gammel-Jahn beretter tradisjonen om en Inger, som bodde på Berg og rådet over all jord, fra Bergan i syd til Ullsnes i Nord. Denne Inger skal ha vært en myndig kvinne. I nærheten av Ingers hjemmebruk bodde mange sjølapper. Disse sjølappene var Inger stadig forarget på, men hun hadde ikke blitt kvitt dem. Så en søndag, mens alle var reist til kirken på Karsøy, satte Inger fyr på alle lappe-gammene og svidde av rubb og stubb. Da lappene kom hjem fra kirken fant de bare rykende ruiner, og da flyttet de derfra og kom ikke tilbake. Etter denne hendelsen ble Inger kalt Stor-Inger. Det er ikke bevist at hun er stammor til slekten fra Berg, men det er ikke usannsynlig. 

Sjølapper i Lyngseidet med robåt og tørrfisk ca. 1885
Foto: Axel Lindahl, Norsk Folkemuseum, Oslo

Sagnet om Stor-Inger har blitt overlevert på folkemunn, det er derfor usikkert hva slags samer som holdt til på gården hennes. Mange av samene, som om sommeren holdt til i området fra Ulsnes til Lyngseidet, var flyttsamer som hadde rein på sommerbeite i Lyngen og øyene omkring der. På fotoet over brukes samedrakter i skinn som var typisk for flyttsamene. Det er naturlig at flyttsamene også drev med noe sjøfiske om sommeren.

Boet etter Johan Nilsen Berg ble registrert 22. oktober 1748. Fra registreringen finnes det dokumenter/brev som viser hvordan boets midler skulle fordeles mellom de etterlatte. Av språket framgår det at han har vært svensk. Det første er datert Berg i Vlsfjorden 13. Julij 1731 og undertegnet «Johan Nilsøn Berg», og her anfører han at datteren Kerstin har fått så mye på forhånd at hun og hennes arvinger ikke skal noe mer.
Det andre dokumentet er datert Berg d. 16 Maij 1744, undertegnet Johan Berg. Her meddeles at han hadde 2 sønner Nils og Eric Lorck samt en stesønn Anders som drev en liten handel. Med sitt giftermål hadde Nils fått så mye, at det som ble igjen, når boet etter Johan Berg ble oppgjort, måtte gå til den yngste sønnen Eric Lorck, som hadde vært misjons-skolemester, og som hadde hjulpet foreldrene. Stesønnen Ander omtales slik at man må kunne gå ut fra at han har vært sønn av Johan Bergs andre hustru, men det sies ikke direkte.

Johan «Svenske» Nilsen Berg født omkring 1670/71, trolig unnvandret fra Sverige, i 1717 kalles han Jaen Nielsen og Johan Svensche. 
Tromsøe Fogderie jordbogs Matricul over den Ordinaire Leilending og Proviant schat som efter Hans Kongl. May.te allernådigste
utgifne Skattebref af oppebåret A-1714
Helgeøe Tingstad, Baron de Pettersens goedtz Svendsbye
John Svenske ….. 1 pd. Mark
Han bygslet Berg i Lyngen 1714-1738
22 Okt. 1748 skifte ble holdt på Svendsby Ulffjord
I første ekteskap fikk han datteren Kerstin Johansdatter Berg. Andre gang giftet han seg ca 1711 med Inger Christensdatter Borlund (Baarlund).

1. Johan «Svenske» Nilsen Berg, født ca 1670-71 Sverige? – gravlagt 11.06.1747 Karlsøy, Troms Inger Gift med Christensdatter Borlund (Baarlund) født 1681 Lyngen – døde 1758 Lynge
   a) Niels Johansen (Jansen) Berg, født omkring 1718 Lyngen – døde 1785 Lyngenb) Erich Johansen Lorch Berg, født i Lyngen døde 1781 Svensby Lyngen
   
2. Erich Johansen Lorch Berg, født i Lyngen, døde 1781 Svensby Lyngen
   a) Wiveke Johansdatter Wormhus, døde 1762
   b) Inger Catharina Figenschow Lorch født 1740, døde1779
     c) Christen Eriksen (Borlund) Baarlund Lorch født 1742, døde 1808
   d) Johan Peter Lorch født 1744, døde 25. 08.1766
   e) Hans Christian Lorch født 1748, gravlagt 30.09.1758
   f) Inger Marie Lorch født 1751, døde 1784 Selnes
   g) Elias Figenschou Lorch født 1754 Lyngen, døde 1816
   h) NN Lorch født 1760, døde 1760
   i) Hans Juul Figenschow Lorch født 1761, døde 1802
3. Elias Figenschou Lorch født 1754 Lyngen, døde 1816
   Gift med Inger Margrete Mortensdatter Heggelund, født 1761 Bakkeby, døde 1806 Berg
   d) Wiveke Catharina Figenschow Lorch født 1793 Svensby, døde 11. mai 1864 Svensby
   
4. Wiveke Catharina Figenschow Lorch født 1793 Svensby, døde 11. mai 1864 Svensby
   Gift med Johannes Andersen Kiil, døde 23. april 1841 Svensby
   d)  Mortine Mathilde (Johannesdatter) Heggelund, født 10. september 1820, Svensby, Lyngen
   
5. Ole (Olaus) Eriksen, døde 1852
   Gift med Mortine Mathilde (Johannesdatter) Heggelund, født 10. september 1820, Svensby, Lyngen
   c) Oleanna Mathilde Olsdatter, født 3 Okt 1852, Dåfjord, Ringvassøy, Troms, Norway, døde 12 Feb 1935, Hodne, Lindås
   
6. Oleanna Mathilde Olsdatter, født 3 Okt 1852, Dåfjord, Ringvassøy, Troms, Norway, døde 12 Feb 1935, Hodne, Lindås
   Gift med Niels Knudsen, født 11. juni 1846, Karmøy, Rogaland, døde 6. desember Sandviken, Bergen 
   a) Anna Mathilde Knudsen, født 4 Des 1876, Kjosen, Lyngen, Troms, Norway, døde på Hodne, Lindås
   
7. Anna Mathilde Knudsen, født 4 Des 1876, Kjosen, Lyngen, Troms, Norway , døde på Hodne, Lindås
   Gift med Karl Berin Amundsen Hodne, født 1. januar 1870 Hodne, Lindås, døde 10. august 1925 Hodne, Lindås, Vestland 
   b) Mathilde Nikoline Hodne født 1 Jun 1901, Hodne, Lindås, døde på Frekhaug, Meland, Vestland